DIS-Vestfold Nr 9 Desember- 2007. 12.årgang.

NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 9 Desember- 2007. 12.årgang. Bilderegistreringskomiteen

Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien 7 3132 Husøysund Tlf. 92409280 roldahl@broadpark.no DIStreff-fadder Alf Christophersen distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf. 33328531 Mob. 92433283 kildereg@vf.disnorge.no Innhold Redaktørens leder s. 126 Leder i DIS-Vestfold s. 127 Referat fra julemøte s. 128 Bilderegistreringsprosjektet s. 129 Innføring i Brothers Keeper s. 131 En skipsreise gjennom arkivene s 133 Møteplan s 136 Styrets sammensetning s 137 Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf.33469864 Mob. 93255442 Annem.larsen@sandefjordbredband.net Disgen Kontaktperson: Tove Bexrud Tlf. 33 39 97 66 E-mail:tobexrud@frisurf.no 125 DIZ nr 9 2007

Redaktørens Overvåkning? Driver vi slektsforskere med overvåkning av det passerte samfunnet? I så fall bør vi vel slutte med det, eller? Overvåkning i dagens samfunn er noe man kan klare seg uten, det oppfattes som et overgrep og skal ikke forekomme. I våre oldeforeldres samfunn holdt man flest mulig opplysninger for seg selv, enten det var barnefødsler eller for sent anlagte bryllup. Barnet hadde kanskje allerede vist sin tilstedeværelse. Bare presten og den nærmeste familie visste at barnet ikke var et ekte barn. (man kan jo spørre seg, hva var det da - en etterligning.) Enda mer forunderlig er at de vellykkede blir sett opp til, selv om de er fullstendig dekket av merkelapper og båstenkning. Tenk for en kostnad det var for hundre år siden å gjennomføre en folketelling, selv om det for myndighetene likevel bare var en investering til inntekts ervervelse. I dagens store undersøkelser gjør man det langt enklere. Lensmennene og resten av tellekorpset kjører ikke rundt og innhenter data, man sender ut en henstilling til hele folket, og folket svarer på de ønsker myndighetene har. Hva er det som gjør at folk ikke vil blottlegge seg? Er det bluferdigheten. Er det rettigheter man mister? Eller er det hån og skam man blir utsatt for, som gjør at man helst ikke vil synes i samfunnet. Menneskerettigheter betydde nok en hel del, ikke så mye som i dag, fordi man i dag har mye større uttellinger fra samfunnets side, man er ivaretatt på en bedre måte. spott og spe tror jeg var den største faktoren i det gamle samfunnet. Hadde man noe å skjule ble det brukt av mennesker omkring som en merkelapp på personer man kunne hundse og håne. Fra dagens samfunn er de samme merkelappene godt kjent., men de er ikke så viktige lenger. Likevel er det slik at det kan vare vanskelig for enkelte å overleve. Dessverre, den gang som nå er det de mest vellykkede som greier seg best. Man hører stadig om folk som faller utenfor, man har mange fattige og man har rusproblematikken. Det er forunderlig at det er så lett, nærmest artig å sladre om folk som har noe hengene ved seg. Man går langt i å henge de ut.. Mulig er det hakkeloven som gjelder, altså våre menneskelige trekk. Jeg hadde foretrukket den gamle måten der lensmannen kom på døra og la fram sin sak for så å spørre om jeg velvilligst kunne svare han på de oppsatte spørsmål. Selv om våre aner er døde, og ikke har vondt av litt overvåkning, kan det tenkes at alle disse sannheter og oppklaringer burde gått i graven med de mennesker det gjaldt. Selv hadde de foretrukket det. Deres uvilje var ganske stor. Hva kunne ikke prest, og fut bruke opplysningene til. Å være som sunket i jorden har vært et ønske til alle tider. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr 9-2007 126

