MOBILITETSRAPPORT 21 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØgre UTDANNING Publikasjon 2/1
INNHOLD 1. Innledning /4 / 2. Mobilitetsstatistikk /5 / Hvorfor studere i utlandet /8 / 3. Norske gradsstudier i utlandet /8 / 3.1 Omfanget av gradsstudier i utlandet /1 / 3.2 Gradsstudentenes faglige orientering /1 / 3.3 Gradsstudentenes destinasjonsland /11 / 4. Norske delstudenter i utlandet /13/ 4.1 Omfanget av delstudier i utlandet /13/ 4.2 Delstudentenes faglige orientering /13/ 4.3 Delstudentenes destinasjonsland /15/ 4.4 Delstudenter fordelt på nivå, institusjonstype og oppholdets varighet /16/ 4.5 Delstudenter fordelt på institusjonene /17/ Norske bachelor-studenters delstudier i USA /2 / 5. EUs program for livslang læring /22/ 5.1 Comenius /22/ Internasjonal kompetanseheving har ringvirkninger /23 / 5.2 Grundtvig /24/ 5.3 Leonardo da Vinci /25/ Deltakelse i Leonardo da Vinci VETPRO fører til individuell kompetanseheving og nye innspill på arbeidsplassen /27 / 5.4 Erasmus /28/ 5.5 Studentmobilitet mellom de nordiske landene gjennom Nordplus-programmet /28/ Ansattmobilitet i Erasmusprogrammet styrker holdningene til internasjonalt samarbeid /32 / 6. Utenlandske studenter og utvekslingsstudenter ved norske læresteder /34/ 6.1 Mobilitet fra land utenfor EU/EØS /34/ 6.2 Studenter med utenlandsk statsborgerskap /34/ 6.3 Utvekslingsstudenter /34/ 6.4 Norge og våre nordiske naboer /34/ 7. Internasjonal mobilitet blant PhD-kandidater ved norske institusjoner /38/ 7.1 PhD-mobilitet /38/ 7.2 PhD-mobilitet fordelt på institusjon /38/ 7.3 PhD-mobilitet fordelt etter vitenskapsdisipliner: Humanistene reiser, medisinerne blir hjemme /39/ 7.4 PhD-mobilitet fordelt på statsborgerskap: Utenlandsk statsborger mer mobil? /4/ 7.5 PhD-mobilitet fordelt etter kjønn og ansvar for barn /4/ 8. Oppsummering /42/ Litteratur /44/ Noter /44/ Appendikser /45/ Publisert av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), oktober 21. Redaktør/ Margrete Søvik Redaksjon/ Arne Haugen, Hanne Riese, Marte Bergesen Tennfjord, Margrete Søvik Takk til Ingrid Våge i Statens Lånekasse, for hjelp til å utarbeide statistiske oversikter Produksjon/ Konvoi AS Hovedfoto/ David Zadig Opplag/ 3 ISSN 153-2876 2/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
Mobilitetsrapport 21 Dette er fjerde året Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) utgir en mobilitetsrapport. Hensikten med rapporten er å presen tere de nyeste tallene for student mobilitet inn og ut av Norge, samt peke på hovedtendenser hva angår destinasjonsland, opprinnelses land, institusjonell tilknytning og faglig orien tering. Kunnskap om dette er viktig ettersom studentutveksling og mobilitet har blitt et politisk satsings område, både i Norge og internasjonalt. SIU MOBILITETSRAPPORT 21/3
1. Innledning Årets mobilitetsrapport fra SIU bygger på samme lest som tidligere år. Hovedvekten er lagt på statistikk over norske studenters opphold utenfor Norge, og først og fremst er det mobilitet innenfor høyere utdanning som omtales. Statistikk fra EUs program for livslang læring er imidlertid også inkludert og dekker alle utdannings nivå. I tillegg finnes et kapittel om utenlandske studenter i Norge. Nytt av året er at mobilitet i PhD utdanningen er inkludert i rapporten. Sterk vekst i etterspørsel etter høyere utdanning og konkurranse om talenter og høykompetent arbeidskraft innenfor den globale kunnskapsøkonomien gjør at studenter verden over reiser ut for å studere. Både EUs og Norges rasjonale for å stimulere til økt studentmobilitet er at studentene gjennom å ta hele eller deler av utdanningen i et annet land, tilegner seg internasjonal kompetanse av betydning for senere deltakelse i et internasjonalisert arbeidsliv. I tillegg er det å tiltrekke seg utenlandske studenter i Norge, og ikke minst internasjonalt, ansett som et mål på institusjonenes attraktivi tet og konkurransedyktighet. Utenlandske studenter blir samtidig betraktet som en verdi for norske institusjoner, ved å bidra til mål settingen om internasjonalisering hjemme eller en internasjonal campus. Selv om tallet på utenlandske studenter i Norge er økende blant annet som følge av flere undervisningstilbud på engelsk, er det fremdeles en rekke forhold som kan oppleves som barrierer (språk, velferdsordninger, botilbud). I Norge har internasjonal utdanningsmobilitet lange tradisjoner. I de senere år har et økende antall norske studenter tatt studieopphold i utlandet som en del av et gradsstudium i Norge. Norske utdanningsinstitusjoner deltar gjennom EØS-avtalen i europeiske utdannings- og forskningsprogram, og den best kjente ordningen for studentutveksling er Erasmus-programmet, etablert i 1987. Norske studenter reiser også til land utenfor Europa. Trenden er at engelskspråklige land er de mest populære. Det er til dels store forskjeller når det gjelder hvilke faggrupper som er mest mobile og hvilke land studenter innenfor ulike faggrupper reiser til. Rapporten tar for seg utviklingen i mobilitet innenfor ulike fagområder over tid, og konsentrerer seg om høyere utdanning på bachelor- og masternivå i kapittel 3, 4 og 6. De to siste nasjonale utdanningsreformene, Kvalitetsreformen for høyere utdanning og Kunnskapsløftet for grunnopplæringen, løfter fram internasjonalisering som et viktig tema innenfor utdanningspolitikken. Kvalitetsreformen framhever betydningen av videre satsing på studentmobilitet og på rekruttering av utenlandske studenter til Norge. Samtidig bidrar reformen med å endre forståelsen av internasjonalisering fra å være et mål i seg selv, til å bli et virke middel for økt kvalitet i utdanningen. Evalueringen av Kvalitets reformen problematiserer forholdet mel lom organiseringen av internasjonalisering i høyere utdanning, vekt leggingen av mobilitet og vilkårene for å utvikle en ny forståelse av internasjonalisering. Samtidig peker den på at reformen bygger videre på og styrker arbeidet med studentmobilitet ved de høyere utdannings institusjonene. En av utfordringene som identifiseres i evalueringen er koblingen av studentmobilitet og inter nasjonalisering av forskningsaktiviteter, en utfordring som ikke er spesi fikk norsk men også påpekt i europeisk sammenheng. Stortingsmelding 14 (28-29) Internasjonalisering av utdan ning bringer ideene i disse reformene videre både når det gjelder studentmobilitet og mobilitet innenfor lærer- og forskerstaben. I årets rapport vil vi i tillegg til studentmobilitet ta for oss mobilitet i PhD utdanningen, et område der forskning og utdanning møtes. Dette er et politisk prioritert område understreket både i Kvalitetsreformen og i den senere Stortingsmelding 14. SIU har gjennomført en undersøkelse av mobilitet blant PhD-kandidater. Resultatene fra denne presenteres i kapittel syv. Viktige ramme verk for