Gjødslingskonsepter i hvete
Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012 på 1130000 tonn korn. Dette tilsvarer en arealøkning på 800 000 dekar økt kornareal ved stagnasjon i avlingsutvikling. Eventuelt ->90 kg økt kornavling per dekar over hele arealet
Prognose Norske Felleskjøp Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt 2009-13 2013 Prognose 2014 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite 131 400 171 400 208 000 158 % 121 % Fôrkveite 129 200 26 300 168 000 130 % 639 % Kveite i alt 260 600 197 700 375 000 144 % 190 % Matrug 8 900 11 700 32 000 360 % 274 % Fôrrug/rughvete 9 900 900 5 000 51 % 556 % Rug i alt 18 800 12 600 37 000 197 % 294 % Bygg 488 700 479 400 481 000 98 % 100 % Havre 241 500 212 400 275 000 114 % 129 % Korn totalt 1 009 700 902 200 1 168 000 116 % 129 % Erter 3 700 1 000 2 000 54 % 200 % Oljefrø 8 600 6 000 9 000 105 % 150 % Korn inkl proteinvekstar 1 022 000 909 200 1 179 000 115 % 130 % Matandel kveite 50 % 87 % 55 % Matandel rug 47 % 93 % 86 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet)
Arealoversikt
Bransjeprosjektet: Hvordan motivere korndyrkere 1. Planlegging av vekstsesongen 2. Fra svart til grønt 3. Stråstrekning til flaggblad 4. Fra flaggblad til blomstring 5. Fra blomstring til tresking 6. Kornet er i hus 7. Høstkorn
Fylkesstatistikk
Østfold forbruk N,P og K 16000 14000 N: -12 % P: -46 % K: -35 % 12000 10000 8000 6000 N P K 4000 2000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Balansegjødsling
Mineralgjødsel erstatter de næringsstoffer som fjernes med plantene Tilførsel av planterester og organisk gjødsel NPK eksport av næringsstoffer ved høstingen Org. substanser humus Mineralisering N S P K Mg noe tap av næringstoffer til miljøet Planterester brytes ned til mineraler Jord
Balansegjødsling er viktig på lang sikt Fjernes med Fjernes kornavling med kornavling (halm fjernet) (halm fjernet) Nitrogen Nitrogen Fosfor Fosfor Kalium Kalium Norm: 450 kg 400 hvete kg 10,0 12,5 1,7 1,9 7 7,5 500 kg hvete 11,6 13,2 2,1 2,1 8 8,0 600 kg hvete 13,2 14,8 2,4 2,4 9 9,0 700 kg hvete 14,8 16,4 2,7 2,8 10 10,0 Fullgjødsel 22-3-10 Fullgjødsel 20-4-11 400 kg/daa Nitrogen Fosfor (+halm) Kalium Norm 12,0 1,5 (+ 0,3 kg) 5,5 (+ 2 kg) Norm 12,0 2,3 (+ 0,3 kg) 7,0 (+ 2 kg)
Meravling av å følge gjødslingsnorm for P og K 1998 1999 2000 2001 2002 2003 10 kg N 465 472 431 390 270 490 10 kg N 490 528 463 459 356 544 + 1,5 kg P (+ 25 kg) (+ 56 kg) (+ 32 kg) (+ 69 kg) (+ 86 kg) (+ 54 kg) + 8 kg K Bioforsk 1998-2003
Avlingseffekt plassering av gjødsel Gjødslingsmetode Avling Relativ avling Radgjødsling 619 100 Kontaktgjødsling 609 98 Breigjødsling 557 90 Bioforsk 11 felt 2003 og 2004
Tidligere modning med NPK Fullgj.22-3-10 OPTI-NS 27-0-0
Protein i hvete
Proteininnhold, % Protein i hvete 2001-2012 15 14 13 12 11 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 10 9 8 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Protein: 2014 høye avlinger, men mange høsthvetedyrkere mistet mathvete grunnet lavt proteininnhold For svak N-gjødsling i forhold til behov. Mengde og timing Tilført N er ikke tatt opp i plantene. Tørke i kombinasjon med sterk varme. Sortene våre kan ha problemer med å takle slike forhold? Tilført N er tatt opp, men proteinbyggingen har vært mangelfull. Mange bønder har gjort alt riktig ut fra forsøksdata og gjødselanbefalinger, men likevel ble proteinnivået for lavt? Hva med andre mineraler?
Delgjødsling i vårhvete, Bytteforhold korn:gjødsel (nov. 2014) Gjødsling N/daa Avling Protein% Hvetepris Resultat kr/daa Grunngjødsling 9 kg Delgjødsling + 0 kg N 547 11,6 2,93 1297 kr/daa +2 kg N 582 12,5 2,99 + 118 kr/daa + 4 kg N 604 13,1 3,02 + 180 kr/daa + 6 kg N 618 13,9 3,05 + 223 kr/daa + 8 kg N 634 14,5 3,05 + 252 kr/daa BIOFORSK 23 forsøk (2008-10).
