Styreleders tale til bedriftsforsamlingen i NTE Holding AS 5. oktober 2010 Bedriftsforsamling NTE har i 2010 sluppet en ny markedsorganisasjon. Hele vårt kunde- og markedsapparat skal framstå som enhetlig og enkelt for kundene, men gjennom flere kanaler: kundesenteret besvarer henvendelser for alle forretningsområder, butikkene er trukket tettere inn i kundeservicen, vi har 200 elektrikere som møter kunder hver dag og vi har styrket vår elektroniske kommunikasjon med kundene. Hvordan dette har gått så langt, kommer jeg tilbake til i min gjennomgang av halvårsresultatet. Utviklingen rundt oss krever imidlertid at vi ser på hvilke grep vi må ta for også å rigge organisasjonen til å møte framtidige miljø- og teknologiutfordringer med nye energiløsninger og ny energiadferd hos kundene. Dette kommer jeg tilbake til helt avslutningsvis. Halvårsregnskap La meg begynne med kort å gå igjennom resultatet for første halvår 2010. Jeg vil også særlig knytte noen kommentarer til utviklingen av de to områdene styret har hatt særlig oppmerksomhet rettet mot siden i fjor høst: NTE Elektro og NTE Handel. Konernsjefen vil seinere i møtet gi en nærmere presentasjon av tallene bak halvårsresultatet. Med et driftsresultat for første halvår på 472 millioner kroner kan styret slå fast at NTE resultatmessig har hatt et godt første halvår. Driftsresultatet ble hele 119 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Men vi skal huske at vi ikke gjør opp årsregnskapet etter seks måneder, det gjenstår fortsatt mye av året og utsiktene for magasinfyllingen er langt fra lyse for resten av året Bedringen i driftsresultat forklares særlig av to forhold: Selv om NTE sin produksjon av kraft i Trøndelag første halvår var lavere enn normalt har vår totale produksjon av fornybar energi økt betydelig gjennom kjøpet av to kraftstasjoner i Nordland; Siso og Lakshola. Denne kjempehandelen, som for NTE sin del utgjorde 2,1 milliarder kroner, ble gjennomført sammen med Østfold Energi og økte NTE sin produksjonskapasitet med 530 GWh. Dette gjør NTE til den ledende produsenten av fornybar energi nord for Dovre med en kraftproduksjon på tett oppunder 4 TWh. Den andre hovedforklaringen ligger i de uvanlig høye kraftprisene vi hadde i vinter. Som vi vet skyldtes de høye og ustabile kraftprisene i vinter bl.a. manglende overføringskapasitet til Midt-Norge og en mangeårig og stor underdekning av kraft i regionen. Dette kombinert med en lang kuldeperiode og utfall av svensk kjernekraft ga oss i Trøndelag en helt uholdbar situasjon. Kravet om en mer offensiv satsing på fornybar energi i Midt- Norge, bedre overføringskapasitet til regionen og like kraftpriser i Norge står derfor fast. Så langt må vi bare konstatere at fremdriften hos regjeringen i arbeidet med å legge forholdene til rette for økt produksjon og bedre utveksling er heller mangelfull. På den andre siden tapte vi betydelig med penger på kraftsalgsvirksomheten første halvår. Tapet på 43 millioner kroner i første kvartal skyldes en kombinasjon av det statlig bestemte prisområdet for kraft i Midt-Norge og en prissikringsstrategi som ikke var godt nok tilpasset situasjonen. I denne perioden var det ikke mulig å ta inn igjen kostnader med områdepris på vår egen fastpris og NTE hadde utfordringer med å sette riktig pris på variabel kraftpris. Det betyr også at de om lag 70 % av strømkundene til NTE som hadde fastpris eller variabel pris tidlig på året, faktisk hadde lavere kraftpris enn det markedet tilsa. Fra og med april hadde NTE igjen tilfredsstillende resultater for kraftsalg og i dag er selskapets risikoeksponering 1
