ELEVRåDS HåND BOKEN. For elevråd i Bergen kommune

ELEVRåDS HåND BOKEN For elevråd i Bergen kommune

Denne boken tilhører: Innhold: 4 Forord 6 Klasserepresentanten 10 Elevrådet 14 Elevrådsstyret 16 Praktisk 19 Kontaktperson for elevrådet 21 Ungdommens bystyre 24 Viktige utvalg på skolene 26 Ord og uttrykk Vedlegg: 29 Viktige paragrafer i opplæringsloven 33

FORORD FRA BYRåDEN Kjære, elevrådsrepresentant! Nytter det å engasjere seg i elevrådet? Har elevene innflytelse på egen skolehverdag? Lytter rektor på elevrådets forslag og ideer? Kan elevrådsvalg bli kult? Jeg tror svaret på alle disse spørsmålene er et rungende JA! Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole Skal skolehverdagen din bli bedre og mer slik du ønsker det så er det viktig at elevene engasjerer seg og tar på seg verv i elevråd. Det er likevel sånn at ikke alle ideer du har vil få gjennomslag og kanskje tar ting lengre tid enn du skulle håpe, men skal din innsats bære frukter så kan gode råd og nyttige tips hjelpe deg - både i å få gjennom dine hjertesaker og for at endringene skal komme raskest mulig på plass. Boken du holder i hendene nå er ditt beste verktøy i vervet du har tatt på deg, på vegne av dine medelever og skolen du går på. Elevrådshåndboken er laget av elever, sammen med elever, nettopp for at du skal få en lettere hverdag som bergensselevenes fremste talsperson. Del gjerne dine egne erfaringer og tips med oss slik at vi hele tiden kan holde elevrådshåndboken oppdatert og proppfull med gode ideer som dine kollegaer og etterfølgere vil få nytte av. Lykke til i elevrådet! 4

FORORD FRA UNGDOM MENS BYSTYRE Helene Therese Mauritzen Ordfører UB 2013 Gratulerer med vervet som elevrådsrepresentant! Nå kan du være med på å påvirke din og de andre elevene sin skolehverdag. For å gjøre arbeidet lettere har du nå fått denne boken, som skal hjelpe elevrådet med å bli best mulig! Ungdommens bystyre tar ungdom på alvor og ville derfor gi dere et hjelpemiddel så dere kan påvirke deres egen hverdag. Løsningen ble å lage en håndbok for elevråd i Bergen kommune. Mikael Nesse Persson Leder UBs komite for oppvekst og skole 2013 Før vi kunne lage denne håndboken måtte vi finne ut hvilke utfordringer elevrådene har. Vi inviterte alle elevrådslederne ved ungdomsskolene i Bergen til en samling. Her fikk vi masse innspill på hva elevrådene trenger og hva som kan gjøre arbeidet i elevrådene enklere og bedre. Disse har vi samlet i denne boken. Vi vil takke alle elevrådslederne som deltok i arbeidet uten dere hadde ikke dette vært mulig! Vi vil videre rette en stor takk til Byråd Harald Victor Hove og byrådsavdelingen for at de tok utfordringen fra UB og så behovet for denne håndboken, og for et veldig godt samarbeid. Vi vil også takke Elev- og lærlingeombudet i Nordland for inspirasjon og lov til å ta utgangspunkt i deres håndbok. Ta gjerne kontakt hvis trenger hjelp eller har spørsmål om elevrådsarbeidet. Lykke til vi heier på dere! 5

KLASSE REPRESENT ANTEN KAP 1 Elevrådsrepresentanter skal velges ved begynnelsen av hvert skoleår. Hver klasse skal ha en hovedrepresentant og en vara. I følge Opplæringsloven 11-2 skal elevrådet være klart senest 3 uker etter skolestart. Det er rektors ansvar at elevrådsrepresentanter blir valgt. Rektor på en kombinert skole bestemmer om det skal være ett elevråd for mellomtrinnet og ett for ungdomstrinnet, eller om det skal være et felles. I klassevalget skal alle kandidatene få muligheten til å holde en appell hvor de kan fortelle om hvorfor de mener klassen burde velge dem som representant. Valgene skal være skriftlige og anonyme, og antall stemmer de ulike kandidatene får skal ikke leses opp. Vervene bør gå til den som er best egnet og motivert til oppgaven, uavhengig av kjønn. 6