Lederens Hei alle sammen, Vel nå er enda en høstsesong i DIS-Vestfold over, og da er det vel tid for litt refleksjoner. Hva er det som sitter igjen av inntrykk og erfaringer fra denne høsten? Når jeg tenker etter er det egentlig ganske mange ting å trekke fram. En ting jeg har lyst til å nevne er Slektsforskerdagen, den årvisse aktiviteten i DIS, denne gangen med foto som tema. Nå hadde vi håpet på enda mer fokus på dette med bilder enn det vi faktisk klarte å få til. Dette blant annet, eller først og fremst, fordi vi ikke klarte å få tak i de foredragsholderne vi hadde ønsket oss for den dagen. Men ikke desto mindre er vi glade for at Tønsberg Kameraklubb stilte opp med en utstilling på biblioteket den dagen. Det vi tenkte her var å gi medlemmene i kameraklubben en liten utfordring, nemlig å stille med bilder hvor tanken eller temaet var Portrett i dag historie om 50 år! Og kanskje var det også for å minne oss selv på at det er viktig at vi tar vare på vår egen historie i dag. En annet hyggelig resultat av Slektsforskerdagen var at jeg noen uker etter arrangementet ble oppringt av en lærer på videregående skole som fortalte at de som en del av historieundervisningen ville arbeide med temaet slekt. Dette var en utfordring vi ikke kunne si nei til selvsagt, og jeg måtte derfor stille opp på skolen en mandags morgen og holde et foredrag på et par timer. Dette var veldig spennende og samtidig litt vanskelig. Hvordan holder man et foredrag om slekt og slektsgransking for 19- åringer? Det betydde at jeg måtte tenke helt annerledes, de skulle tross alt se på en del grove trekk i historien og ikke nødvendigvis lære alt om hvordan man finner sin oldemor. Jeg håper de sitter igjen med en forstilling om at slektsgranskere er litt gale på en positiv måte, og at mange ting ikke har endret seg stort. Man kan lære mye om nåtiden ved å lese litt historie. Mange ble nok litt overrasket over mengden av innvandrere for hundre år siden. Forskjellen mot i dag er vel at det er mye lettere å reise lenger, men motivene for å flytte er nok de samme. Et annet moment jeg har lyst til å trekke fra er det gode samarbeidet vi har med Vestfold Fylkesarkiv. Vi har hatt besøk av dem med foredrag, og vi har fått en lang rekke artikler til medlemsbladet DIZ derfra. Og da arkivenes dag ble avholdt på Nauen i høst var et foredrag av vår egen Rolf Dahl et av de viktigste temaene for dagen. På det samme arrangementet var Hannah Simonsen bedt om å lage en monolog. Denne syntes jeg var så fin at vi valgte å benytte denne på vårt julemøte også. Og at det engasjerte medlemmene er det ikke tvil om, for vi hadde en lang og fin diskusjon rundt dette med å levendegjøre våre aner når vi skriver. Dette synes jeg var en fin avslutning på høstens møter, ikke noe datatema eller detaljer om en eller annen historie eller kilde, men tvert i mot en generell betraktning over hva vi egentlig leter etter og hvorfor. Og da var det ikke noen ulempe å ha med seg en person i diskusjonen som ikke var en del av vårt miljø, og vi retter en stor takk til Hannah som fikk fram mange gode tanker hos oss. Da gjenstår det bare å ønske alle et godt nytt år. Leder John Ludvigsen 127 DIZ nr 9-2007

Referat fra medlemsmøte DIS-Vestfold Stokke Bygdetun Julemøte Det var cirka 20 medlemmer som leder John Ludvigsen ønsket velkommen til julemøtet i DIS-Vestfold torsdag 13. desember på Stokke Bygdetun. Møtet startet med servering av gløgg og forskjellige julebakst. Vi hadde gleden av å ha besøk av og høre Hannah Simonsen fra Tjøme lese sin prolog om "farmors" liv. Det var en levende beskrivelse av hennes liv på tidlig 1900-tallet hun brettet ut for oss. Vi fikk også høre om hennes foreldre og barn og hvordan det var å leve med snaut med mat og klær. Som slektsforskere har vi nok vært mer ivrig etter å finne folk og deres fødselsdag, dåpsdag og dødsdag enn hvordan de levde. Noen og hver av oss fikk nok litt å tenke på. Simonsen hadde laget sin prolog og funnet stoff til innholdet hos Fylkesarkivet i Vestfold. Der er det utrolig mye stoff en kan finne om folk som har levd før. Det ble servert kaffe og kringle til kommentarene etterpå. Da fikk vi småhistorier om forskjellige hendelser i flere familier som kan være godt å ta med i fremtidige slektsbøker. Så kan vi spørre oss hva er viktig? Den historiske slekten eller genene samlemanien eller etterforskningen? Til slutt var det utlodning av Julestjerner og en diskusjon om medlemmenes ønsker på fremtidige møter. Mange har Jean Michelssøn Boveng, Hagenesverket i Hedrum som en av sine forfedre. Han kommer til å bli nevnt i foredraget, men utgangspunktet til Lisbeth vil være Sten/ Etienne Hennings far og brødre på norsk side. På svensk side ender hun opp på "urfaderen" i svensk Bovin-slekt, nemlig Nicolas Klasson Bovin. Innsendt av: Ragnhild Prøytz Kjølhalstien 31A 3189 Horten Første møte i 2008 er 17. januar kl. 18.30 på Stokke Bygdetun. Tema da er "Smed-slekten Boveng/Bovin" og foredraget blir holdt av Lisbeth Akerholt. DIZ nr 9-2007 128