betydelig redusert i forhold til tidlig i vinter om samme ekstreme situasjon skulle oppstå på nytt. Vi kan likevel fastslå at NTE kommer til å tape penger på kraftsalg til nordtrønderne i 2010, mens kravet fra styret selvfølgelig er at alle våre virksomhetsområder er lønnsomme. Som denne forsamlingen er godt kjent med, har styret viet mye oppmerksomhet til lønnsomhet og omstilling i NTE-konsernet. Det er derfor gledelig at NTE Elektro, etter mange år med underskudd, leverer positivt driftsresultat på fire millioner kroner for første halvår. Resultatet i NTE Elektro tyder på at de kostnadsbesparelsene, omorganiseringen til markedsområder og sterkere fokus på servicemarkedet har positiv effekt. I tillegg er ordretilgangen jevnt over god. Selv om det fortsatt gjenstår mye av 2010, blant annet noen store og viktige prosjektavslutninger er det derfor nå grunn til å håpe at NTE Elektro skal greie å levere et positivt driftsresultat også for hele 2010, slik styret har forutsatt. Det vil i så fall være veldig positivt fordi NTE Elektro er viktig både for fiberutbyggingen, nye produkter som introduseres på miljøsiden og vår kontakt med markedet i Nord-Trøndelag. Administrerende direktør i NTE Elektro, Håvard Belbo, vil på slutten av møtet gå detaljert gjennom driften og fremtidsutsiktene for NTE Elektro. Styret har også viet handelsvirksomheten oppmerksomhet. Styret har forutsatt positivt resultat i NTE Handel i 2011 og dette ligger fast. For å nå målet om lønnsomhet er bemanningen i NTE Handel tilpasset markedet og NTE handel er tilført nye oppgaver. Det nye konseptet NTE i butikk, der vi styrker vår førstelinje kundebehandling, har til en viss grad generert oppdrag til andre forretningsområder i NTE. Til tross for dette lar de positive signalene vente på seg og resultatene for første halvår er om lag slik de var første halvår 2009. Et driftsunderskudd på seks millioner etter første halvår understreker behovet for fortsatt fokus på lønnsom drift, og særlig økt omsetning, i NTE Handel. Bare lønnsomhet kan sikre fortsatt drift etter 2011og dermed også en god salgskanal for hele vårt produktspekter. Det er riktig å peke på at å lykkes i elektromarkedet langt på veg handler om vår egen dyktighet og kostnadskontroll. Detaljhandel har derimot i langt større grad topplinjeutfordringer, kort sagt at kundene handler mer og vi får økt omsetning. Som en del av den store omstillingen i fjor høst ble det også gjennomført en undersøkelse om lederskap i NTE. Den viste en rekke positive trekk, som eksempelvis at lederne er folkelige, demokratiske og tar i et ekstra tak når det trengs. Men den viste også at det er en del å hente på tydeligere tilbakemelding på måloppnåelse og oppfølging av den enkelte sine prestasjoner. Administrasjonen har derfor startet et viktig arbeid som skal resultere i både en tydeligere prestasjonskultur og bedre lederskap på alle nivå. For NTE vil lederskap være en kritisk suksessfaktor for å nå målsettingene fremover. Bredbåndsutbygging Vår bredbåndsvirksomhet hadde i årets seks første måneder et driftsunderskudd på 11 millioner kroner er om lag som på samme tid i fjor og forklares av høy utbyggingsaktivitet. NTE sin satsing på fiberbasert bredbånd går etter planen og preges av stor etterspørsel, høy utbyggingsaktivitet, særlig i Trondheim. NTE har i dag nesten 20 000 bredbåndskunder og vil ha om lag 22 000 bredbåndskunder ved utgangen av dette året. Av dette er nesten 10 000 fiberkunder i Trondheim, noe som innebærer 2