HVA GJØR EN HVIS : 1 Ingen melder seg? Dersom dette skjer foretas det en skriftlig nominasjon i klassen, dvs at elevene kan foreslå andre enn seg selv som representanter og så stemmes det over disse. Dersom representanten som blir valgt etter nominasjon ikke ønsker å representere klassen i elevrådet, velges neste nominerte som ønsker å være representant. Det er viktig at ikke noen tvinges til å være klasserepresentant 2 To eller flere av kandidatene får like mange stemmer? Dersom dette skjer gjennomføres det et nytt valg mellom personene som fikk likt antall stemmer. Kandidatene kan få holde ny appell til klassen hvor de forteller hvorfor de burde bli valgt. Dersom de får likt antall stemmer igjen, kan valget avgjøres ved loddtrekning. 3 En representant ønsker å trekke seg fra sitt verv? Dersom den faste representanten vil trekke seg, overtar vararepresentanten vervet og en ny vararepresentant velges. Trekker vara seg velges ny vara uten at dette har noe å si for hovedrepresentant. 7

KLASSENS TIME Tidligere hadde skolene et fag som het «Elevrådsarbeid», som ble brukt til å diskutere saker til og fra elevrådet. Dette faget ble fjernet fra fag- og timefordelingen i 2012, etter et vedtak i Stortinget. I 2012 sendte Byrådsavdeling for barnehage og skole ut et rundskriv om at skolene i Bergen likevel fremdeles skal tilrettelegge for elevrådsarbeid ved å ta tid fra andre fag slik at det kan holdes en klassens time. I rundskrivet står det: «Det skal settes av tid til elevrådsarbeid, og det inkluderer for- og etterarbeid i helklasse, tid som fra nå av må tas fra de ordinære undervisningstimene.» Dersom skolene ikke gir klassene tid til å diskutere elevrådssaker kan dere henvise til rundskriv 201200020-31, sendt ut 24. oktober 2012. Her står det at dere har rett til dette. KLASSEREPRESENTANTENS ANSVAR Representanten skal bringe videre saker og informasjon fra klassen sin til elevrådet. Representantene skal også informere klassen om hva som blir gjort i elevrådet. Dette er like viktig som å ta saker fra klassen til elev rådet, men blir ofte glemt eller ikke gjort. Representanten skal gi beskjed til elevrådsleder dersom han/hun ikke kan komme på elevrådsmøte. Representanten har ansvar for at vararepresentant blir informert og stiller på møte. Det er viktig at klassen til enhver tid har en som representerer klassen på møtene. Klassens representant har ansvaret for å samarbeide med læreren og sørge for at det blir satt av tid til å diskutere saker i klassen. 8

EKSEMPEL PÅ SAKER SOM KAN DISKUTERES : TRIVSEL KANTINEN SKOLEGENSERE VALG AV UB-REPRESENTANT DUSJENE I GARDEROBEN TOALETTENE FOTBALL-, VOLLEYBALL-, INNEBANDYTURNERING LÆRING SKOLEBØKER OG KART FLERE BØKER I BIBLIOTEKET SKOLEBALL FLERE BALLER, HOPPESTRIKK OG ANNET UTSTYR MOBBING MEDBESTEMMELSE DEMOKRATI HVORFOR ER DET VIKTIG AT REPRESENTANTEN GJØR JOBBEN SIN? Dersom klasserepresentanten ikke gjør jobben sin, mister klassen sin stemme i elevrådet. Dette kan være avgjørende i saker, det kan føre til at elever får en skole hverdag de ikke ønsker seg og at gode forslag ikke blir hørt. Alles stemme er viktig! Husk at du er valgt av hele klassen din - de har valgt deg til å representere dem. Du har et ansvar for å stille på møtene og for å ta saker med tilbake til klassen. Det er ikke dine personlige meninger som skal fremmes i elevrådet, det er klassen sin mening du skal bringe videre. Dersom klassen din har saker de ønsker at du som klasserepresentant skal ta opp i elevrådet så melder du disse inn til elevrådsleder sånn at han/hun kan sette den på sakskartet. På elevrådsmøtet presenterer klasse representanten saken på vegne av klassen sin. 9

KAP ELEVRÅDET Elevrådet er elevenes høyeste organ på skolen. Alle klasserepresentantene sitter i elevrådet, og skal møte på elevrådsmøter. Dersom den faste 2 representanten ikke kan møte er det veldig viktig at vara får beskjed sånn at han/hun kan møte. 10

