Helsedirektoratet og helseberedskapen

Like dokumenter
JOD tabletter, bestilling og plan for distribuering

Nasjonal helseberedskap

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Mandat for og sammensetning av Kriseutvalg for beredskap mot biologiske hendelser med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

Helseberedskap Pandemikonferanse Oslo Akershus 26. oktober 17

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Samordning mellom forsvar og helsetjeneste i praksis.

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgssektoren

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Hva kan ramme helsetjenesten? Helseberedskapsloven revideres. konst. avdelingsdirektør Anita Bergh Ankarstrand

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Samvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Risiko i et trygt samfunn

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Den norske atomberedskapsmodellen

Atomberedskap organisering, forventninger, kommunal planmal og totalforsvar

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Totalforsvaret for en ny tid

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Aktiviteter i Helse Sør-Øst fram mot NATO øvelsen Regionalt beredskapsseminar 27. april 2017

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Nasjonal og regional helseberedskapsplan

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Overordnet nasjonal helseog sosialberedskapsplan

Risikostyring på nasjonalt nivå

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Samfunnsmedisinsk beredskap

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

TOTALFORSVARSPROGRAMMET LITT OM BAKGRUNN, INNHALD, STATUS, FYLKESMANNENS ROLLE OG SBS

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusleger april 2014

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer november 2015

vannverk under en krise (NBVK)

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål for øvelsen del 1 og 2

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

Overordnet nasjonal helseog sosialberedskapsplan

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 20. oktober 2016

Atomberedskap. Alicja Jaworska Seksjon Beredskap (DSA) Kurs i samfunnsmedisin 2019, Hotel Bristol, Oslo,

Læring for bedre beredskap

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

Risiko og sårbarheterfaringer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Styret ved Vestre Viken HF 073/

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Høringsuttalelsen sendes pr e-post til og som vanlig post til Justis- og beredskapsdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

Fylkesberedskapsråd og -dåd

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Risikovurdering og Beredskap. Bjørn Haug Enhetsdirektør Prehospitale tjenester Helgelandssykehuset

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

Transkript:

Helsedirektoratet og helseberedskapen Delegasjon og koordinering Anne Herseth Barlo, prosjektdirektør avd. akuttmedisin og beredskap

Avdeling beredskap, hva gjør vi? Steinar Olsen Beredskapshjemmelutvalget 18.06.2018

Formelt grunnlag for beredskapsarbeidet Lov om sosial og helsemessig beredskap Lov om nasjonal sikkerhet Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (forskrift av 1.9.17 hjemlet i Kgl. Res. 10.3.17) Helsedirektoratet 3

Fullmaktsbestemmelser får anvendelse: Ved krig eller når krig truer Ved kriser og katastrofer i fredstid Gir sentrale helsemyndigheter hjemmel til å styre helsetjenestene: Rekvisisjon Beordring av personell Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling Omlegging av drift Helsedirektoratet 4

Nasjonal helseberedskapsplan «Helsedirektoratet skal, etter delegasjon fra HOD, forestå nasjonal koordinering av helseog omsorgssektorens innsats og iverksette nødvendige tiltak når en krisesituasjon truer eller har inntruffet»

Figur 1 Varslings- og rapporteringslinjer ved beredskap og kriser Norsk Helsen ett SF HelseC ERT Direktor atet for e-helse Helse- og omsorgsdepartementet Staten s helsetil syn Helsedirekt oratet Staten s strålev ern Folkeh elseinstitutt et 1 Statens legemi ddelverk Justis- og beredskapsdepartem Krisestøtteenhete entet n Mattilsynet DSB POD Andre departe ment NSM NORC ERT Andre etater Forvars departeme ntet Forsv ars stabe n FOH Nasjonalt nivå Sykehu s- partner CERT HEMIT CERT Helse Vest IKT Helse Nord IKT HDO HF Regionale helseforetak RHF Helseforetak Luftambulansen HF Sykehusinnkjøp HF Sykehusbygg HF Pasientreiser HF Nasjonal IKT HF Fylkesmenn Kommuner Politimester, lokal Redningstjeneste, forsvaret og andre sektorer på regionalt nivå Politi og andre sektorer på lokalt nivå Regionalt nivå Lokalt nivå Varslings- og rapporteringslinjer i Helse- og omsorgssektoren. Samordning og informasjon. Når HOD er lederdepartement skal underliggende etater i andre sektorer, og departementer som ikke har underliggende etater, sende situasjonsbeskrivelse og informasjon om iverksatte tiltak til Helsedirektoratet. Linjer i andre sektorer. 1 Folkehelseinstituttet er nasjonalt varslingspunkt for WHO og EU. Ved utbrudd av smittsomme sykdommer vil Folkehelseinstituttet varsle berørte kommune(r) og spesialisthelsetjenesten og

Intern krise- og beredskapsplan U. off. i hht offentlighetsloven 21 Krise - og beredskapsplan for Helsedirektoratet 2018 Helsedirektoratets beredskapsvakt, tlf. 414 35 429 Kommunikasjonsavdelingens vakttlf. er 480 92 282 Nettversjonen av planen ligger på Intranettet org/styringsdokumenter/kriseplan Revisjon vedtatt av ledermøtet 20.3.2018 7

