INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet i Binda 3.2. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet 2.2.a. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet Brønnøy 2.2.b. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet S0,mna 2.2.c. Syssesetting i mottaks-/førcdingseddet Vevestad 2.2.d. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet Binda 3.3. Syssesetting i oppdrettsnæringen 3.3.a. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy 3.3.b. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Sømna 3.3.c. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Vevestad 3.3.d. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Binda 3.4. Avedet virksomhet 3.4.a. Avedet virksomhet i Brønnøy 3.4.b. Avedet virksomhet i Sømna, Vevestad og Binda 3.5. Oppsummering syssesetting 4. Fiskefåten -4.1. Merkeregisterdata 4.1.a. Merkeregisterdata for Brønnøy 4..b. Merkeregisterdata for Sømna 4.1.c. Merkeregisterdata for Vevestad 4..d. Merkeregisterdata for Binda 4.2. Konsesjonsbidet 4.2.a. Konsesjonsbidet for Brønnøy 4.2.b. Konsesjonsbidet for Sørnna 4.2.c. Konsesjonsbidet for Vevestad 4.2.d. Konsesjonsbidet for Binda 5. Foredingseddet 5.1. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 5..a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brønnøy 5..b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna 5ccCc Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevestad 5..d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Binda 5.2. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking 5.2.a. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Brønnøy 5.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Sømna 5.2.c. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Vevestad c5.2.d. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Binda 6. Fiskeoppdrett/akvakutur 6.1.a. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Brønnøy 6..b. Fiskeoppdrettjskjedyrking i Sømna 6..c. Fiskeoppdrettjskjedyrking i Vevestad 6..d. Fiskeoppdrettjskjedyrking i Binda 7. Viktige prosjekt
. KORT OM TJENESTEDISTRIKTET - Tjenestedistriktet består av kommunene Binda, Sømna, Brønnøy og Vevestad. - Distriktet igger het sør i Nordand fyke og grenser opp ti Nord-Trøndeag. - Samet areae for tjenestedistriktet er 3.182 km2 eer ca..s ganger størresen på Vestfod fyke - Innbyggertaet er totat 11.825. BODD Fiskeridata for tjenestedistriktet under ett: 218 fiskere, h~rav 156 på bad B. - Ca. 80 heårsdrevne fiskefartøyer, herav 14 over 40 fot. - 2 fiskeforedingsanegg - 5 mottaksstasjoner - 11 akseoppdrettskonsesjoner, herav 4 settefiskanegg. Bronnoysund KORT OM KOMMUNENE Brønnøy: Areae: 1.234 km2. Ant. innbyggere: 6.950 Adm.senter: Brønnøysund Sømna: Areae: 195 km2. Ant. innbyggere: 2.110 Adm.senter: Vik i Hegeand. Vevestad: Areae: 530 km2. Ant. innbyggere: 680 Adm.senter: Forvik Binda: Areae: 1.223 km2. Ant. i~ n bygger e : 2. O 8 S Adm.senter: Terråk 2
a tf "'R i ~ t: IJ Jo Q t!; - ~"-. o. -,. f'~. ø, I. p F' ~ (j.:,. \ :. ff ' \ \ \ i \ 3
2. SAMMENDRAG Det har vært en kar nedgang i manntasførte fiskere siden sutten av 80-taet, men de to siste årene har antaet stabiisert seg. Gjennomsnittsaderen er økende, noe som betyr dårig rekruttering ti næringa. Dette har b.a. sammenheng med at fiskefåten i Brønnøy har vært gjennom en ekstremt vanskeig periode som føge av økonomiske vanskeigheter, dødsfa og foris. Føgene har vært tap av fiskerettigheter og tap av arbeidspasser. Mottaks-/foredingseddet har underkapasitet, og råstoff/arbeidspasser er eksportert ut av regionen. På sutten av året 1991 gikk finansieringen av Brønnøy Fiskeindustri AS i orden, og en har store forventninger ti en gjenreist fiskeindustri i tjenestedistriktet. Samtige akseoppdrettsanegg har vært gjennom en konkursfase, men er nå reetabert. Fertaet har fortsatt oka eierforankring. Nedgangen i syssesettingen er iten, men i 1992 vi det bi færre syssesatt som føge av mindre utsatt fisk i 1991. 3. SYSSELSETTING 3.1. Fiskermanntaet- 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy pr. 31.12.91 ~~~~~~~]~~~~~~~I~~~~~~I~~~~~~I~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~J! BRØNNØY \ 45 97 \ 142 64 AR \ 40 AR j' ---------------- -------~------------------------------------- ----------------. -----[-----T-----~-----------------T-----1 BLAD B/AR 1985 1986 :1987 1988 1989!1990 \1991 ---------------~----- ----------------J------~-----r-----, Ant a f i sk e re : 115 t 12 7 13 8 13 O i 11 O. O 4 9 7 : ' ---------------~----- -----------------------~-----T-----~ Gj.snittsader!40.0 38.5 ;38.3,37.6! 39.5 ;40.7 \40.2 i ---------------~----- -----------------~-----~-----~-----~ 4
