Romerike Avfallsforedling IKS Representantskapssak 1/211 ny sorteringsløsning for matavfall og plastemballasje ROAF har i dag mange gode kildesorteringsløsninger, men det mangler fremdeles permanente løsninger for matavfall og plastemballasje. ROAF er nå ferdig med utredning og kvalitetssikring av alle viktige forhold i forbindelse med valg av fremtidig sorteringsløsning for matavfall og plastemballasje. På denne bakgrunn anbefaler ROAFs styre at dagens kildesorteringsløsninger videreføres i tillegg til at det bygges et sorteringsanlegg for å sortere ut grønne poser inneholdende matavfall og at plastemballasje sorteres sentralt i det samme sorteringsanlegget. Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING OG KONKLUSJON... 2 2 EVALUERING OG ANBEFALING AV LØSNING NIR TOTAL... 4 2.1 Alternativene som ble vurdert 4 2.2 Evalueringskriteriene som lå til grunn for evalueringen 4 2.3 Evaluering og anbefaling av NIR total 5 3 INVESTERINGSKOSTNAD OG USIKKERHET I PROSJEKTET (SENTRALSORTERING - NIR TOTAL) 8 3.1 Metoden som er brukt for usikkerhetsanalysen 8 3.2 Nøkkeltall fra analysen investeringskostnad for NIR total 8 3.3 Anbefalinger om reserver og avsetninger 9 3.4 Usikkerhet i investeringskostnaden for NIR total 1 4 LEDELSE, ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET... 11 4.1 Videre arbeid med organiseringen 12 Organisasjonskart 12 4.2 Sentralt styringsdokument 13 5 KOMPETANSE OG BEMANNINGSBEHOV I EGEN ORGANISASJON... 13 Side 1 av 14
1 Innledning og konklusjon Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) sitt overordnede mål er at ROAF skal ha en ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø. Restavfall fra husholdninger kan enten energigjenvinnes eller materialgjenvinnes, i tillegg tillates det at ikke gjenvinnbart avfall blir deponert. For å møte ROAF sitt overordnede mål er det ønskelig at minst mulig deponeres og at mest mulig materialgjenvinnes. EU stiller krav om at minst 5 % av alt husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 22. Det samme målet har ROAFs representantskap fattet vedtak om. I dag har ROAF en materialgjenvinningsgrad på bare 31 % totalt sett for husholdningsavfallet, hvilket er langt unna representantskapets mål og EUs krav. For å nå målet om 5 % materialgjenvinning er det behov for en større omlegging og investering, derfor må det implementeres en ny sorteringsløsning for matavfall og plastemballasje. ROAF har gjennomført en utredning i flere trinn for å vurdere alternative sorteringsløsninger, og fremlegger i denne representantskapssaken sin anbefaling til løsning. Det er tatt høyde for denne investeringen i handlings- og økonomiplan for perioden fram mot 214. I ROAFs strategi er det på flere områder tatt inn behovet for høyere materialgjenvinningsgrad, hvor et sorteringsanlegg utgjør en viktig del for å nå målet. De viktigste kriteriene for valg av en god og fremtidsrettet løsning for ROAFs 162. innbyggere, har vært: 1. Løsningen skal ha stor miljøgevinst, både når det gjelder materialgjenvinningsgrad på minst 5 % og sorteringsløsningens klimanytte. 2. Renovasjonsgebyret skal ikke øke urimelig mye, og skal uansett ligge under landsgjennomsnittet. 3. Løsningen skal være brukervennlig for innbyggerne, blant annet når det gjelder tidsbruk, plassbruk, estetikk og tilgjengelighet. 4. Løsningen må være fleksibel med tanke på dimensjonering (vekst i antall innbyggere) og avfallstyper, samt løsningen må være robust og pålitelig. Den sorteringsløsningen som velges må altså gi gode resultater i mange dimensjoner. Valgt løsning bør også gi mening og motivasjon for innbyggerne i ROAFs eierkommuner i å bistå i en enda bedre kildesorteringsjobb. Løsningen må også passe til både tettbygde strøk med nedgravde innsamlingsløsninger og i mer grisgrendte strøk hvor hver abonnent har sine egne beholdere. I løpet av de årene ROAF har jobbet med å finne en godt egnet løsning har det skjedd mye utvikling på dette området, ikke minst i form av å se på mulige kombinasjonsløsninger av allerede godt utprøvd teknologi. Det å tenke både kildesortering og sentral sortering som deler av samme totalløsning er det ingen andre selskaper som tidligere har utredet og ROAF har vært en innovatør på dette området. ROAFs styre og administrasjon har også vært opptatt av at det som er utredet skal være kvalitetssikret på best mulig måte. Kvalitetssikringen har vært gjennomført av Det Norske Veritas, Advansia og CC Plus, og disse selskapene konkluderer med at ROAFs løsning både er nytenkende, fremtidsrettet og ikke minst godt gjennomførbar. For å klare å møte målet for materialgjenvinning er det avgjørende at alle typer avfall som kan gjenvinnes sorteres ut med så høy kvalitet som mulig. Dagens eksisterende kildesorteringsløsninger gir god kvalitet, og skal opprettholdes på et minst like godt nivå som i dag. Det er videre et mål at kvaliteten ved utsortering av matavfall blir så god at dette avfallet kan benyttes både til biogass og biogjødsel. Det samme gjelder utsortering av plastemballasjen som er av mange ulike kvaliteter og ikke alle kvalitetene er like godt egnet til materialgjenvinning. Side 2 av 14
