Rullering av kommuneplan: Forventninger til ny kommuneplan i forhold til vannmiljø og vannforvaltningsarbeidet

Transkript

1 Rullering av kommuneplan: Forventninger til ny kommuneplan i forhold til vannmiljø og vannforvaltningsarbeidet Presentasjon til møte i Ryfylke vassområde 28. september 2018 v/ Vegard Næss, Vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

2 Hvorfor trenger vi å forbedre vannmiljøet! Foto: IRIS Foto: Rogaland fylkeskommune Foto: IRIS Foto: Rogaland fylkeskommune

3 Hvorfor ønsker vi å bedre vannmiljøet!

4 Regional plan og tiltaksprogram for vannforvaltning Vedtatt av fylkestingene i desember 2015 Innhold: Beskriver påvirkningene i vannregionen Inneholder nasjonalt godkjente miljømål Beskriver tiltak som må gjøres for å nå miljømålene i planen Viser prioriterte nedbørfelt Er basert på sektormyndighetenes innspill Sektormyndighetene gjennomfører tiltakene! Faktaboks: Det utarbeides 11 regionale vannforvaltningsplaner En plan for hver av vannregionene med avrenning til norske kysten Planene gjelder fra Involvering av sektormyndigheter og brukerinteresser;

5 I brevet står det om kommuner: Utfordringene varierer fra vassdrag til vassdrag og kommune til kommune Anbefales å gå gjennom regionalplanen og tiltaksprogrammet og vurdere prioriteringer i egen kommune (egne sektorer) Viktig at kommunene ved rullering av kommuneplan og hovedplan vann- og avløp vurderer regionalplanen og behov for implementering av denne og formålene i vannforskriften Forebyggende arbeid med fokus på å ivareta vannmiljøet, gjennom plan- og bygningsloven og overordnet planlegging gir rom for helhetlige vurderinger I mange sammenhenger vil dette være den samfunnsøkonomisk billigste og mest effektive måten å bevare godt vannmiljø på for fremtiden.

6 Unngå forringelse av miljømål! Ett av hovedprinsippene i vannforskriften er å unngå forringelse av miljømålene! Sektormyndighetene kan gi tillatelser som avviker fra hovedprinsippet hvis de i sin saksbehandling ivaretar vannforskriften 12. Viktig for den enkelte sektormyndighet å sikre at regionalplan for vannforvaltning og vannforskriften er utredningstema i planlegging, prosjektering og saksbehandling, slik at nødvendige avbøtende tiltak gjennomføres. Vannforskriften 12; Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a)nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b)ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a)alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, b)samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og c)hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

7 Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Retningslinjer til kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og konsekvensutredning Viktig med tidlige innspill om utredningsbehov til kommunal planstrategi og planprogram til kommuneplan Rullering av kommuneplaner har ofte store forskjeller i omfang: - Kun oppdatering av innhold med endringer i regelverk og oppgavefordelinger, uten særlig endringer i arealplanen - Noen nye arealendringer og noe justering av planbestemmelser - Omfattende arealendringer og endringer i planbestemmelser

8 Hva er nytten av å vurdere vann i kommuneplan? Rekreasjon Badevann Drikkevann Resipient (uttynning av forurensning) Naturmangfold Landbruksproduksjon Artsvern Næringsutvikling Vann og vannmiljø Ivareta regionale og nasjonale mål Folkehelse Fritidsfiske Næringsfiske Transport Produksjon av mat (havbruk) Flomskader Energiproduksjon Verna vassdrag Reiseliv Næringsmiddel produksjon Ekstremvær Forurensning Lovverk som regulerer vann og vassdrag

