Saksfremlegg Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å sende ut på høring endring i Forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt 28.02.11. Endring i forskriften gjelder forslag om nedlegging av Langfjordbotn skole med virkning fra 01.08.12. Det forutsettes følgende tidsplan for sakens behandling: a. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur 06.03.12 b. Saken forelegges formannskapet 14.03.12 c. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune 26.03.12 d. Saken sendes ut på høring med høringsfrist 26.04.12 e. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur 08.05.12 f. Saken forelegges formannskapet 16.05.12 g. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune 29.05.12 2. Kommunestyret vil i forbindelse med behandling av saken i møtet 29.05.12 også behandle spørsmål knyttet til anvendelse av de lokaler som blir frigjort gjennom nedleggingen. Saksutredning: Vedlegg: Forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt 28.02.11 Forslag til ny forskrift om skolemønster i Alta kommune med virkning fra 01.08.12 Andre saksdok.: Bakgrunn: Grunnlaget for denne utredning er innspill fra foreldre i Langfjordbotn opptaksområde. Opptaksområdet dekker grunnkretsene Langfjordbotn og Tappeluft. I brev fra foreldregruppa datert 28.02.12 heter det:
Det er med tungt hjerte vi tar opp denne saken, da det å legge frem en sak om å få barna overflyttet til Burfjord barne- og ungdoms skole, innebefatter å legge ned drifta av skolen i Langfjordbotn. Noe vi i utgangspunktet ikke ønsker, men som vi opplever er en nødvendighet når vi tenker barnas beste. Vi ønsker dette for at barna skal få et bedre skole tilbud både sosialt, læringsmessig og motivasjonsmessig. Saken fremmes til behandling i samsvar med foresattes klare signaler slik dette framgår av sitatet foran. Kommunalleder følger opp de foresattes konklusjon i brev datert 28.02.12, men vil peke på at nedlegging av en skole berører mange parter som må gis mulighet til å ytre seg i saken. Dette gjelder folk bosatt i området og folk som har barn under skolepliktig alder. Det tilrettelegges derfor en høringsprosess der de hensyn som lovverket beskriver skal ivaretas på en forsvarlig måte. Endringer i skolemønster berører skolebarn, innbyggere og steder, og der er flere hensyn som må avveies ved slike endringer: Hensynet til barn Hensynet til kvaliteten i det pedagogiske tilbudet Hensynet til samfunnet Omstillinger og endringer som foreslås her innebærer nedlegging av tilbud. Alta kommune kan utforme sin skolestruktur slik kommunen finner dette mest hensiktsmessig. Det er imidlertid formkrav som må ivaretas for å sikre at berørte parter er hørt. For Langfjordbotn er skolen en institusjon som er med på å skape samarbeid og tilhørighet. I denne utredningen gis det en framstilling der siktemålet er en høring i samsvar med gjeldende lovbestemmelser. Prosessen for endring av Forskrift om skolemønster i Alta kommune vil være slik: 1. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur 06.03.12 2. Saken forelegges formannskapet 14.03.12 3. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune 26.03.12 4. Saken sendes ut på høring med høringsfrist 26.04.12 5. Saken forelegges Hovedutvalg for oppvekst og kultur 08.05.12 6. Saken forelegges formannskapet 16.05.12 7. Saken forelegges kommunestyret i Alta kommune 29.05.12 Ny Forskrift om skolemønster iverksettes med virkning fra 01.08.12. Organisering av skolemønster i Alta kommune - bakgrunn Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og skolekretser (17). I manntallet er kommunens befolkning fordelt på disse grunnkretsene. Foruten denne inndelingen, er også befolkningsstruktur (bosettingsmønster) og kommunikasjonene (muligheter for skoleskyss) faktorer som har påvirket organiseringa av skolestrukturen.