Bilderegistrering Tekst og foto: John Ludvigsen Nå er vi endelig i gang! Ja for du har sikkert fått med deg at det skulle startes et stort bilderegistreringsprosjekt, for dette har vi snakket om i et år nå, vi fikk til og med omtalt prosjektet på årsmøtet vårt under gjennomgang av budsjettet for 2007. La oss begynne med begynnelsen for de som ikke kjenner forhistorien og hva prosjektet skal gå ut på. For en tid tilbake jobbet Jan Anthonisen på Vestfold Fylkesmuseums fotoavdeling, og det var der tanken oppstod om et mulig registreringsprosjekt. Museet hadde etter hvert alt for lite plass til de mengdene av gamle bilder de hadde, samtidig som at de satt med et stort antall gamle reproduksjoner eller etterbestillinger av gamle bilder som mangler identiteten til hvem som var avbildet. På negativene står det i utgangspunktet kun navn på bestiller av bildene. Etter et par lengre møter med Rune Sørli på museet hadde vi fått nok innsikt i hva det var snakk om, og med litt tilhørende kursing i hvordan de vanligvis jobber fant vi ut at dette skulle vi klare med litt innsats. Hva går da prosjektet ut på helt konkret? Jo, vi har nå mottatt den første lille kassen med negativer og glassplater. Disse blir først gitt et unikt nummer og deretter registrert med de kjente informasjonene som finnes på negativet som fotografens navn, bestillerens navn, år og eventuelt andre ting. Når dette er gjort blir bildet avfotografert digitalt, justert litt i Photoshop og så lagret med høy oppløsning på pc-en. Dette vil da være en ny digital original som kan bearbeides mer med en senere anledning dersom noen ønsker å kjøpe en kopi av det. Det neste leddet i prosjektet er å publisere bildene på Internett slik at alle kan bidra med tilbakemeldinger om hvem som er avbildet. Når vi får slike tilbakemeldinger blir identiteten til personene som er avbildet tilføyd i registeret over bildene, og bildet har da selvsagt fått en enda større historisk verdi. For å publisere disse bildene på nettet har vi satt i gang en test for å evaluere hvilken programvare som er best egnet, blant annet etter tips fra museet i Narvik som har gjort noe tilsvarende. Rutinene for denne delen av jobben er ikke helt på plass i skrivende stund, men vi begynner nå få en god ide om hva vi skal gjøre, og hvordan vi blant annet må legge inn søkeord i selve bildet som lastes ut på Internett for lettere å kunne finne fram til dem etterpå. Frank, Marit, Oddne og Arne diskuterer det første negativet. Bildene som legges ut skal kun vises i et lite format og med et tydelig vannmerke på seg for at det ikke skal være interessant å laste det ned og ta det i bruk. Bildene kan selvsagt kjøpes, men da skal dette gå gjennom prosjektet som vil ha kontroll med brukerne av bildene. Målet er også at mest mulig av prosessen med å legge ut bildene og samle tilbakemelding skal bli så enkel og automatisk som det bare er mulig. 129 DIZ nr 9-2007

