Global matproduksjon fram til 2050.

Like dokumenter
Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Noen refleksjoner rundt Matsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap. Nils Vagstad. Forskningsdirektør

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Nok mat til alle og rent vann.

Fremtidige trusler og muligheter for bedre matsikkerhet

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

Matjord i et beredskapsperspektiv

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

Retten til mat er en menneskerett

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Hva er bærekraftig utvikling?

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Fylkeshuset i Hordaland, Bergen

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Et kunnskapsbasert bærekraftig landbruk. Hva må (kan, eller bør..) forskningen bidra med? Nils Vagstad

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Wealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Mat er makt - globalisering

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

ET HAV AV MULIGHETER

Myter og fakta om biodrivstoff

Landbruksfaglig samling Fylkesmannen i Aust-Agder Lillesand Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

JORDVERN EI LANGSIKTIG SAMFUNNSINTERESSE:

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Strategisk plan for Bioforsk

Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad

Utviklingsfondet sår håp

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Sammendrag: Et liv uten sult

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Last ned Globalhistorie Tore Linné Eriksen. Last ned

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Taredyrking som klimatiltak

Utfordringer og muligheter

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Potensialet i norsk kornproduksjon

Årets tema Vann til byer

YourExtreme - Norge 6.0

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

Viltforskning i Norge: hvor skal vi nå? John Linnell

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Transkript:

Global matproduksjon fram til 2050. Hva må til for å møte økt etterspørsel og hvilke muligheter er det for å øke produksjonen? Nils Vagstad Arne Bardalen

MANGE MENER MYE OG STERKT OM MAT OG MATPRODUKSJON Enorm mengde med informasjon og data meninger og påstander Tilsvarende stor usikkerhet muligheter for både å ta feil og gjøre feil Mange hvis, forutsetninger.., premisser 26.04.2019 2

Overordna forutsetninger 3

Noen mener det «globale matsystemet» har sviktet at det må radikalt transformeres - en nødvendig revolusjon FReSH works in partnership with EAT, the global multi-stakeholder platform for food system transformation, to ensure that business solutions are science-based. 26.04.2019 4

Men er egentlig «matsystemet» globalt? Gir det det noen mening med en global tilnærming til problemene, mulighetene og løsningene? Eller er det meste et lokalt/nasjonalt spørsmål Evnen/kapasiteten til å produsere mat? Miljøproblemene knyttet til matproduksjon Ressurssituasjonen Ernæring 5

Katastrofescenariene er mange. Verdens undergang har vært varslet lenge og mange ganger Dagsaktuelle overskrifter Insektene forsvinner Artene raseres Naturen er ved sin tålegrense Menneskene er ved å ødelegge kloden Det er faktisk mange suksesshistorier tross alt En av de viktigste: LANDBRUKET 6

Befolkning, mrd 7 6 5 4 Moderne, kunnskapsbasert landbruk en stor suksess. Har løftet milliarder ut av fattigdom og sult Betyr sjølsagt ikke at det ikke er mange problemer 3 Nok mat 2 For lite mat 1 1950 2018 Hvorfor skulle en ikke klare de neste 2 mrd?

Produksjon, forbruk og lager (grain) Ca halvparten av verdens hvetelagre i Kina AgriAnalyse 8

Eksempel kvalitet Teknologi og effektiv drift har gitt stor reduksjon i utslipp fra melkeproduksjon

Enorm vekst i produksjon og produktivitet, og kvalitetsforbedring i matproduksjonen Avgjørende forutsetninger Teknologi Agronomi Genetisk materiale Infrastruktur Kompetanse Politikk To ytterpunkter i utviklingen: Asia, spesielt Kina Afrika spesielt Sør for Sahara Det produseres nok mat i dag (kalorier og protein) til å dekke behovene globalt 26.04.2019 10

Vil det bli like enkelt framover? Nye, flere og langt mer komplekse forhold enn tidligere Jordbruket treffer minst 6 av 17 bærekraftmål Politisk/geopolitisk Marked/forbruker Produksjonsforhold

AVGJØRENDE DRIVKREFTER Befolkningsøkning, urbanisering, inntekt Befolkningsøkningen 2010-2050 ca 1 mrd lavere enn 1970-2010 Nærmere 70 % urbane i 2050 Hvor mange skal mettes? Levestandard og levekår? Hvilken mat kommer de til å spise? 26.04.2019 12

Stor variasjon i fødselsrater: Befolkningsveksten kommer i Afrika 26.04.2019 13

Stor befolkningsøkning i Afrika ikke minst 1 milliard urbane Afrika sør for Sahara Mye mat; - hvorfra, hvordan og fra hvem? Utviklingen med - og - uten grønn revolusjon Det stor spørsmålet: Hva blir utviklingen i Afrika?