forsknings mobilitet er EUs såkalte European Charter for Researchers and Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (Charter and Code), Kommisjonens grønnbok om the European Research Area og foreslåtte partnerskap om forskermobilitet. Flere støtteordninger for unge forskere inklusive PhD-kandidater er opprettet nasjonalt, så som Yggdrasil, Leiv Eriksson og topp finansiering av Marie Curie-stipendene. Ifølge Stortingsmelding nr 3 (28 29) er dette nødvendige tiltak for å stimulere til mer utmobilitet blant unge forskere da mobiliteten blant norske PhD kandidater er lav. Norge har en av de bedre finansieringsordningene for forskerutdanning og rekrutteringen av utenlandske PhD-studenter til studier i Norge er god (Stortingsmelding 3 (28 29). Årets mobilitetsrapport inneholder også presentasjoner av tre undersøkelser gjort blant brukere av mobilitetstiltak under EUs program for livslang læring. I tillegg presenteres en undersøkelse om motivasjonsfaktorer og barrierer for at studenter tar deler av studiene sine i utlandet, samt en undersøkelse av norske læresteders praksis for godkjenning av delstudier i USA. Samtlige rapporter viser at brukerne av disse programmene er svært fornøyde med tiltakene, og at bruken av mobilitetstiltak gir best effekt når de er forankret i ledelsen og knyttes til eksisterende strategier og virksomhet. 4/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
2. Mobilitetsstatistikk Før vi går nærmere inn på tallene på inn- og utreisende studenter vil vi kort redegjøre for statistikken vi har brukt, samt svakheter ved deler av denne statistikken. Men først vil vi definere noen sentrale begreper i rapporten. En gradsstudent betegner en student som tar en hel grad i utlandet, enten bachelor- eller mastergrad. En delstudent er en student som tar deler av sitt norske gradsstudium i utlandet. En utvekslingsstudent er også en delstudent, men defineres av at utenlandsoppholdet skjer gjennom institusjonsavtaler og internasjonale programmer. De delstudentene som reiser utenfor programmer og avtaler kalles ofte free movers. Utenlandske studenter i Norge forstås som studenter som ikke har norsk statsborgerskap. Mange av disse vil være kommet til Norge med det formål å studere, men ikke alle. Mange kan være fast bosatte i Norge, eller ha kommet hit av andre grunner enn utdanning. Begrepet internasjonal student refererer til en student som har kommet til Norge med det eksplisitte formål å studere. I Norge har vi gode data på utreisende studenter, både på grads- og delstudier, gjennom Lånekassens statistikker. Ettersom de aller fleste norske studenter er kunder i Lånekassen gir disse statistikkene et godt bilde. Statistiske oversikter over grads studenter i utlandet går mange tiår tilbake, mens oversiktene over antall delstudenter i utlandet er systematiske etter 2. Det skyldes at delstudier i utlandet først er blitt utbredt de siste ti til femten år. Det hefter langt flere usikkerhetsfaktorer ved statistikken over innkommende studenter. Ettersom studentmobilitet og studentrekruttering har kommet høyt på den politiske dagsorden i mange land er det behov for statistikk som sier noe om antall internasjonale studenter, altså studenter som reiser til et annet land enn sitt eget for å studere. Fordi antall studenter med utenlandsk statsborgerskap ikke nødvendigvis sier noe om studentene har kommet i studieøyemed, har de internasjonale statistikkagenturene OECD, Eurostat og Unesco anbefalt land å registrere internasjonale studenter på bakgrunn av enten a) hvilket land de har tatt sin videregående og studiekvalifiserende utdanning i, eller b) hvor de har registrert sin faste bopel. 1 Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer data fra Norge til de internasjonale byråene, har valgt alternativ B. Studenter som er registrert og betaler semesteravgift ved en norsk institusjon, men som ikke har folkeregistrert adresse i Norge på telletidspunktet (1. oktober hvert år) defineres og registreres som internasjonale studenter. Det er imidlertid flere svakheter også ved denne måten å registrere internasjonale studenter på. To alternative registreringsmåter åpner for at tallene internasjonalt ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare. De fleste land i Europa har valgt samme alternativ som Norge, men det kan også være noe ulike fremgangsmåter for å registrere bostedsadresse. Adgang til offentlige velferdsordninger i Norge utgjør trolig et større insentiv for å registrere seg som bosatt her enn i enkelte andre land. I Norge har studenter som oppholder seg/har oppholdstillatelse utover 6 måneder etter reglene også plikt til å registrere seg som bosatte. Denne gruppen faller dermed utenfor statistikken, og gjør at det reelle antallet internasjonale studenter trolig er langt høyere enn det tallet SSB kommer frem til. Slik SIU ser det, vil derfor alternativ A, det landet der studentene har tatt sin videregående utdanning, være et mer egnet kriterium for å fange opp de internasjonale studentene. 2 I denne rapporten benytter vi statistikk fra Lånekassen for å gi et bilde av den samlede utmobiliteten på grads- og delstudier. I flere sammenhenger er det interessant å se antallet utreisende studenter i forhold til antall registrerte studenter i Norge, på ulike institusjoner og innenfor ulike fag. Disse tallene har vi hentet fra Norsk samfunnsvitenskaplige datatjenestes (NSD) database for høyere utdanning (DBH). Det er en svakhet ved sammenstillingen at Lånekassen oppgir tall for hele studieår, mens NSD oppgir separate tall for høst- og vårsemesteret. Tellemetode og telle tidspunkt er altså ikke de samme. Sammenstillingen av tall fra ulike kilder gir imidlertid en viktig indikasjon på forholdet mellom studenttall og mobilitetstrender. Vi benytter videre data fra programmer i SIUs portefølje for å beskrive mobilitet både inn og ut av Norge gjennom EUs program for livslang læring og Nordisk ministerråds Nordplus-program. I kapittel seks, om utenlandske og internasjonale studenter i Norge, benytter vi ulike kilder for å gi et best mulig bilde. NSDs database for høyere utdanning (DBH) oppgir antall studenter med utenlandsk statsborgerskap og antall innkommende utvekslings studenter. Statsborgerskap gir, som beskrevet ovenfor, ikke et fullgodt bilde av hvor mange som kommer til Norge for å studere, men er per i dag den beste kilden vi har. Frem til i fjor var det mulig å benytte tall fra UDI for å få et mer presist bilde av inn-mobilitet, ettersom UDI førte statistikker over antall oppholdstillatelser gitt i studieøyemed, og studenter fra alle land med unntak av de nordiske måtte søke om oppholdstillatelse. Nå er kravet om oppholdstillatelse bortfalt for studenter fra EU/EØS-området, men vi benytter fremdeles UDIstatistikk for å få et bilde av mobilitet fra land utenfor EU/EØSområdet. I kapittel seks baserer vi oss også i noen grad på OECDs publikasjon Education at a Glance, for å gi et bilde av inn-mobilitet i Norge, sammenlignet med andre nordiske land. Siste kapittel i rapporten tar for seg mobilitet i norsk PhD-utdanning. Det har lenge vært en politisk målsetning at norsk forskerutdanning skal inneholde et faglig utenlandsopphold av lengre varighet for flest mulig kandidater. Dette er understreket i forskningsmeldingene fra 198- og 9-tallet og fram til i dag. 3 Til tross for den sterke vektleggingen av mobilitet i forskerutdanningen, finnes det i liten grad empiriske data om emnet. Det finnes ingen samlet oversikt over utenlandsmobilitet i norsk SIU MOBILITETSRAPPORT 29/5
