I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk mangfold. Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.
Hensikten med håndboka er å gi aktuelle aktører en oversikt over regelverk, og å gi praktiske råd om hvordan hensynet til vassdrag kan ivaretas helt fra planfase til utførelse. Håndboka kan lastes ned fra Jæren vannområde sine nettsider på vannportalen.no/rogaland 2
I denne presentasjonen fokuseres det på Aktuelle problemstillinger knyttet til anleggsarbeid i og langs vassdrag som kommunale saksbehandlere må håndtere i forbindelse med arealplanlegging, godkjenning av tekniske planer og byggesaksbehandling Råd for å håndtere disse problemstillingene, og for å sikre at anleggsarbeid i og langs vassdrag planlegges og utføres med minst mulig forurensning og negative konsekvenser for biologisk mangfold Sjekkliste for arealplanlegging Sjekkliste for prosjektering og tekniske planer 3
Målgrupper for håndboka er kommunale saksbehandlere innen kommunalteknikk, planog byggesaksbehandlere, miljøforvaltning og landbruksforvaltning, grunneiere, utbyggere og bygge- og anleggsbransjen. For å gjøre det enklere å finne raskt fram til aktuelle problemstillinger er innholdet i håndboka forsøkt systematisert og knyttet opp mot følgende hovedaktører: Grunneieren Utbyggeren Entreprenøren Litt mer utfyllende tekst om formål og krav i aktuelle lover finnes bakerst i håndboka (s. 34 35). 4
Blant de problemstillingene som kommunene i Jæren vannområde ønsker belyst er: Hvordan hensynet til vassdrag kan ivaretas på beste måte i arealplanlegging, byggesaksbehandling og ved godkjenning av tekniske planer Hvordan sikre at tiltak i eller langs vassdrag utføres i tråd med krav gitt i reguleringsplan og vilkår gitt i byggesaksbehandling eller ved godkjenning av tekniske planer 5
Bruk av hensynssoner: Vannressursloven krever at det i vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes en begrenset naturlig vegetasjonssone som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr Pass på at det legges et grønt belte langs alle vassdrag der det er mulig Krav til rekkefølge og omfang: Omfanget av anleggsarbeid i og langs vassdrag bør begrenses så mye som mulig Dette bør også spesifiseres i planbestemmelsene Det bør stilles krav til rekkefølge på tiltak, - avbøtende tiltak må utføres før anleggsarbeidet starter. Krav til miljøkvalitet og oppfølgingsprogram: Der det er aktuelt må krav til dokumentasjon av miljøkvalitet før, under og etter anleggsarbeidet beskrives i planbestemmelsene Videre byggesaksbehandling: For å sikre at hensynet til vassdraget ivaretas i utførelsesfasen, bør krav i reguleringsplanen knyttes opp mot den videre byggesaksbehandlingen 6
Ulike typer tiltak forholder seg til ulike lovverk og myndigheter. Private grunneiere (bønder) må i stor grad forholde seg til jordloven og skogloven, og krav gitt i ulike forskrifter som er hjemlet i disse lovene (aktuelle forskrifter er listet opp på s. 7-9 i håndboka). Krav til vegetasjonssoner er f.eks. regulert både gjennom vannressursloven og jordloven. Etablering og vedlikehold av fangdammer/renseparker er regulert både av jordloven (forskrift om miljøplan og forskrift om tilskudd til miljøtiltak til jordbruket i Rogaland) og lov om laksefisk og innlandsfisk. Vilkår for tiltak som utføres i regi av offentlige og private utbyggere avklares ofte gjennom en reguleringsplan. Aktuelle lover og forskrifter som skal ivaretas ved tiltak i eller langs vassdrag er listet opp på s. 11 i håndboka. 7
