Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen e koordinering mellom kommunale og regionale planer
Kommuneplanlegging
Planleggingshjulet 1 - årshjul 4 - årshjul Planstrategi Budsjett/-1- åi årig handlingsdel Økonomiplan/ 4-årlig handlingsdel Planprogram Årsmelding Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel, inkl handlingsdel
Innsigelsesinstituttet
Et sammenhengende nasjonalt plansystem Nasjonalt forventningsdokument Regional planstrategi Kommunal planstrategi
Planstrategi Politisk prioriteringsverktøy for hvilke planer som skal lages og bruk av planressurser Er ikke et måldokument Ble innført i forrige periode og er en stor suksess der rådmann og kommunestyret aktivt bruker dette Refleksjon: Mange kommuner har knappe planressurser. Planstrategien kan bidra til prioritering av de viktigste planene og dermed også gi økt gjennomføringskraft.
Samfunnsdelen En god samfunnsdel er styrende og gir forutsigbarhet. Den har minst tre lag Kommunestyrets politiske plattform Innbyggerdialog Refleksjon: Er det nødvendig med full Refleksjon: Er det nødvendig med full revisjon? Utsjekk av nasjonale og regionale interesser
Arealdelen Bør vise områder der kommunen ønsker en spesiell planinnsats på kommunedelplan og detaljplannivå, og til å illustrere arealer som er viktige å forvalte på bestemte måter. Må være aktuell Må håndtere nasjonale og regionale interesser Refleksjon: Rollen som samfunnsutvikler og arealplanmyndighet kan Refleksjon: Rollen som samfunnsutvikler og arealplanmyndighet kan være i strid med ombudsmannsrollen
Utbyggingsavtaler Mellom kommune og en utbygger om privat utbygging og gjennomføring av en vedtatt reguleringsplan. Gir muligheter for kostnadsdeling og raskere gjennomføring
Hvorfor regional planlegging? Regional utvikling/samfunnsutvikling/ og tjenesteutvikling måloppnåelse å l Kommuneoverskridende problemstillinger og arealutfordringer Tilpasning av nasjonal politikk til regionale og lokale forhold avklare konflikter ogsikre forutsigbarhet
Regional planlegging Regional Planstrategi Planprogram Regional plan/ delplaner Handlingsdel(er)
Regional planstrategi Regional planstrategi skal fremme regionalpolitiske mål Regional planstrategi er en arena for dialog og samhandling
Et sammenhengende nasjonalt plansystem Nasjonalt forventningsdokument Regional planstrategi Kommunal planstrategi
Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap og årsberetning Finansforvaltning Årsberetningen og årsregnskapet er to av de viktigste hjelpemidlene dere har når neste års budsjett skal legges.
Kommunesektorens inntekter er mer enn 500 mrd kroner Kommunenes inntekter: Skatteinntekter k fra egne innbyggere Statlige overføringer rammetilskudd øremerkede tilskudd Gebyrer, avgifter eller brukerbetalinger fastsatt av kommunen Kommunene kan ta eiendomsskatt, og enkelte kommuner har betydelige inntekter fra kraftverk
Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd 15% 5% I tillegg: Momskompensasjon(4%) Fra inn nb Fra stat ten
Kommunane får 11,7% av innbyggerskatten og 0,7% av formueskatten Gebyrer, avgifter eller brukerbetalingar fastsett av kommunen ( eller stat) Kommunene kan innføre eigedomsskatt, og nokre kommuner har monalege inntekter frå kraftverk
Kommunenes inntektsramme styres av staten Ved behandlingen av stats og nasjonalbudsjettet styrer staten ressurstildelingen til kommunene KS/kommunesektoren har regelmessig møter med regjeringen om rammene, konsultasjonsordningen Rammene fastsettes hvert år og kun med ettårsperspektiv kan være utfordrende i økonomiplanleggingen siden kommunene skal vedta en saldert økonomiplan for 4 år Mest direkte statlig styring ved statlige overføringer over statsbudsjettet, men også via fastsettelsen av skattene (skatteregler og prosentsats) Mange avgifter/gebyrer har i seg statlig styring ved ulike regler: makspris barnehager, selvkost VAR, inntekts gradering helsetjenester mm.