Allerede i 27 ble prøveprosjekt for innsamling av plastemballasje satt i gang i noen utvalgte kommuner. Det ble i 28 og 29 bestemt at utsortering av matavfall og plastemballasje må sees på som ett prosjekt. ROAF har fra 29 til og med 211 utredet hva som vil være den beste sorteringsløsningen for matavfall og plastemballasje i ROAFs område. I den forbindelse ble det gjennomført flere befaringer på anlegg og i områder hvor det finnes ulike typer løsning. Det har også blitt gjennomført flere tester på ROAFs eget restavfall fra husholdningene. Utredningen har resultert i flere rapporter som er vedlagt denne saken. Rapportene inkluderer både vurdering av antatt effekt og den usikkerhet/risiko som ligger i vurderingen av den fremtidige situasjonen. Basert på sammenstillingene som er gjort konkluderer ROAF med en anbefaling av alternativ 3, NIR total, som kombinerer kildesortering av matavfall i liten grønn pose som legges i restavfallsbeholderen hos abonnentene og sentral sortering av plastemballasje ut fra restavfallet. Det er videre beskrevet en opsjon for å bygge et eget vaske- og pelletiseringsanlegg for plast med tanke på videreforedling og kommersialisering av denne ressursen, men denne opsjonen anbefales vurdert på et senere tidspunkt. Sorteringsanlegget NIR total (alternativ 3) har en forventet investeringskostnad som ligger noe høyere enn de andre alternativene. Anlegget har relativt høy teknisk kompleksitet, men baseres på ulike teknologier som hver for seg er godt utprøvd og medfører liten teknologirisiko. ROAFs løsning har også mange likheter med anlegg som allerede er bygd i Oslo kommune, og som har vist seg å fungere meget godt. ROAFs løsning inneholder en kombinasjon av teknologiene på en innovativ måte som ikke er gjort på nøyaktig samme måte tidligere, men totalløsningen vurderes likevel som lav teknologirisko. ROAF vurderer alternativ 3 til å være klart bedre enn posesortering (alternativ 2) og trebeholder-løsning (alternativ 1) når det gjelder miljøgevinst, renovasjonsgebyr og brukervennlighet, som har vært viktige kriterier. Prosjektkostnaden er beregnet til 17 millioner NOK, med en anbefalt kostnadsramme for prosjektet etter usikkerhetsanalysen på 2 millioner NOK. Usikkerhetsanalysen viser at det er 9 % sannsynlighet (P 9) for at man ikke vil overskride denne summen. Det anbefales at prosjektleder får en viss del av prosjektkostnadsbudsjettet og usikkerhetsavsetninger for å kunne styre prosjektet, men at en del av avsetningene legges til ROAFs styre. ROAF må ansatte en egen prosjektleder, samt engasjere prosjektledere eksternt for ulike fagområder. ROAF må også prioritere egenansatte ressurser på noen områder i prosjektfasen på en hensiktsmessig måte. Det vil derfor være behov for engasjementstillinger og nyansettelser eksempelvis med prosjektleder- og økonomikompetanse. Alle midlertidige stillinger, samt flere faste stillinger er medberegnet i kostnadrammen for prosjektet. DNV og Advansia har gjennomført en metodisk evaluering av de foreslåtte alternative konseptene for avfallshåndtering opp mot faste kriterier. Sammen med usikkerhetsvurderinger gir dette et robust beslutningsunderlag. DNV og Advansia har vurdert analysene som foreligger (skisseprosjekt og forprosjekt) opp mot gitte kriterier som ROAF har arbeidet etter gjennom hele prosjektet. Alle evalueringer og beregninger inkluderer usikkerhet, risiko og muligheter. Hovedkonklusjoner og anbefalinger er oppsummert i denne saken. Faktaboks sorteringsanlegg Investeringskostnad 17 millioner kroner, prosjektestimatet på 2 millioner kroner disponeres av styret Overtagelse og full igangsettelse; desember 213 Behandlingsmengde i 215: 5. tonn, utsortert matavfall 9. tonn, plastemballasje 3. tonn, restavfall 38. tonn Behandlingsmengde i 225: 66.5 tonn, utsortert matavfall 12. tonn, plastemballasje 3.5 tonn, restavfall 51. tonn Folkemengde i 215: 175. økende til 2. i 225 Alle tall fra analysen er i 211-tall, 2. kvartal. Alle kostnader er beregnet basert på prosjektet som det er definert i dag. Større omfangsendringer må anses som endret prosjekt eller nytt prosjekt og er ikke tatt høyde for i usikkerhetsavsetningene. Side 3 av 14