9 Hva bør kommunen vurdere? Vise at man har vurdert regionalplanen for vannforvaltning i vannregion Rogaland Vise til Regionalplanen og tilhørende tiltaksprogram. Vurdere om det er noe i regionalplanen eller tiltaksprogrammet som er relevant å ivareta i kommuneplanen. Regionalplanen inneholder nasjonalt godkjente miljømålene for kystvann, grunnvann og vassdrag. Dette bør fremkomme i kommuneplanen og kommunen bør ta stilling til hvordan de gjennom arealplanleggingen kan bidra til å nå miljømålene og til å unngå forringelse av miljømålene. Bør vurderes i ROS-analyse og konsekvensutredning. Når arealer nær/ved vann er berørt eller foreslått endret. Vurdere om planen/tiltakene kan ha negativ innvirkning på vannmiljøet og de nasjonalt godkjente miljømålene for vassdrag, grunnvann og kystvann. Andre regionale og nasjonale føringer som berører vann- og vassdrag (kommer mer om dette senere i presentasjonen)

10 Tiltaksprogrammet om arealplanlegging Forebyggende /kunnskapsbyggende tiltak Virkning Ansvarlig myndighet Virkemidler A: administrative, Ø: økonomiske, J: juridiske Vannmiljø utredes som eget tema, og beskrives i kommuneplanens samfunnsdel Bedre samordnet planlegging Kommuner J: Pbl A: egen ressursbruk Vannmiljø integreres i aktuelle temaplaner for kommunen, eksempelvis i Hovedplan for vann- og avløp. Bedre samordnet planlegging Kommuner A: egen ressursbruk Etablere hensynssoner mot sårbare vassdrag i kommuneplan Redusere belastningen til vassdraget Kommuner J: Pbl A: egen ressursbruk Legge inn i overordnet plan at i nedbørfelt med sårbare vassdrag, skal områder med naturlig rensesystem, som myr og våtmark, bevares. Bevare restarealer som fungerer som naturlige rensesystemer Kommuner A: egen ressursbruk Krav om lokale overvannsløsninger ved alle typer utbygginger Bedre overvannshåndtering Kommuner, Statens vegvesen, mm J: Pbl A: egen ressursbruk

11 Tiltaksprogrammet om arealplanlegging Forebyggende /kunnskapsbyggende tiltak Virkning Ansvarlig myndighet Krav om etablering av fordrøyningsbasseng / fangdam i forbindelse ved alle former for grave- og utbyggingsaktivitet langs vassdrag (Eks; massefyllinger, masseuttak, vegbygging). Redusert avrenning Kommuner, Statens vegvesen, mm Virkemidler A: administrative, Ø: økonomiske, J: juridiske J: Pbl A: egen ressursbruk Utarbeide tilsynsplan for massedeponier/masseuttak/ midlertidige gravearbeider, mm Redusert avrenning Kommuner A: egen ressursbruk Etablere gode interne rutiner i den enkelte kommune (eller andre sektormyndigheter) for samhandling mellom ulike fagmiljøer Etablere kunnskap om vannforvaltning i alle relevante fagmiljøer Kommuner, mfl A: egen ressursbruk Planlegge gode overvannsløsninger i nye utbyggingsområder og i nye vegprosjekter Redusert avrenning av partikler og miljøgifter til vann Kommuner, vegvesen A: egen ressursbruk

12 Kantsoner og arealinngrep Prøv å unngå å legge veier og industriområder mv, slik at det det må gjøres inngrep i vassdrag eller kantsonene Følg prinsippene i Plan- og bygningsloven 1-8; Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Fordeler: Bevarer vassdraget og vannmiljøet Bevarer kantsoner som er viktig for biologisk mangfold omkring vassdraget Unngår risiko for flomproblematikk Unngår å bidra til økt flomproblematikk på strekninger opp eller nedstrøms Økt avstand kan gi redusert risiko for avrenning av forurensning direkte til vassdraget

13 Noen nasjonale føringer for planlegging langs sjø og vassdrag Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Plan- og bygningsloven 1-8 (forbud mot tiltak m.v. langs sjø og vassdrag) Naturmangfoldloven 7-12 (krav vurdering av naturmangfold ved offentlige beslutninger) Vannforskriften 12 (ny aktivitet eller nye inngrep) Vannressursloven 11 (Opprettholde og bevare kantsoner langs vassdrag)

14 Plan Rogaland Veiledning om viktige temaer i planlegging Plan Rogaland om vannforvaltning Plan Rogaland om Naturmangfold Plan Rogaland Planveiledning Plan Rogaland Regionale planer og strategier

15 Eksempler fra kommuneplaner

16 Planbestemmelser Kommuneplan for Klepp kommune Omsynssoner Område langs vassdrag (560_2) I område langs vassdrag inntil 100 meter frå vasstrengen er arbeid og tiltak ikkje tillate (jf pbl 1-8), samt frådeling til slike føremål. For varig verna vassdrag gjeld også retningslinjer for verna vassdrag.

