Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge



Like dokumenter
Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Landbrukets klimabidrag

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2008/ Roger Andersen,

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Altinn grunnlag for felles IKT-infrastruktur for landbruksnæring og forvaltning!

Verdiskapingsundersøkelse: Hva kan vi lære for landbruk fra fjord til fjell?

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Lierne kommune Plan- og utviklingsetaten

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Midtre Namdal samkommune. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Guri Kjelbergnes

Skogbruk og klimapolitikk

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Bakgrunn for prosjektet

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar

Hvorfor søke eksterne midler?

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

kommune/snåasen tjielte Landbruk Arkiv: V18 &13

Landbrukets klimautfordringer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Institusjoner og virkemidler av betydning for grovfôrog matfylket Nordland!

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Klima og skog de store linjene

Skog som biomasseressurs

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Politisk samarbeid i Innlandet

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

OD -seminar. Klimakur 2020

Konferanse om bærekraftig utvikling

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

LOs prioriteringer på energi og klima

Fornybardirektivet et viktig redskap

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Vi tar det som gruppearbeid

Undersøkelsens omfang

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Kystskogbruket. Skognæringa kyst

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Veien til et klimavennlig samfunn

Deres ref Vår ref Dato 12/

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Naturgitte ressurser. havbruk-fiskeri landbruk-mat skog-klima

Saksframlegg til representantskapet

Eit framtidsretta fjellandbruk! Nytenking om fjellets ressurser

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimagasser fra norsk landbruk

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

for arktisk landbruk

NEWPATH. Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk

Strategisk plan for Bioforsk

Transkript:

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF

Klima for landbruk Basert på St.meld. nr. 39 (2008-2009): Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Inkluderer skog og mat Presenterer:

Klima for landbruk Kunnskapen Kostnad effekt Klimapolitikk Verdiskaping Usikkerheten Karbonøkonomien

Kostnad nytte: Tiltak og effekt, med grovt anslåtte kostnader kr / tonn CO 2 Illustrasjon 2 500 0? 24 Biogass Kutte 10% nitrogengjødsling i korn, gras og beiter Økt effektivitet i saueholdet Energi fra vekstrester 120 Planteforedling, skog 142 Gjødsling av skog Økt plantetetthet i skog 150 Tilplanting Redusert høstpløying 175 Fangvekst, 10% av kornarealet Mer effektivt storfehold Redusere nydyrking av myr Tonn CO 2 0 0,8 1,4 6,3

Global kostnadskurve: eksempel

Den norske klimapolitikken

Den norske klimapolitikken: Bidragsyterne Totale bidrag til kutt 2020 Politiske hensyn 33 % Internasjonalt 67 % Nasjonalt 91 % Annet Innenlandske bidrag Kost.- nytte - betraktninger 9 % Landbruk, fiskeri og avfall Bidrag fra landbruk, fiskeri og avfall Fiskeri 12 % Avfall 14 % 74 % Landbruk

kr / tonn CO 2 Den norske klimapolitikken: Tiltakskostnader i landbruket 2 500 1-1,1 mill tonn fra landbruket Nær null i tiltakskost? 0? Planteforedling, skog -50? -20? -10? Biogass Kutte 10% nitrogengjødsling i Gjødsling av skog korn, gras og beiter Økt effektivitet i saueholdet Energi fra vekstrester 24 120 142 150 Økt plantetetthet i skog Tilplanting Redusert jordarbeiding om høsten 175 Fangvekst, 10% av kornarealet Mer effektivt storfehold Redusere nydyrking av myr Tonn CO 2 0 0,8 1,4 6,3

Den norske klimapolitikken, Tiltakskostnad, innenlands, 2020 200 kr? Kilde: SFT tiltaksanalyse 2005