Bilderegistrering Samarbeidet. Hvem er så aktørene i denne store jobben? Jo det er faktisk hele fire stykker, nemlig Vestfold Fylkesmuseum, Vestfold Slektshistorielag, Jarlsberg Historielag og DIS- Vestfold. Dette samarbeidet er veldig spennende for oss alle og en fin anledning til å arbeide sammen om en konkret oppgave. At vi er på lag de profesjonelle som Vestfold Fylkesmuseum gjør det hele mer utfordrende og givende. Vi har lagt listen høyt og vil at dette skal fremstå som er seriøst prosjekt, og da er det godt å ha fått med seg mange gode tips fra Rune Sørli som er fotoansvarlig på museet. Prosjektgruppen består nå i starten av Frank Nordberg, Oddne Johansen, Marit Jordet, Arne Bechmann og John Ludvigsen. Vi fem skal nå de neste ukene og kanskje månedene, jobbe med materialet og lage de rutinene vi trenger for at flere lettere skal kunne bidra etter hvert. Gruppen møtes hver tirsdag på Nauen hvor det er rigget en egen arbeidsplass i andre etasje slik at vi kan arbeide uforstyrret. Her ser vi prosjektleder Frank med kamera, lysbord og pc. På bordet ser vi også den første trekassen med bilder fra museet. Noe av det første vi fokuserte på hva sikkerheten for at originaler og data blir forsvarlig tatt vare på. Dette gjør vi ved at originalene fra museet ligger nedlåst. Det samme gjelder for utstyret som må brukes og sikkerhetskopier av data som vi også har laget rutiner for. Her ser vi at de første to bildene er registrert i Excel. Vi har planlagt å konvertere dette til en database litt senere, men så langt har ikke dette blitt prioritert. Vi har ment at de andre delene av prosjektet har vært mye viktigere å få på plass. Økonomi. Tekst og foto: John Ludvigsen Økonomien i dette prosjektet er et kapittel for seg. Her bidrar de tre foreningene ved å skaffe det som trengs av utstyr og rekvisita. Prosjektet har foreløpig ikke egne midler, men vi håper etter hvert at vi skal kunne få støtte til denne store oppgaven. Kort til slutt en liten forklaring på hvorfor vi fotograferer i stedet for å bruke en skanner. Det er i hovedsak to grunner til dette. For det første går det betydelig raskere å fotografere enn å skanne, og i tillegg er flere av negativene av en slik art at resultatet blir bedre med denne teknikken. En annen fordel er det blir en bedre arbeidsfordeling på denne måten. Da kan en fotografere mens en annen kan bearbeide bildene uten at man treneger to pc-er. DIZ nr 9-2007 130

Innføring i Brother s Keeper Vi fortsetter vår innføring og bruk av slektsprogrammet Brother s Keeper. Nedlasting, installering og konfigurering er ferdig. Forhåpentligvis har du fått programmet oppe å stå på din maskin og. som vanlig åpner vi ved å gå inn på startmenyen. Alle programmene kommer opp og vi klikker på Brother s Keeper. Så er vi inne i programmet. Sideoppsett her kan du skrive inn en sideoverskrift, om du ønske, og du kan få måned og dagens dato på utskriften. Denne gangen vil vi ta for oss de forskjellige listene som kan skrives ut. Den første er en alfabetisk rapport. Hvis du ønsker sidenr. Så kan du få med det, og du kan få nummeret til å starte på et gitt sidenummer. (hvis du lager flere rapporter som du vil bruke fortløpende kan du starte nummereringen fra ønsket sidetall). I denne rapporten er det 3 grunnleggende menyer. I den første, Rapporttype kan man velge hele databaser eller valgte personer. Vi velger hele databasen i vårt eksempel, og vi bruker kun fødenavn. Det andre valget gjelder hvis man vil ha med født, gift eller alternativt navn. Nederst i bilde har vi 3 valg som gjelder for etterkommere, inkluder ektefelle hvis ikke skilt, inkluder ektefelle om også skilt, inkluder ikke partner til etterkommere. Vi bruker førstevalget i vårt eksempel. Neste valg på denne siden er skrivedefinisjoner. Ønsker du å skrive på begge sider av arket og du har en skriver som automatisk skriver på begge sider, så velger du alle. Mangler denne definisjonen på skriveren kan du velge å skrive ut dokumentet i 2 omganger. Velg så oddetall...i første omgang, ta ut og snu papiret og skriv så partallene. Ønsker du kun utskrift av bestemte sider, velger du siste alternativ...skriv inn ønsket startsidetall. I vårt eksempel brukes første alternativ. Her kan margstørrelse settes, men husk at det brukes tommemål. 131 DIZ nr 9-2007