Framdriftsplanen som er foreslått er oppstart med ansettelser og anskaffelser umiddelbart etter vedtak i ROAFs representantskap med endelig ferdigstillelse av sorteringsanlegg desember 213. 2 Evaluering og anbefaling av løsning NIR total En vurdering av fire ulike løsninger for sortering av husholdningsavfall for ROAF ble vurdert opp mot gitte evalueringskriterier. Basert på dette kommer sentralsorteringsalternativet NIR total (alt. 3) objektivt sett ut som beste løsning. 2.1 Alternativene som ble vurdert Alternativ 1: Trebeholder-løsning. Dette er den mest utbredte løsningen i Norge i dag, Den består av en beholder for papir/papp, en beholder for matavfall, en beholder for restavfall og en plastsekk for plastemballasje, i realiteten 4 beholdere både inne og ute i tillegg til returpunkter, miljøbil og gjenvinningsstasjoner. Asker kommune har nettopp valgt denne løsningen. Løsningen passer greit for strøk uten mye tettbebyggelse, men løsningen er uegnet for avfallssug og lite egnet der man har eksisterende nedgravde avfallsbrønner. Dette alternativet krever ikke at det bygges noe sorteringsanlegg. Mengde sortert materiale og kvaliteten på dette er avhengig av hvor godt innbyggerne sorterer. Alternativ 2: Posesortering. Norges største posesorteringsanlegg er nettopp satt i drift i Oslo kommune. Dette er også en relativt utbredt løsning. Den er på samme måte som alternativ 1 helt avhengig av innbyggernes kildesortering for å oppnå gode resultater. Posesortering krever ettersortering av grønne (matavfall) og blå (plastemballasje) poser ved et sorteringsanlegg eksempelvis på Bøler. Det vil være dagens restavfallsbeholder som benyttes til både matavfallsposer, plastemballasjeposer og restavfallsposer. Alternativ 3: NIR total sentral sortering av plastemballasje. Dette er i utgangspunktet både en kildesorteringsløsning og en sentralsorteringsløsning. ROAF har kommet fram til en løsning som ser ut til å passe ROAFs område godt. Alle dagens kildesorteringsløsninger videreføres, og i tillegg vil det bli kildesortering av matavfall i grønne poser. Den største forskjellen fra andre alternativer er at plastemballasjen sorteres i et sentralt sorteringsanlegg ved hjelp av maskiner. Ulike tester viser at dette gir langt bedre resultater og større mengde for materialgjenvinnbar plastemballasje. Det er nøyaktig slik teknologi som benyttes i blant annet Tyskland i dag for å sortere den plastemballasjen innbyggerne allerede har kildesortert hjemme, all kildesortert plastemballasje i Norge i dag sendes til det samme anlegget i Tyskland. For best mulig resultat bør det vurderes at alle abonnenter tilbys små tilpassede beholdere for bruk på kjøkken som passer godt til de grønne matavfallsposene som eventuelt velges. Alternativ 3+: Opsjon på eget vaske- og pelletiseringsanlegg som tillegg til NIR total. Dette er som alternativ 3 med et tillegg om at det bygges et eget vaskeanlegg og pelletiseringsanlegg på Bøler. ROAF har valgt å se bort fra dette alternativet videre i denne saken da det vil medføre økte investeringskostnader og det vil være riktig å ta ett steg om gangen for å få på plass en god sorteringsløsning for matavfall og plastemballasje. Det legges opp til at det skal være mulig å koble til et slikt anlegg ved en senere anledning. 2.2 Evalueringskriteriene som lå til grunn for evalueringen De syv beslutningskriteriene som ble etablert er: - Miljøgevinst Materialgjenvinning (optimal prosent), Klimagevinst/klimagasser - Renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret bør ikke øke urimelig mye - Investeringskostnad - Brukervennlighet Tidsbruk/håndterbarhet, Følelse av å bidra ( dugnadsånd ), Plassbruk, Estetikk, Tilgjengelighet - Fleksibilitet i løsningen Fleksibilitet med tanke på dimensjonering og avfallstyper, samt vekst i framtida - Pålitelighet og robusthet i løsningen Risikovurderinger av alternativene opp mot mål - Annet kravoppnåelse for andre krav Side 4 av 14