HVILKE SAKER KAN ELEVRÅDET JOBBE MED: Elevrådet har ganske stor frihet når det gjelder hvilke saker dere kan jobbe med. I Opplæringsloven 11.2 står det: «Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.» Elevrådet ved skolen kan ta opp saker som dreier seg om elevene sin skolehverdag. Dette kan være saker om det fysiske- og psykiske miljøet ved skolen, som for eksempel mobbing og læringsmetoder som brukes i undervisningen. Husk at alle forslag fra representanter skal behandles, ingen er mindre viktige enn andre. MØTE MED KOMMUNENS FAGAVDELING Hvert år, som regel om våren, får halvparten av alle barne- og ungdomsskolene i Bergen besøk fra kommunes Fagavdeling for barnehage og skole. Det arrangeres et møte hvor rektor, skolens ledelse, noen lærere og representanter fra elevråd og FAU møter repre sentanter fra Fagavdelingen. Tema for møtet er skolens læringsarbeid. Her snakker en om både det sosiale miljøet med trivsel og mobbing som viktige stikkord, men også om læringsmetoder og læringsmiljøet. Elevenes meninger er viktige i disse møtene og elevråd et får i oppgave å representere elevene og formidle hva de mener. For å lære mer om hvordan en kan samle inn informasjon og hvordan en best kan forberede seg til dette møtet, vil representanter fra elevrådet delta på et kurs i forkant av møtet. Det er ønskelig at elevrådet gjennomfører undersøkelser på skolen som handler om trivsel og læring, og at resultatene fra disse legges frem på møtet. 11

SAKER I ELEVRÅDET: Elevrådet bør overlevere saker skriftlig til administrasjonen. Hvis en gjør dette, er administrasjonen i følge Forvaltningsloven pliktig å svare skriftlig «uten ubegrunnet opphold». Dersom administrasjonen tror at det vil ta lang tid å svare, skal elevrådet få beskjed om når dere kan forvente svar. Det kan være veldig greit å ha svarene skriftlig og ikke bare muntlig. Dette sikrer at det ikke blir usikkerhet og uenighet om hva administrasjonens svar var. Referat fra elevrådsmøtene skal gjøres tilgjengelig for elevrådet, administrasjonen og alle elevene ved skolen, slik at alle kan se hva elevrådet driver med til enhver tid. Referatene bør legges ut på its learning. REGLEMENT FOR ELEVRÅDET: Elevrådet bør lage sitt eget reglement som gjelder for representantene. Reglementet bør inneholde si noe om ansvaret til leder, nestleder og sekretær, valg, avstemminger m.m. Reglement et kan kun vedtas og endres av elevrådet selv. Reglementet bør tas opp til vurdering i elevrådet minst en gang per skoleår. Husk at reglementet ikke kan være i konflikt med lover og regler som gjelder for alle elevene. 12

Strategi for å påvirke en sak 2 Status: 3 Mål: 4 Hvem skal påvirkes: 5 Formulere hovedargumenter: 6 Mulige motargument: 7 Håndtering av motargumenter: 1 Sak: 14

8 Handlingsplan: Hva Hvordan Når Hva 9 Hvem skal påvirkes: 15

KAP ELEVRÅDS STYRET 3 Elevrådet ledes av elevrådsstyret som består av leder, nestleder, sekretær, og styremedlemmer. HVORDAN VELGE STYRE? Elevrådsstyret velges blant elevrådets medlemmer ved begynnelsen av hvert skoleår. Størrelsen på elevrådsstyret vil avhenge av antall elever og antall klasser på skolen. Elevrådsstyret bør bestå av mellom 6 og 9 personer. For mindre skoler kan et godt utgangspunkt være at styret består av to elever fra hvert klassetrinn. Elevrådets leder, nestleder og sekretær skal velges blant medlemmene i styret. 16