Krisehåndtering Stab for direktøren koordinerer krisehåndteringen internt og i sektoren Beredskapsvakt 24/7 Motta varsel vurdere om det er krise? HOD delegerer fullmakt Varsle HOD, RHF og FM/kommuner, søsterorganisasjoner og andre sektorer (POD, FOH, DSB mv) Etablere kriseorganisering i Helsedirektoratet jf. vår egen beredskapsplan Ivareta samvirke med andre sektorer under kriser Møte i Kriseutvalget for atomberedskap (KUA - ledet av Strålevernet) 12.05.2019

Krisehåndtering Ny oppgave: etablere og lede kriseutvalg for biologiske hendelser (KUB) Legge til rette for at andre etater kan arbeide hos oss under kriser og øvelser Koordinere utsending av liaisoner til andre etater Helsedirektoratet 9

Bidra til totalforsvaret Samarbeidsavtale om gjensidig bistand med Forsvarets operative hovedkvarter Lede Helseberedskapsrådet, som samordner beredskapsarbeid mellom aktører i helsesektoren og forsvaret i fred, kriser og krig Delta i utvikling og iverksetting av Sivilt beredskapssystem for helsesektoren (SBS helse), et felles NATO-planverk som utfyller Beredskapssystem for forsvaret. Helsedirektoratet 10

Arbeid i tilknytning til totalforsvaret JD Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner Helseberedskapsrådet Rapportering HOD og FD HOD Helse SBS Prosjekter: -Ledelse og samvirke -Personell -Logistikk -Masseskade/ helhetlig Evakueringskjede -Blod Masseskade/ helhetlig evakueringskjede Henger sammen med kravet fra NATO (7 baseline requirements), pkt 7: Masseskade Andre prosjekter i Helsedir: -Nødmeldetjeneste -CBRNE -Nasjonale veiledere, prosedyrer og retningslinjer KU A Scenario for masseskade ved atomhendelser

Øvelser internt og for sektoren Planlegge Gjennomføre Evaluere, gjelder også reelle hendelser Legge til rette for at sektoren og direktoratet selv iverksetter læring etter øvelser og hendelser Helsedirektoratet 12

Evaluering intern eller ekstern Følge opp at endringen fungerer og at det er riktig endring Hendelse og øvelse Identifisering av forbedring og tiltak Trening og læring Beslutning om tiltak og forankring av korrigering

Risiko- og sårbarhet Holde/oppdatere nasjonal oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren Henger sammen med øvingsarbeid og evaluering/oppfølging av læring Krever samarbeid med regionale helseforetak, fylkesmenn, søsteretater mv. Gi veiledning til divisjonene om hvordan utføre ROS-vurderinger Helsedirektoratet 14

Kritisk infrastruktur er et område som peker seg ut fra de overordnede vurderingene Vann, strøm og kommunikasjon er i økende grad avhengig av digitaliserte prosesser Evnen til å behandle pasienter vil raskt påvirkes dersom pasientrelaterte IKT-systemer svikter Hjemmebaserte tjenester kan rammes, for eksempel trygghetsalarm (mobilnett, nødnett) Det brukes til dels gammelt utstyr og programvare som ikke oppdateres Cyberkriminalitet øker Ansvarsfordelingen for vannforsyningsberedskap i helsesektoren er uklar Helsedirektoratet 15

Et annet område som peker seg ut er legemiddelforsyningen Antall avbrudd i forsyningen meldt til Statens legemiddelverk 800 700 684 600 500 400 356 300 200 100 34 112 141 191 0 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Kilde: Statens legemiddelverk Helsedirektoratet 16

Veiledning til helse- og omsorgssektoren Helseberedskapsloven og Nasjonal helseberedskapsplan Forvalte og utvikle HelseCim Arrangere nasjonal helseberedskapskonferanse Henger sammen med både øvingsplanlegging og ROS-arbeidet Helsedirektoratet 17

Nasjonale beredskapstiltak og særplaner CBRNE: kjemiske, biologiske, radioaktive eller nukleære agens og eksplosiver Oppfølging av nasjonal kompetansefunksjon ved OUS Delta i ulike fora: samvirkeområdet for C, KUA, KUB, smittevernteamet etc. Iverksette regjeringens CBRN-strategi Forvalte beredskapsmateriell: 100/10-enheter mv. Delta i planarbeid, særlig mht smittevern Følge opp ny beredskapsinstruks for sektoren, gjelder særlig FHI, Strålevernet og oss. Helsedirektoratet 18

Internasjonalt samarbeid Nordisk helseberdskapsavtale (Svalbard-gruppen) NATO: delta i arbeidsgrupper/rådgivning EU: støtte HODs arbeid i Health Security Comittee mv Delta i internasjonale øvelser mv. Helsedirektoratet 19

Sikkerhet Iverksette nye veiledere til revidert sikkerhetslov med forskrifter internt og i sektoren Personkontroll (klarering og autorisasjon) Datasikkerhet (gradert kommunikasjon og dokumenthåndtering) Fysisk sikring Forankre direktoratets sikkerhetsorganisasjon, samarbeid med objektsikkerhetsleder og infosikkerhetsleder Helsedirektoratet 20

Helhetlig tilnærming til risikostyring og krisehåndtering Helsedirektoratet 21