Om mål for skolestrukturen i Alta kommune: For bygdene i kommunen og bomiljøene i byen, er skolen en institusjon som er med på å skape samarbeid og tilhørighet. Dessuten er det viktig ikke minst for de yngste elevene å kunne gå på en skole som er nær og kjent. At klassedelingsreglene har falt bort og at det er innført en ny modell for fordeling av ressursene mellom skolene, medfører at det ikke lenger er noen sammenheng mellom skolestruktur og ressursomfang ved den enkelte skolen. Opplæringsloven fastslår retten til å gå ved den skolen som ligger nærmest eller den skolen eleven sokner til. Lovbestemmelsen er i Ot. prp nr 46 (1997-98) kommentert slik: Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte ved den same skolen, kapasiteten ved skolane og om skolevegen er farleg. Dette gir åpning for en relativt pragmatisk tilnærming til organisering av skolestrukturen, der en både kan ta hensyn til elevens rett til å få et skoletilbud nær heimen, men samtidig kan ivareta behovet for fleksibilitet og en forsvarlig ressursbruk. I den foreliggende sak er det slik at elever fra Alta kommune får sitt ungdomsskoletilbud ved en skole i nabokommunen. Lokalt har vi en del klare føringer for skolestrukturen: Kommuneplanen Alta vil har følgende retningslinje som går direkte på skolestruktur: 3.3.9. Organisere grunnskolen slik at barnetrinnet gis et skoletilbud i nærmiljøet I tillegg har 3.3.8. Legge til rette for at alle som ønsker og har behov for det, får tilbud om plass i SFO relevans. Alta kommune har slike mål for skolestrukturen: 1. Alta kommune vil legge til rette for best mulige læringsmiljø for elevene ved o god utnytting av eksisterende og planlagte lokaler, utstyr og læremidler o å skape en struktur som gir mulighet for skolegang i nærmiljøet og til vanlig ved den skolen som ligger nærmest hjemmet o å skape en struktur som legger grunnlaget for best mulige sosiale miljøer for elevene herunder mulighet for skolegang sammen med jevnaldrende så langt dette er mulig o å skape en struktur som gir gode muligheter for samarbeid mellom hjem og skole o å skape en struktur som gir muligheter til å opprette og opprettholde gode pedagogiske miljøer o å skape en struktur som både er forutsigbar, synlig og gir rom for valg.
2. Alta kommune vil utforme en skolestruktur som har nødvendig fleksibilitet til å kunne tilpasses endringer i bosettingsmønster og nye kommunikasjonsmuligheter. 3. Alta kommune vil ha en skolestruktur som gir mulighet for effektiv ressursbruk gjennom a. å unngå unødig arealbruk b. å unngå unødig skoleskyss c. å unngå utgifter til kjøp av tjenester fra andre kommuner og d. en god utnytting av personalets samlede kompetanse. Under punktet vurdering trekkes konklusjonen at det er vanskelig å se for seg hvordan Langfjordbotn skole skal være en god skole for barn med et godt og utviklingsorientert pedagogisk miljø over tid. Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Skolemønsteret i kommunen er fastsatt i kommunal forskrift. Endringer i skolemønster så som nedlegging av en skole må derfor forankres gjennom endring i kommunal forskrift om skolemønster. Slik forskrift må oppfylle bestemte lovkrav både m.h.t. innhold, prosess og utforming. Kommunen må sikre ivaretakelse av de lovhensyn som er beskrevet under i sin behandling av slike spørsmål. Det innebærer at endringer i skolestruktur eller skolemønster nødvendigvis vil ta en del tid fordi en forskrift må sendes på høring før det kan fattes gyldig vedtak. Det er Alta kommunestyre som fatter vedtak. Gjeldende lovbestemmelser: Opplæringsloven: Opplæringsloven 8-1 Skolen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet i bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Opplæringsloven 9-5 Skoleanlegga: Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Opplæringsloven 9-1 Leiing: Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar.
Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på. 11-1. Samarbeidsutval ved grunnskolar Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. 11-2. Elevråd ved grunnskolar Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane. 13-1. Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Gjeldende lovbestemmelser gir kommunen rett til å fastsette skolemønster. Kommunen må i sitt vedtak ivareta de krav som er fastsatt i lov. Lovbestemmelsene forutsetter at kommunen sikrer at alle berørte parter høres. Det innebærer at samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd, ansatte/ansattes organisasjoner og andre interesserte gis høringsmulighet. Opplæringslovens 8-1 fastslår at skolemønster skal fastsettes som forskrift, og det innebærer at det må sikres ivaretakelse av lovbestemmelser om hvordan forskrifter lages og hvilke formkrav som må ivaretas. Forvaltningsloven gir nærmere bestemmelser om forskrifter. Retten til å gå på den nærskolen vil være problematisk fordi den nærmeste skolen til langfjordbotn er Talvik skole. Forvaltningsloven: 2. (definisjoner). I denne lov menes med: c) forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer; Fra forvaltningslovens kap VII (saksbehandlingsregler for forskrift): 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. --------------
38. (formkrav og kunngjøring). En forskrift skal: a) inneholde en utrykkelig1 henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Her er det imidlertid gjort unntak fra formkravet i 38c i det fastsetting av forskrift om skolemønster ikke skal kunngjøres i Norsk lovtidend, jfr opplæringslovens 8-1. Alta kommune må sikre at berørte personer høres før det gjøres endring i forskrift om skolemønster. Det innebærer at forslag til endring av forskrift om skolemønster må sendes på høring til berørte parter. Kommunen må videre, ut fra andre bestemmelser, sikre at de ansatte og deres organisasjoner informeres og gis mulighet til å uttale seg før vedtak gjøres. Dette ivaretas av kommunen gjennom møter med de ansattes organisasjoner og gjennom informasjon til berørte ansatte gjennom rektor. Om skoleskyss: Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i 13-4 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte. 7-4. Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. Fra loven oppsummeres: Fylkeskommunen har ansvaret for skyss for elevene i grunnskolen og videregående skole. Fylkeskommunen bærer også kostnadene, men kommunen betaler en egenandel tilsvarende ordinær billettakst. For funksjonshemmede elever og elever som er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kostnadsfordelingen mellom fylkeskommune og kommune er som for ordinær skoleskyss.
For skyss opprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig og/eller værutsatt skolevei, bærer kommunen kostnadene fullt ut. Kommunen bærer utgiftene for skyss av grunnskoleelever beregnet etter klippekorttakst. Med unntak av elever som på grunn av funksjonshemming må ha transport fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transportmidlet i samband med skoleskyssen. I samsvar med anbefaling fra Kirke- og undervisningsdepartementet regnes følgende som akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): For 1. 3. klasse For 4. 6. klasse For 7. 10. klasse inntil 45 minutter inntil 60 minutter inntil 75 minutter Reisetiden omfatter også en gjennomsnittlig ventetid på ca. 10 12 minutter på bussholdeplass. Kommunen vil fortsatt ha ansvaret for at eventuelt tilsyn etableres i slike tilfeller. Endring i skolemønster kan også medføre endringer i skyss for elevene. Reiseavsatnden for de elever som må kjøre lengst er 29 km, og det innebærer at vi vil få en reisetid innenfor den nasjonale veilederen. Det yngste barnet som skal ha skoleskyss i skoleåret 2012/13 går i 3.klasse. Gjeldende forskrift om skolemønster i Alta fastsatt av Alta kommunestyre i sak 8/11: Kommunen er inndelt i 43 geografisk avgrensede grunnkretser som danner utgangspunktet for organisering i valgkretser (22) og skolekretser (17). I manntallet er kommunens befolkning fordelt på disse grunnkretsene. Som eget vedlegg følger gjeldende forskrift om skolemønster i Alta kommune vedtatt 28.02.11 i k-sak 8/11. Skoler og kvalitet I henvendelsen fra foresatte ved Langfjordbotn skole heter det: Vi ønsker dette for at barna skal få et bedre skole tilbud både sosialt, læringsmessig og motivasjonsmessig. Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn; det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Forskningen knyttet til skolestørrelse kan i noen grad sies å være preget av ulike ideologiske syn på små og store lokalsamfunn, samt ulike ideologiske syn på hva som er skolens viktigste formål. Det er derfor grunn til også å vurdere internasjonal forskning på området.
Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at dess større skolen er dess bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Resultater Nasjonale prøver Analyse fra resultater Nasjonale prøver viser at det ikke er sammenheng mellom skolestørrelse og resultater, verken på 5. eller 8. trinn. Derimot ser vi at over årene med nasjonale prøver har elever på 1-7 skoler presterte signifikant bedre enn elever på 1-10 skoler, uten at man kunne påvise noen direkte årsak til det. En tilsvarende undersøkelse på 8. trinn er ikke mulig siden rene ungdomsskoler ikke har 5. trinn Relativt sett, synes kjennetegn på individnivå å ha langt større betydning for prestasjonene enn kjennetegn ved skolene elevene går på. Vi finner en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner både på 5. og 8. trinn. Barn av høyt utdannede foreldre skårer bedre enn barn av lavt utdannede foreldre. Denne forskjellen øker fra 5. til 8.trinn. Læringsmiljø Elevundersøkelsene har en rekke spørsmål til elevene som måler trivsel, elevdemokrati, fysisk miljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Analysen av resultatene fra elevundersøkelsene finner ingen sammenheng mellom skolestørrelse og de fleste forholdene som blir målt i elevundersøkelsene. Heller ikke de norske forsknings- og evalueringsprogrammene knyttet til større antimobbeprogrammer finner sammenheng mellom skolestørrelse og atferdsproblematikk. Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har i stor grad omhandlet skoler under 50 elever.
