I Li t-élbg 7 VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold Hovdehagan 10 Linneaveien 16 3370 Vikersund 3515 Hønefoss Vannregion Vest-Viken Buskerud fylkeskommune Postboks3563 3007Drammen Vikersund, 9.12.2014 Innspill til regional plan for vannforvaltning - vannregion Vest-Viken Vikersund Fiske(VF)og Ringerike Sportsfiskere (RSF)ønsker med dette å gi noen innspill til den regionale vannforvaltningsplanen. Vår interesse er primært knyttet til stor-ørretstammene i Tyrifjorden. Tyrifjorden er kjent for å huse en storvokst ørret. Årsaken til at ørreten oppnår stor størrelse i Tyrifjorden er at den i løpet av sin livssyklus foretar et næringsskifte og blir fiskespiser (i hovedsak krøkle og sik). Dette gir svært rask vekst sammenlignet med andre ørretstammer som livnærer seg primært av mindre næringsemner (plankton, insekter, snegl m.m.). Storørreten i Tyrifjorden består av to hovedpopulasjoner som genetisk skiller seg fra hverandre ved at en populasjon gyter i innløpselv (Randselva-stammen) og en i utløpselv (Vikersund-stammen). I tillegg finnes det også flere ørretpopulasjoner i andre sidevassdrag, men ingen av disse er kjent for å ha de samme storørret-egenskapene. I et utkast til nasjonal handlingsplan for storørret er Tyrifjorden kategorisert som en svært viktig storørretlokalitet. Den utløpsgytende Vikersund-stammen er ansett som en spesielt viktig genetisk ressurs, da øvrige utløpsgytende stammer i Norge har gått tapt. Ut i fra den dramatiske bestandsnedgangen som er registrert mener vi at tiltak for å sikre den utløpsgytende populasjonen må iverksettes. Vi ønsker videre at Randselva med sidebekker prioriteres i tiltaksplanen for Vest-Viken med bakgrunn i flere 10-år med rapporter og uttalelser som alle uttrykker stor bekymering/uro for ørretstammen som gyter i Randselva. Vi registrerer med uro at Randselva ikke nevnt med ett eneste tiltak blant de over 7000 tiltakene som er foreslått i tiltaksplanene. Foruten å være biologisk/genetisk interessant og verneverdig er storørreten i Tyrifjorden en viktig ressurs som grunnlag for fiske og friluftsliv. Trusselbilde for storørreten Gytebestandene og selvreproduksjonen av storørret har vist en sterkt nedadgående trend gjennom flere år, og fangstene av storørret i fjorden er også nede på et historisk lavt nivå. Dette er godt
dokumentert gjennom tilbakemeldinger fra fiskere, stamfiskestatistikk i mange tiår, samt i rapport fra SWECO v/ Finn Gravem 2008-2010(11) - Miljøundersøkelseri Randselva. Denne rapporten finnes hos Viul Kraft/RingeriksKraft, NVE, SWECO og Fylkesmannens Miljøvernavdeling, men uvisst av hvilken grunn har ikke RSFfått innsyn i rapporten. Det er trolig mange årsaker til at bestandene har gått tilbake. Vi mener de viktigste påvirkningene er: Vassdragsreguleringer Andre tekniske inngrep som utfyllinger, kulverter m.m. Beskatning med faststående redskap, elvefiske og trollingfiske Predasjon fra skarv, Iaksand, hegre, mink, fossekall m.m. lnteraksjoner med arter som vasspest, mort, gjedde og abbor Fiskesjukdommer, UDN? og furunkulose? Forurensning anses ikke å være noen vesentlig påvirkning for ørretbestanden, da vannkvaliteteni vassdraget er tilfredsstillende ut i fra fiskens behov. l det følgende beskriver vi vår oppfatning av påvirkningenes betydning for storørreten, og angir videre forslag til tiltak. Mange av tiltakene kan gjennomføres uavhengig av vannforvaltningsplanen. Det er imidlertid viktig å få innarbeidet en del av tiltakene i vannregionens tiltaksprogram for å få forankret tiltakene og adressert ansvaret for gjennomføring til de/den som har forårsaket en negativ påvirkning og til de sektormyndighetene som har det aktuelle forvaltningsansvaret (NVE,Mattilsynet, Fylkesmannen m.fl.). Gjennom vårt innspill ber vi om at offentlig forvaltning av- og engasjement i - storørreten og fisket generelt i Tyrifjorden samt gyteelvene, tas opp til grundig gjennomgang og moderniseres. Spesielt viktig mener vi det er å få løftet fram problemstillingene rundt vassdragsreguleringer og avbøtende tiltak for storørreten. Vårt primære mål er at det blir fastsatt moderne vilkår for ivaretakelse av hensynet til storørreten og biologisk mangfold generelt. Dette må skje gjennom revisjon av gjeldende konsesjoner og manøvreringsreglement for reguleringene i vassdraget (Viul Kraft, reguleringen av Randsfjorden og Reguleringen av Tyrifjorden) iht. vannressurslovens 28. Dersom det ikke foreligger konsesjoner som muliggjør revisjon må reguleringsanleggene innkalles til konsesjonsbehandling iht. vannressurslovens 66. Vassdragsregulering Randselva Vannføringen i Randselva er bestemt av tilsiget fra Randsfjorden og reguleringen ved Bergerfoss. l vilkårene for kraftverket av 12.1.1995 er det bestemt at det til enhver tid skal slippes minst 20 m3/sek vann i Randselva. Nedenfor Bergerfoss Iigger elvekraftverkene Askerudfoss, Kistefoss og Viulfoss. De viktigste områdene for gyting og oppvekst for Randselva-ørreten ligger på strykstrekningen nedenfor Viulfoss kraftverk. Dersom ovenforliggende kraftverk foretar brå reguleringer oppstår det raske endringer i vannnivå på disse strykstrekningene. Særlig ille er det hvis vannføringen brått reduseres etter en lengre, stabil periode. l slike tilfeller vil ikke småfisk rekke å følge med fallet i vannivå, og stranding og fiskedød blir konsekvensen. Dette er en reell problemstilling som åpenbart påvirker rekrutteringen av Randselva-ørret negativt.
Stamfiske etter ørret foregår i siste halvdel av oktober, ei tid da det kan vær mye vann i elva. Det er et ønske om å kunne utnytte reguleringsmuligheten i Bergerfoss, ved at det holdes tilbake vann fra Randsfjorden for å lette gjennomføringen av stamfiske. Revisjon av konsesjonsvilkår for kraftverkene nedstrøms Randsfjorden med krav om: o Gjennomføring av biotopforbedringstiltak ved å bedre gyte- og oppvekstvillkår basert på å utvikle sidebekker, samt grus og steinsetting av hovedløpet i Randselva. o Etablering av systemer som sikrer miljøtilpasset lukestyring og maskinregulering som maksimalt gir vannivåendring på 5cm/time målt nedstrøms kraftstasjonene (undervannspríoritert regulering). o Fastsetting av reglement som bestemmer at reguleringen i Bergerfoss skal ta hensyn til og tilpasses utøvelsen av stamfiske etter storørreti Randselva. Vikersund Reguleringen av Tyrifjorden er 1m, og skjer mellom HRVpå kote 63 og LRVpå kote 62. Som oftest er fjorden full på høsten når ørreten gyter ved Vikersund. Utover vinteren tappes reguleringsmagasinet ned, og store gyte- og oppvekstområder blir tørrlagt. Gjennom et utsettingspålegg (vilkår i konsesjonen) på 5000to-somrige fisk/år kompenserer regulanten for disse skadevirkningene. I 1992 ble den gamle nåledammen i Vikersund erstattet av ei segmentluke som åpner fra bunnen. Dette har medført en endring i strømforholdene mellom Vikersund bru og den nye dammen, og mye av grus- og steinsubstratet på bunnen har blitt «sugd» ut forbi dammen. Dette har medført at deler av de tidligere, gode gyteområdene for storørret fra Tyrifjorden har blitt vesentlig forringet. En annen uheldig reguleringseffekt oppstår når damluken senkes raskt. Da oppstår et akutt fall i vannspeilet nedstrøms dammen, og småfisk strander. Dissenegative effektene ble ikke forutsett ved fastsettelsen av utsettingspålegget for fisk. Bestandsutvíklingen for den nedløpsgytende storørretstammen er alarmerende, og ytterligere tiltak må derfor iverksettes for å sikre stammens framtid. Revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringen av Tyrifjorden med krav om: o Gjennomføring av biotopforbedringstiltak i Vikersundet for å erstatte tapte gyte- og oppvekstareal *. Endring av utsettingspålegg til flere og større utsettingsfisk. Etablere miljøtilpasset lukestyring som gir maksimal vannivåendring på 5 cm/time nedstrøms Vikersund-dammen. * Vikersund Fiske har utarbeidet en omfattende plan for biotopforbedringstiltak i Vikersundet. Tiltakene er prosjektert og kostnadsberegnet. Regulanten er positiv til tiltakene, men prosjektet ble stilt i bero som følge av at NVEforlangte full konsesjonsbehandling iht. vannressursloven.
Andre tekniske tiltak Tiltaksanalysene peker på at det er behov for å utbedre enkelte kulverter som i dag er oppgangshinder for fisk. Vi mener denne problemstillingen er ufullstendig kartlagt. Videre representerer utfyllinger til ulike formål, bekkelukkinger, bruer, brygger og andre tekniske tiltak i elvene potensiell forringelse av leveområder for ørret og andre vannlevende organismer. Vi kan imidlertid ikke peke konkret på tiltak knyttet til så mange eksisterende anlegg. Det er imidlertid viktig å forebygge at nye inngrep blir foretatt uten en forutgående vurdering av konsekvenser. Mer fullstendig kartlegging av oppvandringshindre i tilløpsbekker rundt Tyrifjorden og oppover langs Randselva. Utbedring av kulvert og bekkens utløp i fjorden slik at gytefisk kan gå opp i Pilterudelva på Østmodum. Økt informasjon om regleverk for- og konsekvenser av fysiske tiltak i vassdrag til kommuner, grunneiere og entreprenører. Beskatning Ut ifra bestandsnedgangenfor storørret er det viktig å tilpasse beskatningstrykket. Dette kan gjøres gjennom regleverk som håndheves, og gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid. I sportsfiskerkretser settes en vesentlig del av den fisken som fanges ut igjen (catch and release), både i elvefiske og under trollingfiske. Fra sportsfiskehold stilles det imidlertid spørsmålstegn ved om det er bærekraftig å beskatte ørreten med faststående redskap (garn og stor-ruser) i fjorden. Siden det ikke er noe organisert fiske med krav om tilbakemeldinger på fangst er det uvisst hvor mye fisk som fanges og drepes ved de ulike fiskemetodene. Uansett fangstmetode er det imidlertid viktig at ørreten ikke fiskes opp før den har fått sjansetil å formere seg. Økning av minstemålet og fangsbegrensning i form av «bag limit» kan være aktuelle virkemiddel. Videre bør det vurderes å innkorte fisketidene for alle typer redskaper, og spesielt med faststående redskaper på våren når ørreten følger krøklas gytevandring. igangsette revisjon av forskriftene for fiske i Tyrifjorden, Randselva og Drammenselva ned til Bergsjø.Aktuelle revisjonspunkter: o Øke minstemålet for ørret som fanges i Tyrifjorden til 50cm. o Korte inn fisketidene o innføre fangstbegrensning (bag limit) o innføre strengere begrensningeri redskapsbruk (antall stenger/fartøy, garnlenker m.m.) o lnnføre obligatorisk registrerings- og oppgaveplikt for all bruk av faststâende redskap i Tyrifjorden o Krav om utsetting av all ørret som fanges i stor-ruser
Andre administrative tiltak: Predasjon o Etablere fiskeoppsynsordning (i samarbeid med Statens Naturoppsyn) o Etablere felles tilbakemeldingssystem for fangster fra sportsfiskere i Tyrifjorden og elvene Med begrensede gyte- og oppvekstområder er det viktig å sikre best mulig overlevelse for rogn og yngel. Gyte- og oppvekstområdene tiltrekker seg imidlertid fiskespisende predatorer som ikke er opptatt av å ivareta en sårbar ørretpopulasjon. Arter som skarv, Iaksand, hegre og mink er effektive predatorer. Dette er alle vanlige arter med livskraftige bestander. Spesielt bekymringsfullt er det at bestanden av skarv har hatt en formidabel økning de siste årene. Flere av artene er i utgangspunktet jaktbare arter, men som følge av at Tyrifjorden er omfattet av vernebestemmelser er det svært begrensede mulighetene for å kunne ta ut predatorer. Eksempelvis er alt fugleliv i nedre del av fjorden kategorisk fredet. Det ble forsøkt lempet på fredningsbestemmelsene i den nye verneplanen for Tyrifjorden, men miljødirektoratet ville ikke akseptere jakt i de nye verneområdene. Sakenligger nå i miljøverndepartementet til godkjenning. Det er et håp om at den regionale vannforvaltningsplanen kan påvirke utfallet av departementets behandling mht. mulighetene for å drive predatorkontroll i storørretens viktigste gyte~ og oppvekstområder. Påvirkning av miljøvernmyndighetene: o Gi miljøverndepartementet innspill om viktigheten av å styrke storørretstammeni Tyrifjorden. Påpekeat predasjon er en viktig begrensende faktor for selvrekruttering og anmode om at verneforskrifter og forvaltningsplaner for de nye verneområdene må gi muligheter for uttak av fiskespisende predatorer. lnteraksjoner med andre arter Tyrifjorden huser foruten ørret minst 13 andre fiskearter. De fleste av disse har vært i fjorden i lang tid. Styrkeforholdet mellom artene har imidlertid blitt påvirket av fysiske endringer i vassdraget (regulering, utfyllinger m.m.) og biologiske endringer, for eksempel introduksjon av planten vasspest på 1970-tallet. l 1990 ble fiskearten suter påvist i Tyrifjorden (spredd fra Solbergtjern på Tyristrand). Denne arten finnes bare sporadisk, og er trolig ikke noen stor konkurrent med ørret. I 2000ble fiskearten mort påvist i Steinsfjorden (trolig utsatt som agnfisk av isfiskere på Steinsfjorden). I løpet av siste tiårsperiode har det vært en «eksplosjon» i populasjonen. Mort finnes nå i Steinsfjorden og hele Tyrifjorden, og har blitt svært tallrik. Dette er en fiskeart som lever både littoralt og pelagisk, og spiser både insekter og plankton på linje med ørret, røye, sik og krøkle. Det er mange eksempler på at introduksjon av mort medfører reduksjon av laksefiskeartene. Samtidig er mort en viktig byttefisk for eksempel gjedde, noe som kan minske predasjonstrykket på ørret. Det er imidlertid all grunn til bekymring for hvordan mortens inntog vil påvirke bestandene av ørret og ørretens viktigste byttefiskarter som er krøkle og sik. Særlig grunn til bekymring er det for ørreten i første fase av
oppholdet i Tyrifjorden, før evt. omslag til fiskediett. Dette er en fase da ørreten i stor grad lever pelagisk med dyreplankton som hovedføde. I dette stadiet kan mort bli en lei næringskonkurrent. Det er ingen kjente metoder for å bekjempe en bestand av mort, og totalbekjempelse av fiskesamfunnet i Tyrifjorden med rotenon er uaktuelt. iverksette periodisk bestandsovervåking for å se på styrkefoholdet mellom fiskeartene i Tyrifjorden Endre utsettingspåleggene knyttet til reguleringskonsesjonene til økt størrelse på utsatt ørret, dette for å muliggjøre direkte overgang til fiskediett Fiskesjukdommer Storørreten har opp igjennom de siste tiårene blitt rammet av alvorlige fiskesjukdommer. På slutten av 1980-tallet ble det registrert stor dødelighet på stamfisk som følge av virussjukdommen UDN (Ulcerativ dermal nekrose). Mye gytefisk gikk tapt både i Vikersund og i Randselva, og det ble rapportert flere funn av storørret på kraftverksinntakene nedstrøms Tyrifjorden. I 1992 ble bakteriesykdommen furunkulose påvist på stamfisk av ørret i Randselva,og utover seinhøsten og vinteren 1992/93 det ble observert stor dødelighet på gytefisken. Effektene av de to sjukdommene på totalbestanden av ørret er ukjent, men ut i fra registreringer av fangst og innsats under stamfisket tyder det på at ørretbestanden fikk et alvorlig tilbakeslag etter disse sjukdomsutbruddene. Seinere har ikke disse alvorlige sjukdommene blitt påvist, men smittestoff finnes åpenbart i fjorden. Systematisk innsamling av prøver for påvisning av evt. sjukdom i forbindelse med stamfiske, fiskefestivaler og prøvefiske/bestandsovervåking. Utarbeide informasjon og etablere rapporteringsordning ved funn av sjuk/død fisk Streng håndheving av hygienekrav på settefiskanlegg rundt Tyrifjorden Med hilsen gjåflf 'En q, Vikersund Fiske / Ringerike Sportsfiskere