2.3 Evaluering og anbefaling av NIR total Alle alternativene ble vurdert opp mot de syv kriteriene og det ble lagd en sammenstilling basert på dette. Sammenstilingen inkluderer både vurdering av antatt effekt og den usikkerhet/risiko som ligger i vurderingen av den fremtidige situasjonen. Basert på sammenstillingen ble det konkludert med en anbefaling av alternativ 3, NIR total, for så å gjøre en ny vurdering av opsjon på eget vaske- og pelletiseringsanlegg ved et senere tidspunkt. 1 Miljøgevinst 2 Renovasjonsgebyr 3 Investeringskostnad 4 Brukervennlighet 5 Fleksibilitet 6 Pålitelighet 7 Annet DNV og Advansias anbefalte rangering Beskrivelse av fargene Referansealternativ 1 Tre beholdere 2 3 Sentralsortering 3+ Posesortering Opsjon - ++ + ++ ++ + + + + ++ - + ++ ++ + + + + Ikke oppfylt (-) 5 4 3 1 2 Godkjent () God (+) Meget god (++) Kritisk Betydelig* Moderat Neglisjerbar + ++ ++ ++ ++ *Betydelig: Denne fargekoden avviker fra risikovurderingen på lavere nivå. Fargen er innført på toppnivået for å kunne nyansere kritikaliteten av antallet røde og gule risikoer i nivåene under. Figur 2-1: Sammenstilling av vurderingen - fra DNV og Advansias rapport Sentralsortering NIR total (alt. 3) har en forventet investeringskostnad som ligger noe høyere enn de andre alternativene, og usikkerheten grunnet uprøvd teknisk løsning for ROAFs formål er noe større i dette alternativet. Alternativ 3 ble allikevel vurdert til å være bedre enn posesortering (alt. 2) og trebeholder-løsning (alt. 1) på miljøgevinst, renovasjonsgebyr og brukervennlighet. I det følgende gis en kort oppsummering for hvert av kriteriene. Miljøgevinst Sentralsorteringsløsningene NIR total stod tydelig frem som det beste alternativet sammenlignet med kildesorteringsalternativene når det gjaldt miljøgevinst. Dette var grunnet en bedre forventet utsorteringsgrad og dermed materialgjenvinningsgrad (se figur 2-2.) Side 5 av 14
Kr/år 23.6.211 3 3+ 1 2a 2b Posesortering 1 Tre beholdere 2a Sentralsortering Optisk 3 3+ Opsjon Posesortering 2b NIR Figur 2-2 Materialgjenvinningsgrad for de ulike alternativene med usikkerhetsspenn. Tall som er grunnlag for figuren er fra eksempelåret 215. Hageavfall er ikke inkludert som materialgjenvinning. Ved å vurdere kompostering av hageavfall som materialgjenvinning vil man oppnå følgende forventede andel materialgjenvinning: Alternativ : 4 % (±1,6 %), alternativ 1 og 2: 52 % (±3,5 %) og alternativ 3 og 3+: 6 % (±3,5 %). Det er altså kun Alternativ 3 og 3+ som gir sikkerhet for å nå målsetningen om minimum 5 % materialgjenvinning. Renovasjonsgebyr Pr i dag ligger snitt for ROAF-kommunene 71 kr under sammenlignbare aktører (ØRAS, Drammen, Vestfold, Follo REN, Oslo) og 54 kr under landsgjennomsnittet. NOK 54 3 3+ 1 2a 2b Referansealternativ Referansealternativ 1 Tre beholdere 2a Optisk Posesortering 3 Sentralsortering Opsjon Posesortering 2b NIR 3+ Figur 2-2: Renovasjonsgebyr med usikkerhetsspenn. Den røde linjen i figuren representerer landssnittet for renovasjonsgebyr på 54 kr. -punktet er dagens renovasjonsgebyr som et snitt i de 8 ROAF-kommunene. Ingen av alternativene antas å gjøre at renovasjonsavgiften overstiger landssnittet, men risikoen er størst ved posesorteringsløsningene. Figuren viser forventet gebyrøkning og spredningen i usikkerhetsspennet. For NIR total er forventet økning ca 19 kr, men det kan i ytterste konsekvens bli i overkant av 4 kr. Det vil altså fortsatt ligge innenfor grensen på 54 kr. Det bør nevnes at denne økningen på kr 19 på et standard renovasjonsgebyr gjelder kun bidraget fra utsortering av matavfall og plastemballasje. I løpet av de neste årene er det mange andre faktorer som også kan påvirke renovasjonsgebyret både i positiv og negativ retning. Eksempler på virkning i positiv retning er lavere priser for leveranser av restavfall til energigjenvinning og høyere priser for salg av papir og papp. I motsatt fall vil andre investeringer som nye gjenvinningsstasjoner sannsynligvis påvirke renovasjonsgebyret i negativ retning, det samme vil eventuelt andre økte kostnader gjøre. Investeringskostnad Beregningene viser en noe høyere investeringskostnad for NIR total enn de andre alternativene, men som vist i punktet over vil dette allikevel ikke føre til et høyere renovasjonsgebyr, men derimot et lavere Side 6 av 14
renovasjonsgebyr enn hva løsningen Oslo kommune eksempelvis har valgt. For å finne optimal løsning er det viktig å vurdere hele levetiden av prosjektet. Prosjektkostnaden er beregnet til 17 millioner NOK, med en anbefalt kostnadsramme for prosjektet etter usikkerhetsanalysen på 2 millioner NOK. Usikkerhetsanalysen viser at det er 9 % sannsynlighet (P 9) for at man ikke vil overskride denne summen. Det anbefales at prosjektleder får en viss del av prosjektkostnadsbudsjettet og usikkerhetsavsetninger for å kunne styre prosjektet, men at en del av avsetningene legges til ROAFs styre. Det hender at den laveste investeringen ikke er billigst i det lange løp. Investeringskostnaden og usikkerhet omkring investeringskostnad er presentert i nærmere detalj i påfølgende kapittel, 3 Investeringskostnad og usikkerhet i prosjektet. Brukervennlighet Under brukervennlighet ble følgende