Det har vært en jevn nedgang i manntasførte fiskere de siste årene. Det har b.a. sammenheng med de sterke begrensningene i torskefiskeriene. Fåten har også foretatt tipasninger ti reduserte kvoter/driftsmuigheter ved fartøysamarbeid og mannskapsreduksjon. Brønnøy har også vært gjennom en ekstraordinær vanskeig periode. Totat har en mistet 6 størr~ fiskefartøyer som føge av økonomiske vanskeigheter, dødsfa og foris. Kommunen har "mistet" over 50 arbeidspasser i fåten. Probemene innen fiskeindustrien med mangefue avtaksrnuigheter har i tiegg hemmet nyrekrutteringen ti fiskeryrket. Som en føge av ovennevnte har også gjennomsnittsaderen på hovedjeneyrkefiskerne vist en stigning de siste årene. 3..b. Fiskermanntaet i Sømna pr. 31.12.91 ~~~~-~~~------~,,-~~~;-[~~~~--~~~; -t ~ ~ ~ ~-- ~ ~ ~ ~-~-~~~~-~~~~ -1 ---------------~----- j ----- -----------------L----- Anta fiskere ~ 21 21 J 23 23 24 21 ) 19 ---------------------------~----- -----------------~-----~ Gj. sni ttsader 44. O 41. 5! 42.2 \ 43.8 42.3 1 45.9 \ 46.4 \ ---------------L-----------~-----~-----~~---~------L-----~ Antaet fiskere er reativt stabit, men gjennomsnittsade~en på hoved-/eneyrkesfiskere er høy og har vist en ytterigere økning siste året. 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad pr. 31.12.91 ------~----,---------------,----------------------!--------------1., BLAD A tblad B 'ttotalt GJ. SN. ALDER A \ GJ. SN. ALDER Bi ;;;;~~;~--~---6--- --;;--- ~-;~--------;6-~;-----~----~6-~;---- ------------------- ------- -------~-------------~~-------------4 5
---------------r-----;-----~-----------------------------------~ BLAD B AR i 9 7 6 : 9 7 7! 9 7 8 9 7 9 9 8 O i 9 8 2 ' 9 8 3 9 8 4 i!! ---------------r-----t-----r-----------~-----------~-----~. ------ Anta fiskere 1 50 : 44 1 35 36! 36 27 1 29 : 29. ~--------------r-----r-----r-----------,-----~-----t-----r-----~ Gj.snittsader. 45.5 i 46.5!44.3 41.9 i 43.4 1 44.3 43.4 45.0 ; ---------------~-----~-----------------L-----L-----~-----L-----~ 1 ---------------,-----------------------,-----~-----~----- BLAD B AR i 19 8 5 i 9 8 6 : 19 8 7 19 8 8 : 19 8 9 9 9 O! 19 9! ---------------r-----f~-----~-----;-----~-----~-----i-----1~ ~~~~~~~~~~~~~~-~4~~~- 4~~~-t4~~3-t4~~4-r4;~;-~4~~~-t4~~a- ---------------~-----------------------------L Antaet manntai.sførte f_iskere har hodt seg stabit de sicte årene, men sammenignet med midten av 80-taet har det vært en markert nedgang. Økningen i gjennomsnittsaderen på hovedeneyrkesfiskere viser at rekrutteringen ti fiskeryrket er dårig. 3..d. Fiskermanntaet i Binda pr. 31.12.91 -------r----------------------------------------------------1 BLAD A BLAD B! TOTALT : GJ.SN.ALDER A i GJ.SN.ALDER B -------~-------~-------r----------------------r-------------~ BINDAL 6 14, 20, 58 AR : 45 AR ; ; ------------------------------------------------~------------ ---------------~-----------T-----,-----T-----r-----T-----r-----1 BLAD BAR 11976 11977 ~ 1978 j 1979 ; 1980 : 1982 J 1983 : 1~84! ---------------~-----~-----T-----~-----------~-----~-----~-----~ Ant a 11 fiske re 18 7! 2 O i 21, 19 13 15, 9 L ~-----~-----~-----~-----L-----~ Gj.snittsader! 45.7 j46.8 i 46.5 146.6 ( 47.0:46.5 1 44.2 \43.0 -----------~---~-----~-----------------~-----~-----~-----~-----~ ---------------:-----:-----~-----,-----------~-----------: BLAD B AR 198 5 9 8 6 i 1987 9 8 8 198 9, 199 O 1991 i ---------------r-----~-----:-----------------~-----+-----, Anta fiskere 22 ; 24 ; 22 : 20. 15 : 16 i 16 1 ---------------,-----------------------------r-----~-----j~ ~~~:~::::::~~=-L~:~~-~~:~:_t~~~~--~=~=--~=~=-L~:~:_~~~:_J Det har vært en markert nedgang i antaet hoved-eneyrkesfiskere av 80-taet. Adersutvikingen viser også at er dårig. siden ~idtensutten nyrekrut~eringen 6
3.2. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet Med syssesetting i foredingseddet menes i denne sammenheng samet syssesetting i mottak og videreforeding. Antaet syssesatte i fiskeindustrien er basert på oppgaver innhentet fra fiskekjøperne. Av oppgavene framgår heårsansatte (beskjeftiget mer enn 10 måneder i bedriften), samt sesongansatte. Tabeen er omarbeidet sik at ae ta angir årsverkansag. 3.2.a. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet i Brønnøy -----!---- ------ -- -- ------1------------------ - T----~-- ---,_ ---------, HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE i ANT. ARSVERK j t AR -~~;;r;~~;;~;t;~;~~;~~~;;t;~~;;~;~;~;~~;t~~;;f;~~;;~;t;~;~~;- ----~-------~-----------1-------~------ _ 1991 4. 5 - ' - - ; 4 5 1990 4 \ 5 - - - 4 5 1989 4 i 5-1, ; 4 5! 1988 ' - : 8 - - ' 2 - - 10 ; 1987 i~ \ ~ ' 22 7 J ; ~ 22 ~ 31 ; ~~;~---~~-1---~---J--~~--J-~:~ --~~~--J---~--i~~~~---~~~--1--~~--J Antaet årsverk er bare 1/5 av nivået for 4 år tibake. Det har sammenheng med- at det bare er et konvensjonet anegg og et ferskfiskpakkeri i drift, mot 4 anegg i 1987. 3.2.b. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet i Sømna Syssesettingen ved mottaksstasjonen i Sørnna er ikke måbar i årsverk, i og med at fiskerne sev står for mottak, veiing, vasking og ising av fisken. Det foregår ingen foreding av.. fisk i Sørnna. 3.2.c. Syssesetting i mottaks-/foredingseddet i Vevestad I ti~nytning ti mottaksstasjonen for fisk på Forvik utføres det omag 0:5 årsverk. Det er en fast person engasjert ti mottak m.m. av fisken, samt transport ti Brønnøysund. Det foregår ingen foreding av fisk i Vevestad.