Sammen med vannforskriften danner naturmangfoldloven det lovmessige grunnlaget for forvaltningsplanene som utarbeides i de ulike vannregionene. Forvaltningsplanen for vannregion Rogaland vil etter hvert bli et viktig verktøy for planleggere og forvaltning. Naturmangfoldloven er ny (2009). Loven legger blant annet føringer for ivaretakelse av sårbare naturtyper og prioriterte arter (elvemusling, storsalamandere), og stiller krav til aktsomhet spesielt ved tiltak i eller nær landskapsvernområder, naturreservat og vassdrag. 8
Dette arket oppsummerer krav i lovverk, og hvilke krav som kan og bør innarbeides i planbestemmelser for å ivareta hensyn til vassdrag og vannmiljø i arealplanlegging. 9
Alle offentlige og private utbyggere må forholde seg til gjeldende kommuneplan, og de bestemmelsene den gir når det gjelder f.eks. håndtering av overflatevann og forbud mot tiltak i vassdragsbeltet. Ved revisjon av kommuneplaner er det viktig å gi føringer både i bestemmelser og plankart som legger til rette for ivaretakelse av vassdrag og vannmiljø. 10
Ved oppstart av planarbeid for et tiltak bør hensynet til vassdrag og vannmiljø være tema. Hvilke overordna planer / føringer må utbygger ta hensyn til? Har hensynet til vassdrag og vannmiljø betydning for avgrensning av planområde? Hvilke tema og problemstillinger bør utredes for å sikre at hensynet til vassdrag og vannmiljø ivaretas? Kartet viser planområde for områdeplan med konsekvensutredning for utbygging på Ree-Svertingstad i Time kommune. Gjennom planområdet går Ree-kanalen, delvis som åpen kanal. Nedstrøms planområdet går Ree-kanalen inn i Saltekanalen. I kommuneplanen var deler av planområdet definert som flomutsatt. Flom og overvannshåndtering ble derfor allerede i planprogrammet definert som et viktig utredningstema. Til planprogrammet kom bl.a. følgende høringsuttalelser: NVE Sikkerhetsnivå for flom må vurderes ut i fra 200 års flommen Steinsland, Line og Salte kanallag Ønsker at hele kanalsystemet blir vurdert i sammenheng, og at fagekspertise innhentes fra NVE. Frykter at den økte avrenningen gir høyere vannstand i kanalen med 11
betydelig fare for utrasing og vassyk jord. Reguleringsplanen bør inneholde rekkefølgekrav om tiltak videre nedover i kanalen. 11
Lysarket viser områdeplan for Ree Svertingstad i Time kommune. I dette tilfellet ble det etablert en hydraulisk modell for å beregne og simulere avrenning fra hele nedbørfeltet, som i tillegg til planområdet omfatter tettbebyggelsen i søre del av Bryne. Flomveger og tiltak for å fordrøye og forsinke avrenningen innenfor planområdet ble også lagt inn i modellen. Resultatet er blitt en kombinasjon av åpne og lukka vannveier og fordrøyningsvolum. Grøntdrag og friområder utnyttes til åpne vannveier og fordrøyningsvolum der det er mulig. I tillegg er det i planen fastsatt byggehøyder ut i fra beregnet vannstand ved 200- års regn. I bestemmelsene er det også definert krav til lokal overvannshåndtering internt i hvert byggeområde. Det ble ikke foreslått tiltak utenom planområdet videre nedover i kanalen, jf. Høringsuttalelsle fra Steinsland, Line og Salte kanallag. Beregningene viste at dersom foreslåtte tiltak i planområdet gjennomføres, så vil kanalen nedstrøms få redusert belastning i flomsituasjoner i forhold til dagens system. 12
Eksempel på reguleringsplan for massefylling som forsøker å ivareta hensyn til vassdraget. Spesialområde for naturvern er vist med gul farge. Kanal (Skas Heigre kanalen) er vist om blå strek. Standpunkt for bilde på neste lysark er vist med oransje. 13
Vilkår gitt i reguleringsbestemmelsene er ikke ivaretatt under utførelse. Kantvegetasjonen er fjernet og det er utført gravearbeid i spesialområde for naturvern. Hele kanten langs kanalen raste ut. Bilde er tatt etter at det er gjort noe utbedringsarbeid. Ansvarlig utførende har ikke satt seg inn i reguleringsbestemmelsene, - eller unnlatt å informere den som utførte selve gravearbeidet om hvilke krav som gjelder. 14