Pedagogisk kapasitet Et økt fokus på fag og prestasjoner i norsk skole har også medført endringer i forhold til pedagogisk kapasitet. En moderne skole har spesialistfunksjoner som bibliotekansvarlig, spesialpedagogisk ansvarlig, lese- og regneveileder, digital veieleder osv. I tillegg er det krav om utdanning for å kunne undervise på ulike trinn, foreløpig i fagene norsk, matematikk og engelsk. Dersom antall ansatte kommer under et vist nivå vil det rett og slett ikke være stillinger nok slik at alle funksjoner kan dekkes. En slik utvikling gjør at det stilles minimumskrav til antall ansatte. Bakgrunnsdata om Langfjordbotn krets Dette er en enkel sammenstilling og analyse av befolkningsstruktur og folketallsutvikling i skolekrets Langfjordbotn. Folketallsstruktur Pr 01.01.12 er det i henhold til kommunens kartbase registrert 144 innbyggere i Langfjordbotn skolekrets. Tabellen under viser folketallsutviklingen fra 1960-2012 for Langfjordbotn skolekrets. Dataene er hentet fra SSBs bolig- og folketellinger. år 1960 1970 1980 1990 2000 2012 antall innbyggere 671 504 363 266 214 144 Langfjordbotn inkluderer grunnkretsene: Tappeluft/Riverbukt og Langfjordbotn. For 1960 og -70 også: Eidsnes/Oldernes. Bosettingsstruktur Skolekretsens grense er vist med rosa linje i kartutsnittet under. Den strekker seg fra Rivarbukt i nordøst, via Langfjordbotn og ut til Ulsvåg i sørøst. Registrerte adresser (boliger og fritidsboliger) er vist med svarte prikker på kartutsnittet under.
Flyfoto over Langfjordbotn skolekrets Langfjordbotn oppvekstsenter Dette er i dag en ren 1-7 skole uten barnehage og skolefritidsordning. Skolen vil de nærmeste årene ha fra 6 til 1 elev i prognoseperioden fordelt på 7 årstrinn. Fødselstall Langfjordbotn opptaksområde Fødselsår skole-start Antall fødte Fødselsår skole-start Antall fødte 1997 2003 7 2004 2010 1 1998 2004 2 2005 2011 0 1999 2005 5 2006 2012 0 2000 2006 2 2007 2013 0 2001 2007 2 2008 2014 0 2002 2008 2 2009 2015 0 2003 2009 2 2010 2016 0 Elevtallutvikling de nærmeste årene: Langfjordbotn skole 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. sum 2012-13 0 0 1 0 1 2 2 6 2013-14 0 0 0 1 0 1 2 4 2014-15 0 0 0 0 1 0 1 2 2015-16 0 0 0 0 0 1 0 1 2016-17 0 0 0 0 0 0 1 1
Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Kostnader: Kostnader ved skolers drift består av flere komponenter så som: - Ledelse - Lærere - Andre personalressurser (assistenter) - Skolers driftskostnader (bøker, materiell etc) - Kostnader knyttet til bygningers drift o Renhold o Vaktmestertjenester o Vedlikehold o energikostnader Budsjett for Langfjordbotn skole for 2012: Konto (T) KorrBud (1) OpprBud (1) Refusjoner -127000-127000 Sum inntekter -127000-127000 Lønn 1829000 1829000 Varer/tj. inkl.i komm.egen prod. 146 000 146 000 Overføringer 6000 6000 Sum utgifter 1981000 1981000 LANGFJORDBOTN SKOLE - 1854000 1854000 ORD.UNDERV. Skolen har til pedagogisk drift kr 1.854.000 for hele 2012. For de resterende 5 måneder august desember i 2012 vil brutto besparelse være kr 770.000 Til fradrag her kommer - betaling til Kvænangen kommune for 2012 kr 400.000 - kostnader ved spesialundervisning her satt lik timetall Skoleåret 2011/12 kr 70.000 - skysskostnader stipulert kr 30.000 - netto besparelse pedagogisk drift kr 270.000 Tallene for bygningsdrift er ikke klare, men disse vil bli forelagt politiske organ i forbindelse med saksframlegg i mai måned. Vurdering: Om mål med skoler og skolestruktur: Flere av de kommunale målformuleringer for skolestrukturen gjengitt foran kan vanskelig realiseres med den situasjon vi har innenfor Langfjordbotn krets. Utfordringene i kretsen er knyttet til lavt elevtall og til barns mulighet til utvikling sammen med jevnaldrende. Det er