elementer vurdert: Tidstap, dugnadsånd, plassbruk, estetikk og tilgjengelighet. Dette anses å være rimelig dekkende for å vurdere opplevde fordeler og ulemper med de ulike alternativene. Tidstap omhandler den tid brukeren benytter for evt behandling og sortering av avfall. Tiden som brukes vil øke med antall avfallstyper som skal kildesorteres, og spesielt vil vask og tørk av plast spille inn som en forsinkende faktor. Sentralsorteringen NIR total gir minst belastning på brukerne. Tidstap balanseres med dugnadsånd, som er den positive effekten av å kildesortere. Dette er definert som følelsen av å bidra til et bedre miljø, og er ratet høyere basert på antallet avfallstyper som kildesorteres. NIR total har fått noe lavere score på denne enn tre beholdere og posesortering da den kun krever kildesortering av matavfall (i tillegg til de etablerte kildesorteringsløsningene) og ikke plastemballasje. Plassbruk avhenger av både hvor mange beholdere brukerne må gjøre plass til på kjøkkenet eller annen mellomlagringsplass det er behov for, og også antall oppsamlingsenheter utenfor huset og plassbruk i forbindelse med det. Her scorer posesortering og sentralsortering med NIR bedre enn referansealternativet, mens trebeholder-system gir en forverring i forhold til dagens løsning. Estetikk henger sammen med plassbruk men også med typen oppsamlingsenheter vs. plastsekker. Dette baseres på erfaringer om rot og istykkerrevne sekker. Her scorer posesortering og sentralsortering med NIR bedre enn referansealternativet, mens trebeholder-system gir en forverring i forhold til dagens løsning. Tilgjengelighet handler om hva slags avfall som omfattes av henteordningen sammen med hentefrekvens. Trebeholder-løsningen får ofte noe lavere hentefrekvens, mens posesorteringsløsningen omfatter ikke grovavfall og får dermed en negativ score på tilgjengelighet ved at det gir en mer ukurant situasjon for bruker sammenlignet med dagens situasjon. Fleksibilitet De alternative løsningene ble vurdert opp mot fleksibilitet og fremtidsrettethet. I dag er fokus for sortering i stor grad matavfall og plast. Dette kan komme til å endre seg i fremtiden, og en løsning som kan endres etter evt endringer i rammebetingelsene i årene som kommer anses å være mer fleksibel. Løsningene med NIRteknologi ble derfor vurdert å være mest fleksible siden de kan stilles om til å sortere på andre typer materialer. Å endre folks vaner er en tyngre og mer tidkrevende prosess, derfor er kildesorteringsalternativene mindre gunstige i denne sammenheng. I tillegg kan NIR-alternativene skille ut på ulike typer og mer sofistikert dersom kun enkelte typer plast skulle bli relevant i fremtiden. Fremtidsrettethet ble vurdert i forbindelse med typer henteordning løsningen passer for. Fremtidens løsninger som man kjenner pr i dag er avfallssug og nedgravde løsninger, og kun posesorteringsløsningen og sentralsorteringsløsningene passer for dette. En gjennomgang av dimensjonering av anleggene viser at kun sentralsorteringsløsningene Side 7 av 14
(NIR total) ville gi god sikkerhet for nok kapasitet frem til 23, og kan i tillegg ta i mot næringsavfall noe som vil kunne gi økt lønnsomhet i anlegget. Robusthet Trebeholderløsningen (alt. 1) er ikke avhengig av tekniske systemer og i så måte relativt pålitelig. Allikevel er kvaliteten på sorteringen avhengig av kildesortering i hjemmet, noe som gir usikkerhet omkring resultatene. Det samme gjelder posesorteringsalternativet (alt. 2) som i tillegg har noe usikkerhet omkring teknisk anlegg. Dette er allikevel kjent teknologi i Norge og vel utprøvd i flere kommuner i Norge. Sentralsortering med NIR total (alt. 3) er kjent teknologi, men er planlagt brukt på en ny måte og i større skala enn hva som har vært vanlig. Mer teknisk avansert system kan gi større risiko for tekniske problemer i en innkjøringsfase. Teknologien er lite prøvd for denne typen applikasjon, men dette har blitt testet med gode resultater. Andre krav Alle alternativene tilfredsstilte andre krav, med noe varierende grad. Alle de tekniske anleggene (alt. 2 og 3) vil nødvendigvis medføre noe økt lukt og støvproblematikk, og dette dimensjoneres det for, det forventes ikke at dette skal overstige lukt og støvproblematikken ved det allerede eksisterende avfallsdeponiet. Potensiell problematikk rundt tomt er også felles for disse alternativene. Kildesorteringsalternativene (alt 1 og 2) har en del usikkerhet omkring kvalitet på gjenvunnet materiale. Trebeholder-løsningen (alt. 1) er mindre fleksibel for henteløsninger relatert til eksisterende infrastruktur. Kvalitetssikringen gjennomført av CC Plus i Tyskland som hovedsakelig var av teknisk art angående typer maskiner og dimensjonering av disse, medførte noen endringer i forprosjektet som alle er tatt hensyn til i den endelige forprosjektrapporten. Konklusjonen fra CC Plus ble at om man tar hensyn til CC Plus sine endringsforslag så er det riktig typer maskiner og riktig dimensjonering ut fra den kunnskapen man har på det tidspunktet og den informasjon de har fått fra ROAF i dette prosjektet. Deres konklusjon er at prosjektet er godt gjennomførtbart og riktig teknisk og dimensjonsmessig. 