en svært rask vekst. Trondheimernes kjennskap til NTE har gått fra nesten null for bare få år tilbake til at over 40 % av byens befolkning nå kjenner NTE. Tallet er raskt stigende. Vi er så langt om lag i rute med Trondheimssatsinga, men jeg vil understreke at vi møter konkurranse fra nasjonale merkevarer som har vært etablert i en årrekke. Basert på nåværende forretningsplan, forventer vi lønnsomhet i bredbåndssatsingen i løpet av 2012. Tidspunktet for lønnsomhet avhenger derimot av når vi går i fra investeringsfasen til driftsfasen, altså av hvor offensive vi velger å være i vår videre utbygging. Økes ambisjonsnivået og vi forlenger investeringsfasen for å ta nye markeder vil det også ta noe lenger tid å oppnå lønnsomhet samtidig som virksomheten blir større. Status for bygdefiberprosjektet er at halvparten av kommunene i Nord-Trøndelag nå er direkte involvert i arbeidet med å rulle ut fiber også i områder som i utgangspunktet ikke er kommersielt lønnsomme. Allerede nå i høst vil Namsskogan feire at det vi tror er Norges største bygdefiberprosjekt er ferdigstilt. Det gir flere hundre husstander på Namsskogan en helt ny hverdag både på nettet og gjennom TV-portalen. 4 nye prosjekter er helt i startgropa og hele 30 prosjekter er nå meldt inn til NTE sitt bygdefiberprosjekt. NTE har hele veien lagt vekt på at det er kommunene som må gå foran sammen med lokalbefolkningen. Lykkes prosjektet også videre, vil det være mulig å koble opp et par tusen husholdninger i året gjennom det som vel må kunne karakteriseres som et stort dugnadsprosjekt. Jeg vil understreke at det er prosjekter som det ikke ville vært mulig å realisere på vanlige måte. Til det er det for langt mellom husene. Det er spleiselagene og dugnadsinsatsen som skal gi Nord-Trøndelag forspranget på dette området. Vi tror spørsmålet om fibertilgang blir grunnleggende for videre vekst og utvikling i mange bygdesamfunn Det er derfor oppløftende å se at Statistisk sentralbyrå sine aller siste tall igjen viser at Nord-Trøndelag fortsatt ligger i teten i Norge sammen med Rogaland når det gjelder såkalte bredere bredbånd.. Kraftsituasjonen NTE fikk som dere sikkert er kjent med 228 millioner kroner i investeringsstøtte fra Enova til første byggetrinn av Ytre Vikna vindpark. Vi har nå fått inn tilbud på alle leveransene og de første møtene med leverandørene er unnagjort. Så langt ser det positivt ut. Målet er å legge fram saken for styret for en mulig investeringsbeslutning innen Enovas frist 31. oktober, der vi ser vindkraftinvesteringene i forhold til andre satsinger og investeringer NTE står overfor. På den annen side har inngripen fra ESA overfor ENOVA satt utbetalingen av Enovastøtten på vent. Hvert prosjekt av denne størrelsen skal nå godkjennes særskilt av ESA. Selv om dette er en sak mellom ENOVA og ESA kan det bety ytterligere forsinkelse av Ytre Vikna. NTE registrerer at det for tiden er stor oppmerksomhet rundt de lange prisene på kraft. Vi registrerer at manglende internasjonale avklaringer rundt klima- og miljøavtaler etter Kyoto lar vente på seg og det skaper stor usikkerhet knyttet til hva verdien av ren fornybar vannkraft i Norge blir fremover. I Midt-Norge er det ingen fare for at vi kan få innestengt kraft siden vi befinner oss i et område med stort underskudd på kraft. Med innføringen av fornybarhetsdirektivet i EU får hvert land krav til hvor stor andel av deres kraftproduksjon som skal komme fra fornybare energikilder. Norden har allerede en stor andel 3
fornybar energi, men vil få forpliktelser i forhold til å øke denne ytterligere. Dette kan medføre press på økt kraftproduksjon i Norden med mulig produksjonsoverskudd i Norden som konsekvens. For å unngå at vi får innelåst kraft i Norden og at dette i for stor grad vil medføre press på kraftprisene, er det viktig å øke utvekslingskapasitet mot Europa. Dette vil også kunne resultere i at Norden kan forsyne resten av Europa med ren og fornybar energi. Magasinfyllingen i Midt Norge, og i Norge og Sverige som helhet, ligger godt under det som er normalt for årstiden. Samtidig ser vi at svenskene ennå ikke har fått kontroll på sin kjernekraft og regulariteten er fortsatt lav. Med fjorårets vinter friskt i minne gjør nok dette de fleste urolige - dette er ikke en god situasjon. Vi ser at utfallsrommet for kraftprisene