forskerutdanning. Forskningsrådet har, som viktigste stipendyter, statistikker knyttet til finansiering; NSD har sin database for høyere utdanning som ikke omfatter forskerutdanningen, og NIFU- STEP har et individ basert doktorgradsregister som heller ikke registrer data knyttet til mobilitet/utenlandsopphold. Institusjonene selv har som oftest heller ikke samlete data for dette feltet, i hvert fall ikke sentralisert. Grunnen til dette er trolig sammensatt: Felles Student system (FS) har riktignok en egen doktorgradsmodul, men doktor grads kandidater blir ikke uten videre registrert i denne. For det første har doktorgradskandidater i Norge i regelen status som ansatte og ikke studenter. Dermed blir de ikke automatisk registrert på linje med studenter som betaler semesteravgift. For det andre har ikke institusjonene plikt til å registrere doktorgradsstipendiater på samme måte som gradsstudenter på lavere nivå, altså mangler insentiver eller krav om slik registrering. Mangelen på systematisk registrering av data knyttet til norske doktorgradskandidaters utenlandsopphold betyr at vi ikke har dataserier som sier noe om omfang, utvikling og trender over tid. For å få et visst bilde av omfanget av mobilitet blant PhDkandidatene, på ulike institusjoner og innenfor ulike fagområder, har SIU utarbeidet en elektronisk spørreundersøkelse. Vi har kontaktet samtlige utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr en doktorgradsutdanning, for å få tilgang til kontaktinformasjon til kandidatene. Undersøkelsen er enda ikke fullført ved alle institusjoner. I kapittel syv presenterer vi derfor kun tallmaterialet fra de av institusjonene der undersøkelsen er fullført. 6/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
Hvorfor studere i utlandet? Motivasjoner og barrierer for å studere i utlandet Våren 29 sendte SIU ut en elektronisk spørreundersøkelse til studenter på siste semester bachelor- og masternivå. Formålet var å kartlegge faktorer som påvirker studentmobiliteten, og hva studentene opplever som de største motivasjonene eller barrierene for å reise ut. Undersøkelsen dekker også bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, tidligere utenlandsopphold og foreldres utdanningsbakgrunn, som kan være med å forklare studentenes valg og synspunkter. Nærmere 6 studenter svarte. 31,6 prosent av dem som svarte har hatt et utenlandsopphold i løpet av studiene sine. 4,1 prosent hadde konkrete planer om å reise ut og 23,2 prosent kunne tenke seg å reise ut, uten at de hadde konkrete planer. Kun 41,1 prosent oppga at de ikke kunne tenke seg å reise ut. Studentene som har hatt et utenlandsopphold er svært fornøyde med dette. 74,6 prosent oppga at oppholdet i stor eller svært stor grad svarte til forventningene, og 92,8 prosent vil anbefale andre studenter å reise ut. Undersøkelsen bekreftet i stor grad tendensene vi ser av statistikken: mobilitetsgraden varierer mellom fag og institusjoner. Studenter innenfor samfunnsfag, økonomi og humaniora er mest mobile, så følger helse- og sosialfag, etterfulgt av naturvitenskap og teknologi. Studenter innenfor pedagogikk og lærerutdanning er minst mobile. Når det gjelder andre faktorer som påvirker mobilitet og holdninger til mobilitet var dette noen av hovedkonklusjonene i undersøkelsen: Viktigste motivasjoner for å reise ut oppgis å være personlig utvikling og kjennskap til andre kulturer og språk, fulgt av muligheter for en internasjonal karriere. Tilbud og kvalitet på utdanningen er i mindre grad avgjørende for valget om å reise ut. De viktigste barrierene for å reise ut oppgis å være hensyn til familie/kjæreste og trivsel der de er. Deretter kommer informasjons mangel. Studiefinansiering, frykt for forsinkelser og god kjenning av utenlandsstudier betraktes i mindre grad som en hindring. Alder har stor betydning: de yngre studentene er mer mobile enn de eldre. Samtidig er de yngre studentene mer bekymret for å studere på et fremmedspråk, og de oppgir i større grad trivsel der de er som en viktig barriere mot å reise ut. Eldre studenter oppgir i større grad hensyn til familie/kjæreste som en barriere. Det er en sammenheng mellom sosial bakgrunn og mobilitet: mobilitetsgraden øker i takt med foreldrenes utdanningsnivå. Studenter med tidligere internasjonal erfaring er betydelig mer mobile enn de som ikke har det. De har også litt andre oppfatninger om motiver og barrierer: Personlig utvikling og kulturkunn skap er litt mindre viktig og muligheter for internasjonal karriere litt mer viktig. De er videre litt mindre bundet til miljøet i Norge og mindre bekymret for studier på et fremmedspråk. Mobilitetskapitalen er ujevnt fordelt, det vil si de ressurser som bidrar til at studenter reiser ut, det være seg språkkunnskaper, økonomi, oppmuntring og forventninger fra nærmiljøet og tro på egne evner. I tillegg er det store variasjoner mellom fag og institusjoner når det gjelder informasjon om utenlandsstudier og organisering og innpassing av studiene. Institusjonene kan ikke påvirke de private faktorene som styrer mobiliteten, men de kan legge til rette for at utenlandsopphold blir en reell mulighet for flest mulig studenter. Dette kan skje gjennom god organisering, oppmunt ring fra lærere og andre ansatte, og ikke minst ved god og tilrettelagt informasjon om mulighetene. Motivasjoner for å reise ut 1. Personlig utvikling/erfaring 75,8% 2. Lære/forbedre språk 52,7% 3. Bli bedre kjent med annet land/kultur 63,8% 4. Muligheter for internasjonal karriere 3,% 5. God studiefinansiering 8,3% 6. Kom ikke inn i Norge 4,% 7. Bedre kvalitet på utdanningen enn i Norge 12,3% 8. Fagtilbudet finnes ikke i Norge 7,9% 9. Anbefalt av venner (familie) 5,8% 1. Oppholdet var en integrert del av studiet i Norge 9,1% 11. Anbefalt av andre studenter 18,9% 12. God tilrettelegging fra norsk og utenlandsk institusjon 12,1% 13. Oppfordret av lærere og veiledere i Norge 9,4% 14. Familie/kjæreste i utlandet 5,2% 15. Annet 6,2% 1 2 3 4 5 6 7 8 Barrierer for å reise ut 1. Fant bedre studietilbud i Norge 2. For krevende å studere på et annet språk 3. Var redd forsinkelse i studiene hjemme 4. Ikke tilrettelagt for utenlandsopphold i mitt studieprogram 5. Mitt norske lærested tilbød ikke attraktive studietilbud 1,1% 13,1% 12,8% 1,1% 12,1% 6. Kom ikke inn på det studiet jeg ønsket 1,5% 7. For dårlig studiefinansiering 8. Tap av ekstrainntekt 16,9% 15,8% 9. Ble frarådet å reise av studenter og lærere 1,9% 1. Trives godt faglig og sosialt der jeg er nå 44,2% 11. For dårlig informasjon om muligheten til å studere i utlandet 25,1% 12. Vanskelig å få godkjent studieoppholdet ute 13. Får reist nok på fritiden 6,6% 12,7% 14. Av hensyn til familie/kjæreste 47,5% 15. Annet 14,2% 1 2 3 4 5 8/SIU MOBILITETSRAPPORT 21 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/8
