Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting, anvendes i alle verdensdeler.
EUROPEISKE UNIONEN Design: provinsen.no Foto: Scanpix, Henrik Stabell Europeiske regionale utviklingsfond
Deltagende budsjett handler om å la innbyggere være med på å prioritere hvordan skattepengene skal anvendes. Det kan handle om å gi innbyggerne muligheten til å delta i prioriteringer av en del, eller hele budsjettet. Det mest vanlige er at de blir invitert til å prioritere, gjennom dialogmetoder, deler av investeringsbudsjettet. Innbyggernes prioriteringer er brukt som rådgivende for politiske beslutninger. Det finnes også eksempler der innbyggernes prioriteringer ble besluttet. Med andre ord; det finnes ikke èn metode innen Deltakende budsjett, det finnes mange løsninger og muligheter. Deltakende budsjett kan betraktes som en verktøykasse, med mange forskjellige verktøy. til utvikling av metoden. Som eksempel kan nevnes Peru der en har innført en lov om at kommunene skal arbeide med Deltakende budsjett for å engasjere innbyggerne. I løpet av 1990-tallet spredte metoden seg til Europa der blant annet Bertelsmanns stiftelsen i Tyskland gjennomførte et antall pilotprosjekter for å videreutvikle den. I Bertelsmanns stiftelsens utmerkelse Verdens beste kommune var en del av kriteriene at kommunene skulle involvere innbyggerne i budsjettprosessene. Tavastastehus i Finland og Christchurch på New Zeeland var to kommuner som lot innbyggerne mene noe om budsjettprioriteringene. Christchurch mottok prisen Verdens beste kommune, i 1993, og ble ett forbilde for utviklingen av Deltakende budsjett i Europa. I dag brukes Deltakende budsjett i mange land og i alle verdensdeler. Metodene anvendes både på lokalt og regionalt nivå, i byer og på landsbygden. Fra å være en metode for å motvirke korrupsjon og økning av de fattige innbyggeres mulighet til deltagelse, er Deltakende budsjett i dag blitt en metode til å påvirke hvordan skattepengene skal brukes, til å være et verktøy som kan anvendes over hele verden. En forklaring på at Deltakende budsjett har fått så stor anseelse, kan være at Verdensbanken på midten av 1990-tallet engasjerte seg i metoden. Verdensbanken innførte Deltakende budsjett som et krav, for en mer rettferdig fordeling av ressursene. Deltakende budsjett anvendes nå i et flertall av de Europeiske landene, som Frankrike, Spania, Storbritannia, Tyskland, Portugal, Italia og Albania. I Storbritannia ga Parlamentet i 2008 ut en offentlig rapport, der offentlige virksomheter inviteres til å innføre Deltakende budsjett innen 2012. Dette innebar at kunnskapen om Deltakende budsjett spredde seg og førte
bli en del av styringssystemet. Det er viktig med åpenhet under hele prosessen, fra selve møtet rundt prioriteringer til beslutningen iverksettes. Erfaringer fra kommuner og regioner som har gjennomført Deltakende budsjett: Bakgrunnen for å ta i bruk metoden i Europa skiller seg fra Sør Amerika, og som dere vil se i avsnittet historiske tilbakeblikk. Hos oss er demokratiutvikling og effektivitet i fokus. Dette på bakgrunn av utviklingen vi har sett i Europa med færre som stemmer ved valg, færre medlemmer i politiske partier, større mistillit til politikere og de politiske institusjonene, og oppfatningen av at kommuner og fylker er ineffektive og anvender sine ressurser uten å vurdere innbyggernes behov. På godt og vondt: Det finnes både fordeler og ulemper med å innføre Deltakende budsjett i kommunenes og fylkenes virksomheter. Forskerne løfter frem flere positive faktorer som må til for at det skal lykkes. De viktigste er at det finnes en politisk vilje og ønske om medvirkning, at det blir en kontinuerlig prosess, at det gis mulighet for å prioritere ressursene og at det er åpenhet om hvordan innbyggernes prioriteringer er tatt hensyn til i beslutningsprosessene. Forskerne har også sett ett antall utfordringer som må håndteres. Eksempler er lobbygrupper som får for stor innflytelse, og at Deltakende budsjett fører til merkostnader og foregår ved siden av den vanlige beslutningsprosessen. Det kan også oppstå misnøye med lange beslutningsprosesser. Erfaring tilsier at en må ha visse rammer for å skape troverdighet i systemet. Det bør finnes overordnede regler for hvordan Deltakende budsjett skal gjennomføres og Viser at engasjementet hos innbyggerne øker når en har fått muligheten til å delta i prioriteringer av ressurser for det lokalsamfunnet som man bor i. Viser at innbyggerne går fra protestaktiviteter til en mer konstruktiv holdning til de kommunale prioriteringer og beslutninger. Viser at innbyggernes kunnskap om kommunens omfattende virksomhet øker. Viser at de folkevalgte får større mulighet til å øke sin kunnskap om innbyggernes behov, vurderinger og prioriteringer. Innbyggernes vurderinger kan på denne måten bli viktige innspill til beslutningene som skal tas. Viser at omdømmet og tilliten til det politiske systemet, administrasjonen og de folkevalgte øker. Viser at i Sør -Amerika, som har drevet Deltakende budsjett lengst, har interessen for medlemskap og deltakelse i politikken økt.
Suksessfaktorer: Politisk vilje og årlig oppfølging Bør inngå i en sammenheng der det blir meningsfullt for innbyggerne å delta Omfatter prioriteringer av ressurser Kontinuerlig prosess som blir en naturlig del av styringssystemet. Tydelig, godt organisert og profesjonell prosess Dialog som gir muligheter for å argumentere, fremføre sine standpunkter og lytte til andre. Anvende ulike dialogmetoder for å nå ulike grupper. Tilbakemelding til innbyggerne. Mot til å eksperimentere. Evalueringer av prosess og resultat. Kontinuerlig utvikling. Fallgruver: Forslagene fra innbyggernes prioriteringer bygger ikke på fakta eller helhetssyn Bruk av metoder som fører til passivitet Lobbygrupper får for stor innflytelse Deltakende budsjett fører til merutgifter Lange beslutningsprosesser skaper misnøye Uvedkommende temaer og prioriteringer Det er alltid flere sider ved endringer som betyr både fordeler og ulemper, det gjelder også Deltakende budsjett. Demokratiet i seg selv blir ofte oppfattet som noe vi har. Det er klare indikasjoner på at demokratiet, slik vi oppfatter det, er under endring. Alle undersøkelser viser at deltakerandelen i valg og medlemstallet i politiske partier er synkende, og at nye medier er med på å endre måten vi deltar i demokratiet på. Dette medfører at vi må ha evnen til å se utfordringene og vurdere om det er nye metoder en kan bruke. Flere års erfaring med Deltakende budsjett i andre land, sier at det er en del områder en skal være oppmerksom på. Listen over suksessfaktorer og fallgruver en kan gå i, er viktig å ta med seg i prosessen når en skal prøve ut/ innføre Deltakende budsjett.
Gjennom Facebook, www.fredrikstadvalget.no, direkte informasjon i skoleklasser, via epost og media, ble alle elever i ungdomsskolene og videregående skole inviterte til å delta i valg av hvilket prosjekt som skulle vinne. Den uken valget pågikk, var det elevrepresentantene som selv gjennomførte valget. Etter at opptellingen var over, var det flere ting å være stolt av. Deltakende budsjett i Fredrikstad. Våren 2008 fikk Fredrikstad, gjennom forprosjektet til Møteplass Medborgere MSM, tilbud om å være sammen med Uddevalla kommune i et nettverk i regi av SKL Svenske kommuner og Landsting. Nettverket har Deltakende budsjett (Medborgarbudget) som tema. Sverige har i flere år vært gode på medborgerdialog; medborgerpaneler, medborgerbudsjett og konferanser og kunnskapsbygging innen disse temaene. 1. 61 % av alle elevene hadde gått til valgurnene 2. På enkelte av ungdomsskolene var det opptil 86 % av elevene som deltok i valget. 3. Vinnerforslaget vant med 62 % av stemmene Ungdomsprosjekter hvor Deltakende budsjett er benyttet som metode, har aldri hatt så stor valgdeltakelse noe sted i verden. Dette er meget gledelig og understreker at ungdom er en gruppe vi må øke kommunikasjonen med. Gjennom dette nettverket har Fredrikstad kommune bygd opp kompetanse, erfaring og overføringsmuligheter til det vi allerede har i Fredrikstad. Våren og høsten 2009 gjennomførte Fredrikstad et stort ungdomsprosjekt kalt Vi vil, vi kan, vi bestemmer Gjennom prosjektet MSM ble det satt av 200 000 kroner. Ungdommer mellom 13 og 19 år kom med idèer til hva pengene skulle brukes til.alle ungdommene i aldersgruppen fikk mulighet til å velge hvilket av forslagene som skulle gjennomføres. Gjennom en intens informasjonsperiode høsten 2009 ble ungdommene invitert til å komme med forslag. Det kom inn 11 forslag. Gjennom Ungt Entrepenørskap ble alle forslagsstillerne invitert til en workshop for å lære hvordan en idè kan bli et prosjektforslag. På denne måten ble 11 idèer til 5 forslag. Fredrikstad har de siste 12 årene hatt lokalsamfunnsordningen hvor Fredrikstad er delt inn i 23 (i dag 21) lokalsamfunnsområder. Hvert lokalsamfunnsområde har et utvalg hvor medlemmene er representanter for området, gjennom skole, speider, velforeninger, idrettslag, ildsjeler, næringsliv, kirke, o.l.. Lokalsamfunnsutvalgene mottar hvert år mellom 20 000 og 60 000 kroner etter innbyggerantall. Pengene går til drift av utvalgene og kan fordeles etter søknad til lag og foreninger innen det geografiske omådet. Dette er også Deltakende budsjett.
Her har kommunens innbyggere råderett over midlene i henhold til regler for bruken av disse. Lokalsamfunnsordningen er også en viktig dialog- og kommunikasjonskanal mellom kommunen og innbyggerne. Et demokrati må hele tiden ha evne til å utvikle seg. Det må være en dynamisk faktor som gjør at vi hele tiden kan gjøre ordninger bedre og mer inkluderende. Det er ikke tvil om at det moderne demokratiet står overfor store utfordringer i forhold til deltakelse, partimedlemskap (eller mangel på det), valgdeltakelse, politikerforakt, etc. Hvis vi ikke klarer å endre holdningen til deltakelse i demokratiske prosesser, kan det uten tvil være en alvorlig utvikling som de moderne demokratiene ikke ønsker. Undersøkelser viser at der hvor innbyggere deltar i det de føler angår dem selv, hvor de har muligheten til å uttale seg og hvor de føler at kommunen/politikere er en del av innbyggerne, viser de mye større forståelse for at ikke alt blir som de ønsker. Så lenge de har vært en del av prosessen er det et viktig element som gjør at de lettere aksepterer et eventuelt tap. Dette viser at innbyggernes deltakelse innen alle områder er en vinnvinn situasjon for alle, ikke minst for kommunens administrasjon og politikere. Historisk tilbakeblikk: Startet i Brasil på 1980 tallet Utviklingen av Deltakende budsjett startet i Sør Amerika på slutten av 1980- tallet i kommunen Porte Allergre i Brasil. Bakgrunnen for Deltakende budsjett var behovet for å involvere innbyggerne i prioriteringer, å gjøre budsjettprosessene mer åpen og motarbeide korrupsjon. Fra starten av deltok innbyggerne i prioriteringer innen investeringsbudsjettet. Det handlet om prioriteringer av hvilke områder som skulle få tilgang til vannledninger, fortau, gatebelysning, etc. I Porte Allegre arbeidet kommunen aktivt for at mennesker fra ulike deler av kommunen skulle få kunnskap om hverandres forutsetninger. Derfor organiserte kommunen bussturer for å vise ulike områder i byen og få innbyggerne til å se utfordringene i andre områder enn sitt eget. Hensikten var å få flere til å diskutere behovet for alle områdene i byen og Porto Allegre har lykkes i sitt arbeid. Engasjementet fra innbyggerne har spredt seg som ringer i vannet, og flere og flere deltar for å være med på å fordele ressursene. Da kommunen skiftet politisk posisjon, besluttet de å fortsette arbeidet med Deltakende budsjett uten store endringer.
Deltakende 2010 budsjett Kommune budsjett, Fredrikstad kommune, 2010 Ønskes mer informasjon? Ta kontakt med: Camilla Sørensen Eidsvold, Demokratiutvikler, MSM, Fredrikstad kommune +4741404285/69305633 case@fredrikstad.kommune.no www.moteplassmedborgere.no