Det finnes 2 muligheter for å rette opp dette. Hvis nå arket er satt til stående, kan man sette det til liggende, og vi vil da få langt mer plass i bredden. I inkluderende felt finnes 267 mulige hendelser som kan nyttiggjøres en eller flere ganger. Som regel ønsker du kanskje å ta med BK nummer, dobbeltklikk på felt nr 1. Legg merke til at av en papirbredde på 96 så har vi nå brukt 5. Som du ser av bildet har vi nå fått en papirbredde på 133 som er godt innenfor i motsetning til de 96 som vi hadde tidligere. Vi kan også endre på antall tegn for hver hendelse slik at vi kommer innenfor vår papirbredde som er 96 ved stående ark. So0m navn har vi valgt å bruke fornavn, etternavn. Hvis d vil kan også alternativ 3 med etternavn, fornavn brukes. Av sidebredde har vi kommet opp i 46 så vi har ennå god plass på arket. Vi endrer antall tegn i navnet fra 40 til 30 (det er få som har så langt navn). N.B. du må også endre feltet bredde tilsvarende, altså fra 41 til 31. Legg merke til at vi er godt innenfor. Nå er vi klare til å vise rapporten. Trykk på knappen vis hvis du vil se den på skjermen, eller skriv ut hvis du vil ha den på papir. Vi ønsker kanskje å ha med enda flere hendelser i rapporten vår, for eksempel fødselsdato og fødested. Som du ser så har vi nå flere tegn enn det er plass til p arkets bredde. Hvis vi ikke gjør noe med det vil vi få 2 linjer på hver person i utskriften. Og så: Husk back up. Frank Nordberg Tlf. 33337189 Mob.99559998 fnordbe@online.no Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no DIZ nr 9-2007 132

En skipsreise gjennom arkivene. Utdrag av et foredrag Overnevnte er tittel på et foredrag, holdt på Arkivenes dag 2007. Tema er sjøinnrulleringen og hvordan man finner sine aner som tilbrakte store deler av livet på havet. Kirkebøker og bygdebøker er trålet, uten at man finner eller klarer å kartlegge livet til våre sjøfolk. Det meste av materialet er filmet, men ikke alt. Man må innom mappene med originaldokumenter. Det vil si at det krever mer tid og kanskje litt mer reising enn når man arbeider med kirkebøkene. Her vil jeg vise hvordan det kan gjøres og jeg vil også starte helt fra bunnen av. Perioden dette gjelder er siste halvdel av 1800 tallet. Både før og etter denne perioden gjelder det samme prinsippet for å finne fram, men man kan støte på andre utfordringer. Før 1860 var dette militær rulleføring, men etter var det rene sjømannsruller. Etter 1900 har man blant annet 2 store kriger og materialet kan også være klausulert. Perioden omfatter likevel den delen av norsk sjømannsstand som virkelig vokste seg stor og sterk Aldri har vel norske redere eid så mange båter, og aldri har vel så mange menn vært deltagere i vår handelsmarine. Starter man søk uten andre opplysninger enn navn, alder og kanskje oppholdssted på vår ane, er det enklest å begynne i Statsarkivet for Vestfold, som ligger på Kongsberg. Dette er mannen jeg vil bruke for å vise hvordan man kommer inn i sjøinnrulleringen. Navnet er Johan Minor Karlsen. Han er ikke fra Vestfold, men født og oppvokst i Bohuslen i Sverige. Mange svenske innvandrere endte opp som bønder i Vestfold, etter år som gårdsgutter og sjømenn. Dessverre omkom også en del av disse i sykdom, ulykker eller forlis. For i det heletatt å finne min ane har jeg trålet alle vanlige kilder, som oftest uten å finne noe. I Stokke kommune, som jeg gjennom familien visste at han hadde tilknytning til, finnes 1875 tellingen komplett. Og der står han oppført som møllegutt på gården Fossnes. En meget viktig opplysning som hjalp meg videre. Jeg hadde et navn og en alder. Ikke minst hadde jeg et tilholdssted som indikerte hvor han kunne ha reist ut fra. Horten, Tønsberg, Sandefjord kunne alle være riktige. Tønsberg virker mest fornuftig å bruke. I statsarkivet ligger det fortsatt originale dokumenter eter barken premier. Hvis man har personens patentnummer letter det arbeidet med å finne fram i sjøinnrulleringen, men den første utfordringen er gjerne å finne dette nummeret. Hvis man ikke har det fra anens private papirer da. Søket starter i Statsarkivet, i dette registret, som er en papirutgave. Det som står i den er derimot filmet. 133 DIZ nr 9-2007