17 Klepp kommune kommuneplanens arealkart Pilene viser hensynssoner for vassdrag

18 Planbestemmelser Hjelmeland kommuneplan Natur- og friluftsområde i sjø/vassdrag 30 Langs vatn og større vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser er det ei sone med på 50 meter med forbod mot byggjetiltak og vesentlege terrenginngrep. Retningslinje Våtmarksareal langs vassdrag bør ikkje drenerast eller fyllast opp. Vassdragsnære område bør ikkje avdekkast eller overflatebehandlast, slik at det medfører fare for erosjon eller avrenning av overflatevatn direkte til vassdraget Omsynssoner Sikring og faresoner Omsynssone flaum: Flaumsonekart Årdal er lagt inn i plankartet som omsynssone fare. 31 Omsynssone flaum Aktuelle flaumhøgdar for Årdalsvassdraget framgår av NVE sitt flaumsonekart, og 200-årsflaumen er vist som omsynssone i plankartet. Det tillatast ikkje etablering av nye bygg i dette området med mindre det blir utført tiltak som sikrar bygga mot flaum i samsvar med krava i byggteknisk forskift 7-2

19 Sandnes kommune, planbestemmelser Retningslinje - Hensynssone bevaring av naturmiljø (pbl 11-8, bok c) (H560) a. Verna vassdrag Figgjovassdraget skal forvaltes iht. Forvaltningsplan for Figgjo. I området mellom Bråstein og Foss-Eikeland må det tas særskilt hensyn til at dette er viktig leveområde for elvemusling. For inngrep og virksomhet i nedslagsfeltet som kan medføre tilslamming av elvebunnen, skal tiltak som hindrer forurensning vurderes og gjennomføres. b. Naturmiljø på land Områdene viser prioritert arealer som er særskilt viktig for det biologiske mangfoldet. All forvaltning og virksomhet, både etter plan- og bygningsloven og særlover, skal utøves med hensyn til å bevare livsmiljøet og artsmangfoldet i områdene. c. Gytefelt Viser areal i sjø der det er registrert gyting i perioden april-juli (Hølefjorden), apriloktober(gandsfjorden og Riskafjorden) og februar-mai (Høgsfjorden). Her skal det ikke foretas tiltak på bunn, i vannsøylen eller på overflaten som kan forstyrre eller ødelegge for gyting.

20 Planbestemmelser Kommuneplan for Sandnes Forbud mot tiltak i vassdragsbeltet (pbl 11-11, nr. 5) I 100 m-beltet i nærmere avgrensede deler av vassdragene Figgjo, Ims-Lutsi og Storåna, er det av hensyn til landskap og natur ikke tillatt med nye landbruksveier og masseuttak i utmark (areal som ikke er dyrka eller gjødsla). Forbudet er avgrenset til klasse 3-sonene (jf. miljøplanen) rundt vann og tjern innenfor Marka-avgrensningen av Ims-Lutsivassdraget, og ellers innenfor Figgjovassdragets hovedløp, samt Skas-Heigrekanalen, og Storåna/Høylandskanalen hovedløp t.o.m. Bråsteinsvatnet. I områder i 100 m beltet langs vassdrag spesifisert som hensynssone F (friluftsinteresser), kan enkle tiltak som bygger opp om områdenes funksjon for friluftsbruk tillates i medhold av planen. Dette gjelder toalett, renovasjonsinnretninger, turstier, og tilkomst med universell utforming til strandlinjen. Eventuelle p-plass for tilkomst for allmennheten til disse områdene kan anlegges ved eksisterende veger, på vilkår av at det unngås vesentlige ulemper for landbruk, landskap, natur- og kulturmiljøer, og øvrige arealbruksinteresser, men må behandles som selvstendige saker. Tilkomst til strandlinjen bør tilrettelegges.