3.2.d. Syssesetting i foredingseddet i Binda Totat be det i Binda utført meom og 2 årsverk innen mottak og foreding av fisk. Mottak foregår på Røytvo, i Nordhorsfjord og ved Bogen i indre Binda. Foreding forekommer kun i svært iten grad, og bare på Røytvo. 3.3. Syssesetting i oppdrettsnæringen Antaet syssesatte i oppdrettsnæringen er basert på oppgaver innhentet fra oppdretterne. Av oppgavene framgår heårsansatte (beskjeftiget mer enn. O måneder) samt sesongansatte -spes i.:cisert kvartavis. Ut fra dette kan en gi et rimeig ansag over utført årsverk. 3.3.a. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Brønnøy -----,-------------------- ----------------------------------------: i HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE J ANT. ARSVERK -~~--t~~-~~~~~~1~~~~~~-~~~~i~~~~~~i.. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~-~~~~~~ 1991 8a5-18.5 5.5 4 : 9.5 24 4 28 : 99 o-~~ 9.. 5-9. 5 5 4. 5 i 9. 5 24 o 5 4. 5 29! 1989 18.5 18.5 3 3.5 6.5 21.5 3.5 25 i 1988 15 16-3 2.5 5.5 18 3.5 21.5, 1987 '12-12 4.5 1.5 6 16.5 1.5 18! 1986 7o51 7.5 5. 0.5 5.5 12.5 0.5 13 : 1985 i 11 : ; ' ------------------------------------------------------~------------ Etter en fin økning i antaet årsverk, har syssesettingen i 1991 stabiisert seg ti i underkant av 30 årsverk. Arsaken ti syssesettingsveksten er økt produksjon/bedre utnyttese av konsesjonsvoumet. 3.3.b. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Sørnna I Sømna er det to konsesjoner for torskeoppdrett. Kun det ene anegget.er i drift. Jeg vi anta at det er utført ca. 1/2 årsverk. 8
3.3.c. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Vevestad j ------------------------- ----------------------------------------- 1 HELTIDSANSATTE SESONGANSATTE --------------------------~-------~------ -------------r----- -~~---~~~~1~=~~~~ ~~~~~~--~~~~~=~~~~~~~~~~ -~~~~~~=~~~~~~~~~~ 1991 7-7 2 2 1 1 4 9 2 11 1990 i 9-9 1.5 3 4.5 10.5 3 13.5 1989 8.5i - 8.5 2 3.5 5.5 10.51 3.5 14 1988 4.5j 4.5 2 3 5.5J 2 7.5 ~~;~-~-~--J---=------~------~-- --~~~--1--~~~----~-- ---~~~-1--~~~~ Antaet syssesatte hitr etter en reativt sterk økning fiatet ut og gått noe ned fra 1990 ti -1991. Det har sammenheng med probemene innen oppdrettsnæringen ved inngangen ti 90-årene. ANT.ARSVERK 3.3.d. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Binda -_:------- -~;~; ~~~~;~~;;;-- -----~;~~;~~;~~;;;--------~;;~-~~~;;~;--; AR --------------------------1-------r------ -----~-------------- MENN i KVINNER TOTALT! MENN KVINNER TOTALT MENN\ KVINNER TOTALT 1 ----------1-------r-------------------- ------- -------------------- 19 91 7! 3 o o- 5 o. 5 i. 7-. 5! 3. 5! 11 : 1990 8 3. 5 1-J. o 5-8 4. 5 112-5 1989 9 i 2 11 1.5 2.5 4 10.5, 4.5 15 1988. 1 ; 3 10 1.5 1 1.5 J 3 8.5: 4.5. 13 : ~~;~ ~_j ~-------~---- ~---J--~~~-- --~~~-- -~--1--~~~--J-~~~~-~ Det har vært en nedgang i anta syssesatte i oppdrettsnæringen ~ Binda. Bakgrunnen er probemene i oppdrettsnæringen med føge konkurs i matfiskanegg og nedegging av driften ved settefiskanegg. 3.4. Avedet virksomhet I tjenestedistriktet er det iten aktivitet av direkte avedet virkso~het. Tjenester innenfor sip og mekanisk service overfor de større og meomstore fartøyer, kjøpes i stor grad i Sandnessjøen, Mosjøen og andre steder. 9
3.4.a. Avedet virksomhet i Brønnøy To mindre sip/mek.verksted har vært i drift i 1990: - Bomstervik Sip, Brønnøysund. - A. Larsen, Toftsundet. Innen skipshandejutstyr og redskaper i fiskefåten er det i hovedsak 3 firma som er engasjert: - Båtservice, Brønnøysund- Skipshande. - M.E. Mortensen, Brønnøysund - Utstyr og redskap. - Jan Satermark & Sønn, Toftsundet - Utstyr, redskap m.m. I kommunen er det 2 firma som driver garnmontering (1-2 ansatte). Totat er det i Brønnøy i overkant av 10 personer som ar~eider virksomhet som er direkte avedet. av fiskerinæringen. i 3.4.b. Avedet virksomhet i Sømna, Vevestad og Binda Med unntak av Sømna er det ingen måbar direkte avedet virksomhet av fiskerinæringen i disse tre kommunene. I Sømna er etabert en bedrift som produserer øftekraner for fåten, fiskeoppdrett og fiskeindustribedrifter. Anta syssesatte er 3-4. 3.5 Oppsummering - Syssesetting Det kan settes opp sik tabe over syssesettingen i fiskeri- og havbruksnæringen i tjenestedistriktet: *) - T~ene i parantes er for 1990. O
4. FISKEFLATEN 4.1. Merkeregisterdata Fiskerirettederen er ansvarig for merkeregisteret i kommunene Brønnøy, Binda og Sømna. For inneværende år har vi utarbeidet egne statistikkoppgaver. 4..a. Merkeregisterdata for Brønnøy -------------1--------7------~---- ---~----------- LENGDE STATUS STATUS j I METER \PR. 1/1 i AVG. i TILG. PR. 31/12 : ----------------------7------~------- ---------- 0. o - 4. 9 33 : 5 i - 25 5. o - 9. 9 81 ; 9 \ 7 79 O. o - 14. 9 9 2 - i 7! 15.0-19.9 9 \ - 8 20. o - 29.9 - i 2 ~~~~~;:~:~~~~~-~~~~~~~J~~~;~~~t~~~~~~j~~~~~~~~~~J -----------------r----~--------------~----r----r----r-----1 LENGDE 'i FØR '!1930; 1940 195011960 1 \ 19701197511980\ ETTER I METER 1929-39!- 49-59 - 69-74- 79-84\1984 1 i! : : ~~~-=-4~;----:--=-~~-=-T--=-T--~-r--s-:--s-~-~~-~--;----~--~ 5. o - 9. 9 : - - - 9 17! 13 i 15 12 13 10. o - 14.9 : - - - - 3! 15.0-19.9 ' - \ 2 : - 20. o - 29.9 - - i - : - - ; - 2 ' - ' -. 1 over 30. O -. - \ - - ------------- ----~---------! ----~----1-----~- - - - - i TOT ALT 2 \ \ 2 11 2 3 2 O 2 8 \ 16 J 19 ------------- ----~----~--------- ----~----~----~---- -----~ I 1990 har det vær-t en netto avgang på 12 fartøyer fra 144 ti 132 ved utgangen av 1990. Ved utgangen av 1991 er det registrert 122 fiskefartøyer. Det betyr en netto avgang på 18 fartøyer i øpet av 1991. Tre større fartøyer er skiftet ut i 1990, herav to etter foris. Det gjeder "Dimon" 122.9 m) skiftet ut med "Aserøybuen" (18.4 m), og "Djupaskjær" (19.9 m) skiftet ut med "Skutnes" (18.1 m). I tiegg 'er det kommet et nypygg 14.5 m ti erstatning for "Skibbåtsværfjord" (42 fot). I 1991 er fire større fartøyer gått ut av kommunen. Det gjeder "Brønnøytrå" (31.49 m- kondemnert), "Laukhorn Junior" (19.6 rnsogt), "Ase" (14.64 rn - sogt) og "Arvak" (14.47 rn - fyttet). De to største fartøyene er gått ut av kommunen som føge av den økonomiske krisen i fiskerinæringen på sutten av BO-taet. Av tigang i 1991 ska nevnes "Haviner" stor 27.49 m.
4..b. Merkereqisterdata for Sømna j -------------;---------~------.,.-------:----------, LENGDE STATUS 1 STATUS i I METER PR. 1/1 AVG. TILG.! PR. 31/12: L ~ 0.0-4.9 5 2-3 5-o - 9-9 2 7-3 30 i 10.0-14.9 11! over 15.0 ---------------------- ----- ----------------~ ~~~~~~------- ---==--- : =-------=~----J -----~---------------------T----~---------1---------- LENGDE 1 9JC 1940j950 196011970 197511980 ETTER 1 I METER - 39-49 - 59-69 - 74-79 1984 1984 1 ' i ~~g-=-!~~---~---~- --~-.--~-T--~-;--~-1--~-~--~-~--~--~ ' O- o - 14-9 - - - : - ; - - i - ~~~~~~:~---~---~- --~-~--~-~--~-t--~-~--~-1--~-t--~--~ \ j j ; j...j Antaet fiskefartøyer har hodt seg stabit i Sømna de to siste årene. 4..c. Merkeregisterdata for Vevestad ------------------------------~.------------------ LENGDE STATUS 1 STATUS I METER PR. 1/1 i AVG. ; TILG. PR. 31/12! j ~ ~ i i 0.0-4.9 5 ' 3 8 : 5.0-9.9 15 ; i 15 : 10.0-14.9 : 15.0-19.9 3 i - i - j 3 over 20.0-1 - i - - ;~;~~;-----------;~---1---~--~---~-- -------------~---------1 1 ------------ -----;;---- ' ~;~;;~--------~.~;;~--~ ~;~~--~;;~~,-~~;;-~~~~;-;;;;~1 I METER 1-59 - 6 9-7 4. - 7 9-8 4 198 4 1. : ; : -------------T-----r-----------,-----_-r----. -~------- 0.0-4.9. 3 2 i 2 5.0.- 9.9 2 2 4 3 3 10.0-14.9 15.0-19.9 2 over 2 O. O - -. - - ;~;~~;---------~--t--;--~--;--~--6-- j -----~----------- 5 3 1.L~
Det har vært en økning i registrerte fiskefartøyer på 3 fra 24 ti 27 i øpet av 1991. Økningen er kommet i den aer minste fartøygruppen. 4..d. Merkeregisterdata for Binda ~;~~~;-------~-~;~;~~--1------~-------~-~;~;~~--- =-~~:~~------J-~~~-~~=-J-~~~~_j_:=~~~-~-~~~-==~~~~ 0.0-4.9 4 ' 3 5.0-9.9 17 4 3 16 10.0-14~S 3 3 over 15. O ~, ------------------------------~.-------r---------- TOTALT 24 5 ; 3 22 ------------------------ ------~------~----------~ ------------------,-----,------------------~ LENGDE 1960 1970 1975 ' 1980 ETTER ~-~~~~~-----1-=-~~J-=-~~J-=-~~~-=-~~ -~~~~-J. ' 0.0-4.9! - - i 5.0-9.9 2 4 i 3 4 3 O. o - 14.9 : - - \ 2 - ~~~~~~~~~---~---~--~--~--~--~--r--~- ---~--~ L L J Det har vært en nedgang i antaet merkeregistrerte fartøy på 4 fra 26 ved inngangen ti 1990 ti 22 ved utgangen av 1991.
: 4.2. Konsesjonsbidet 4.2.a. Konsesjonsbidet for Brønnøy Fartøykonsesjoner i Brønnøy ved utgangen av 1983 tom~ 1991: ~;;1::::~-::::~~::::::~-:::::~r~~~~;;~=-::::::~~-t~~~~r------:~; ~i~~~~~~~1~~~- ~r~~~--~~-~~~~--~~=~~~~~--~~~~=~~t~~~-r=~:i~=~ 1989 i 2 4 *) 2 -,.-- 10 1988 2 4 2 *) 3 4 - i 10 25 1987 2 :1 4 2 *) 3 4 O 26 1986 2 4 2 *) 3 4 O 26 1985 2 2 2 10 19 1984 2 2 2 i 10 18 1983 ) 3 : 2-10 18! -----~------~--------------------- ------------------------ ----~ *) - Ubegrenset tråtiatese. Konsesjonsbide for Brønnøy 31.12.91: ---------------:--~~~~=-~;~;~=~,!;~;~;~=~~~~~~;;~;;~~/ ~ ; FANGSTiTRAL ITRAL ' :KVITLAKS i --------------~--------~-----r-------~------------- HVALFANGST. _: * j 2* REKETRAL ** ' 2* TORSKETRAL i ** KVI TLAKS 1 --------------~--------~-----~-------~-------------- * = Rubrikken viser konsesjonskombinasjoner. Taene sier hvor mange som har sik konsesjonskombinasjon. ** = Rubrikken viser hvor mange fartøyer i denne konsesjonskategori som kun har en konse$jon. I 1990 er det totat fremmet 7 søknader om ervervstiatese, 5 brukte fartøy og 2 nybygg. 4 søknader be innviget, mens kun to be reaisert. Det var "Aserøybuen" ( 18.4 m) og "Skutnes" ( 18. m). Tråtiatesen ti erstatning for totahavarerte "Djupaskjær" be overført "Skutnes" samtidig. I tiegg er det fremmet søknader om føgende fisketiateser: - nordsjøtrå- og vassidtråtiatese, - vassidtråtiatese, - - bomtråtiatese. Ae tre søknadene be avsått. Det er ingen endringer i konsesjonsbidet i 1990. I 1991 er det fremmet søknad om ervervstiatese brukt fartøy, "Haviner" (27.49 rn). Søknaden be innviget. 4
søknad om oddetråtiatese be avsått. Brønnøy kommune har i øpet av 1991 mistet 3 konsesjoner gjennom kondemneringen av "Brønnøytrå". Det gjeder oddetrå-, reketråog kvitakstråkonsesjon. Korn..'unen har hatt et netto konsesjonstap på en fra 10 konsesjoner i 1990 ti 9 konsesjoner i 1991. Av tabeen over konsesjonsbidet pr. 31.12.91 framgår føgende: - seskap/fartøy har 3 konsesjoner: reketrå, kvitakstrå og kvafangst. 2 fartøy har 2 konsesjoner: reketrå og kvitakstrå, kvitakstrå og hvafangst. 2 fartøy har konsesjon: reketrå, ubegrenset tråtiatese. Totat har 5 fartøyer en eer fere konsesjoner i Brønnøy. I 1991 har føgende driftskombinasjoner vært mest vanig for de større fartøyene: - garnfiske (torsk, sei) - snurpenotfiske etter sei/sid - snurrevadfiske (torsk, hyse) - reketråing Hoveddriftsformen for sjarkfåten er: - torskefiske, garn & juksa (vinter) - juksafiske (vår/sommer/høst) - krabbefiske (sommer/høst) sidefiske (høst) 4.2.b. Konsesjonsbidet for Sørnna Sørnna har ingen konsesjoner etter at drivgarnfiske etter aks be forbudt. Den at overveiende de av fåten i Sørnna driver fiske okat med faststående redskaper. 4.2.c. Konsesjonsbidet for Vevestad Vevestad har ingen konsesjoner etter at drivgarnfisket etter aks be forbudt. 3 fartøy mistet et viktig driftsaternativ. 3-4 fartøy driver snurpenotfisk etter sei. Forøvrig er hoveddriftsformen Lofotfiske og heimefiske med ine, juksa og garn. 15
4.2.d. Konsesjonsbidet for Binda Binda har ingen konsesjoner etter at drivgarnfiske etter aks be forbudt. Fåten i Binda består i det at vesentigste av stasjonære fartøy som nyttes i fjordfiskejheimefiske. 5. FOREDLINGSLEDDET 5.1. Fiskebedrifter 5..a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Brønnøy Fiskebedriftene fordet kretsvis er sik: -------------------r-----1-----------------t----------~ 1 KONV.. FISKE- : LINEEGNE- ~ STED FRYS. \BRUK : UTSALG: ENSILAGE\ SENTRAL. ------------~------r-----~--------r--------~----------- Stortorgnes i \ ', : ~~~;~~~;::: ~ j ~ ~ j Het siden Minos AS, Stortorgnes gikk konkurs og Jan Satermark & Sønn neda og kondemnerte sitt fiskebruk, har det vært arbeidet hardt med å få reetabert en ivskraftig fiskeindustri i Brønnøysund og omegn. I denne prosessen har ae aktører/edd i næringa detatt og vært tatt med på råd. Omforent pan har vært føgende: Brønnøy Fiskeindustri AS overtar aneggene Homs Fiskebruk, Stortorgnes og G. Mortensen AS, Brønnøysund. Ved en sik øsning bir det en eier og en kjøpetiatese i Brønnøysund og det oppnås betydeige rasjonaiseringsgevinster. I september 1991 be overtakesen/rehabiitering av aneggene fufinansiert, og i desember be Stortorgnesanegget overtatt og rehabiiteringsarbeidene oppstartet med siktemå å få anegget operativt ti vinterfisket 1992. 5..b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Sømna Det foregår ingen foreding av fisk i Sørnna. Det er en mottaksstasjon for fisk på Hombornes. Mottaksstasjonen administreres og betjenes av fiskerne sev, og fisken transporteres ti anegget i Vefjord for foreding/pakking. 16