I registeret finner jeg mønstringsjournalen for Viken innrulleringsdistrikt som er Drammen. Alle Vestfoldbyene hører innunder her. Hver innrulleringshavn er kretser under Drammen. I Oslofjorden fra svenskegrensen til Kristiansand er det 6 innrulleringsdistrikter. Før 1860 var dette også militær rulleføring, men etter denne tiden er det kun sjømannsruller. år av gangen, folk kunne også være sjøfolk hele livet. Både store og små hendinger er skrevet ned. Det viktigste for å nå inn til de opplysn9inger vi ønsker å finne om disse sjøfolkene er som nevnt patentnummeret, som alle mannskapene hadde. Halvbefaren blir man etter det første året i utenriksfart, og man står i den såkalte annotasjonsrulla. Fortsetter man utenriksfarten blir man fullbefaren og overført til hovedrulla. En utfordring er naturligvis at patentnummer for halvbefarne blir byttet ut når man blir fullbefaren.. Siden min mann kan ha bodd permanent i Vestfold fra 1875 bruker jeg det årstallet som utgangspunkt. Letingen starter i mønstringsjournalen som gjelder for årene 1870 til 1882. Her er på og avmønstring i alle kretesene ført inn i samme journal. Her oppbevares skattekammeret av filmer som omhandler sjøinnrulleringen.. Et skattekammer er det når man ser hva disse filmene inneholder. Alle hendinger som båter og mannskaper har vært igjennom er selvfølgelig ikke notert, men ganske mye. Når man tenker på hvilket langt tidsrom folk og båter var hjemmefra så er dette et formidabelt arkiv. Båtene kunne være ute på reise flere Selv om jeg vet at min mann antagelig ikke var sjømann før etter 1875 kan man ikke være helt sikker. Han kunne jo ha rukket en tur til sjøs uten at jeg har funnet det ut. Altså, jeg begynner med første side på filmen som starter i 1870. mer arbeid enn nødvendig kanskje, men, men. DIZ nr 9 2007 134