Prognostiserte klimaendringer; - rammer hardest i folketette områder og kan gi dårlige vilkår for matproduksjon der behovene er størst

Handel med mat viktig men kan den bli utfordret i krisesituasjoner? Det globale systemet for handel med mat kan være sårbart Transportruter og infrastruktur er kritiske punkter i globale handelssystemet 50 % av hveten gjennom Suez, Gibraltar, Bosporus 50 % av all soya gjennom Panama og Malaca 16

Hva gjør Kina? Belt and road initiative Store investeringen i infrastruktur mer enn 60 land Landbruk og matsikkerhet tilgang til arealer og ressurser 17

FAO projeksjoner av framtidig matbehov 26.04.2019 18

FAO rapport 2012: Regionale forskjeller Husdyrprodukter Økning i utviklingsland Utflating i mange industrialiserte land

Husdyra spiser hvert år 6 mrd tonn tørrstoff - og står for 25-30 % av proteintilgangen Andelen av husdyrfóret som alternativt kunne spises av mennesker er beregnet til 14% Soya, som hoveddriver for arealbruksendringer og avskoging står for 4% av husdyrfóret globalt Kilde: http://dx.doi.org/10.1016/j.gfs.2017.01.001

MATSVINN på ulike områder i verdikjeden Store avlingstap - dårlig plantevern, særlig i Afrika I tillegg - store helseskader (soppgifter)

50-60 % økning i behovet for mat fram mot 2050 Hva er mulighetene? Må alt dekkes ved økt produksjon? Øke arealet Øke produktiviteten Teknologiske «shift» Endre kosthold Redusert matsvinn En kombinasjon av tiltak ut fra lokale forutsetninger Redusert forbruk av kjøtt i Canada gir neppe mer mat i Nigeria 26.04.2019 22

Hva skal til hvor er utfordringene og hva er problemet De store utfordringene Deler av Afrika Midt Østen Deler av Sør-Øst Asia Den andre utfordringen Urban fattigdom, sult og feilernæring med tilhørende sosial ustabilitet 26.04.2019 23

Hva skal til hvor er utfordringene og hva er problemet Nye teknologi kan gi helt nye muligheter Men det dreier seg også om det samme før (alltid) Politiske rammevilkår Investering i landbruk, infrastruktur og kompetanse Tilgang på innsatsfaktorer Agronomi, plantevern Husdyr/husdyrernæring/helse Foredling og avl Genetisk diversitet Prof M.S. Swaminathan From KNOW HOW to DO HOW 26.04.2019 24

«Nok mat til alle»: Dreier seg om mer enn landbruk og matproduksjon Produksjon (profitable) Produksjonsfaglige Ressurser Tilgang og forsyning (accessible) Logistikk og distribusjon Handel og transport Tilgjengelighet (affordable) Råd til å kjøpe Et effektivt og produktivt (bærekraftig) landbruk avgjørende forutsetning. Men ikke tilstrekkelig Andre underliggende forhold Fattigdom Politiske forhold Krig og sosiale strukturer 26.04.2019 25

ET BREDERE PERSPEKTIV: Fra matsikkerhet - til mat- og ernæringssikkerhet Det tradisjonelle Proteiner Kalorier Det ofte glemte Mineraler Vitaminer Mat og helse ONE HEALTH 26.04.2019 26

Paradokser Ernæringssituasjoner påvirker livskvaliteten til mange og på helt ulike måter Fedme og overvekt Sult Feil- eller underernæring 26.04.2019 27

The hidden hunger dramatiske effekter på kognitive ferdigheter - og samfunn Om lag 2 mrd er rammet Særlig kritisk De første 1000 døgn fra unnfangelsen Gravide og ammende mørdre Case INDIA India's latest National Health Survey (NFHS-4, 2015-2016) indicate that at the national level 58.5% of children are anemic and the FAO estimates that ~74% are at risk of anemia as a result of iron deficiency, and 62 and 31% at risk of vitamin A and iodine Golden Rice 26.04.2019 28

Vil det være mulig å skaffe «nok» mat? Teoretisk og biologisk sett ja - MEN FAO: Global resources are sufficient, but the devil is local Andre forhold enn «landbruket» som vil være begrensende Under alle omstendigheter forvente større variasjoner, uforutsigbarhet og usikkerhet 26.04.2019 29

Tenke og planlegge for beredskap i vid forstand Ivareta nasjonalt ressursgrunnlag for matproduksjon Robusthet gjennom diversitet Forstå fotosyntesen rolle i komplekse systemer tenke langsiktig og helhetlig Unngå utslippstiltak som er kontraproduktive på lang sikt Som rammer jordbruket og matsektorens primære oppgave Som svekker fokuset på tilpasningstiltak

Et paradoks i moderne samfunn Mye informasjon og store kunnskapsmengder gir ikke nødvendigvis bedre innsikt og forståelse for kloke valg Kunnskap utan klokskap kan bli farlig kunnskap (Fridtjof Urdal) 31