S..c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevestad Det foregår ingen foreding av fisk i Vevestad. A fisk i kommunen andes ved mottaksstasjonen på Forvik, og transporteres ti Brønnøysund for foreding. Fiskaraget eier og driver mott~ksstasjonen. Nytt anegg er under oppføring i regi av Vevestad Fiskeindustri AS. Det er panagt som ferbruksbygg med mottaksstasjon, akses akter i m.m.. 5..d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Binda I Binda er det et konvensjonet fiskebruk på.røytvo og mottaksstasjon for fisk på Nordhorsfjord og ved Terråk i indre Binda. Fisken fra mottaksstasjonene føres ti Rørvik for foreding. 5.2. Råstoff, produksjon, kvanturnsutviking 5.2.a. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Brønnøy Iandført kvantum bunnfisk i Brønnøy årene 1980-90. Vekt oppgitt i tonn rund vekt og verdi i 1000 kroner: Kide: Fiskeridirektoratet. -----~-------------------------------------------- -~ ~ FISKESLAG --------------------------------------------1 ' AR Torsk Sei Hyse Lange/brosme Annet Tota -----r-----------------------------------------~--; 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984! 1983! 1982 1981 1980 212 252 200 357 588 668 755 770 612 682 862 1096 95 108 99 94 391 207 182 189 167 248 444 299 27 33 28 38 51 &2 52 52 57 80 131 145 26 30 56 65 577 653 750 153 81 192 366 712 211 123 97 243 451 374 331 226 117 115 139 327 574! 547 480. 794 2060. 1963 2074 1390 1034. 1323 : 1917 2580 -----------------------~--------------------------- 17
-----,---------------------~---------------------------------------- ANVENDELSE ; FISKEREDSKAP!---------------------~------------------------------- VERDI I AR Fersk Frys Sat Heng1Garn Line Juksa Not Trå Annet 1000 KR. i ' -----~------------------~-~------------------------------~--------1 1991 3.425: 1990 414 41 91 278 40 64 165 3.317 1989 2. 4881 1988 376 92 316 3 512 65 79 138 4.155 1987 503 286 1256 10 986 531 213 326 3 11.146 1986 1005 195 755 5 865 480 349 7 259 3 10.096 1985 784 199 1062 7 520 732 550 245 24 8.140 1984 672 80 492 139 403 173 644 167 3 4.875 1983 733 245 54 378 137 435 2 78 5 3.775 1982 537 448 336 603 229 413 13 56 8 4.632 1981 813 395 706 981 323 531 55 27 6-651 1980 i 882. J 1073 618j1097 842 508 55 40 40! 8-652 ------------------------------------------------------------------~ Landet kvantum har hodt seg på et stabit avt nivå etter at mottaks-jforedingsapparatet brøt sammen i 1988. Det er en kar underkapasitet i foredingseddet og råstoff/arbeidspasser er "eksportert" ut av regionen. Iandført kvantum peagisk fisk i Brønnøy 1981-91. Tonn i rund vekt og verdi i 1000 kroner: ------r--------------~-------------,--------------r-------------- ~;:: 1 ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~;~~~~.~~~~~~~~~~~~~ 1991 - - - - - - -! - - 1990 26 45 i - - - - : 26 45 1989 3.5 5 3.5 5 1988 97 119 i 30 51 127 170 1987 18 29 18 29 1986! 360 570 360 570 1985 i 189 330 189 330 1984 i 232 548 232 548 i~~~ ~i~ ~~~ - - ~i~ ~~~ ==~=--1=~~-----~=~---i---=------=--- j_=~~-----~=~-- Kvantum peagisk fisk (sid) er het minimat. Det har sammenheng med vanskeige markedsforhod og av mottakskapasitet i kommunen. 5.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Sømna I 1990 og 1991 er det, etter de oppysninger jeg har fått, evert henhodsvis 36 og 30 tonn søyd vekt gjennom mottaksstasjonen på Hombornes (ti Vefjord). Det reee kvantum andet av Sømnafiskerne er imidertid høyere (evert direkte andre steder) eer gjennom mottaksstasjonen ti Brønnøysund. 15
1 8.250 1 5.2.c. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Vevestad I 1991 har jeg fått oppyst at det er andet 31 tonn søyd vekt gjennom mottaksstasjonen på Vevestad. 5.2.d. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Binda Iandført kvantum i Binda i årene 1980-91. Vekt oppgitt i tonn, vekt og verdi i 1000 kroner: Kide: Fiskeridirektoratet Oppysninger innhentet direkte hos mottakene. --. ----- ------------- AR TOTALT' i -------------------- 1991 1990 78 88. 1989 106 1988 ca 110 1987 116 1986 138 1985 114 1984 167 1983 108 1982 144 1981 182 1980 173 ---------~----------J Det har vært en urovekkende sterk nedgang i andet kvantum i Binda. 6. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR 6..a. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Brønnøy -----r--------------------------- ----------------------------- ~ Anta Anta! matfiskanegg Konsesjons- matfiskanegg Konsesjonsi VOum Ar (aks og ørret), voum Torsk: Sjørøye' A -----~---------------~------------ ----- -----------~----------- 199 3 3 6. O O O m3 7 1 8.250 m3 1990 3 32.000 m3 7 m3 1989 3 32.000 m3 5 6.000 m3 1988 3 28.000 m3 2 3.000 m3 1987 3 24.000 m3 2 3.000 rn3 1986 3 24.000 rn3 1.000 m3 1985 2 16.000 rn3 1984 2 16.000 m3 ~~~~-L-------~-------~--~~~~~~-~~-J------~-----------~------=----1 19