SIU MOBILITETSRAPPORT 21/9
3. Norske gradsstudenter i utlandet I dette kapitlet skal vi se nærmere på norske gradsstudenter i utlandet. Norge har en lang tradisjon for å sende studenter på grads studier i utlandet. Dette har vært ansett som et verdifullt tilskudd til kapasiteten ved norske utdanningsinstitusjoner, særlig innenfor fag som økonomi og ingeniørfag, samt innenfor medisin og andre helseprofesjonsfag som odontologi, fysioterapi og veterinærfag. I senere år har gradsstudier i utlandet i økende grad også blitt betraktet som viktig for å sikre internasjonal kompetanse og internasjonale nettverk i norsk arbeidsliv. 3.1 Omfanget av gradsstudier i utlandet Det har siden midt på 197-tallet vært en sterk vekst i antall gradsstudenter i utlandet, men det totale studenttallet har i denne perioden vokst kraftig og som andel av den registrerte studentmassen har det vært små endringer. I 1971 utgjorde gradsstudentene i utlandet 6,1 prosent av studentmassen som var registrert i Norge, mens de i 2 utgjorde rundt 8,5 prosent og i 24/5 rundt 6 prosent. Dette er for øvrig en høy andel sett i et internasjonalt perspektiv. Sverige hadde i 24/5 en andel som kom opp mot den norske, rundt 5,6 prosent, mens Finland og Danmark lå rundt 1,5 prosent. 4 Som det fremgår av figur 3. sank antallet gradsstudenter i utlandet i perioden 23/4 til 27/8, etter en lang periode med vekst. De to siste årene har det igjen vært vekst, fra 11793 i 27/8 til 12956 i 29/1. Det var også vekst sett i forhold til den registrerte studentmassen i Norge, fra 5,8 prosent til 6 prosent. Utviklingen i antall delstudenter er tatt med, for å vise forholdet mellom de to gruppene av utenlandsstudenter. 5 Nedgangen i perioden 22/3 til 27/8 skyldtes i stor grad at færre studenter reiste til Australia for å ta en grad der. Faktisk utgjorde reduksjonen i antall studenter i Australia rundt 82 prosent av den totale reduksjonen i antall gradsstudenter i utlandet i denne perioden. 6 Reduksjonen i antall gradsstudenter i Australia kom etter flere år med voldsom vekst på 199-tallet og mye av reduksjonen kan trolig sees som en naturlig tilbakegang etter en boom. 3.2 Gradsstudentenes faglige orientering Figur 3.1 viser at økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag, samt helse- og sosialfag utgjør de største faggruppene i utlandet. I studieåret 29/1 lå de nesten likt. Det var da samlet sett 4414 som studerte økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag i ut landet og 4334 som studerte helse- og sosialfag. Særlig medisinstudier i utlandet utgjør et stort og viktig supplement til medisinstudier i Norge. I 29/1 var det registrert 2528 medi siner - studenter i utlandet, mens det høsten 29 var registrert 421 medisinerstudenter ved norske institusjoner.8 Mer enn hver tredje norske medisinerstudent studerer med andre ord i utlandet. På tredje plass følger humaniora og estetikk, med 283 studenter, og deretter naturvitenskap og teknologi, med 1383 studenter. Det var nedgang innenfor flere fagretninger i årene 22/3 til 27/8, men sterkest var nedgangen innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag. Færre studenter innenfor disse fagene ved utenlandske læresteder utgjorde rundt 67 prosent av den samlede reduksjonen i denne perioden. Figur 3.1 Gradsstudentenes faglige orientering 9 Figur 3. Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet 7 16 14 12 1 Gradsstud. Delstud. 6 5 4 Humaniora/estetikk Undervisning Øk/adm/samf/juss Naturvit./tekn. Hotell Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Annet 8 6 3 4 2 2 199/91 1991/92 1992/93 1993/94 1994/95 1995/96 1996/97 1997/98 1998/99 1999/ 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 1 /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
Veksten de to siste årene skyldes i all hovedsak at flere studenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag igjen reiser ut, selv om det også er vekst innenfor andre grupper. Den sterke veksten innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag ser vi av figur 3.1. Majoriteten av disse studentene har imidlertid ikke reist til Australia, selv om det også der var en liten vekst i antall studenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag det siste året. Veksten skyldes hovedsakelig at flere nå studerer disse fagene i Danmark, Storbritannia og USA. Tabell 3. viser hvordan gradsstudentene fordeler seg på utdan ningsnivåer. De fleste er, som det fremgår av tabellen, bachelor-studenter. Antall studenter på lavere studienivå er i realiteten også høyere, ettersom medisinstudenter i de fleste tilfeller registreres på masternivå for hele studieløpet, noe som bidrar til å trekke andelen mastergradsstudenter opp. 1 Vi har ikke informasjon om hvorvidt studentene på masternivå har tatt sin bachelor-grad i Norge eller i utlandet, og vet heller ikke om studentene på bachelor-nivå vil fort sette å studere i utlandet eller returnere til Norge for å ta en mastergrad der. 3.3 Gradsstudentenes destinasjonsland Det har allerede vært nevnt at Australia er et viktig mottakerland for norske studenter, og var en periode det landet som mottok flest. Som vi ser av figur 3.2 har imidlertid Storbritannia ligget på topp siden 24/5, etterfulgt av Danmark. Verdt å merke seg er det også at Polen siden 26/7 har ligget over USA. Studentene i Polen er i all hovedsak (over 87 prosent) medisinerstudenter, som følger engelskspråklige programmer. I Storbritannia utgjør derimot studentene innenfor helse- og sosialfag en mer beskjeden gruppe, samlet sett rundt 7,7 prosent av de norske studentene i landet. Den største studentgruppen i Storbritannia er innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag, i alt 1474 studenter i studieåret 29/1 (rundt 47,8 prosent), etterfulgt av studenter innenfor humaniora og estetikk, i alt 818 i 29/1 (26,5 prosent). Også i Danmark, USA og Australia utgjør studenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag den største gruppen. I Danmark utgjør imidlertid også studenter innenfor helse- og sosialfag en nesten like stor gruppe (henholdsvis 826 og 774 studenter i 29/1). Tabell 3.1 gir et samlet bilde av norske gradsstudenters destinasjons land. Som det fremgår av tabellen markerer flere østeuropeiske land seg som viktige destinasjoner, og plasserer seg foran tradisjonelle studieland som Tyskland og Frankrike. I likhet med Polen dreier dette seg i all hovedsak om medisinerstudenter på engelskspråklige studieprogrammer. Tyskland mottok tidligere mange norske medisinerstudenter, men har tapt et økende antall av disse til læresteder i Øst-Europa. Som vi ser faller antallet Tabell 3. Gradsstudentene fordelt etter utdanningsnivå 11 Bachelor Master Phd Totalt 2/1 9 554 4 96 231 14 745 21/2 9 664 5 129 245 15 38 22/3 9 43 5 57 27 15 27 23/4 8 98 5 849 37 15 64 24/5 7 989 5 644 281 13 914 25/6 7 347 5 364 28 12 991 26/7 7 68 5 4 267 12 375 27/8 6 632 4 93 258 11 793 28/9 6 677 5 8 237 11 994 29/1 7 326 5 44 19 12 956 Figur 3.2 Fem viktigste destinasjonsland for norske gradsstudenter 12 4 35 3 25 2 15 Storbritania Danmark Australia Polen USA 1 5 /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 SIU MOBILITETSRAPPORT 21/11
norske studenter i Tyskland gjennom hele perioden. En årsak er at tyske institusjoner ikke tilbyr hele medisinstudier på engelsk. 13 Sett under ett faller også antallet gradsstudenter i Frankrike i perioden. Studenter innenfor helse- og sosialfag utgjør en marginal gruppe i Frankrike. Der er det studenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag som dominerer, og det er innenfor denne faggruppen det har vært størst nedgang. I Nederland, som også er et viktig destinasjonsland, er fysioterapi det klart største faget. I studieåret 29/1 utgjorde fysioterapi studentene rundt 51 prosent av det samlede antallet norske studenter i Nederland. Tabell 3.1 Gradsstudentenes destinasjonsland 14 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 Storbritannia 353 3437 3294 288 2718 252 2472 2655 385 Danmark 1661 1754 1919 21 24 242 276 2153 2292 Australia 374 3945 371 2876 2183 1748 1448 1321 142 Polen 38 41 457 579 726 87 963 191 1269 USA 1479 126 118 978 919 874 867 913 113 Sverige 691 739 799 812 774 783 758 817 791 Ungarn 67 672 722 727 756 726 68 691 698 Nederland 553 512 414 368 349 359 353 366 345 Slovakia 93 142 186 226 265 Tsjekkia 65 78 98 138 187 238 254 24 251 Frankrike 37 376 397 381 31 28 249 21 224 Tyskland 632 571 527 51 48 351 33 258 213 Canada 172 193 189 26 199 192 185 184 184 Irland 169 192 192 18 178 185 144 132 128 Spania 133 195 213 187 197 151 97 75 81 New Zealand 15 17 183 183 145 112 83 75 79 Italia 14 136 199 218 22 215 14 9 68 Sveits 179 158 139 127 14 114 81 66 68 Sør-Afrika 58 6 63 6 59 54 66 Finland 22 26 Island 23 27 Europa ellers 172 182 212 225 174 177 198 28 246 Asia 57 65 98 135 143 151 13 116 124 Latin-Amerika 63 63 77 84 87 74 61 52 55 Afrika ellers 42 46 13 15 18 11 6 9 8 12/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
4. Norske delstudenter i utlandet I dette kapitlet skal vi se nærmere på norske delstudenter i ut landet. Mange norske studenter reiser hvert år ut for å ta deler av studiet sitt ved et utenlandsk lærested. I følge St.meld. nr. 14 (28 29) Internasjonalisering av utdanningen, har 23 prosent av studentene som har avlagt en grad ved en norsk høyere utdanningsinstitusjon hatt et studieopphold i utlandet på minst ett semester i løpet av studietiden sin. 15 I tillegg har mange studenter hatt utenlands opphold av kortere varighet. Andelen norske studenter som har hatt et studieopphold i utlandet ligger således over det som er definert som målsetning for medlemslandene i Bologna-prosessen innen 22, som er 2 prosent. 16 Det er imidlertid store variasjoner mellom fag, utdanningsnivåer og institusjoner når det gjelder antallet norske studenter som reiser ut. Disse variasjonene vil bli nærmere omtalt i dette kapitlet. Ulike grupper av studenter er også mobile i ulik grad. Alder, familieansvar og tidligere internasjonal erfaring er blant faktorene som har størst innvirkning på tilbøyeligheten til å reise ut. SIU gjennomførte i 29 en undersøkelse blant 5924 studenter, for å kartlegge hindre og drivere for mobilitet. Denne undersøkelsen er kort presentert tidligere i rapporten. 4.1 Omfanget av delstudier i utlandet Omfanget av delstudenter i utlandet skjøt særlig fart på 199-tallet, og det er først etter 2 at Lånekassen har begynt å føre systematiske oversikter. Veksten i antallet studenter som tar deler av studiet sitt i utlandet er resultat av en bevisst politikk fra norske myndigheters og utdanningsinstitusjoners side. Tidlig på 199- tallet ble Norge med i det europeiske Erasmus-programmet. Mobilitet og internasjonalisering av studier ble videre vektlagt i politiske dokumenter og offentlige utredninger, som St.meld. nr. 19 (1996 1997) Om studier i utlandet, NOU 2 Frihet med ansvar og St.meld. nr.27 (2-21) Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Hensikten med å tilrettelegge for delstudier i utlandet har vært å øke kvaliteten på norsk høyere utdanning, ved å gi norske studenter internasjonale impulser og ved at erfaringer fra studieopphold i utlandet tilbakeføres til det norske utdanningssystemet. Som det fremgår av tabell 4. har det absolutte tallet på studenter som tar deler av studiene sine i utlandet økt i perioden 2/1 til 29/1, fra 4733 til 729. Med unntak av studieårene 21/2 og 26/7 har det vært en årlig økning. Også sett i forhold til antallet registrerte studenter i norsk høyere utdanning har det vært en økning, fra 2,7 prosent i 2/1 til 3,4 prosent i 29/1. Fra 28/9 til 29/1 var det imidlertid en liten nedgang sett i forhold til antall registrerte studenter totalt, selv om det absolutte tallet på delstudenter i utlandet økte også dette året. 4.2 Delstudentenes faglige orientering Det er store forskjeller mellom fagretninger når det gjelder antall studenter som reiser ut. Det er flere mulige årsaker til dette. Språkog kulturlæring, som er et viktig motiv for å reise ut, kan betraktes som mer direkte relevant innenfor noen studier enn andre. Tabell 4. Delstudenter sett i forhold til det totale antal studenter i Norge 17 Delstudenter Studenter totalt Prosentandel 2/1 4733 173577 2,7 % 21/2 47 21884 2,3 % 22/3 5239 25436 2,6 % 23/4 6328 25966 3,1 % 24/5 6643 26238 3,2 % 25/6 717 2737 3,4 % 26/7 6564 26562 3,2 % 27/8 6732 22971 3,3 % 28/9 7129 2685 3,5 % 29/1 729 213729 3,4 % Mulighetene for en internasjonal karriere vil også variere mellom fag. Organisering av studier og læreplaner kan videre ha en viss betydning. Innenfor enkelte profesjonsstudier har det vært argumentert at læreplaner, obligatoriske kurs og praksisperioder gjør det mer krevende å tilrettelegge for studentmobilitet. Mobilitet må finne sted i bestemte deler av studiet, noe som gir mindre fleksibilitet for den enkelte student. Figur 