Delgjødsling i vårhvete, Bytteforhold korn:gjødsel (okt. 2012) Gjødsling N/daa Avling Protein% Hvetepris Resultat kr/daa Grunngjødsling 9 kg Delgjødsling + 0 kg N 547 11,6 2,55 1076 kr/daa +2 kg N 582 12,5 2,55 + 70 kr/daa + 4 kg N 604 13,1 2,6 + 136 kr/daa + 6 kg N 618 13,9 2,6 + 153 kr/daa + 8 kg N 634 14,5 2,6 + 175 kr/daa
Mineralisering i jord frigjør nitrogen
Mineralisering i jord frigjør nitrogen
Viktig med mathvete-kvalitet i høsthvete Protein Klasse 4 (sterk) Protein (øre/kg) Kvalitet (øre/kg) >13,5 5,96-5,00 13,0-5,96-5,00 12,5-2,98-5,00 12,0-0,00-5,00 11,5 - -2,98-5,00 <11,5 Fôrpris
Viktig med mathvete-kvalitet i vårhvete (klasse 1 og klasse 2) Protein Klasse 1 og 2 (sterk) Klasse 3 Protein (øre/kg) Kvalitet (øre/kg) Protein (øre/kg) Kvalitet (øre/kg) >13,5 13,41 10,00 10,43-5 øre 13,0-10,43 10,00 7,45-5 øre 12,5-5,96 10,00 2,98. 5 øre 12,0-0,00 10,00 0,00-5 øre 11,5 - -2,98 10,00-2,98-5 øre <11,5 Fôrpris
Hvilken vårhvetesort skal man velge? En vårhvetesort i klasse 1 med 13,5 % protein vil få en merpris på 23,41 øre. Det vil si en merverdi på 140 kroner. Med de samme forutsetningene vil en vårhvetesort i klasse 3 få en merverdi på 5,43 øre. Det vil si 32 kroner. Differansen mellom klasse 1 og klasse 3 på protein blir da 140 kroner 32 kroner. Det vil si 108 kroner i merverdi. Dette tilsvarer ca. 40 kg økt kornbehov i klasse 3 sammenlignet med klasse 1 og 2. Igjen: En vårhvetesort i klasse 1 med 13,5 % protein vil få en merpris på 23,41 øre. Det vil si en merverdi på 140 kroner ved 600 kg/daa. En høsthvete åker vil neppe kunne oppnå samme proteinnivå som vårhvete klasse 1, så her forutsetter vi at protein % er 12,0. Pristillegget på protein blir da 5 øre per kg. Verdien av dette blir minus 30 kroner. Forskjellen i dette tilfellet blir 170 kroner. Det vil si at man trenger ca. 60 kg høyere hveteavling med høsthvete for ikke å tape penger forutsatt at andre kostnader er like. Går høsthveten til fôr trengs 110 kg høyere avling, enn vårhvete klasse 1.
Høsthvete med høyt avlingsnivå (Z39-41)
Bladanalyser - gårdbruker observerte åkeren endret farge
YaraVita bredspektrede mikro-produkter Hvert bladgjødslingsprodukt er designet slik at det skal dekke næringsbehovet hos en spesifikk kultur. Skal benyttes for å sikre en balansert næringstilførsel. Tilførsel av mikronæring skal sikre høyt avlingsnivå og topp kvalitet. YaraVita Gramitrel Bruksområde: Korn Inneholder: Mg, Mn, Cu, Zn YaraVita Brassitrel Bruksområde: Raps/rybs Inneholder: Mg, B, Mn, Mo YaraVita Solatrel Bruksområde: Poteter Inneholder: P, K, Ca, Mg, Mn, Zn
Viktige næringsstoffer Fokus er nå på bredspektrede bladgjødslingsprodukter for balansert næringsforsyning. Crop P Ca Mg S Mn B Zn Cu Fe Mo Cereals Maize Oilseed rape Potatoes Sugar beet
Relativ kornavling (%) Gramitrel i hvete ved tørkestress 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Uten bladgjødsling Gramitrel Z37 + Z59 Gramitrel Z37 Gramitrel Z59 Kornavling Korn/aks TKV
Skarp sandjord (skjellsand) Med.. Tyra bygg Som har fått: -storfegjødsel -Mantrac -Zintrac Foto: Siv Nilsen
.bladprøve tatt like før skyting viste: Jordprøve i 2006: ph: 7,6, P-AL: 17, K-AL: 6, Mg-AL 336, Ca- AL 7720
Manganmangel i havre Foto: Siv Nilsen
Er blitt bladgjødsla med Mantrac og Zintrac i buskinga. Har fått Havre med manganmangel Jordprøve i 2006: ph: 7,6, P-AL: 10, K-AL: 3, Mg-AL 38, Ca-AL 3710
Foto: J.E. Kvam-Andersen
Foto: J.E. Kvam-Andersen
Manganforgiftning i bygg 1 Jordprøve i 2006: ph: 6,0, P-AL: 16, K-AL: 13