Ar Anta skadyr- anegg Konsesjonstasettefisk Anta settefiskanegg 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984 1983 2 800.000 16 2 800.000 29 4 mi stk 29 4 29 4 29 27 7 6 : = L = J Ae tre akseoppdrettsanegg har vært gjennom en konkursfase, men er nå reetabert fortsatt okat forankret. Konsesjonsvoumet er økt fra 32.000 ti 36.000 m3, dvs. at ae er innviget maks. konsesjonsvoum 12.000 m3. Det er syv torskeoppdrettsanegg. Bare et par av disse har vært i drift. Begrensningen er tigang på settefisk av torsk. To settefiskanegg er i drift, med et konsesjonsvoum stor 800.000 m3. Kun et av disse produserer smot for næringen. Det andre (Leirågasmot) er overtatt av Sør-Hegeand Havbeite AS, og produserer smot for havbeiteprosjektet og for utsett i Vefsnavassdraget. Anta skadyrtiateser er redusert med~3 fra 29 ti 16. Kun seks firma er engasert i skadyroppdrett. Omsetning og produkskontro er faskehasene i skadyroppdrett. 6..b. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Sømna ----~--------------r------------------------~---------------------~. Anta Anta Anta! : matfiskan. Konsesjons- ; matfiskan. i Konsesjons- skje- Ar i aks & ørret voum Andre arter voum anegg -----.---------- ----~-------------:------------ -~--------------------- 1991 3 (torsk) 4.000 2 (kveite) 1990 3 (torsk) 4.000 2 (kveite) ~!~!_~~---~------------~-------~-~-~:::::~_j :~~:: ~ j Det er oppdrett drift_ innviget 3 torskeoppdrettskonsesjoner og konsesjon for av kveite. Kun et torskeoppdrettsanegg er i ordinær 20
6..c. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Vevestad Anta Anta Anta rnatfiskan. Konsesjons-. rnatfiskan. Konsesjons- skj_ - ; i Ar aks & ørret voum Andre arter voum anegg --------------------------------------------------------- -------- 1991 3 32.000 m3 3 (torsk) 3.000 m3 8 1990 3 32.000 m3 3 (torsk) 3.000 m3 8 1989 3 32.000 m3 2 (torsk) 2.000 m3 6 1988 3 24.000 m3 (torsk) 1.000 m3 6 1987 2 16.000 m3 (torsk) 1.000 m3 6 1986 2 13.000 m3 4! 1985 2 10.000 m3 i 1984 2 10.000 m3 1983 2 8.000 m3 ---------------- -----------~------------ -------- - - -- j Samtige akseoppdrettsanegg har vært gjennom en konkursfase, men er nå reetabert i kommunen. Vevestad har det mest ivskraftige skjedyrkingsmijøet i tjenestedistriktet, og sitter nå på 8 tiateser. Kun 2 av torskeoppdrettsaneggene har vært i drift. Begrensningen er tigang på settefisk av torsk og probemer med predatorer (oter). 6..d. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Binda ---- :::::::~-:::::::~~~~i~~::::j-:::::::~~~~~~~~~:::~r:::::::~~ Ar anegg voum Andre arter; voum _! anegg voum 1 ~~~~~---~----~;~~~~-~;-r;-(~;;~;;~~:-;~~~~-~;-t----;------1 ~~~~~~~~~~. torsk)! : 1990i 12.000 m3 i 2 (sjørøye, 2.000 m3 ; 2 11.100.000 torsk) 1989; 12.000 m3 2 (sjørøye, 2.000 m3 torsk) 3 1.600.000 19881 ; 8.000 m3 2 (sjørøye,; 2.000 m3 3 1.600.000 torsk) (sjørøye);. 000 m3 3 1.600.000 2 600.000 2 600.000 19871 1986\ 1985i 19841 1983i. i 8. 000 : 8. 000 5. 000! 5. 000 3.000 m3 m3 m3 m3 m3 ----~------------------ 100.000 100.000 i ---------- j En settafisktiatese (ikke-aktivisert) er trukket tibake. Også Bindas eneste matfiskanegg har vært gjennom en konkursfase. Det er reetabert på okae hender. 21
7. VIKTIGE PROSJEKT. Fiskerikontoret har gitt høyeste prioritet ti arbeidet med å få gjenreist fiskeindustrien i Brønnøysund. Etter min vurdering har dette vært den viktigste saken for fiskerinæringen i tjenestedistriktet. Fiskere fra hee fem kommuner på Hegeand er avhengig av en ivskraftig fiskeindustri med tistrekkeig kapasitet ti å avta regionens råstoffpotensiae. Fiskerikontorets arbeid har i hovedsak bestått i å bistå m.h.t. prosjektadministrasjon, utarbeiding av dokumentasjon, søknader, økonomiske kakyer m.m.. For nærmere om dette, se kapitte S..a.. 2. Fiskefåten har vært gjennom en ekstremt vanskeig periode siden sutten av 80-taet. Totat har en "mistet" over 50 arbeid~passer i fåten. Næringen er nå.i. vekst. Ressursøkonomisk viktigste artene er svært positive. utsiktene for de B.a. på denne bakgrunn, har kontoret engasjert seg for å skaffe mider ti nyrekruttering/fartøykjøp. 