Velkommen til kriseteamskolen for Bergen Første dag: Psykiske traumer Den grønne veilederens innhold: PSYKOSOSIALE TILTAK VED KRISER Krisereaksjoner, hva er god hjelp, hvordan organisere, spesielt utsatte.. Den gule veilederens innhold: PSYKOSOSIALE TILTAK ETTER SELVMORD Vanlige reaksjoner, kriseteamets oppgaver, andre hjelpere, risikofaktorer, jus/økoomi reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 1
HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive, ytre situasjonen som andre kan få kunnskap om og se / forstå Den enkeltes REAKSJON Der og da - og i tiden etterpå Kroppslig, følelsesmessig, tankemessig Kan være fortvilelse, frykt, hjelpeløshet, skrekk, raseri Må skille: Kan ikke forutsi reaksjon ut fra hendelsen Vi snakker om Potensielt Traumatiserende Hendelser (PTE) HVA KAN VÆRE PTE? Situasjoner som er/var livstruende for deg Situasjoner som truer med å ødeleggelse deler av kroppen din Situasjoner som er/var livstruende for andre nære Situasjoner der andre som var nær deg brått mistet liv eller helse At du ser eller opplever på nært hold lemlestelse eller død (At du har nær kontakt med andre som opplever noe av det som er nevnt over) reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 2
Finn ut: Hva kan være PTE er: 1. Kollega får kreft og dør etter kort tid 2. Brann faller ut av 1. divisjon 3. Far/ektefelle blir korrupsjonsdømt og familien må selge huset 4. Barn dør etter langvarig sykdomsforløp 5. Driftsbygningen på gården blir tatt av ras 6. Ungjente som jobber på bensinstasjon blir utsatt for ikke-voldelig ran på nattestid 7. Du som kriseteammedlem kommer alene til ulykkessted og må forhold deg til en mor som opplever et barn som dør i armene sine REAKSJONEN hos den utsatte hva skjer i hjernen? Noen sentrale begreper: Den bruksavhengige hjernen Aktivering Regulering Omprogrammering Plastisitet? Involverte hjernestrukturer Amygdala: Kontrollrommet Hippocampus: Hukommelse av viktige hendelser Prefrontal cortex: Tenke, vurdere, planlegge reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 3
Hjernen i normaltilstand Ytre stimuli kommer til Amygdala Sjekker i Hippocampus om det kan innebære fare Får informasjonen vurdert i prefrontal Cortex Handlingsbeskjed / avblås alarm til Amygdala Hjernen ved potensielt traumatiserende hendelser Ytre truende stimuli kommer til Amygdala Finner i Hippocampus at dette innebærer fare Ikke tid til vurdering i prefrontal cortex Full alarm i Amygdala: Fight-flight beskjed ut Alarmtilstanden Innebærer Ingen / liten kontakt med prefrontal Cortex Mange uviktige stimuli kan gir alarmreaksjon Personen er lite tilgjengelig for resonering, vurdering eller for ny informasjon Tidsperspektiv Som regel kortvarig (sekunder minutter) Lengre ved alvorlige hendelser (timer uker) Hvis fortsatt stående etter 4-6 uker: PTSD reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 4
Aktivering Når Amygdala er i alarm kan vi få økt sensitivitet for ubetydelige farer økt bekymring om ens nærmeste forstyrrelser i søvn-, spise-, arbeidsmønster konsentrasjonsvansker (lærevansker) hukommelsesproblemer, vansker med å tidfeste kort lunte bli oppfarende - lett irritabel Er normalt forekommende hos de fleste som opplever PTE Aktivering ved PTE Siegels vindu Toleransevinduet (Siegel, 1999) Vi klarer vanligvis å regulere vårt eget nivå av aktivering slik at det er innenfor det optimale høy Optimal aktiveringssone lav Daglig liv - sosialt engasjement Tid drdansiegel.com reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 5
Toleransevinduet forts. Ved sterke hendelser Aktivt forsvar - Høyt adrenalin Fight / Flight / høy puls Kroppen er varm Følelser: frykt, raseri, sinne Tankene raser høy Optimal aktiveringssone lav Toleransevinduet forts. Hvis kamp / flukt eller annen mestring ikke er mulig; Først overaktivering Så underaktivering høy Optimal aktiveringssone lav Aktiveringen går utenfor det optimale vinduet Underaktivering (Shut-down) Kroppen er nummen, paralysert, kald, tung, som død (Kan også gi besvimelse) Følelser: Flat, hjelpesløs, deprimert, desperat Tom for tanker / tenker langsomt - Ut av kroppen/verden Ikke se meg! NB: Adaptivt der og da => OVERLEVE Dissosiering: Bare delvis tilstede Manglende opplevelse av følelser Som om jeg er en annen alt skjer med en annen Deler av tiden er borte Selv-hypnose, transeliknende bevissthet Ut-av-kroppen-opplevelse Spesielt om barn: Det er sjelden at vi treffer på traumatiserte barn som ikke fremviser noen av disse symptomene (Fra Janina Fisher, Dissociative phenomena in the everyday lives of trauma survivors, 2001) reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 6