4. viser antall utreisende studenter innenfor ulike fagretninger i perioden 1999/ til 29/1. Som det fremgår av figuren utmerker økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag seg med mange utreisende studenter. Med unntak av et markert fall fra 25/6 til 26/7 har det også vært en sterkere og mer jevn vekst innenfor disse fagene enn innenfor andre fag. Helse- og sosial fagene kommer på andre plass. Studenter innenfor humaniora og estetikk lå på tredje plass i flere år, men ble i 28/9 forbigått av studenter innenfor naturvitenskap og teknologi. I absolutte tall er det færrest utreisende studenter innenfor fiskeri- og landbruksfag og hotell- og reiselivsfag. Det skyldes naturlig nok at det er relativt få studenter innenfor disse fagene, sammenlignet med de store faggruppene. Som vi ser er det også relativt få studenter innenfor undervisning og lærerfag som reiser ut, sammenlignet med andre fag. Læreplaner og praksis perioder i lærerutdanningen kan gjøre studiet noe mindre fleksibelt med tanke på utenlandsopphold enn enkelte andre studier. Lærerutdanningen og læreryrket har også tradisjonelt vært utpreget nasjonalt orientert. Dette kan være noe av årsaken til de relativt lave mobilitetstallene innenfor disse fagene. Natur vitenskap og teknologi ligger også relativt lavt, sammenlignet med andre fag. Verdt å merke seg er imidlertid veksten innenfor naturvitenskap og teknologi de tre siste årene. SIU MOBILITETSRAPPORT 21/13
Figur 4. Delstudentenes faglige orientering 18 3 25 2 15 1 5 Figur 4.1 Delstudenter som prosentandel av antall studenter innenfor ulike fagområdere 19 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 26/7 27/8 28/9 29/1 1 % 1999/ 2/1 21/2 22/3 Humaniora/estetikk Undervisning Samf.fag/øk/adm Naturvit./tekn. 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 Hotell/reiseliv Helse/sosial Fiskeri/landbr. Uspesifisert 29/1 % Humaniora/estetikk Undervisning Samf.fag/øk/adm Naturvit./tekn. Hotell/reiseliv Helse/sosial Fiskeri/landbr. Tabell 4.1 Delstudentenes tjue viktigste destinasjonsland 2 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 USA 466 49 666 58 791 96 18 Australia 587 587 513 52 524 727 768 Storbritannia 61 53 522 555 492 453 57 Tanzania 214 244 288 294 31 39 362 Sør-Afrika 16 253 329 23 225 242 278 Frankrike 31 266 29 286 25 275 27 Danmark 226 241 251 212 179 256 251 Tyskland 326 334 34 311 264 275 241 Spania 481 475 467 278 31 26 235 Kina 13 211 26 294 32 32 181 Canada 111 158 14 144 174 18 173 Namibia 96 153 18 11 113 17 137 Russland 98 119 114 112 145 11 134 India 122 132 153 159 156 131 Japan 95 131 136 119 129 Singapore 11 13 125 121 138 141 12 Sverige 129 143 136 88 116 12 11 Italia 158 164 142 136 99 14 98 Etiopia 119 96 116 1 95 76 83 New Zealand 164 115 119 77 Europa ellers 447 459 615 516 485 561 519 Afrika ellers 293 382 432 543 555 532 496 Latin-Amerika 445 47 464 484 425 432 382 Asia og Oseania ellers 522 413 389 37 453 363 533 14/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
Antallet utreisende studenter må sees i sammenheng med antallet studenter innenfor ulike faggrupper, dersom vi skal få et bilde av hvor tilbøyelige studenter innenfor ulike fag er til å ta et studieopphold i utlandet. Sett i forhold til antall studenter innenfor hotell- og reiseliv ser vi, som vist i figur 4.1, at mobilitetsgraden er høy. I 27/8 og 28/9 var det innenfor denne gruppen vi fant den klart største andelen mobile studenter, på 7,7 prosent. Sett i forhold til antall studenter ser vi også at samfunnsfag, økonomi og administrasjon er mer på nivå med andre fag når det gjelder studenters tilbøyelighet til å reise ut. I 26/7 og 27/8 var det en større andel studenter innenfor humaniora og estetiske fag som reiste ut enn innenfor samfunnsfag, økonomi og administrasjon. Vi ser videre at studenter innenfor humaniora og estetikk fremdeles har en høyere mobilitetsgrad enn studenter innenfor naturvitenskap og teknologi, selv om sistnevnte gruppe er blitt større i absolutte tall. Økningen i antall delstudenter innenfor naturvitenskap og teknologi har, som vi ser, også gitt seg utslag i en høyere andel mobile studenter innenfor disse fagene. 4.3 Delstudentenes destinasjonsland Tabell 4.1 viser de tjue viktigste destinasjonslandene for delstudentene. Tabellen er organisert etter antall studenter i studieåret 29/1. Som det fremgår ligger USA på topp, etterfulgt av Australia. Storbritannia er den tredje viktigste destinasjonen. Det er altså de store anglosaksiske landene som dominerer blant delstudentene, som blant gradsstudentene. Til sammen mottok disse tre landene rundt 33 prosent av samtlige studenter som hadde et delstudieopphold i utlandet i 29/1. Det er videre interessant å merke seg at Storbritannia er det eneste europeiske landet blant de fem viktigste destinasjonslandene. Tanzania og Sør-Afrika følger på henholdsvis fjerde og femte plass, foran store europeiske land som Frankrike og Tyskland. USA har, med unntak av studieåret 26/7, hatt en årlig vekst. I de fleste andre land er utviklingen mer ujevn. I store europeiske land som Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania er likevel tendensen en gradvis reduksjon i antall norske delstudenter i perioden 23/4 til 29/1. Figurene 4.2 til 4.5 viser hvor stor prosentandel studenter innenfor ulike fagområder utgjør av det totale antallet delstudenter i noen sentrale destinasjonsland. Som vi ser utgjør studenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag den største gruppen i tre av fire land. Unntaket er Tanzania, der de utgjør den nest største gruppen. Den store andelen studenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag speiler den store andelen disse studentene utgjør av det totale antallet delstudenter, som igjen må sees i sammen heng med at dette er en tallrik studentgruppe, også i Norge. Figur 4.2 4.5 Andel studenter innenfor ulike fagområder i ulike land 21 1,1% 2,2% 7,8% 6,9% 5,8% Figur 4.2 USA 5,6% 4,6% Figur 4.3 Australia 28,% 5,4% Humaniora/estetikk Samf.fag/øk./adm. Naturvit./Tekn. Helse/sosial Undervisning Andre 17,2% 37,8% Humaniora/estetikk Samf.fag/øk./adm. Naturvit./Tekn. Helse/sosial Undervisning Andre 32,6% 2,2% 5,8% 2,% Figur 4.4 Tanzania 8,9% 1,9% 4,4% Figur 4.5 Frankrike 42,5% 39,2% Humaniora/estetikk Samf.fag/øk./adm. Naturvit./Tekn. Helse/sosial Undervisning Andre 3,7% Humaniora/estetikk Samf.fag/øk./adm. Naturvit./Tekn. Helse/sosial Undervisning 54,1% 8,3% SIU MOBILITETSRAPPORT 21/15