videre krevende å se for seg hvordan vi skal skape et godt pedagogisk miljø ved skolen de nærmeste årene. For Alta kommune må det være avgjørende å tenke barns beste i planlegging av skolestruktur der hensynet til skolens formål om danning og utdanning er avgjørende. Høringsprosessen ivaretakelse av lovhensyn: Alta kommune må sikre at berørte personer høres før det gjøres endring i forskrift om skolemønster. Det innebærer at forslag til endring av forskrift om skolemønster må sendes på høring til berørte parter. Denne høringen vil bli ivaretatt ved at forslag om endring av forskrift om skolemønster sendes den enkelte skoles rådsorgan for uttalelse. I innstillingen er der inntatt en oversikt over tidsaksen for prosessen med denne høringen, og denne tidsaksen er innenfor gjeldende lovbestemmelser. Skolen som læringsarena: Ut fra en helhetlig vurdering er det rimelig å kunne hevde at en skole med 6 elever fordelt på 4 ulike årstrinn representerer et lite faglig miljø, og det gis begrensede muligheter for barn til å oppleve jevnalderfellesskap. Læring sammen med elever på samme utviklings- og alderstrinn representerer en unik ressurs for læring både av fag og på området sosiale ferdigheter som en skole med 6 elever vanskelig kan tilfredsstille. Det er videre rimelig å hevde at skolens faglige miljø vil begrenses av den kapasitet som personalet i skolen besitter. Med ca 2,5 årsverk og 3 ansatte vil skolen ha begrenset tilgang på faglig kompetanse, og det kan ha betydning for elevenes læringsutbytte. Helhetlig er det derfor rimelig å anta at de foresatte ved Langfjordbotn skole har en vurdering av skolens samlede kapasitet som sammenfaller med faglige vurderinger framlagt her og med den forskning som understøtter at små skoler kan ha sterke begrensninger i faglig miljø og læringsdriv. Elevtallsutvikling: Elevtallsutviklingen i kretsen viser at i de år vi vet noe om så vil Langfjordbotn ha få skolebarn. Optimistisk kan det anføres at den næringsmessige aktiviteten er høy gitt at dette er en liten bygd, og av denne grunn kan det håpes på tilflytting. Der er imidlertid ikke indikatorer som gir grunnlag for en samfunnsplanlegging der skolen i Langfjordbotn forutsettes å vokse vesentlig i elevtall. Faktagrunnlaget i elevtallsprognoser viser at skolen i løpet av få år vil ha 0 eller 1 elev. Alternativt skolested: Alternativt skolested for elevene i Langfjordbotn kan vurderes til å være Talvik eller Burfjord, men veien til Talvik vil bli urimelig lang for elevene. Denne veien er også slik at den noen ganger stenges vinterstid som følge av rasfare. Det er derfor rimelig at alternativet for disse elevene er i Burfjord ved Kvænangen barne- og ungdomsskole. Her må kommunen gjøre avtale om skoletilbud for elevene med Kvænangen kommune. Kommunen har i dag en slik avtale for elevene i kretsen som får sitt ungdomsskoletilbud i Burfjord. Avstanden fra Tappeluft til Burfjord er ca 29 km og fra Langfjordbotn til Burfjord er ca 19km. Alta kommune må her inngå avtale med Kvænangen kommune om kjøp av skoleplasser for barn på 1.-10.trinn som i dag tilhører Langfjordbotn opptaksområde. Kommunalleder har