3 Investeringskostnad og usikkerhet i prosjektet (sentralsortering - NIR total) Dette kapittelet drøfter investeringskostnaden for alternativ NIR total, og anbefalte budsjettmessige usikkerhetsavsetninger samt fordelingen av disse. Anbefalt kostnadsramme for prosjektet etter usikkerhetsanalysen er 2 millioner NOK. Usikkerhetsanalysen viser at det er 9 % sannsynlighet for at man ikke vil overskride denne summen. 3.1 Metoden som er brukt for usikkerhetsanalysen Estimatet er basert på metodikk for usikkerhetsanalyse som benyttet under Rammeavtale med Finansdepartementet om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. Sentrale elementer i metoden er beregning av estimatusikkerhet omkring estimatene i en grunnkalkyle, bruk av usikkerhetsfaktorer som virker på kostnadsposter i grunnkalkylen og hendelser som kan inntreffe og som vil kunne påvirke totalkostnaden. Forprosjektets forutsetninger er lagt til grunn i grunnkalkylen, deretter er det lagt på usikkerhet i disse forutsetningene som utgjør summen av usikkerhetsfaktorer og hendelser. Det kvalitative usikkerhetsbildet er brukt som inngangsverdi i arbeidet med den kvantitative analysen. 3.2 Nøkkeltall fra analysen investeringskostnad for NIR total Forventningsverdien for analysen viser en kostnad på 17 MNOK. Ekstremalverdiene fra simuleringen var mellom ca 137 og 246 MNOK; dette tilsvarer en relativ usikkerhet på ca 12 % (σ/e). Nøkkeltall fra analysen er vist i tabell 3-1. Tabell 3-1: Nøkkeltall fra analysen. Investeringskostnad E σ σ/e P5 P7 P9 Alternativ 3: NIR total 17 21 12 % 17 18 2 Side 8 av 14
Sannsynlighet 23.6.211 Resultatet av usikkerhetsanalysen er vist i den kumulative sannsynlighetskurven, jf Figur 3-1. Kurven er et uttrykk for usikkerheten i estimatet. Sannsynligheten P er vist langs Y-aksen, og MNOK langs X-aksen. Tallene er rundet av til nærmeste MNOK og er i 211-kroner. 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Estimert investeringskostnad - skurve Styringsramme (P5) Kostnadsramme (P9) 5 1 15 2 25 3 MNOK Figur 3-1: S-kurven fra usikkerhetsanalysen viser spredningen i utfallsrommet fra beste til verste utfall. Kurven benyttes til å lese av sannsynligheten for at prosjektkostnaden ikke overskrider en gitt sum. Ved å lese av fra kurven i punktet P5 (sannsynlighet 5 %) fås 17 MNOK. Det betyr at det er 5 % sannsynlighet for at kostnadene for hele prosjektet ikke overstiger 17 MNOK. Analysen som ble gjennomført viser at størrelsen på prosjektinvesteringen med 8 % sannsynlighet vil ligge i intervallet MNOK 15 (ca P1-verdi) og MNOK 2 (P9-verdi). Dette er basert på dagens planlagte omfang av prosjektet. Differansen mellom forprosjektet på ca 15 MNOK og kvalitetssikringen på forventet verdi 17 MNOK inneholder blant annet tillegg for informasjonskampanje, noe økte byggekostnader og avsetninger for usikkerheter og uforutsette hendelser. 3.3 Anbefalinger om reserver og avsetninger Begrepene P5 og P9er forklart under punktet Nøkkeltall fra analysen. I tillegg legges det til grunn en prioritering mellom resultatmål (kvalitet, investeringskostnad og tid) som reflekterer at investeringskostnaden gir en effekt på senere driftskostnad og at økte rammer for investeringen kan gi et lavere renovasjonsgebyr totalt. Basert på disse argumentene anbefales at kostnadsrammen legges på P9 for dette prosjektet. Anbefalt kostnadsramme (P9) er estimert til ca 2 MNOK Det er vanlig at prosjektleder får fullmakt til å styre P5-verdien. Anbefalt intern styringsramme for prosjektet (P5) er estimert til 17 MNOK. Det anbefales at prosjektets styringsgruppe forvalter eventuell bruk av usikkerhetsavsetningen på 1 MNOK som er differansen mellom P7 og P5. Dette bør være knyttet opp mot oppfølging av risikostyringen i prosjektet. Det innebærer at prosjektleder forvalter basisestimatet på ca 14 MNOK sammen med forventet tillegg på MNOK 3. Til slutt anbefales det at ROAFs styre forvalter differansen mellom P7 og opp til kostnadsrammen P9; ca 2 MNOK pr dagens estimat. Side 9 av 14
