23.09.1974 Aksjonsmøte på Fagernes (Fylkesmannen i Oppland. Utbyggingsavdelingen. «Samferdselsplan for Oppland» Ark. 9/^/ka/0002- OOOi'0001
ti. 8. FYLKESMANNEN I OPPLAND Utbyggingsavdelingen Ark. 711.20 A.B. 2. / is. fli e ui Lillehammer, den 23. sept. 197^. Samferdselsplanen for Oppland. Aksjonsmøte på Fagernes Turisthotell, 20. sept. 1974. kl. l6.oo Innledning: Jeg er bedt om å orientere om arbeidet med fylkets sam ferdselsplan og da spesielt styringsutvalgets behandling av Valdresbanen, For ordens skyld bør det innledningsvis nevnes at fylket startet opp arbeidet med samferdselsplanen den 1. jan. dette året, etter henstilling fra utvalget for Norsk Sam ferdselsplan. Arbeidet med samferdselsplanen og den etter Bygningsloven påbudte fylkesplan, er slått sammen. Dette under den klare forutsetning at tiltak innen samferdselsektoren ikke er noe mål i seg selv, men naturlig nok må ta utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende distrikts- og næringspolitiske ønskemål. Hensikten med planarbeidet er å legge fram en samlet over sikt for den fremtidige drift og investering i fylkets transportsystem. I dette arbeidet står naturlig nok jernbanens plass i det fremtidige samferdselsbildet sentralt, og herunder hvilke tiltak som må gjennomføres for at jernbanen skal få en transport- og samfunnsmessig riktig tilpassning i det fremtidige transportsystem. 1 "aldresbanen: Følgende forhold kan vel sies å være blant årsakene til at diskusjonen omkring Valdresbanen nå er dukket opp igjen: for det første bebudede endringer når det gjelder av gjørelsesmyndighet og økonomisk ansvar innen samferdsels sektoren. Altså spørsmål om funksjonsfordeling av myndighet og ansvar mellom stat, fylke og kommune. nevnte spørsmål må i sin tur sies å ha vært medbe stemmende for fylkets nåværende arbeid med samferdsels forhold. Samferdselsplanarbeidet har da også ført til at spørsmålet om Valdresbanens fremtidige transportfunksjon er drikket opp. dernest, uavhengig av eventuelle endringer når det gjelder avgjørelsesmyndighet og økonomisk ansvar, samt fylkets samferdselsplanarbeid, kan det hevdes at aktuelle samferdselsforhold innen regionen i seg selv har ført til at Valdresbanen igjen er kommet fram i lyset. Jeg tenker her bl.a. på utsagn ora uheldige konkurranse forhold mellom jernbane og rutebil, utsagn om uklare konsesjonsforhold, den registrerte trafikkutviklingen
r 2 på Valdresbanen, spørsmål om kortbaneplass og godsterminal, gjennomgangstrafikk og forskjellige vegprosjekter. som et siste punkt må jeg vel også føre opp samferdselsmøtet Styringsutvalget avholdte her på Fagernes den 18. juni og de referat som ble gitt fra dette møtet. Samferdselsmøte den 18. juni; For å ta det siste punktet først, har Styringsutvalget fra første stund gått inn for en best mulig kontakt utad. Styringsutvalget har da heller ikke ansett det mulig å komme fram til et konkret handlingsprogram for samferdselen uten å ha god kontakt med de enkelte kommuner og regioner. Møtet den 18. juni må betraktes som et uformelt arbeidsmøte hvor de enkelte ordførere i Valdresregionen var innbudt, sammen med kontaktpersoner for samferdeelsplanarbeidet, bussselskap, N.S.B., post- og televerk, Turistkontoret m.v. Valdresbanen ble her diskutert på linje med andre samferdsels spørsmål i regionen. Jeg vil presisere at hverken Styringsutvalget eller medlemmer av utvalget på dette møte eller senere har ytret ønske om å*~ få nedlagt Valdresbanen. Vi har derimot ytret ønske om å få best mulig oversikt over dagens og fremtidens transportforhold vedrørende banen for å kunne vurdere hvilken plass banen bør ha i regionens fremtidige transportopplegg. Dette vil jeg håpe ikke minst regionen selv vil være interes sert i. Slik jeg oppfattet møte den 18. juni, ble ulike for hold vedrørende dagens og fremtidig drift av banen tatt opp. Ulike driftsformer ble også diskutert, uten at det var snakk om å nedlegge Valdresbanen. I følge referat i pressen, ble det lagt fram tall som viste driftsresultatene for banen i 1972. Jeg kan ikke erindre at slike tall ble lagt fram. Driftsresultatet for banen ble i hvert fall ikke diskutert. Driftsresul tat ; Uansett mener jeg, da som nå. - at det har lite for seg å diskutere om driftsregnskapet viser et bokført underskudd på 5-6, eller for den saks skyld, 7 mill, kroner årlig, når en ikke kjenner hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for driftsberegningene og heller ikke kjenner størrelsnn på de kostnadskomponenter som inngår. Dessuten mangler vi vesentlige oversikter^for å kunne diskutere meningsfylt driftsøkonomien ved Valdresbanen, dersom dette var ønskelig. Jeg har imidlertid ikke forstått dette møte slik at det er en driftsøkonomisk gjennomgåelse av beinen som i første rekke er hensikten med møtet, men at en skal få fram hvordan banen brukes i dag og hva som kan gjøres for å bedre trafikkmengde og trafikkforhold.
3 Funksjons fordeling: En annen grunn til at spørsmålet om Valdresbanen er tatt opp, er vel de bebudede endringer når det gjelder av gjørelsesmyndighet og økonomisk ansvar innen samferdsels sektoren. Utgangspunktet for endringsforslag når det gjelder funk sjonsfordelingen mellom stat, fylke og kommune er prin sippet om at planlegging og beslutning bør knyttes så nært som mulig det nivå hvor oppgavene skal løses. Av denne grunn mener det sentrale Samferdselsplanutvalg med fylkesmann Kåre Ellingsgård som formann, at fylkene har større forutsetninger for å vurdere nytten av samferdsels tiltak som skal tjene lokale formål, som f.eks. subsidi ering av bygderuter, investeringer i fylkesveger og subsi diering av tapsbringende sidebaner. En forutsetning for at slik myndighetsoverføring kan fungere, er at beslutnings takerne også har ansvaret for den økonomiske disposisjon. Fylkene må i så fall selvsagt settes i økonomisk stand til å løse disse nye oppgavene. En desentralisering av planlegging, ansvar og beslutning kan føre til at fylkeskommunen får muligheter til å dispo nere friere mellom de ulike samferdselsformål, Dette vil eventuelt i første rekke ha betydning for fylkets muligheter til å prioritere fordelingen av midler mellom den rute gående trafikk og investeringer i fylkesveger. Drift av sidebaner: I denne sammenheng kommer også spørsmålet om sidebaner inn. Det sentrale planutvalget har bedt fylket vurdere jern banens sidebaner ut fra nevnte forutsetninger, I notat fra det sentrale planutvalg den 24. juni d.å. heter det bl.a. s "Utvalget vil be fylkets Styringsutvalg ta opp til drøfting både sidebaner og andre typiske lokale transporttjenester og utrede hva som eventuelt måtte brukes til andre transportmidler og anlegg for å gi en tilfredsstillende erstatning for banetjenesten." Når det har vært hevdet at formannen i det sentrale plan utvalg, fylkesmann Ellingsgård, overhodet ikke kjenner til at det foreligger planer om at Oppland fylke skal ta over driften av Valdresbanen,er dette selvsagt riktig, Det sentrale planutvalg har i første omgang bedt fylket vurdere dette spørsmålet. Det er ganske klart at flere prinsipielle spørsmål reises dersom fylket skal vurdere drift av sidebaner i forhold til andre transporttjenesters oppdelingen av jernbanenettet i et stambane- og et sidebanenett, slik N.S.B. går inn for i sin langtids plan. Dette er et forhold som kan diskuteres. problemer med å skape lokal forståelse for at staten skal bære ansvaret for jernbanedrift i noen fylker, men ha delansvar i andre, er et annet forhold.
t k det kan også reises spørsmål om fylket har kompetanse til å gjennomføre de bedrifts- og samfunnsmessige utredninger som her synes nødvendige. En ting er i hvert fall helt sikkert, og det er at fylket på nåværende tidspunkt ikke har fått seg forelagt de premisser som er nødvendig for å kunne foreta nevnte vur deringer. Dessuten mangler vi oversikter for å kunne gjennomføre meningsfylte bedrifts- og samfunnsøkonomiske vurderinger av banen. Det vil i denne sammenheng bl.a. være behov for følgende oversikter; nærmere oversikter av driftsresultatet og størrelsen på de kostnadskomponenter som inngår. fremtidig investeringsbehov for fortsatt drift ved banen for å opprettholde dagens trafikk, samt hva som kreves for å holde banen i sikkerhetsmessig standard. og hvilke konsekvenser endringer i transportopplegget på Valdresbanen kan få for resten av banenettet. Uklare premisser; Da premissene ikke er klargjort fra det sentrale planut valg og oversikter av ovenfornevnte karakter mangler, har Styringsutvalget foreløpig ikke tatt opp Valdresbanen til drøfting. Styringsutvalget vil imidlertid på sitt neste møte den 21. okt., diskutere premissene for det videre arbeid, samt de fordeler og ulemper som kan gjøre seg gjeldende ved at fylkene eventuelt skal kunne vurdere drift av tapsbringende sidebaner mot andre transport tjenester. Foruten at Styringsutvalgets medlemmer dessverre ikke hadde anledning til å delta på møtet her på Fagernes, så ba Styrings utvalget om å få utsatt dette møtet til vi hadde behandlet disse forhold den 21. okt. Valdresbanen bør vurderes s På mange måter kvinne det være fristende å henvise hele spørsmålet til det sentrale planutvalg. Personlig synes jeg dette ville være et feilaktig standpunkt. Fylket bør i samarbeid med regionen - så langt som mulig, skaffe seg oversikt over trafikk- og driftsutviklingen ved banen for å få avklart banens transportfunksjon og dermed andre presserende samferdselsspørsmål i regionen. Når spørsmålet om Valdresbanen igjen er dukket opp, så har vel dette også sammenheng med at det offentlige transport tilbud for Valdresregionen er relativt dårlig sammenlignet med andre områder i fylket og landet forøvrig, X for bindelse med utredningen om kortbaneplassutbygging i regionen, er transporttilbudet for persontrafikken sammen lignet med andre områder på Vestlandet og i Nord-Norge relativt dårlig.
-i 5 En kan her bl.a. påpeke ats transportapparatet er i stor grad sentrert om Oslo. Det er ingen eller få forbindelser nord, vest eller østover fra regionen. toget bruker relativt lang tid fra Fagernes til Oslo. avgangs- og adkomst-tidene for det offentlige transporttilbud er på mange måter ugunstige. det blir liten oppholdstid i Oslo eller Fagernes dersom en vil fram og tilbake på dagen. Jeg går ut fra at N.S.B.'s representanter og distriktet selv vil belyse disse forholdene nærmere linder møtet. Det er nå engang Valdresbanen som skal diskuteres på møtet, g jeg vil avslutningsvis påpeke et par punkter i denne forbindelse s Persontra fikken på Valdresbanen: Når det gjelder persontrafikken, må det erkjennes at Valdresbanen idag ikke er et tilfredsstillende transport middel. Jeg tenker her på reisetid, korrespondanse, ankomst og avgangstider. Det må videre erkjennes at den vesentligste del av de reisende til og fra regionen idag ikke benytter banen. Årlig reiser ca. 70 000 personer til og fra Fagernes st. med banen. 30 000 av disse passasjerene reiser mellom Oslo og Fagernes, Den ordinære rutebiltrafikk har til sammenligning ca. 15 16 000 passasjerer på strekningen. Den alt overveiende del av passasjertrafikken til og fra regionen, går imidlertid med chartrede busser eller privat biler. Det er farlig å oppgi tall, men det er ikke urimelig å anta at charter-bussene frakter 5-7 ganger så Fagernes. mange reisende som jernbanen på strekningen Oslo Hvor mange som benytter personbil, skal være usagt, men at Valdresbanen bare har en liten del av passasjertrafikken til og fra Valdresregionen, bør være klart. Når det er ytret ønske om restriktive tiltak ovenfor rutebilnæringen, så må jeg si at jeg har liten tro på at Valdresbanen kan overta en vesentlig del av denne trafikken. Sett i distrikts- og næringsmessig sammenheng tror jeg resultatet kan bli heller ikke dette ville være riktig, et annet for regionen enn hva som vel var tilsiktet. Konkurranseforholdet på personsiden tror jeg i dette til fellet først og fremst er mellom buss og privatbil. Dersom en vil redusere privatbilbruken og bedre trafikkmiljøet, så burde en altså ha mer å vinne på rutebilsiden enn ved å komme med restriktive tiltak ovenfor denne næringen.
6 Pris s Valdresbilletten s Buss-selskapene kjører allerede i dag med høyere billetter enn hva som er tilfelle på Valdresbanen. Jeg tror da heller ikke at det er gjennom billettprisen at en vil kunne få overført mer trafikk til banen. En har mer å vinne ved endringer av avgangstider, korrespondansemuligdet er her spørsmål om N.S.B. kan heter og reisetid bedre disse forholdene på banen. Betydningen av "Valdresbilletten" tror jeg følgelig i denne problemstilling er relativt liten. Om prisen Oslo Fagernes er kr. 30,^0,- eller kr. k$.-, så har 35,dette lite å si for trafikkutviklingen på banen. At de som allerede er motivert for å bruke banen får en gunstig billettpris, er en annen sak. Konklusjonen må bli at selv om Valdresbilletten skulle falle bort, så ville ikke dette redusere trafikktallene på banen i nevneverdig grad. Innføringen av Valdresbilletten har bl.a. ført til at for reisende fra Oslo og til stasjoner f.o.m. Fluberg og nord til Leira, så lønner det seg å kjøpe billett helt fram til Fagernes. Trafikktallene fra N.S.B. om reisende til og fra Fagernes stasjon, vil jeg følgelig foreløpig stille meg noe tvilende til. Selv om trafikken på banen de to siste årene har gått opp, så har paradoksalt nok, inntjeningsevnen blitt ytterligere redusert. Inntektssvikten har altså økt selv om trafikken har gått opp. Driftsøkonomisk Nå er det jo ikke noe mål i seg selv at et transportmiddel underskudds skal gå med driftsoverskudd. Jeg tror at en må erkjenne at banen går med et driftsøkonomisk underskudd av en eller " i ii i» M II H I i il II II i I II.II-.»».. PH.. --... i.... annen størrelse, og at banen også i fremtiden vil gjøre dette. Poenget er imidlertid om dette forholdet kan være samfunns- og distriktsmessig riktig. Jeg håper det på møte kommer fram synspunkter som belyser dette nærmere. Videre be handling s Angående Styringsutvalgets videre behandling av sidebaneproblematikken og herunder Valdresbanen, så har vi tenkt oss følgende framgangsmåtes Styringsutvalget skal som nevnt den 21. okt. disku tere planlegginspremissene for det videre arbeid. vi venter at N.S.B. stiller sitt foreløpige konfiden sielle materiale til disposisjon. dette materialet vil Styringsutvalget så diskutere med N.S.B. og deretter på nytt ta kontakt med re presentanter fra Valdresregionen og de kommunale kontakt personer for samferdselsarbeidet.
* > 7 Avslutning s Jeg vil til slutt igjen få poengtere at Styringsutvalget ikke har uttalt at de ønsker å nedlegge Valdresbanen. Utvalget har heller ikke hatt Valdresbanen oppe til diskusjon, Vi har imidlertid uttalt at vi ønsker å få frain oversikter som gir oss større muligheter til å foreta vurderinger av de transportfunksjoner banen i fremtiden bør ha. Bare på denne måten kan politikerne vurdere spørsmålet, og det»r da også en politisk oppgave å vurdere slike spørsmål.