I dette tilfellet var det også valgt en ugunstig teknisk løsning med en sedimenteringsdam i enden av en avskjærende grøft med utløp direkte til kanalen, jf. Skisse til venstre. For dette området ville sedimentasjon av partikler fungert bedre i en grøft etablert parallelt med kantvegetasjonen på tvers av strømningsretningen, jf. Skisse til høyre og snitt nederst. Ellers er det viktig å planlegge arbeidet slik at tilrenning av overvann inn i anleggsområdet avskjæres og reduseres mest mulig, - da blir det også mindre forurenset vann som må renses før utslipp til resipient (den hydrologiske balansen). Bruk av hensynssoner, - det vil si å ikke grave helt inn til vassdraget uten at det er strengt nødvendig, bidrar også til redusert forurensning og ivaretakelse av biologisk mangfold. 15
Det vil ofte være en fordel å utarbeide tekniske planer parallelt med arealplanen. Da blir det også enklere å innarbeide i reguleringsbestemmelsene krav til rekkefølge og omfang av tiltak, tidspunkt for utførelse, krav til miljøoppfølgingsprogram og drift- og vedlikehold under og etter anleggsperioden. For å sikre at tiltak gjennomføres som forutsatt i reguleringsplan og bestemmelser, så bør kravene i planen knyttes opp mot videre byggesaksbehandling. Dette forutsetter god koordinering og godt samarbeid internt i kommunen mellom plan, kommunalteknikk og byggesak. 16
Listen er ikke nødvendigvis komplett, - omfang av prosjektering må tilpasses det aktuelle tiltaket. Følgende spørsmål bør tenkes gjennom før planlegging og prosjektering av tiltak i eller langs vassdrag: Hva slags brukerinteresser finnes i vassdraget tiltaket skal gjennomføres i? Vil tiltaket redusere miljøtilstanden i vassdraget? Når skal tiltaket gjennomføres (tid på året)? Hvordan kan tiltaket gjennomføres på en mest mulig skånsom og miljøvennlig måte? En hovedregel er at den hydrologisk balansen skal beholdes både innenfor, oppstrøms og nedstrøms tiltaket. Uten avbøtende tiltak kan for eksempel ledningsgrøfter drenere ut myrer og senke grunnvannsstanden oppstrøms tiltaket. Drenering og avskjærende grøfter kan føre til flomproblemer og utilsiktede effekter på nedstrøms vegetasjon eller vannresipient. I utbyggingsprosjekt med endring fra permeable flater til mer tette flater bør Norsk Vann sin veileder for overvannshåndtering (162:2008) legges til grunn for planlegging og prosjektering av overvannssystemer. 17
Det er laga tre sjekklister: Sjekkliste for arealplanlegging Sjekkliste for prosjektering og tekniske planer Sjekkliste for utførelse Sjekkliste for arealplanlegging går over to sider. Første side tar for seg: Bruker og verneinteresser Aralplan og bestemmelser ift hensynssoner og kantvegetasjon 18
Andre side tar for seg: Avbøtende tiltak ift kantvegetasjon Tiltak for å bevare den hydrologiske balansen Tekniske planer Krav ift rekkefølge og tidspunkt for gjennomføring av tiltak Kontroll i anleggsfasen Plan for drift og vedlikehold i anleggs- og driftsfasen Føringer for videre byggesaksbehandling 19
Sjekkliste for prosjektering og tekniske planer går over fire sider. Første side tar for seg: Krav til prosjektering og tekniske planer gitt i reguleringsplaner eller i tillatelser gitt fra kommunen eller andre aktuelle myndigheter Sjekkpunkt for prosjektering i forhold til den hydrologiske balansen 20
Side to omhandler: Tiltak i elve/bekkeleie Tiltak for å ivareta fisk Tiltak i sideskråning 21
Side tre tar for seg: Krav til erosjonssikring Bruk av vegetasjon 22
Side fire tar for seg sjekkpunkt i forhold til: Eventuelle krav om plan for drift og vedlikehold Avklaring av ansvarsforhold i forhold til drift og vedlikehold under og etter anleggsfasen Lykke til! 23