MNOK 23.6.211 3 25 2 15 Restusikkerhet Usikkerhetsavsetning 1 Usikkerhetsavsetning 2 Forventet tillegg Uspesifisert Kostnadsramme (2 MNOK) Styringssramme (17 MNOK) 1 Grunnkalkyle 5 Figur 3-2: Budsjett og avsetninger. Styringsramme anbefales å forvaltes av prosjektleder, mens usikkerhetsavsetningene kan fordeles mellom en eventuell styringsgruppe og ROAFS styre. Det anbefales å runde av summene for å gjenspeile analysens nøyaktighetsgrad. Da prosjektet skal gå over flere år bør budsjettet indeksreguleres årlig blant annet i henhold til SSBs byggekostnadsindeks. 3.4 Usikkerhet i investeringskostnaden for NIR total Spredningen i estimatet for totalprosjektet er fremkommet gjennom usikkerhetsanalysen, der estimatusikkerhet, usikkerhetsfaktorer (U) og hendelser er inkludert (H). De usikkerhetselementene som kan gi størst utslag på prosjektets totalbudsjett er vist i Figur 3-3: Side 1 av 14
-5 5 1 15 2 25 23.6.211 Investeringskostnad / NIR Total Regression - Mapped Values Utfordninger i prosjektgjennomføringen (topphendelse, Valutakurs (EURO) NIR sorterings-anlegg / @risk-celler 2 Bygning NIR total Generelle kostnader / Sum Prosjekteringsfeil_maskin_konsekvens Nye krav gir endret omfang Felleskostnader / Sum Prosjekteringsfeil_maskin_sannsynlighet VVS / Sum Prosjekteringsfeil_bygg_sannsynlighet Utendørs / Sum Informasjonskampanje / Sum Prosjekteringsfeil_bygg_konsekvens Tele og automasjon / Sum Elkraft / Sum 9 263 853,2 8 228 852,3 4 438 114,94 2 95 85,52 2 22 393,32 1 882 849,38 1 51 91,82 1 462 55,31 1 293 976,97 1 195 581,82 996 112,8 816 343,25 647 41,95 623 321,39 457 289,2 2 2 91,97 Figur 3-3: De største usikkerhetene som påvirker investeringskostnaden Investeringskostnad / NIR Total Values in Millions Usikkerhetsbildet reflekterer at prosjektet er i en fase der konsept er valgt og løsningen nå skal utvikles, og at det er stor usikkerhet omkring kompetanse for prosjektgjennomføring og den organiseringen prosjektet skal ha. En oppdatert usikkerhetsanalyse på et senere modenhetsnivå vil kunne nyansere bildet og oppdatere det til de aktuelle problemstillingene. Den største usikkerheten er knyttet til utfordringer i prosjektgjennomføringen, og derav merkostnader knyttet til dette. Dette omfatter prosjektets evne til å fatte gode beslutninger, ha god økonomistyring, en effektiv organisasjon og å kunne håndtere endringsforslag som vil komme på en god og effektiv måte. Derfor er det svært viktig å bruke tilstrekkelig tid i begynnelsen av prosjektet for å anskaffe de riktige ressursene, dette er synliggjort i framdriftsplanen, fig 4-1. Den nest største usikkerhetsposten er valutausikkerhet, deretter kommer markedsusikkerhet både for teknisk utstyr og for bygget. Generelle kostnader i forbindelse med prosjektet innebefatter usikkerhet omkring tomt og opparbeidelse av denne og finanskostnad. Siden usikkerhetsanalysen ble gjennomført har nye muligheter omkring tomten materialisert seg, og kan ha redusert usikkerheten noe på dette punktet. Prosjekteringsfeil er en vanlig kostnadsdriver, og effekten blir betydelig høyere dersom feilen oppdages etter inngått kontrakt. Generelt kan en si at jo senere feil og mangler oppdages, jo flere endringer fører det med seg og mer kostbart blir det. For å redusere usikkerheten for prosjektets kostnader, er de ovennevnte usikkerhetene de som vil gi de største reduksjonene dersom disse reduseres. Det er derimot ikke sikkert at disse usikkerhetene er de mest kostnadseffektive å redusere, noe prosjektet må vurdere dersom tiltak skal iverksettes. 4 Ledelse, organisering og gjennomføring av prosjektet Det har i forprosjektet blitt vurdert ulike gjennomføringsmodeller av dette prosjektet. Det kan gjennomføres som en totalentreprise eller deles opp i mindre entrepriser. For å redusere usikkerhet og gi en best mulig gjennomføring ønsker styret tiden fram til vedtak om sorteringsløsning til å vurdere det som er best modell for nettopp dette prosjektet. Det anbefales følgende prioritering av resultatmål for prosjektet: investeringskostnad, kvalitet og tid. Dette reflekterer at et levetidsperspektiv legges til grunn; der økt kvalitet på bekostning av økt investering kan gi en positiv effekt på senere driftskostnad og dermed at økte rammer for investeringen kan gi et lavere renovasjonsgebyr totalt, alt innen kostnadsrammen på 2 millioner kroner. Side 11 av 14