21 Fra forslag til planbestemmelser Kommuneplan for Sola kommune Håndtering av overflatevann til vassdrag (pbl 11-9 pkt 3) Overvann skal håndteres lokalt. Utbygging skal ikke medføre økt avrenning til vassdrag. Ved transformasjon skal overvann håndteres lokalt og i størst mulig grad tilbakeføres til et naturlig avrenningsmønster. Utbygging skal ikke medføre økt utslipp til vassdrag i form av forurensede stoffer. Tiltak for å forebygge flom og forurensning kan være infiltrasjon og fordrøyning. Håndtering av overvann skal være et utredningstema i alle planer for utbygging. Konkrete løsninger skal skje innenfor planområdet og løsningene skal sikres gjennom reguleringsplanbestemmelser. Konsekvensen av klimaendringer skal være et grunnlag for planleggingen. I forbindelse med aktiviteter som gravetiltak, terrenginngrep, masseuttak og massedeponier i alle typer områder, også LNF, skal det sikres at tiltaket ikke medfører avrenning av partikler og forurensede stoffer til sjø og vassdrag. Ref. kap. Ved regulering og søknadspliktige tiltak skal det lages en teknisk plan for håndtering av overvann for anleggsperioden og en eventuell driftsfase av tiltaket. Flomveger/overløp opptil 200-års nedbør skal utredes fram til resipient eller håndteres i planområdet/anlegget, for eksempel ved å tillate lokal oversvømmelse av parkeringsplasser/forsenkninger i terreng. NVE s gjeldende anbefalte fremskrivning for flom i elver og vassdrag må følges.

22 Fra forslag til planbestemmelser Kommuneplan for Sola kommune meterssone vann/vassdrag I 100 metersonen langs sjøen er det et generelt forbud mot bygg og anlegg, og dette gjelder også massedeponier. Harvalandsvatnet og Skas-Heigrekanalen har en vernesone på 100 meter Overvannshåndtering Ved opprettelse og utvidelse av massedeponier skal entreprenør utarbeide og følge tekniske planer for hvordan alt overvann fra deponiet skal håndteres på en faglig tilfredsstillende måte, slik at det ikke medfører ulemper for andre eiendommer, vassdrag og anlegg. Dette inkluderer drenering, fordrøyningsbasseng og dammer for sedimentering ved alle avrenningskilder fra deponiet, som skal ha tilfredsstillende virkning med tanke på å hindre avrenning av næringsstoffer, silt og sand til vassdrag.

23 Fra forslag til planbestemmelser Kommuneplan for Sola kommune Regionalt grøntdrag, jfr. Regionalplan Jæren (RPJ) Områder som er vist med hensynssone grønnstruktur skal hensyntas, i henhold til retningslinjer for regional grøntstruktur i Regionalplan for Jæren Vernet vassdrag, jfr. Rikspolitiske retningslinjer (RPR). Figgjovassdraget (inkl. Skas-Heigre-kanalen og Harvalandsvatnet) er et vernet vassdrag, og skal behandles etter RPR.

24 Planbestemmelser Kommuneplan for Sola kommune Vann, bekker og kanaler Åpne bekker og kanaler skal bevares som de er. Kantsonen langs vann, bekker og kanaler med naturlig vegetasjon, skal bevares i størst mulig grad. Langs vassdrag med årssikker vannføring bør sonen være minst 6 meter målt ved normal vannføring. Langs vassdrag uten årssikker vannføring bør sonen være minst 2 meter. Det skal ikke tilføres mer vann til eksisterende bekker uten at det er utredet både med hensyn til volum og økologiske konsekvenser. Forvaltningsplaner i vannområde Jæren skal tas hensyn til og følges opp.

25 Mer informasjon: Vannregion Rogaland: Nasjonalt vannforvaltningsarbeid: