Kommunestruktur i Molde-regionen

Like dokumenter
Kommunestruktur i Molde-regionen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen


Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Kommunereformen og Sunndal kommune

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur på Nordmøre

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Oversikt over regionar og funksjonar hausten 2013

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre

LANDSKONFERANSEN 2017 Fylkeskommunale eldreråd. Ålesund mai

Bransjeprogrammet. Møre og Romsdal. 13. Juni 2019, Astrid F. Paulsen, avd.dir NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Kommunereform Personalseminar

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

Kommunereformen og Stordal kommune

Kommunereformen og Fræna kommune

Møre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Møre og Romsdal fylke

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Kommunereformen og Nesset kommune

Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Kommunereformen og Vestnes kommune

Utvalgte KOSTRA tall.

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

:50 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse hos NAV Møre og Romsdal


Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Møre og Romsdal

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Kurs/Fagdagar.

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Ny kommune av Volda og Ørsta er det en god idé? Innlegg på Volda videregående skole 31. mars 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Kontaktpersonsamling 30. sept KOMMUNEREFORMA Frå utgreiing til vedtak

3.3 Handel og næringsutvikling

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Vedlegg 5: Liste over verneområde i Møre og Romsdal vassregion

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Kommunereformen og Averøy

Organisering av folehelsearbeidet

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal 57-01

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal


Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?


I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Møre og Romsdal 57-01

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune

Statistikk i et utdanningsperspektiv - Rådgivingskonferansen Torbjørn Digernes Jakobsen rådgivar, statistikk

Kommunereformen og Hitra kommune

Eide kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune ANJA HJELSETH, SONDRE GROVEN, AUDUN THORSTENSEN OG PER KRISTIAN ROKO KALLAGER

Kommunereformen og Rindal kommune

Erfaringer fra tilsyn med krisesenter!

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Kompetansearbeidsplassutvalget

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon

Møre og Romsdal 57-01

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Virtuelle regionale polikliniske konsultasjoner

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Transkript:

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1

Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene samfunnsutvikling Bakgrunn for vurderingene økonomi Vurdering av hvert alternativ Oppsummering

Innledning 3

Kort om prosjektet Telemarksforsking har, i samarbeid med NIVI, fått i oppdrag fra Romsdal regionråd å utrede samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Det skal leveres 5 delrapporter med følgende tema: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling (desember 2014) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner (februar 2015) Gode og likeverdige tjenester (mars 2015) Styrket lokaldemokrati (april 2015) Samlet vurdering av fordeler og ulemper ved ulike strukturalternativer (mai 2015) Det er 10 kommuner og 12 alternativer som inngår i utredningen.

Utredningsalternativer Alte rnat iver Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 Prosentvis endring fra 1.1.2014 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 62 304 0,94 % 50 731 1,03 % 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide 18 784 0,97 % 4 Vestnes + Midsund + Aukra 12 242 1,78 % 5 Molde + Fræna + Eide 39 642 1,03 % 6 Nesset + Sunndal 10 130-0,41 % 7 Vestnes + Rauma 14 153 0,60 % 8 Molde + Fræna 36 179 1,15 % 9 Fræna + Eide 13 250 0,45 % 10 Molde + Aukra 29 858 1,47 % 11 Midsund + Aukra 5 534 2,24 % 12 Midsund + Aukra + Fræna 15 321 1,24 % 15

Bakgrunn for vurderingene - samfunnsutvikling 6

Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Tabellen under viser hvilke samfunnsmessige hensyn og kriterier ekspertutvalget har lagt til grunn for kommunens rolle som samfunnsutvikler. Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse 7

Samfunnsutvikling hva har vi vurdert? Befolkningsgrunnlag i en ny kommune Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder regjeringens nye ord; «Hverdagsregioner» Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur Ut fra dette har vi laget et kriteriesystem for vurdering. Vil det bli bedre med en kommunesammenslåing?

Befolkningsgrunnlag Kommune Innbyggertall Molde 26 392 Vestnes 6 708 Rauma 7 445 Nesset 2 975 Midsund 2 068 Aukra 3 466 Fræna 9 787 Eide 3 463 Gjemnes 2 580 Sunndal 7 155 Innbyggertall per 1. januar 2015. Kilde: SSB Kilde: Fylkesstatistikk Møre og Romsdal 2014. Forventet befolkningsvekst i prosent fram mot 2024 (MMMM, mellomalternativet til SSB).

Samfunnsutvikling - kapasitet og kompetanse 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging 5 Gjennomsnittlig årsverk 4 3 2 1 0 0-1 999 innbyggere 2 000-4 999 innb. 5 000-9 999 innb. 10 000-29 999 innb. 30 000 innb. el. fl. Kommunestørrelse Samfunnsplanlegging Arealplanlegging Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1 10

«Hverdagsregioner» Pendlingsmatrise mellom kommunene i Romsdal++. I prosent. Kilde: SSB. 11

Kommunesenter Kommunesenter Innbyggertall Molde 20 229 Vestnes 2 241 Åndalsnes 2 244 Eidsvåg 890 Midsund 534 Aukra 948 Elnesvågen 2 453 Eide 1 332 Batnfjordøra 316 Sunndalsøra 4030 Innbyggertall i kommunesentrene i ROR per 1. januar 2013. Kilde: SSB 12

Reiseavstander - eksempel Eidsvåg Rausand Grøa Hoelsand Sunndalsøra Vistdal Eresfjord Eidsvåg 11 46 41 35 36 20 Raudsand 11 45 41 36 46 30 Grøa 46 45 5 11 79 63 Hoelsand 41 41 5 7 75 59 Sunndalsøra 35 36 11 7 70 53 Vistdal 36 46 79 75 70 18 Eresfjord 20 30 63 59 53 18 Reiseavstander i minutter mellom tettsteder (+ Vistdal og Eresfjord) i Nesset og Sunndal. Kilder: SSB og visveg.no 13

Arbeidsplassutvikling i kommunene Aukra 31,8 Molde 17,2 Midsund 11,7 Vestnes Rauma Fræna 6,5 8,0 7,7 Gjemnes 0,5 Eide Sunndal -1,7-0,2 Nesset -25,2-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 14

Næringsstruktur Molde, Vestnes og Sundal Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 1,0 0,7 0,0 0,2 0,6 0,5 0,3 1,4 0,7 1,2 1,4 1,6 0,8 1,1 0,9 1,1 0,7 0,9 1,2 1,2 1,5 2,7 2,8 Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 1,3 0,0 0,1 0,0 1,1 0,0 0,3 0,1 0,4 0,8 0,4 0,3 0,7 0,1 0,9 0,5 0,3 0,3 0,7 0,8 3,7 3,4 Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,9 0,2 0,0 1,1 0,1 0,0 1,9 0,0 0,9 0,2 0,6 1,0 1,0 0,4 0,4 0,2 1,0 0,9 0,5 0,2 1,0 2,3 20,7 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Lokaliseringskvotient for Molde. 2013. Kilde: Telemarksforsking Lokaliseringskvotient for Vestnes. 2013. Kilde: Telemarksforsking Lokaliseringskvotient for Sunndal. 2013. Kilde: Telemarksforsking 15

Bakgrunn for vurderingene - økonomi 16

Regjeringens ekspertutvalg Ekspertutvalget har gitt kriterier som i sum skal ivareta kommunenes fire funksjoner som lokaldemokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Ekspertutvalget har ikke økonomi som en egen funksjon, men har to kriterier under tjenesteyting som er relevant for økonomi i denne rapporten: Økonomisk soliditet Effektiv tjenesteproduksjon 17

Økonomi hva har vi vurdert? Økonomiske virkemidler i kommunereformen Netto driftsresultat i ny kommune Frie inntekter, 1-15 år Frie inntekter, etter 20 år Effektiviseringsgevinster administrasjon Effektiviseringsgevinster tjenester Endring i konsesjonskraftsinntekter Endring i demografikostander Ut fra dette har vi laget et kriteriesystem for vurdering. Hva vil skje med økonomien ved en sammenslåing? 18

Utredningsalternativer økonomisk støtte Alt. Kommuner Innbyggertall (1.1.2014) 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide Engangskostnader (1000 kr) Reformstøtt e (1000 kr) Totalt (1000 kr) 61 721 60 000 30 000 90 000 50 218 60 000 30 000 90 000 18 604 40 000 20 000 60 000 4 Vestnes + Midsund + Aukra 12 028 30 000 5 000 35 000 5 Molde + Fræna + Eide 39 239 35 000 25 000 60 000 6 Nesset + Sunndal 10 172 20 000 5 000 25 000 7 Vestnes + Rauma 14 068 20 000 5 000 25 000 8 Molde + Fræna 35 768 25 000 25 000 50 000 9 Fræna + Eide 13 191 20 000 5 000 25 000 10 Molde + Aukra 29 425 25 000 20 000 45 000 11 Midsund + Aukra 5 413 20 000 5 000 25 000 12 Midsund + Aukra + Fræna 15 133 30 000 20 000 50 000 22

Korrigerte frie inntekter Figuren under viser korrigerte frie inntekter i de 10 kommunene sammenlignet med øvrige kommuner i Møre og Romsdal. 180 170 160 150 140 Korrigerte frie inntekter 2013 180 130 120 110 100 90 119 108 109 100 102 100 100 97 95 Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Norddal Stranda Stordal Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Sandøy Aukra Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure 20

Netto driftsresultat 2011-2013 Netto driftsresultat -en hovedindikator for økonomisk balanse 2011 2012 2013 Gj.snitt 2011-13 Molde 0,0 0,8 0,0 0,3 Vestnes -2,0 6,2 0,0 1,4 Rauma 1,2 0,5 0,2 0,6 Nesset 1,7-3,2-1,0-0,8 Midsund 3,0 2,6 4,3 3,3 Aukra 24,3 23,8 26,1 24,7 Fræna -0,3 0,1 0,4 0,1 Eide -4,4 1,0 0,1-1,1 Gjemnes -3,1 1,8 5,9 1,5 Sunndal 2,1 4,1 4,2 3,5 Møre og Romsdal 1,0 2,1 2,1 1,7 Hele landet 2,5 3,2 2,8 2,8 21

Eksempel rammetilskudd Frie inntekter pr. år i mill. 2015-kr. Eksempelkommune Sum frie inntekter pr. år før sammenslåing (A) 300 Frie inntekter pr. år i 15 år etter sammenslåing (B) 320 Frie inntekter pr. år fra og med år 20 etter sammenslåing (C) 290 Årlig effekt av sammenslåing de første 15 årene (B-A) +20 Årlig effekt av sammenslåing fra og med år 20 (C-A) -10 Sum rammetilskudd etter sammenslåing Sum rammetilskudd som selvstendige kommuner + x mill. kr per år - Z mill. kr per år - Y mill. kr per år 2015 2029 2033 Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Eksempelkommune 22

Oppsummering mulige effektiviseringsgevinster Innsparingspotensial på administrasjon og utvalgte tjenesteområder sammenlignet med landsgjennomsnittet i 2013. I mill. kr og i % av brutto driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern)/beregninger ved Telemarksforsking. Alt. Kommuner Administrasjon (lavest) Tjenesteområdene Sum I % av brutto driftsinntekter 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide 2 Romsdalshalvøya Molde + Nesset + Midsund + Aukra + Fræna + Eide + Gjemnes 58 47 105 2,1 % 47 63 110 2,7 % 3 Midsund + Aukra + Fræna + Eide 17 27 44 2,8 % 4 Vestnes + Midsund + Aukra 13 31 44 3,5 % 5 Molde + Fræna + Eide 13-13 0,4 % 6 Nesset + Sunndal 6 98 104 10,4 % 7 Vestnes + Rauma 6-6 0,5 % 8 Molde + Fræna 8-8 0,3 % 9 Fræna + Eide 3-3 0,3 % 10 Molde + Aukra 15 44 59 2,4 % 11 Midsund + Aukra 9 39 48 7,4 % 12 Midsund + Aukra + Fræna 14 30 44 3,3 % 23

Konsesjonskraft endringer ved sammenslåing Det er kun Nesset kommune som har overskudd av konsesjonskraft. Dermed vil, i alternativene Nesset inngår, en kommunesammenslåing føre til økte inntekter til en ny kommune. Figuren under illustrerer veksten i inntekter fra dagens nivå ved ulik pris. Alternativene som vil få en vekst i inntekter fra konsesjonskraft er: Alternativ 1: Hele ROR Alternativ 2: Romsdalshalvøya Alternativ 6: Nesset + Sunndal* * Alternativet med Nesset og Sunndal vil ha et alminnelig el-forbruk som ligger rett i overkant av konsesjonskraftmengden 24

Oppsummering demografikostnader 2015 2015-2030 2015-30 i % av dagens brutto driftsinntekter Molde 15,8 364,9 18,5 % Vestnes 0,5 69,9 12,0 % Rauma 2,2 15,4 2,8 % Nesset 0,4 14,0 5,3 % Midsund 0,1 11,2 6,4 % Aukra 1,6 30,0 6,3 % Fræna 6,7 116,5 17,1 % Eide 1,1 23,3 9,0 % Gjemnes 0,5-2,5-1,2 % Sunndal -0,7 27,1 3,7 % Alt. 1 28,3 645,2 13,0 % Alt. 2 26,1 557,4 13,8 % Alt. 3 9,4 181,0 11,4 % Alt. 4 2,2 111,1 9,0 % Alt. 5 23,5 504,7 17,3 % Alt. 6-0,2 41,1 4,1 % Alt. 7 2,7 85,3 7,5 % Alt. 8 22,4 481,4 18,1 % Alt. 9 7,7 139,8 14,9 % Alt. 10 17,3 394,9 16,1 % Alt. 11 1,7 41,2 6,3 % Alt. 12 8,4 157,7 11,9 % 25

Vurdering av hvert alternativ 26

gir oppmerksomhet 27

Alternativ 1: ROR Molde + Aukra + Midsund + Vestnes + Rauma + Fræna + Eide + Nesset

Vurdering alternativ 1 Samfunnsutvikling Økonomi 45 poeng (av 80) 67,5 poeng (av 100)

Alternativ 2: Aukra + Eide + Fræna + Midsund + Molde + Nesset + Gjemnes 30

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 70 poeng (av 80) 57,5 poeng (av 100)

Alternativ 3: Aukra + Eide + Fræna + Midsund 32

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 35 poeng (av 80) 80 poeng (av 100)

Alternativ 4: Aukra + Midsund + Vestnes 34

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 35 poeng (av 80) 57,5 poeng (av 100)

Alternativ 5: Eide + Fræna + Molde 36

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 55 poeng (av 80) 20 poeng (av 100)

Alternativ 6: Nesset + Sunndal 38

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 45 poeng (av 80) 67,5 poeng (av 100)

Alternativ 7: Rauma + Vestnes 40

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 25 poeng (av 80) 47,5 poeng (av 100)

Alternativ 8: Fræna + Molde 42

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 55 poeng (av 80) 25 poeng (av 100)

Alternativ 9: Eide + Fræna 44

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 40 poeng (av 80) 40 poeng (av 100)

Alternativ 10: Aukra + Molde 46

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 60 poeng (av 80) 70 poeng (av 100)

Alternativ 11: Aukra + Midsund 48

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 30 poeng (av 80) 62,5 poeng (av 100)

Alternativ 12: Aukra + Fræna + Midsund 50

Vurdering Samfunnsutvikling Økonomi 35 poeng (av 80) 70 poeng (av 100)

Oppsummering 52

Kommuner 1 Hele ROR Molde, Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma, Fræna, Eide og Nesset 2 Romsdalshalvøya Aukra Eide Fræna Midsund - Molde Nesset - Gjemnes Samlet oppsummering Alternativ Samfunnsutvikling Økonomi Tjenester Lokaldemokrati Samlet?????? 3 Aukra Eide Fræna Midsund??? 4 Aukra Midsund Vestnes??? 5 Eide Fræna Molde??? 6 Nesset Sunndal??? 7 Rauma Vestnes??? 8 Fræna Molde??? 9 Eide Fræna??? 10 Aukra Molde??? 11 Aukra Midsund??? 12 Fræna Aukra - Midsund??? 53

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 54