Mer interessant er det å merke seg den landvise fordelingen av studenter innenfor andre fag: studenter innenfor humaniora og estetikk utgjør den nest største gruppen i Frankrike, studenter innenfor helse- og sosialfag utgjør den største gruppen i Tanzania og studenter innenfor realfag og teknologi er særlig tallrike i Australia, men utgjør også en stor gruppe i USA. Det er altså betydelige forskjeller mellom fagene når det gjelder studentenes valg av land. Innenfor noen fag er det stor spredning på mange land, mens det innenfor andre fag er en sterkere konsentrasjon i noen land. Ser vi på fordelingen i de tre store anglosaksiske landene i studieåret 29/1, var situasjonen som følger: blant studenter innenfor humaniora og estetikk reiste 2 prosent til Australia, 7,5 prosent til USA og 12,5 prosent til Storbritannia. Studenter innenfor lærer- og undervisningsfag fordeler seg jevnere mellom de tre store anglosaksiske landene. 6,4 prosent reiste til Australia, 11,2 prosent til USA og 1,7 prosent til Storbritannia. Innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunns fag reiste den største gruppen, 18,3 prosent, til USA, mens 9,8 prosent reiste til Australia og 7,1 prosent reiste til Storbritannia. Blant studenter innenfor naturvitenskap og teknologi er USA mest populært, 26,1 prosent av studentene reiste dit, etterfulgt av Australia med 21,6 prosent. Kun 4,4 prosent av disse studentene valgte Storbritannia som destinasjon. Blant studenter innenfor helse- og sosialfag er situasjonen en helt annen. USA og Storbritannia ligger lavt, med henholdsvis 5,6 prosent og 4,3 prosent. Australia ligger noe høyere, med 9,1 prosent. Det er imidlertid Tanzania som ligger på topp, med 1,6 prosent. Også Namibia og Sør-Afrika ligger over USA, med henholdsvis 6,6 prosent og 6,4 prosent. Når det gjelder store ikke-engelskspråklige land i Europa, som Tyskland, Frankrike og Russland, er disse destinasjonene forholdsvis viktigere for studenter innenfor humaniora og estetikk enn innenfor andre fag. 9,9 prosent av disse studentene reiste til Frankrike, 6,8 prosent til Tyskland og 6,4 prosent til Russland. Til sammenligning reiste henholdsvis 1,8 prosent og 1,3 prosent av studentene innefor undervisnings- og lærerfag til Frankrike og Tyskland. Kun,3 prosent reiste til Russland. Av studentene innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag reiste 4,9 prosent til Frankrike, 3,7 prosent til Tyskland og 2,3 prosent til Russland. Av studentene innenfor naturvitenskap og teknologi reiste 4,3 prosent til Tyskland, 2,1 prosent til Frankrike og,3 prosent til Russland. Enda færre studenter innenfor helse- og sosialfag valgte ett av disse landene: ingen reiste til Russland, mens,3 prosent reiste til Frankrike og 1 prosent valgte Tyskland. til Japan. Afrikanske og asiatiske land utmerker seg ikke som viktige destinasjoner for økonomi-, administrasjons- og samfunnsfags studentene og studentene fordeler seg også relativt jevnt mellom Afrika og Asia. Mens 13,5 prosent av dem som reiste ut valgte et afrikansk land, reiste 15,5 prosent til et asiatisk land. Heller ikke for studenter innenfor naturvitenskap og teknologi utgjør land i Afrika og Asia viktige destinasjoner, og i likhet med studenter innenfor økonomi, administrasjon og samfunnsfag fordeler de seg relativt jevnt mellom de to verdensdelene. Mens 9,1 prosent av disse delstudentene reiste til Afrika reiste 7,3 prosent til Asia. 4.4 Delstudenter fordelt på nivå, institusjonstype og oppholdets varighet Ser vi nærmere på utdanningsnivå (bachelor/master), institusjonstype og varighet på utenlandsoppholdet, finner vi også betydelige variasjoner. Som vi ser av figur 4.6, er det store flertallet av delstudenter på bachelor-nivå. Det har også vært en sterkere vekst innenfor denne gruppen enn blant studenter på masternivå. Antall delstudenter på masternivå har vært relativt stabilt, med unntak av årene 22/3-23/4 og 28/9-29/1. Økningen i antall delstudenter forrige studieår skyldes imidlertid økningen i antall masterstudenter som reiste ut, for som vi ser sank antallet delstudenter på bachelor-nivå. Figur 4.7 viser at de aller fleste delstudentene på masternivå er tilknyttet et universitet, noe som må sees i sammenheng med at de fleste mastergradsprogrammer tilbys innenfor universitetssektoren. Antallet delstudenter på masternivå økte, som det fremgår av figur 4.7, særlig innenfor universitetssektoren, selv om det også ved de vitenskaplige høgskolene var en økning. Ved de private og statlige høgskolene var derimot antallet delstudenter på masternivå stabilt. Figur 4.6 Delstudenter fordelt på bachelor- og masternivå 22 5 4 Bachelor Master Land i Afrika er særlig populære destinasjoner for studenter innenfor helse- og sosialfag. Som nevnt er det størst konsentrasjon av helse- og sosialfagsstudenter i Tanzania, etterfulgt av Namibia og Sør-Afrika. Samlet sett reiste hele 39,7 prosent av de mobile delstudentene innenfor helse- og sosialfag til et afrikansk land i 29/21. Langt færre reiste til Asia, samlet sett 12,7 prosent. Også blant studentene innenfor undervisnings- og lærerfag reiste mange til et afrikansk land, samlet sett 26,6 prosent. 13,6 prosent reiste til et asiatisk land. For studentene innenfor humaniora og estetikk var situasjonen en annen. Svært få av disse reiste til Afrika. Samlet var det kun 9 prosent av disse som valgte et afrikansk land. Asiatiske land er mer populære reisemål. Samlet reiste 19,6 prosent til Asia. 4,4 prosent reiste til Kina og 8 prosent 3 2 1 1999/ 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 16/SIU MOBILITETSRAPPORT 21
Figur 4.7 Delstudenter på master fordelt på institusjonstype 23 Figur 4.8 Delstudenter på bachelor fordelt på institusjonstype 24 2 15 Private høgskoler Statlige høgskoler Vit.høgskoler Universiteter 25 2 Private høgskoler Statlige høgskoler Vit.høgskoler Universiteter 15 1 1 5 5 1999/ 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 1999/ 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 Figur 4.8 viser antall delstudenter på bachelor-nivå, fordelt på institusjonstype. Som vi ser, utgjør studenter ved statlige høgskoler her den største gruppen, med unntak av årene 1999/2 og 25/6. Figuren viser ellers at antallet delstudenter på bachelor-nivå synker innenfor alle institusjonstyper, bortsett fra i universitets sektoren. Figur 4.9 Delstudenter fordelt på oppholdets varighet 25 6 5,5-3,5 mnd 3,5-8, mnd 8,-11, mnd Antall delstudenter må sees i forhold til det totale antallet studenter som er registrert ved institusjonene i de ulike kategoriene. Antall delstudenter sett i forhold til det totale antallet studenter innenfor de ulike kategoriene vil kunne si noe om mobilitetsgrad innenfor ulike typer av institusjoner. I 26/7 var det flest delstudenter sett i forhold til det totale studenttallet ved de vitenskaplige høgskolene (5,6 prosent), etterfulgt av universitetene (3,9 prosent). På tredje plass lå de private høg skolene (3,6 prosent) og lavest lå de statlige høgskolene (2,2 prosent). I 29/1 hadde andelen delstudenter økt innenfor alle institusjonskategoriene, men forholdet kategoriene imellom når det gjelder mobilitetsgrad var det samme: øverst lå de vitenskaplige høgskolene, med antall delstudenter tilsvarende 6,9 prosent av den registrerte studentmassen. Deretter fulgte universitetene med 4,1 prosent, de private høgskolene med 3,7 prosent og de statlige høgskolene med 2,3 prosent. 