3. Samtige akseoppdrettsanegg (matfisk) i mitt tjenestedistrikt har vært gjennom en konkursfase som føge av krisen i oppdrettsnæringen. Aneggene er nå reetabert, de feste fortsatt okat eierforankret. Et markert utvikingstrekk de siste årene har vært at næringen har agt om driften for å hindre/begrense sykdom og smittespredning. Dette har gjort seg utsag i at aneggene har skaffet seg fere.okaiteter og agt som prinsipp for driften at årgangene ska hodes adskit. Fiskerikontoret har vært gjennom en diskusjon med næringen og kommunene om sjakteristrukturen i oppdrettsnæringen. Resutatet synes å bi ett sanitærsakteanegg på Vevestad (Vevestad Fiskeindustri AS), og to sanitærsakteanegg i Brønnøysund. Kontoret og "Havbruksprosjektet" har bistått Vevestad Fiskeindustri i å utarbeide dokumentasjon, søknader, økonomiske kakyer m.m.. Anegget er under oppfø~ing, og det gjenstår nå div. innredning, anskaffese av utstyr m.m.. 4. I januar 1991 frema "Havbruksprosjektet" suttrapportene: "Titakspan for Havbruksnæringen i Binda, Brønnøy, Sømna og Vevestad". 11 Regiona - egnethetsundersøkese for Havbruksnæringen i Binda, Brønnøy, Sømna og Vevestad". Titakspanen konkuderer med en prioritering av titakene kompetanseoppbygging, hese og mijø, regionae feesøsninger og ~ye arter/ny teknoogi. Egnethetsundersøkesen er en oppføging av Lenka-arbeidet ut fra en erkjennese om mange på hydrografiske data fra vårt Grnråde. Rapporten har foretatt en inndeing i fem sjøområder etter hydrografiske forhod og gir foreøpige konkusjoner om egnethet på områdenivå. Rapporten ender opp med forsag ti revidert måeprogram med siktemå å vurdere utvagte okaiteter. Resutatene kan da nyttes direkte av oppdretterne og kommunene i sitt kystsonepanarbeid. 22
5. "Havbruksprosjektet", som startet opp i juni 1988, var opprinneig ment å avsuttes innen utgangen av 1990. Ordførerutvaget på Sør-Hegeand/Sør-Hegeand Regionråd vedtok i 1990 å forenge prosjektet med 1/2 år, fram ti 01.07.92, samtidig som Vega kommune be innemmet i prosjektet. Bakgrunnen var å få suttført og iverksatt pågående deprosjekt. Forengesen be finansiert av Hegeandspakken, DU og kommunene. Om konkrete prosjekt, se punktene nedenfor. 6. "Fatfiskprosjektet" har agt fram 3 rapporter sik: - "Lokaisering av tidevannsdemning for fatfiskoppdrett". - "Lokaisering av tidevannsdemning for fatfiskoppdrett" - registrerte okaiteter. - "Forprosjekt ti etabering og drift av tidevannsdrevet oppdrettsbasseng på Sør-Hegeand". å.rbeidet har hatt som formå å undersøke om det er økonomisk og teknisk muig å drive med kveiteoppdrett i tidevannsdrevne oppdrettsbasseng, og hviken okaitet på Sør-Hegeand som er best egnet ti et fuskaaforsøk. Konkusjonen er positiv. Resutatet av utvegesen er at Såttvika i Vevestad kommune, er den okaiteten som be ansett som best egnet. Arbeidet nå er konsentrert om nærmere tekniske utredninger/forsag ti øsninger og å framskaffe en finansieringspakke for bygging og drift av anegget. 7. Prosjektet "katte- og hundemat" er overatt ti Berg Næringsutviking AS/Sømna kommune. Prosjektet er finansiert av DU, Hegeandspakken og kommunene. Formået med prosjektet har vært å anaysere markedet, råstoffpotensiaet, vurdere produksjonsmetoder og foreta økonomiske beregninger m.h.t. etabering av en produksjonsbedrift i Sømna. Det er også utført prøveproduksjon med tihørende testforing. Konkusjonene er positive. 8. Prosjekt "Havbeite med aks på Sør-Hegeand"/Sør-Hegeand Havbeite er opptatt i Push-programmet som har som formå å karegge muighetene for et økonomisk ønnsomt og økoogisk forsvarig havbeite. Programmet finansieres av staten. Produksjon av smot foregår ved tidigere Leirågasmot i Tosbotn, som er overtatt og utbygd av Sør-Hegeand Havbeite. Utsettingssted er Vega. Første utsetting be gjennomført i 1991. 9. Fiskerikontoret og Havbruksprosjektet har engasjert seg L arbeidet med "_nye" fiskearter. I den forbindese er det i Fiskeridirektoratets/Fiskerikontorets regi gjennomført et prøvefiske etter å i Nordand fyke, fra Binda i sør ti Øksnes i nord. Resutatene var best for de indre deer av fy~etjfjordområdene. En har bistått et seskap som har hatt som formå å etabere et oppegg for innsaming, oppbevaring/ f6rjng, sag av å m.m.. Prosjektet har ikke att seg reaisere. 23
10. Kystsonepanarbeidet er bragt noen skritt videre i forbindese med etabering av en kystsonegruppe på Sør-Hegeand, bestående av representanter for fiskerietaten og teknisk etat. Formået med dette arbeidet har vært å samarbeide om areabruken i tigrensende områder og utforming av fees presentasjonsreger for de respektive kystsonepankart. Det må imidertid understrekes at det er den enkete kommunes ansvar å utarbeide kystsonepan for sin kommune. ' /