Prosjektets framdriftsplan Det er viktig å bruke nødvendig med tid i oppstarten av slike prosjekter. Spesielt gjelder dette i ansettelses- og anskaffelsesfasen. I figur 4-1 er hele anskaffelses- og ansettelsesprossessen skissert med alle aktiviteter, varighet, samt start- og sluttidspunkt. Dette kan bli noe endret, da det avhenger av valg av gjennomføringsmodell, det som er fast er oppstart og ferdigstillelsestidspunkt. Figur 4.1 foreslått framdriftsplan for prosjektet, det kan bli endringer i prosjektperiodens løp ut fra valg av kontraktsstrategi. Start og overtagelsestidspunkt vil stå fast. 4.1 Videre arbeid med organiseringen Organisasjonskartet som er foreslått i forprosjektrapporten er et forholdsvis greit utgangspunkt til vi kommer ned til ansvaret for de enkelte fagene. Gjennom gode anskaffelser og riktig bemanning både når det gjelder prosjektleder, konsulenter og egne ansatte ressurser vil gjennomføringen av prosjektet og ferdigstillingen av sorteringsanlegget bli i henhold til den foreslåtte framdriftsplanen. Når vi kommer ned til de enkelte fagene må organisering og ansvarsdeling sees i sammenheng med valg av gjennomførings- og kontraktsstrategi. Prosjektleder bør få komme med sitt synspunkt før det tas endelig beslutning. Organisasjonskart Før det tegnes opp organisasjonskart må det tas beslutning om entreprisestruktur slik det er angitt foran. Organisasjonskartet skal kun vise ROAFs organisasjon og ikke entreprenørene. Side 12 av 14
Styret i ROAF Prosjekteier (Ø. Brevik) Prosjektleder (ROAF-.ansatt) og ass. prosjektleder (innleid konsulent) 1 % Støttefunksjoner: - HMS, risiko og kvalitet 15 % - Plan 5 % - Økonomi (egen ansatt) 2 % Figur 4-2: Forslag til organisasjonskart. Boksene som kommer under prosjektleder vil avhenge av valg av kontraktsstrategi og er derfor ikke tatt med i denne figuren. 4.2 Sentralt styringsdokument Som anbefalt i DNV og Advansias rapport av 22.2.11 bør det utarbeides et sentralt styringsdokument så fort som mulig. Anbefalt innhold i et slikt styringsdokument fremgår av rapporten. 5 Kompetanse og bemanningsbehov i egen organisasjon ROAF har god avfallsfaglig kompetanse. Når det gjelder prosjekter av et slikt omfang som dette vil det være nødvendig å øke ROAFs kompetanse på noen områder, blant annet ved å gjøre noen ansettelser og anskaffelser. Kostnadene til disse ekstra ressursene er tatt med i prosjektkostnaden. Det vil derfor være av avgjørende betydning at ROAF prøver å finne den best egnede prosjektlederkompetansen eksternt. ROAF må sette i gang å finne den mest optimale kompetansen så snart vedtak om sorteringsløsning for matavfall og plastemballasje er fattet. Når riktig prosjektlederkompetanse er på plass vil det videre arbeidet med oppbygging av prosjektorganiseringen ta til. Noe av dette arbeidet vil foregå parallelt for ikke å tape for mye tid. På de fleste områder vil kompetansen måtte hentes utenfor ROAF. Av kompetanse i egen organisasjon vil det være viktig å bemanne opp den på en mest mulig effektiv måte. I tillegg til de av ROAFs ansatte som har fulgt prosjektet fra det startet opp er ROAF i ferd med å ansette en ny avdelingsleder med økonomibakgrunn som også sannsynligvis vil få en nøkkelrolle i økonomioppfølgingen av et prosjekt med et slikt omfang. Det vil være svært nyttig for ROAF å kunne bevare noe av den kompetansen som bygges opp i dette prosjektet og ta den med videre over i driftsfasen av et nytt sorteringsanlegg. I den forbindelse legges det vekt på å finne godt egnede personer for både gjennomføring og drift i de ansettelsene som må gjøres. Vedlegg: Forprosjektrapport, Mepex consult Beslutningsstøtte/kvalitetssikring, Det Norske Veritas og Advansia Kvalitetssikring, C C Plus Coach Consult Side 13 av 14
Forslag til vedtak 1. Representantskapet gir sin tilslutning til valg av kombinert kildesortering/nir sentralsortering (alternativ 3 i saksfremstillingen) som løsningsmodell for å nå målet om minst 5 prosent materialgjenvinning. 2. Prosjektet skal gjennomføres innenfor et økonomisk styringsmål på 17 millioner kroner (prisnivå 211) inkludert kontraktsrisiki. Dette tilsvarer P 5 estimat etter gjennomført usikkerhetsanalyse, og inkluderer alle faste og midlertidige ansettelser og ytelser i prosjektperioden. Det avsettes utover dette 3 millioner kroner tilsvarende prosjektets P 9 estimat, for å ivareta eventuelle begrunnede avvik knyttet til usikkerhet og uforutsette endringer blant annet som følge av løsningsvalg i prosjektet. Prosjektestimatet på 2 millioner kroner disponeres av styret. Det skal gjennom hele prosjektforløpet arbeides målrettet for å redusere kostnadsnivået, slik at det etableres størst mulig grad av trygghet for at prosjektet kan gjennomføres innenfor styringsmålet. 3. Styret bes arbeide med en finansieringsplan for prosjektet og fremme forslag om økt låneramme for ROAF i tråd med denne planen. Bøler 11. mai 211 Øivind Brevik Side 14 av 14