for den kommende vinteren for tiden er stor. Vi skal imidlertid huske på at det var en serie av uheldige omstendigheter som medførte at vi fikk de ekstreme prisutslagene forrige vinter. Vi tror at markedet nå er mye bedre forberedt på en tilsvarende situasjon slik at man ikke vil få like store utslag som forrige vinter. Men med en vedvarende tilsigssvikt samtidig som man har problemer med den svenske kjernekraften så vet vi at vi også denne vinteren kan få høye kraftpriser dersom også kommende vinter blir kald, og da særlig i vår region som har et stort kraftunderskudd. Vi må derfor igjen sette vår lit til at det blir mye trøndersk styggvær videre utover høsten. En situasjon med mye nedbør i Trøndelag er også på lang sikt mer sannsynlig enn politisk handlekraft for å løse utfordringene i Midt-Norge. Vi registrerer alle den utfordringen dagens regjering har med å få bygd linjenett inn til Bergensområde. Denne utfordringen påvirker allerede nå oss i Midt-Norge. Den viktige linjen Ørskog-Fardal som skal bidra til å få mer kraft inn i vår region, vil trolig ikke få noen avklaring før Sima-Samnanger som regjeringen nå jobber med, er endelig avklart. Statnett har signalisert at prosjektet dermed er utsatt og tidligst kan stå ferdig i 2015, kommer det krav om økt kabling også på denne linjen, vil det kunne utsette prosjektet ytterligere. Ettersom det i liten grad bygges ut ny kraftproduksjon i vår region, er det denne linjen som skal sørge for å harmonisere kraftprisene i Midt-Norge med resten av landet. Dette ser det nå ut til at vil ta lengre tid enn forventet med den risikoen det betyr for høye kraftpriser for innbyggere og industri i Midt-Norge. Det er ingen tvil om at forskjellene i strømpris mellom Midt-Norge og resten av landet, gir energibransjen i landsdelen, deriblant NTE, kommunikasjonsutfordringer. Ikke overraskende er det krevende for kunder i Midt-Norge å forstå at de må betale mer for strømmen enn i resten av landet. Denne utfordringen har vi grepet tak i for å få åpen og god kommunikasjon med kundene om situasjonen i kraftmarkedet og slik at vi skal bidra aktivt i den offentlige diskusjonen omkring strømforsyningen i regionen. Nettselskapet har nå en egen definert kommunikasjonsstrategi for spørsmål rundt nettleia, i oktober ferdigstilles det en egen plan for å håndtere store prissvingninger i kraftmarkedet og i løpet av året vil NTE også ha revidert sin overordnede kommunikasjonsstrategi. Men bare for å ha sagt det: Kraftsituasjonen i Midt- Norge handler ikke om kommunikasjon men om fraværet av politisk handlekraft. Strategi og utvikling NTEs forretningsstrategi var forutseende og tok opp i seg mange av de utordringer miljø- og kommuinikasjonsrevolusjonen stiller en bedrift som NTE overfor. Vi må imidlertid innse at det skjer mye rundt oss, ikke minst på miljøsiden, som er utfordringer vi må ta hensyn til i vår videre forretnings- og organisasjonsutvikling. 4
Norge har hele 30 prosent av Europas ressurser for produksjon av ren og fornybar vannkraft og vi har forutsetninger for å bli en stor vindkraftnasjon. Som nevnt tidligere kan dette posisjonere Norge og resten av Skandinavia som en stor leverandør av fornybar energi til deler av resten av Europa. I tillegg stimuleres bedrifter og husholdningene til å spare energi, både gjennom strengere byggeforskrifter, informasjon og ulike tilskuddsordninger. Høye strømpriser bidrar også til at folk blir mer bevisst på sitt energiforbruk, innføringen av avanserte målesystemer, der også privat forbruk kan overvåkes og måles time for time, vil virke på samme måte. Dessverre er innføringen av slike målesystemer stadig utsatt av myndighetene, men NTE vurderer å tilby dette på egen kjøl til kunder som ønsker å følge sitt energiforbruk tettere enn dagens systemer tillater. Med avanserte