4 3 2 1 1999/ 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 Figur 4.9 viser delstudentene fordelt på oppholdets varighet. Det er en stor overvekt av studenter på opphold mellom tre og åtte måneder. Det er også antallet studenter på opphold av rundt ett semesters varighet som har økt betydelig de senere årene, mens antall studenter på opphold av kortere og lengre varighet har holdt seg relativt stabilt. Noe av forklaringen på overvekten av studenter som er ute tre måneder eller mer, er finansieringssystemet for norske høgre utdanningsinstitusjoner. Her gis det et mobili tetstilskudd til institusjonene per student som reiser ut tre måneder eller mer, noe som åpenbart har gitt institusjonene et insentiv for å organisere mobilitet av denne varighet. 4.5 Delstudenter fordelt på institusjonene Tabell 4.2 gir en oversikt over delstudenter per institusjon i perioden 23/4 til 29/1, i absolutte tall og som prosentandel av student massen. Tabellen innbefatter kun de statlige institu sjonene. Universitetene og de store høgskolene sender naturlig nok ut flere enn de mindre institusjonene i absolutte tall. Men også sett i forhold til studenttallet ved institusjonene sender de store institusjonene ut flere enn de mindre institusjonene. Dette er en stabil tendens i hele perioden. Mens antallet delstudenter ved de fleste høgskolene i SIU MOBILITETSRAPPORT 21/17
29/1 utgjorde mellom en og to prosent av den registrerte studentmassen ved institusjonene, utgjorde de mellom 2,8 og 5,4 prosent av studentmassen ved universitetene. Med unntak av Universitetet i Stavanger utgjør delstudentene i universitetssektoren rundt fire til fem prosent av den registrerte studentmassen. Høgskolene i de store byene har et mobilitets mønster som ligner på universitetenes: i 29/1 utgjorde delstudentene 4,4 prosent av studentene ved Høgskolen i Oslo, 4 prosent av studentene ved Høgskolen i Bergen og 3,6 prosent av studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Verdt å nevne er også Høgskolen i Volda. Høgskolen ligger ikke i en større by, men har en andel mobile studenter på nivå med universitetene og de største høgskolene. Det avtegner seg ikke noe klart mønster når det gjelder de vitenskaplige høgskolene. To har mobilitetsandeler som ligger på samme nivå som de fleste statlige høgskolene. Én, Norges veterinær høgskole, ligger på nivå med universitetene, mens Norges handelshøgskole plasserer seg i tet, langt foran de andre institusjonene, med en andel delstudenter på 1,6 prosent forrige studieår. Den eneste institusjonen som har en tilnærmet like stor andel delstudenter, er Kunsthøgskolen i Bergen, med 8 prosent. Samlet sett bekrefter tabellen det mønsteret vi pekte på når det gjelder mobilitetsgrad innenfor ulike institusjonstyper. Ettersom enkelte av de vitenskaplige høgskolene har svært høye mobilitetstall, trekker dette snittet opp og, samlet sett plasserer de vitenskap lige høgskolene seg i tet når det gelder mobilitetsgrad. Deretter følger universitetene, med en andel delstudenter i snitt til svarende litt over fire prosent av den registrerte studentmassen. Lavest mobilitetsgrad har de statlige høgskolene. Tabell 4.2 Delstudenter fordelt på institusjon 27 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 29/1 Høgskolen i Akershus 17 (,6%) 35 (1,2%) 44 (1,5%) 47 (1,6%) 58 (1,5%) 36 (1%) 34 (1,2%) Høgskolen i Bergen 175 (3,6%) 172 (3,4%) 244 (4,6%) 221 (4,2%) 263 (4,2%) 337 (5,2%) 267 (4%) Høgskolen i Bodø 97 (2,6%) 6 (1,6%) 79 (2,1%) 67 (1,8%) 85 (1,3%) 51 (1,1%) 86 (1,7%) Høgskolen i Buskerud 3 (1,3%) 37 (1,6%) 38 (1,6%) 27 (1,1%) 52 (1,8%) 95 (3,2%) 64 (2%) Høgskolen i Finnmark 27 (1,5%) 23 (1,2%) 24 (1,2%) 24 (1,3%) 16 (,9%) 18 (1%) 5 (,3%) Høgskolen i Gjøvik 41 (2,9%) 43 (2,8%) 22 (1,5%) 31 (2,1%) 27 (1,4%) 28 (1,3%) 43 (1,8%) Høgskolen i Harstad 25 (1,9%) 24 (1,8%) 33 (1,7%) 26 (2,1%) 35 (2,7%) 36 (2,6%) 27 (2,5%) Høgskolen i Hedmark 71 (1,9%) 79 (2%) 82 (2%) 121 (3,1%) 99 (1,9%) 66 (1,4%) 68 (1,3%) Høgskolen i Lillehammer 45 (2,1%) 59 (2,4%) 85 (2,8%) 92 (3,2%) 93 (2,5%) 13 (3,4%) 94 (2,3%) Høgskolen i Molde 2 (1,2%) 2 (1,3%) 15 (,9%) 24 (1,5%) 17 (1%) 18 (1%) 6 (,3%) Høgskolen i Narvik 1 (,9%) 6 (,6%) 8 (,8%) 3 (,3%) 8 (,8%) 3 (,3%) 4 (,4%) Høgskolen i Nesna 11 (1,2%) 11 (1,1%) 8 (,9%) 3 (3,2%) 18 (1,7%) 4 (,4%) 9 (1%) Høgskolen i Nord-Trøndelag 51 (1,5%) 34 (1%) 74 (2,1%) 52 (1,5%) 65 (1%) 52 (1,2%) 51 (1,4%) Høgskolen i Oslo 46 (4,8%) 538 (5,6%) 466 (4,6%) 512 (4,8%) 521 (4,7%) 581 (5%) 536 (4,4%) Høgskolen i Stord/Haugesund 45 (2%) 7 (,3%) 81 (3,9%) 78 (3,6%) 63 (2,4%) 78 (3%) 66 (2,2%) Høgskolen i Sør-Trøndelag 34 (4,7%) 246 (3,8%) 235 (3,7%) 232 (3,9%) 236 (3,6%) 221 (3,2%) 259 (3,6%) Høgskolen i Telemark 57 (1,2%) 45 (,9%) 61 (1,3%) 54 (1,2%) 67 (1,2%) 11 (1,9%) 64 (1,2%) Høgskolen i Tromsø 78 (3%) 44 (1,7%) 54 (2%) 59 (2,5%) 73 (3,1%) Høgskolen i Vestfold 75 (2,4%) 67 (2,3%) 73 (2,7%) 67 (2,2%) 48 (1,2%) 93 (2,1%) 86 (2,4%) Høgskolen i Volda 98 (3,7%) 117 (4,1%) 138 (5,1%) 153 (5,8%) 117 (4,3%) 134 (4,7%) 123 (4,1%) Høgskolen i Ålesund 27 (2,1%) 37 (2,7%) 41 (3%) 8 (,5%) 21 (1,3%) 32 (1,9%) 26 (1,4%) Høgskolen i Østfold 71 (1,8%) 9 (2,4%) 97 (2,7%) 124 (3,5%) 94 (2,3%) 13 (2,5%) 81 (1,8%) Høgskulen i Sogn og Fjordane 25 (1%) 45 (1,8%) 47 (1,7%) 55 (2,2%) 35 (1,2%) 47 (1,6%) 41 (1,2%) Kunsthøgskolen i Bergen 25 (8,4%) 21 (7,7%) 23 (7,8%) 43 (14,6%) 43 (14,5%) 33 (1,5%) 25 (8%) Kunsthøgskolen i Oslo 14 (2,8%) 22 (4,4%) 28 (5,7%) 13 (2,5%) 17 (3,4%) 18 (3,8%) 16 (3,3%) Norges Handelshøgskole 191 (8,1%) 194 (8,9%) 217 (9,7%) 191 (8,3%) 234 (8,8%) 319 (11,6%) 38 (1.6%) Norges Idrettshøgskole 21 (2,8%) 21 (2,3%) 21 (2,5%) 18 (2,6%) 25 (2,3%) 8 (,8%) 16 (1,2%) Norges Musikkhøgskole 14 (2,9%) 24 (5%) 23 (4,4%) 13 (2,5%) 18 (3,4%) 16 (3%) 11 (1,9%) Norges Veterinærhøgskole 11 (3,2%) 7 (2%) 12 (3,1%) 6 (1,5%) 6 (1,4%) 2 (4,5%) 19 (4,1%) NTNU 738 (4,1%) 754 (4%) 792 (4,2%) 717 (3,8%) 679 (3,4%) 762 (4%) 951 (4,9%) UMB 171 (7,1%) 151 (6,2%) 151 (5,8%) 128 (4,6%) 128 (4,7%) 141 (4,9%) 171 (5,2%) Universitetet i Agder 316 (4,4%) 334 (4,6%) 357 (5%) 289 (4%) 32 (4,1%) 355 (4,6%) 359 (4,3%) Universitet i Bergen 683 (4,2%) 645 (4,3%) 695 (5%) 646 (4,2%) 69 (4,5%) 644 (5%) 718 (5,4%) Universitetet i Oslo 896 (3,2%) 196 (3,8%) 1258 (4,4%) 1116 (4%) 1196 (4,5%) 116 (4,3%) 117 (3,9%) Universitetet i Stavanger 19 (1,6%) 145 (2,2%) 162 (2,5%) 128 (1,9%) 146 (2%) 172 (2,3%) 223 (2,8%) Universitetet i Tromsø 26 (3,9%) 24 (3,8%) 27 (3,8%) 198 (3,8%) 229 (4,2%) 277 (3,6%) 298 (3,7%) 18/SIU MOBILITETSRAPPORT 21