Denne journalen er ikke en rulle, kun en journal for av og påmønstring, og den er pent og ordentlig skrevet.. Godt leselig. Antagelig er det en person som har ført den etter opplysninger fra kretsene. Her er det kolonner for : løpenummer, innrulleringsdistrikt, krets, rulle, patentnummer, rodenummer, mannskapets navn, dato, fra hvilket innrulleringskontor. forhyrt som, hvor hen, skipper, skipets navn, og hjemsted, når og hvor avmønstret, alder, hyre og anmerkninger. Som man ser, svært mye data finnes her. Leter etter min mann, men samtidig ser jeg også hvordan andre har hatt det. I tittelkolonnen står for eksempel, dødsfall. Det var flere årsaker til en tidlig død blant mannskapene. Sottedød (sykdom), arbeidsulykker som fall fra riggen. For ikke å glemme mange forlis. Førstereis kunne bli dreng, men veldig ofte ble han kokk med lønn etter fortjeneste, eller 12 kroner måneden i 1875. Der burde LO vært på plass. Her ser vi mannskapet med egen kokk. De var ikke norgesmestere i kokkekunst akkurat. Hva mor hadde lært dem var vel høyst usikkert. Men denne her var jo ren og pen i tøyet. Mønstringsprotokollen for perioden 1882 til 1911 er ikke ført, men som så ofte finnes det hjelpsomme mennesker i nærheten. En av arkivarene mente jeg burde se i originaldokumentene, som jeg fikk tilgang til, for de finnes selvsagt. Handskrevne register til pakkene med skipsdokumenter. I første mappe ligger det register over de båter mappene inneholker. Jeg fant mannskapslister og båter som hadde seilt fra Tønsberg krets i 1882 til 1897. Faktisk ligger det en del korrespondanse og lister helt tilbake fra 1846. Hvert år er sortert i egne permer, eller omslag. Selv om man finner sine ting i innrulleringsjournalene bør man likevel kikke igjennom disse originalpapirene. Desverre er deler av materialet vannskadet. Etter 1894 er jeg sikker på at min mann er død, fordi hans kone fødte et uekte barn i 1896, og et forlis i 1893-94, som jeg kommer tilbake til. Reisen gjennom arkivene vil fortsette i neste nummer av DIZ. To besøk på statsarkivet med mønstringsprotokollene fram til 1882 gav ikke noe resultat. Jeg fant ikke det jeg lette etter. Normalt generer en ny opplysning ti nye spørsmål, men her hadde jeg hverken fått svar på noen, eller fått nye. Hvorfor står ikke min mann i journalen, alltid skal det være vanskelig å finne ut hvor, og hvordan han levde. Nettopp det er jo et normalt slektsforskerproblem. Må jo innrømme at ønsket om å finne hemmeligheten bare blir større ved slike tilbakeslag. Rolf Dahl Red. roldahl@broadpark.no Originaldokumenter er sikre kilder, men tar lang tid å lese. 135 DIZ nr 9-2007

Vårens møter i DIS - Vestfold 2008 17. januar Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Medlemsmøte. Smedslekten Boveng/Bovin smedslekt i Sverige og Norge. Foredrag ved Lisbeth Akerholt 21. februar Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Medlemsmøte. 13. mars Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Årsmøte. 17. april Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun. Medlemsmøte 15. mai Torsdag kl 18.30 Stokke Bygdetun Medlemsmøte Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Nordberg tlf 90736425. Møter i Legacy på Stokke Bygdetun, Stokke. Gruppen kontaktes på forhånd når møter avholdes. Møter i Disgen på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen. Deretter starter høstmøtene onsdag 19. sept. Kl 18.00. Er interessen stor fortsetter møtene hver 3. onsdag i måneden. Medlemmer som vil se på programmet ønskes hjertelig velkommen. Demoversjon kan lastes ned fra Dis.gen. Fullt program kan også kjøpes derfra. Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden. DIZ nr 9-2007 136

Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen E-post: leder@vf.disnorge.no Østersveien 7B Tlf. 33328531 Mob. 92433283 3150 TOLVSRØD Arb. 33032727 Nestleder: Reidun Brodersen Orheimveien 2 E-post: obrode@online.no 3158 Andebu Tlf. 33442222 Mob. 91106577 Kasserer: Henning Halvorsen Furustien 4 A E-post: kasserer@vf.disnorge.no 3150 TOLVSRØD Tlf. 33330007 Mob. 45001527 Sekretær: Willy Fredriksen Berganveien 268 E-post: willy.fredriksen@gmail.com 3138 SKALLESTAD Tlf. Mob. 92801753 Styremedlem: Helge Osvold Pauliveien 211 E-post: osvold@online.no 3185 Horten Tlf. 33070945 Mob. 90615264 Varamedlem: Anne Grete Birkenes Jørgen Ferjemanns vei E-post: agbirken@broadpark.no 33. 3187 HORTEN Tlf. 33070442 Mob. 90024588 Varamedlem: Bjørn Vold Thv. Bugges gate 18 E-post: Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf. 33044988 Mob.90011238 Revisor: Gerd Salvesen. Stenmalveien 16A 3111 TØNSBERG Valgkomitè: Morten Kjellesvig tlf. 33384182 E-post:morten@kjellesvig.net Tove Bexrud tlf. 33 39 97 66 E-post:tobexrud@frisurf.no Oddne Johansen tlf. 33 06 32 06 E-post:oddn-jo@online.no 137 DIZ nr 9-2007