målesystemer og andre kommunikasjonsløsninger innenfor husveggene, snakker vi om smarte, eller intelligente hus. Et intelligent hus handler ikke bare om mer effektiv energiforbruk og alarmer som slår seg av og på, alt etter om vi er hjemme eller ikke. Et intelligent hus må også kunne ha funksjoner som gir pleietrengende mennesker større trygghet i eget hjem enn i dag. Mange ulike tekniske løsninger og forretningsmodeller er allerede utviklet i andre markeder, og disse kommer nå inn i det norske markedet. For NTE representerer dette både muligheter og trusler. Vår elektrovirksomhet installerer allerede varmepumper og Energiutvikling har kompetanse på mer avanserte energiløsninger. Husholdninger som bruker vesentlig mindre energi, ja som til og med leverer energi inn på nettet kan imidlertid også være en utfordring for NTE, fordi etterspørselen etter elektrisitet kan bli redusert, med lavere priser som resultat. På den andre siden ligger det store forretningsmuligheter for NTE dersom vi greier å levere løsninger som både ivaretar kundenes ønsker om lavere og mer forutsigbare energikostnader, og samtidig etablerer energiløsninger i bygg som bidrar til å optimalisere hele energisystemet bedre. Vårt ønskescenarie er at lokale energiløsninger bidrar til å unngå topplastsituasjonene, det vil redusere faren for ekstreme strømpriser, slik vi så dem sist vinter, og vi slipper å investere i nettkapasitet det bare er behov for noen få timer i løpet av året. I dette ligger også intelligente bygg, som forbruker mest energi når det er mest ledig kapasitet i kraftverkene og i nettet. I NTE jobber vi nå med forretningsutvikling som skal ta oss i retning dette scenariet. Kundens adferd ved valg av teniske løsninger i bygg, gode kommunikasjonsløsninger mellom kunde og energileverandør kan i framtida legge føringer for hvilken type linjenett vi bygger ut. Vi er allerede nå så smått i gang med å posisjonere oss i forhold til disse utfordringene. Hva dette vil kreve organisatorisk av oss i framtida, vet vi ennå ikke. Administrasjonens utfordring består i å rigge bedriften slik at vi er best mulig rustet til å møte framtidas utfordringer. Og de finnes når ny, miljøvennlig teknologi, kommunikasjonsløsninger og dermed kundeadferd også endrer forbruksmønster. For bedrifter som skal lykkes i å møte slike utfordringer, er god kompetanseflyt på tvers av fag- og organisasjonsgrenser en viktig suksessfaktor. NTE er ikke noe unntak i så måte. Dette nevner jeg nå for å antyde hvilke framtidsbilder styret har for framtidas NTE. Avslutning Vi trøndere kan nå i høst sitte med følelsen av at vi har hatt en særdeles våt sommer. Et blikk på magasinfyllingen i våre kraftmagasiner forteller imidlertid en annen historie: 2010 har så langt vært betydelig tørrere enn normalt. Det er ikke noe hyggelig bilde, med kraftprisene i 5
Midt-Norge sist vinter friskt i minne. På den annen side: vi vet også at høsten i Trøndelag kan være nokså fuktig. La oss inderlig håpe at det blir tilfellet i år, slik at våre kraftkunder blir spart for de aller høyeste kraftprisene. Det er helt sikkert ingen i NTE som vil ha reprise på forrige vinter med uforutsigbare priser og sinte strømkunder. Høye kraftpriser gir NTE som kraftprodusent, solide inntekter og i neste omgang mer penger som fylkeskommunen kan bruke til gode formål som skoler og veier. Det er derimot også slik at statlig bestemte monsterpriser gir vårt næringsliv konkurranseulemper og gir hele landsdelen ulemper i forhold til deler av landet som ligger i lavprisområder. Derfor er både trønderne og NTE best tjent med at vi ikke har et prisnivå som både er uforutsigbart og ligger langt over andre deler av landet. Forutsigbarhet er vanligvis å foretrekke både for NTE, strømkundene og folk flest i Trøndelag. Takk for oppmerksomheten. 6