Inntektssystemet for kommunene Fordeling av frie inntekter Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdigtjenestetilbud tilsine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiskemålsettingerknyttettil knyttet til bosetting og næringsliv Jf Nord Norge tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud større utjevning regionalpolitikken større forskjeller
Skattenivå norske kommuner 2014 Skatt på formue og inntekt personer inkl. naturressursskatt 128,9 mrd. kr Skatt per innbygger 2014 128 9 mrd kr (kr 25.226 226 per innbygger) Pst av landsgjennomsnitt Antall 55 til 75 % 88 75 til 80 % 79 80 til 90 % 117 90 til 100% 79 100 til 110 % 30 Over 110 % 35
Inntektsutjevningen (skatt kttpå formue og inntekt ktinkl. naturressursskatt) tt) Skatteinntekt per Skatteinntekt innbygger i pst av Trekk landsgjennomsnittet Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 60% 100 60% 90 60% 35% Kommune A Kommune B Kommune C
Prinsippskisse for drifts og investerings rekneskapen kan visastslik: slik: Driftsrekneskapen Investeringsrekneskapen Driftsutgifter Driftsinntekter Avskrivingar Brutto driftsresultat Renteutgifter Renteinntekter Avdragsutifter Motpost avskriv. Netto driftsresultat t Ovf.inv.reknesk. Avsetningar Bruk avsetn. Overskot/underskot Investeringsutg. Utlån og aksjekjøp Avsetningar Sum finansieringsbehov Sals-driftsmidl. og fast eigedom Tilskot og ref. Bruk av lån Aksjeslag og mottekne avdrag utlån Bruk av avsetning Ovf.frå driftsrekn. Sum finansiering Det kan ikkje overførast utgifter/inntekter frå investeringsrekneskapen til driftsrekneskapen
Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av Diftb Driftsbudsjett dj tt Investeringsbudsjettet tt t 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3. Anvendelsen (bruken) av midler som er nevnt i punkt 1 og 2. 4. Det inngår også avskrivninger uten resultateffekt 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Tidligere avsatte innbetalinger. 5. Rammer for utlån, forskuttering og tiltak av investeringsmessig gkarakter dekkes inn ved inntekter som nevnt under punkt 1 4. Driftsmidler kan overføres til investeringsregnskapet, men ikke motsatt
Økonomiplanen Vedtas årlig og er rullerende over minst 4 år Omfatter hele kommunens virksomhet og gir en realistisk ramme for inntekter og utgifter med prioritering i i av oppgaver Satt opp oversiktlig med alle årene i balanse Fremmes av formannskapet og legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før politisk bh behandling
Årsbudsjettet Må vedtas før årsskiftet og legges ut til ettersyn minst 14 dager før behandling i kommunestyret Skal være realistisk med forventede utgifter og inntekter Oversiktlig med drifts og investeringsdel Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger Skjer det endringer av betydning i løpet av budsjettåret, skal det revideres
Årsregnskapet Skal vise kommunens faktiske utgifter og inntekter og skal klavlegges innen 15. februar fb året etter Alle inntekter og utgifter skal med og det behandles og vedtas av kommunestyret etter innstilling illi fra formannskapet Vdt Vedta disponering i av overskudd eller inndekning i av underskudd Årsrapporten som følger regnskapet skal informere om kommunens økonomiske situasjon.
Årsberetningen Forhold som er viktige for å bedømme (fylkes)kommunens økonomiskestilling k og resultatet Iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll og en høyetisk standard d Tilstanden når det gjelder likestilling Iverksatteog planlagte l tiltak for å fremme formålene i diskriminerings og tilgjengelighetslovgivningen
Finansforvaltningen Kommunens eller fylkeskommunens ansvar å ha klare regler Krav om rapportering I samsvar med egen kunnskap om finansene
Noen råd for en god budsjettprosess: Vedta et årshjul som viser når de ulike Når fjorårets regnskap er til behandling, kan det økonomisakene skal behandles, og hvordan de være naturlig å legge inn føringer for neste års henger sammen. Gjennom årshjulet blir budsjett. økonomiarbeidet forutsigbart, og det legger Vurder om dere kan samle saker som har grunnlaget for gode prosesser. konsekvenser for budsjettet til noen få Forstår du hva som står i dokumentene? Gjør du kommunestyre eller fylkestingsmøter i året. Slik ikke det, er du ikke den eneste. Be om kan dere se flere saker i sammenheng og få forklaringer og at innholdet bedre prioriteringer innenfor handlingsrommet. gjøres forståelig. Dette kan også vedtas i Se årsmeldingen, regnskapet og kommunens/fylkeskommunens k budsjettet/økonomiplanen i sammenheng. Også økonomireglement. delegeringsreglementets bestemmelser kan Det er nyttig å vedta politiske føringer tidlig i være aktuelle. prosessen. Følg med på hvordan det går i forhold til det vedtatte budsjettet. Hvor ofte trenger dere rapporter om status? Bli enige om faste rutiner for eventuelle budsjettjusteringer.