Den norske klimapolitikken: Tiltakskostnad i landbruket og samfunn Tentativt kr / tonn CO 2 2 500 1-1,1 mill tonn fra landbruket 0? Samfunnets marginale verdsetting Planteforedling, skog -50? -20? -10? Biogass Kutte 10% nitrogengjødsling i Gjødsling av skog korn, gras og beiter Økt effektivitet i saueholdet Energi fra vekstrester 24 120 142 150 Økt plantetetthet i skog Tilplanting Redusert jordarbeiding om høsten 175 Fangvekst, 10% av kornarealet Mer effektivt storfehold Redusere nydyrking av myr Tonn CO 2 0 0,8 1,4 6,3

kr / tonn CO 2 Den norske klimapolitikken: Det internasjonale regimet Krediterte tiltak Ikke fullverdige Kyoto-protokolltiltak 2 500 0? Planteforedling, skog -50? -20? -10? Biogass Kutte 10% nitrogengjødsling i Gjødsling av skog korn, gras og beiter Økt effektivitet i saueholdet Energi fra vekstrester 24 120 142 150 Økt plantetetthet i skog Tilplanting Redusert jordarbeiding om høsten 175 Fangvekst, 10% av kornarealet Mer effektivt storfehold Redusere nydyrking av myr Tonn CO 2 0 0,8 1,4 6,3

kr / tonn CO 2 Verdiskapingspotensialet: Verdikjenden - Primærleddet 2 500 0,5 1 mrd? 0? Planteforedling, skog -50? -20? -10? Biogass Kutte 10% nitrogengjødsling i Gjødsling av skog korn, gras og beiter Økt effektivitet i saueholdet Energi fra vekstrester 24 120 142 150 Økt plantetetthet i skog Tilplanting Redusert jordarbeiding om høsten 175 Fangvekst, 10% av kornarealet Mer effektivt storfehold Redusere nydyrking av myr Tonn CO 2 0 0,8 1,4 6,3

Verdiskapingspotensialet; verdikjeden - kompetanseleddet Raskt voksende internasjonale markeder Fôr- og dyre-/plantehelsekompetanse År 0 5 år 10 år 20 år Systematisk rase og sortsforedling Internasjonale anerkjente produkter Nye dyreplante-sorter Fremragende systemferdigheter Ledende posisjon innenfor marine næringer Ledende kompetansebasert posisjon innenfor jordbruksnæringer

Forskning Verdiskapingspotensialet; verdikjeden vertikalt samspill Eierskap Mattrygghet / miljø - klima Logistikk Arts-, avls Primærproduksjon Teknologi materiale og ingredienser Prosessering Distribusjon og handel Kilde: SIK Kollektiv tilpasningsevne er alltid større enn summen av individuell!

Kunnskapen Klima for landbruk Karbonet sirkulerer og lagres Landbruket kan kostnadseffektiv karbonhåndtering Utfordringene er institusjonelle Usikkerheten

Usikkerheten Skog og jordsmonn kan bli tatt på alvor en gang Den globale verdien er usikker

Den globale verdien: kuttbehovet Melom 20 og 300 USD pr tonn Mellom 0,5 og 2 prosent av BNP

kr / tonn CO 2 Den globale verdien: Et langsiktig perspektiv 2 500 0? 24 120 142 150 Økt plantetetthet i skog Tilplanting 175-20? -10? Planteforedling, skog

Den globale verdien: Kanskje realistisk tidsperspektiv kr / tonn CO 2 2 500?? 175 Tilplanting Reduksjonskrav Betyr sterkt endret fordeling av bidrag og verdiskaping 0 0,8 1,4 6,3

Kilde: Point Carbon Usikkerheten: Teknologi og markeder i endring

Kunnskapen Klima for landbruk Usikkerheten Karbonøkonomien Avtaleregimet Kuttbehovet Tidsperspektivet Teknologi og marked

Landbruket i karbonøkonomien Identifiserer attraktive løsninger for samfunnet Kunnskapsbasert politikkutforming Erkjenner kunnskapsbehov Åpner for de vanskelige avveiningene Iverksetter kunnskapsbygging Utvikler kanskje også institusjonene Som håndterer tidsperspektivet i tide Som tenker helhetlig for biosektoren Som utvikler en hensiktsmessig tiltakskjede