dialog med Kvænangen kommune. Denne dialogen er positiv og gitt det lave antall elever som evt vil bli overflyttet, antas det at dette lar seg løse i en avtale med Kvænangen kommune. Reiseavstand: Reiseavstanden for de elever som må kjøre lengst er 29 km, og det innebærer at vi vil få en reisetid innenfor den nasjonale veilederen. Det yngste barnet som skal ha skoleskyss i skoleåret 2012/13 går i 3.klasse. Vi kjenner ikke til hvilket kjøremønster skoleskyssen vil følge, og det kan være noe usikkerhet om det kan påløpe ventetid for noen barn. Dette spørsmålet må vurderes særskilt og så må det finnes akseptable løsninger som ivaretar barn på en god måte. Ansatte ved skolene: Alta kommune har ansatte ved skolen. Disse vil bli sterkt berørt av den foreslåtte omlegging, og det vil utvilsomt bli opplevd som vanskelig for våre ansatte. Vi vil selvsagt sikre disse ansatte stillinger, og kommunen har et ansvar for å ivareta også de ansattes interesser. Kommunen må derfor i prosessen ha oppmerksomhet rettet mot de ansatte som berøres og sikre disse en omsorg som de fortjener. Det er viktig å ha for øye at den omstilling vi går inn i berører elever, foresatte og ansatte. Konsekvenser: Nedlegging av virksomheten vil gi direkte driftsmessige innsparinger Skysskostnadene vil øke noe, men relativt marginalt ettersom det allerede er opprette skyss for ungdomstrinnet samt for mange elever på barnetrinnet. For elevene på barnetrinnet vil det bli lengre skolevei, men de vil få et bredere faglig og sosialt tilbud ved Burfjord skole. Den kommunale kostnaden ved skoleskyss er billettkostnader. Alta kommune betaler, etter avtale, vederlag til Kvænangen kommune for elevenes undervisningstilbud. Beregning av kostnadene er regulert i bestemmelser fra sentrale myndigheter. Alta kommune må videre dekke kostnader til spesialundervisning særskilt for de elever som må ha et slikt tilbud. Bruk av byggmasse: Alta kommune overtok bygg i tilknytning til skolen fra Finnmark fylkeskommune, og der er en betydelig byggmasse knyttet til skolen. I henvendelsen fra foresatte heter det: Vi som foreldregruppe representerer og ei bygd i utvikling, det er satsing på reiseliv i bygda gjennom Tappeluft Opplevelser, Parken Gård Husky og andre lokale aktører. Vi ber om at det opprettholdes en viss drift av skolen, for blant annet barnehage, utleie til bygde befolkningen/møteplass for lag og foreninger, kontorutleie eller andre aktører. Vi ønsker ikke at skolen skal selges, da det vil vanskelig gjøre en åpning av skole igjen ved behov. Det ble diskutert flere mulig løsninger, for å slippe å se skolen solgt. Vi i foreldre gruppa forventer at kommunen stiller opp for bygda, og er med på å holde liv i bygda ved å sikre overføringer til videre drift av skolebygningene og samfunnshuset som er meget viktige for bygda. Ved oppstart av barnehage ser vi en naturlig sammenheng mellom vekst av barn i bygda, samt det å ha barnehage slik at når de barna blir i skolealder er det mulighet for å gjenåpne skolen for disse barna, om antallet er tilstrekkelig. Det er krevende å legge ned en skole, og det er slik at skolebyggene i langfjordbotn utgjør en vesentlig kostnad for kommunen. Samtidig er foreldrenes ønsker og tanker viktige, og spørsmålet om bygningsmassen er viktig. I denne sammenhengen foreslås det at spørsmålet
om bygningsmassen tas opp til vurdering i forbindelse med behandling av saken i mai. Det vil gi noe bedre tid på å vurdere ulike alternativer, og det vil muligens gi noen innspill fra andre aktører i høringsprosessen. Konklusjon: Det foreslås å legge ned virksomheten ved Langfjordbotn skole fra 01.08.12. Elevene i kretsen gis et skoletilbud i Burfjord, Kvænangen kommune. Der er ikke avdekket forhold i saken som gjør at en endring i skolemønster som beskrevet vil være i strid med gjeldende bestemmelser i opplæringsloven. De prosessuelle hensyn i medhold av forvaltningslov er ivaretatt. Forslag om endring av Forskrift for skolemønster i Alta kommune sendes derfor ut på høring med høringsfrist 26.04.12. Alta, 05.03.12 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Hindenes kommunalleder