Toleransevinduet Den traumatiserte personens aktivering Optimal aktiveringssone smalt optimalt vindu er for det mest utenfor vinduet Regulering Regulering i tidlige leveår Å være det lille barnets prefrontale Cortex Hjelpe barnet til å komme inn igjen i vinduet Gi barnet erfaringer for at truende situasjoner kan vendes til trygghet igjen Fyller Hippocampus med erfaringer Utvikler gode nevrale baner mellom Amygdala og prefrontal Cortex reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 7
Regulering ved PTE Forkorte mest mulig tiden utenfor vinduet Fokus på trygghet (ned fra en hyperaktivert tilstand) Holde kontakt (opp fra en hypoaktivert tilstand) Ta hensyn til at den utsatte har endret evne til å oppfatte beskjeder, tid og sekvens Stimulere til egenaktivitet, mestring, egenomsorg Regulering over lang tid Forstå den traumatiserte Det er den traumatiserte hjernen som spiller Har trolig lite med personligheten å gjøre Kan repareres så lenge man lever Vi som er nær den traumatiserte Prøve å se ny mestring / avlæring av traume-adferd Være en rolig modell Hjelpe personen til å se at noe adferd er traumerelatert Være tålmodig og ikke anklagende Ha god kunnskap om traumatisering Være modig å kunne tilgi seg selv To typer psykiske traumer reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 8
Type I traumer Enkeltstående traumatisk hendelse i et ellers trygt liv Alvorlig ulykke Uventet brå død Selvmord i nær familie / vennekrets Naturkatastrofe Voldshendelse Overfall, ran Alvorlig sykdom reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 9
Type II traumer Vedvarende eller gjentatte traumatiske opplevelser Vold / overgrep i nære relasjoner Krigs-/ torturopplevelser Langvarig mobbing Menneskeskapte traumer påført med hensikt kan gi dypere traumer Barn som har levd under traumatiserende forhold framviser ofte symptomer som klassifiseres som ADHD, lærevansker, problemadferd, søvnvansker Personer vi møter i type-i hendelser kan også ha type-ii traumer Ikke alle får varige posttraumatiske plager etter potensielt traumatiserende hendelser naturkatastrofer 5 10 % soldat i krig 15 35 % torturofre > 50 % Teori1: Gjentatte type-i hendelser gir økt sårbarhet Teori2: Gjentatte type-i hendelser gir økt motstandskraft + Hva betyr det om personen er type-i eller type-ii traumatisert? Ved type I kan vi tenke at personen har blitt godt regulert i tidligere liv, og har gode erfaringer og god mestringsevne å bygge på Ved type-ii er det trolig at personen har vært dysregulert lenge, og at erfaringer og mestringsstrategier er svakere, og må bygges opp reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 10
Resiliens Traumatisk vekst / økt sårbarhet RESILIENS tåle-evne Mennesker har stor tåleevne Kriseteam-arbeid må først og fremst være å støtte opp om menneskenes tåleevne: Egne erfaringer og ressurser Egne ideer, forslag Egenaktivitet i situasjonen Eget nettverk Å hjelpe andre i situasjonen Selvhjelp (fysisk, kulturell) Beskyttelsesfaktorer Mennesker nettverk - familie Kunnskap om reaksjoner ved kriser God kulturforståelse Evne til egenomsorg Positiv mestringshistorie Dyktige hjelpere reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 11
Sårbarhetsfaktorer Tidligere traumatiske opplevelser Svakt / utilgjengelig nettverk Fremmed kultur / språk Rushistorie / psykisk uhelse Arbeidsledighet / svak økonomi Vanskelig familiesituasjon Selvmordshistorie i familien Genetiske faktorer Noen kriseream-ferdigheter Avventende årvåkenhet er et prinsipp som anbefales til hjelpere i forhold til disse endringene, men: Være proaktiv, holde kontakt Tidlig vurdering er en ferdighet som KT medlemmer vil trenge: Det å se hvem som trenger profesjonell oppfølging og henvise Diskutér: Var vi noen gang involvert i en hendelse der vi overvurderte den aktuelle PTE en? reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 12
Diskutér: Har vi jobbet med saker der vi trodde det var type-i traumatisering men så oppdaget vi i ettertid at det også var type-ii reidar.thyholdt@helse-bergen.no støtteark nr 13