Praktisk bruk av Social Networks



Like dokumenter
En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

Social Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik

Språkmiljø, ASK i barnehagen

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

Temadag for de gode hjelperne ASK

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Plan for arbeidsøkten:

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Personlige medier og sosiale nettverk

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Hva er å kommunisere?

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Drop-In metoden.

Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Innbyggerundersøkelsen 2016

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Digital historiefortelling i høyere utdanning, HiOA 10 og 11.nov 2014

Foreldreundersøkelsen

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Møteplass for mestring

Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Våren Holtålen Kommune

Sosial og digital kommunikasjon. En strategisk tilnærming for deltagelse i nettsamtalen

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Alternativ og supplerende kommunikasjon

7. Sosial støtte og sosial aktivitet

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

GLØD. - Et nasjonalt prosjekt. Skole- og barnehagenettverk

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Brukerundersøkelse PASIENT

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

Møller kompetansesenter

Karriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

FORBRUKERUNDERSØKELSE OM ANVENDELSE AV EKOMTJENESTER DEL I. Utkast

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Hjertelig takk til dere som sendte med gaver og støttet turen på andre måter!

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Den gode forelesningen

Kan vi klikke oss til

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage


Alvorlige syke med CFS/ME

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Empatisk kommunikasjon

Bolig, arbeid og nettverk.

Fagbrev - et kvalitetsstempel

TRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

Virksomhetsplan for Varden SFO

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Rapport. Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

LIKESTILLING OG LIKEVERD

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

KRI godkjent Kundalini Yoga Lærerutdanning LEVEL 1 Instruktør utdanning med Kundalini Yoga Skolen i Tromsø

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Til deg som er leder med personalansvar

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Samfunnsvitenskapelig metode innføring

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Plan for barnehagetilbud

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Transkript:

Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon Steinkjer, 5. mars 2008 Hanne Almås Oversatt til norsk av Jørn Østvik og Hanne Almås, Trøndelag kompetansesenter 1

Hva er Social Networks? Social Networks er et hjelpemiddel for kartlegging og tiltaksplanlegging, som kan støtte fagfolk med rådgivning rundt alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK). Social Networks er et detaljert kartleggingsverktøy som setter kommunikasjon i sosialt perspektiv i forhold til å støtte mennesker i bruken av ASK. Bruksområde for Social Networks Kartleggingsverktøyet brukes i forhold til mennesker som har lite utviklet tale, uforståelig tale eller som ikke har verbalt språk, og som derfor har behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon. 2

Metode: Social Networks gjennomføres som et strukturert intervju, hvor både personen selv (hvis mulig) og noen av dens kommunikasjonspartnere intervjues. Enten hver for seg eller sammen. Blackstone m. fl har valgt å gjennomføres intervjuene hver for seg. Intervjuer skal gjennomføres av fagperson som til daglig arbeider med å undervise eller veilede innenfor ASK-området. Det kreves ingen sertifisering, men inngående kjennskap til området. Det skal minimum intervjues en person fra sirkel 1 (livslange partnere) og en person fra sirkel 4 (betalte hjelpere).vi har f.eks fått innspill på at det kan være nyttig å intervjue f.eks en nær venn. Intervjuene gjennomføres i så nær tid som mulig, og det lages en oppsummerende rapport med gjennomgang av resultatene. Intervjuene kan gjennomføres flere ganger, f.eks for å evaluere tiltak, se på utvikling og lignende. Det bør nok gå nærmere 1 år før neste kartlegging finner sted. Målet med kartleggingen er å kunne planlegge tiltak som gir mening for den enkelte og dens nærmeste familie. 3

Forståelse av kommunikasjon Fundamental betingelse for eksistens, utvikling og sosial kontakt for ALLE mennesker. Kommunikasjon handler om sammen å skape en felles mening. BEGGE parter påvirker kommunikasjonsprosessen ALLE kommunikasjonsmåter og hjelpemidler er gyldige. 4

Kommunikasjonspartnere Dominerer ofte kommunikasjonen Stiller ofte ja/nei spørsmål Utfører og legger føringer for mesteparten av samtalen Gir sjelden personen som bruker ASK mulighet til å gi svar Avbryter ofte Har mer fokus på teknologi eller teknikk som personen bruker enn på personen selv og det vedkommende sier Bekrefter ikke alltid innholdet i det som blir sagt (Light, 1989) 5

Gode kommunikasjonspartnere E-post undersøkelse av sju lese- og skrivekyndige voksne med CP, med nedsatt talefunksjon Tålmodig Motivert Interessert Fortrolig med alle metoder for kommunikasjon Prøver å forstå personens svekkede tale Anstrenger seg for å tolke signaler / gester Fortrolig med stillhet i samtalen Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at de ikke forstår hva som blir sagt (Blackstone, 1999) 6

Uønskede egenskaper hos kommunikasjonspartnere Sitater De avsluttet tankene mine uten tillatelse De gjorde andre ting mens jeg jobbet med å gi en respons eller stille et spørsmål De tvinger meg til å bruke en talemaskin som primære kommunikasjonsform De undervurderer evnene mine Noen kommunikasjonspartnere roper som om jeg er døv De er overtydelige i sin uttale De snakker til andre i stedet for å spørre meg direkte (Blackstone, 1999) 7

Sirklene med kommunikasjonspartnere Sirkel 1: Personens livslange kommunikasjonspartnere Famliemedlemmer og andre som personen bor sammen med Sirkel 2: Nære venner / slektninger Mennesker som personen omgås i fritiden, deler interesser med, leker med, betror seg til Sirkel 3: Bekjente Mennesker som personen kjenner, men som man ikke omgås jevnlig (naboer, klassekamerater, buss/taxi-sjåfører, butikkpersonale osv.) Sirkel 4: Betalte hjelpere Mennesker som er betalt gjennom sitt arbeid for å være i kontakt med personen (barnevakter, assistenter, pedagoger, fysioterapeuter osv.) Sirkel 5: Ukjente Ukjente mennesker som personen tilfeldig kan komme i kontakt med (butikkpersonale, servicepersonell, tilfeldige på gaten, på kafe osv.) 8

Video og case 9