ANSVAR OG OPPGAVER 1 Styret Styret har det overordnede ansvaret for elevrådet. De skal sørge for at møter holdes, at representantene kommer og at saker følges opp og tas videre til administrasjonen. 2 Elevrådsleder Leder bør være flink til å gi ansvar til representanter og styremedlemmer, slik at alle blir inkludert og dermed engasjert i arbeidet. Lederen skal ikke gjøre alt arbeidet selv, men har ansvaret for at det blir gjort. Leder må ha oversikt over aktivitetene elevrådet jobber med og hvor sakene i elevrådet står. Sammen med nestleder og kontaktperson har leder ansvar for å kalle inn til elevråds møtene. Det er viktig at lederen har godt kontakt med administrasjonen på skolen slik at terskelen for å ta opp saker med dem er lav. 3 Nestleder Nestleder er elevrådsleders «høyre hånd» og skal hjelpe elevrådslederen der det trengs. Nestleder skal ha like god oversikt over saker og aktiviteter som leder har. Nestleder og leder må selv avklare hvordan ansvaret skal fordeles dem i mellom. Hvis leder ikke kan komme på et møte, overtar nestlederen leders ansvar. Det er viktig at samarbeidet er godt, og at nestleder involveres i arbeidet. 4 Sekretær Sekretær skriver referat fra både elevrådsmøter og elevrådsstyremøter. Sekretær har også ansvaret for at referat gjøres tilgjengelig for elevene og administrasjonen ved skolen. 17

ØKONOMI Elevrådene har ikke mulighet for å ha en egen bank- PRAKTISK KAP konto i skolens eller kommunens navn. På noen skoler har elevrådet likevel penger som det bestemmer over. Dette varierer fra skole til skole, spør din kontaktperson om hvordan det er på din skole. 4 INNKALLINGER TIL MØTE Elevrådsleder og nestleder skal lage innkallingen i samarbeid med kontaktlærer. Innkalling til elevrådsmøter bør sendes ut senest en uke i forkant sånn at alle representanter har tid til å snakke med klassen om saker de ønsker å ta opp på elevrådsmøte. Innkallinger skal sendes skriftlig og skal inneholde: 1 Referat fra forrige møte 2 Sted og tid for møtet 3 Saksliste inkludert siste sak «eventuelt» hvor det er mulighet for å ta opp saker fra klassene som ikke er meldt inn i forkant av møtet På det første møtet om høsten bør elevrådet vedta en møteplan for hele året sånn at representantene kan sette av tidspunktene så tidlig som mulig. Det kan være lurt å minne representantene på møtet dagen før slik at alle husker det. Dette kan gjøres enkelt på sms eller gjennom et arrangement på Facebook. Husk: Gi beskjed til læreren du har i den timen elevrådsmøtet skal være med en gang du får vite at du blir borte fra timen! 18

REFERAT Det skal skrives referat fra alle møter i elevrådet, og disse skal gjøres tilgjengelig for administrasjonen og alle elevene ved skolen. Sekretær har hovedansvaret for å skrive referat, se kapittel 3. På neste side kan du se eksempel på et referat. Referatet bør inneholde følgende: 1 Dato og sted møtet ble holdt 2 Hvem som var på møtet 3 Alle saker som ble behandlet inkludert alle forslag som ble lagt fram, stemmegivning og hva som ble bestemt 4 Ansvars- og oppgavefordeling til neste møte Husk: Ta vare på alle referat slik at elevrådet neste år kan se i gamle referat hvilke saker som har blitt behandlet og hva som har skjedd. Dette gjør at elevrådet ikke trenger å begynne med blanke ark hvert år. ÅRSRAPPORT Elevrådsstyret skal skrive en årsrapport som skal overleveres til det neste elevrådsstyret og administrasjonen. I rapporten skal elevrådet beskrive hvilke saker de har jobbet med dette skoleåret. Elevrådet bør komme med anbefalinger om hva det neste elevrådet bør jobbe videre med, særlig hvis det er saker elevrådet ikke har klart å bli ferdig med. Fortell hvordan dere har arbeidet og hva som gjenstår, det gjør arbeidet mye lettere for de som skal overta. 19

KAP KONTAKT PERSON 5 FOR ELEVRåDET Opplæringsloven pålegger alle skoler å tilrettelegge for elevrådsarbeid. Alle skoler skal ha en voksen kontaktperson som skal være et bindeledd mellom elevrådet og administrasjonen og som skal hjelpe elevrådet når det trengs. Kontaktpersonen for elevrådet skal være et medlem av undervisningspersonalet ved skolen. For at elev rådet skal fungere godt er det viktig at kontaktpersonen synes elevmedvirkning er viktig og ønsker å bidra til at elevrådet fungerer best mulig. 21

KONTAKTPERSONENS OPPGAVER: 1 Hjelpe elevrådet i gang med arbeid der det trengs. 2 Sørge for at elevrådet får tilstrekkelig opplæring og forstår rollen sin og oppgavene sine. 3 Kalle inn til møter sammen med leder og nestleder. 4 Hjelpe elevrådet å nå frem til de riktige personene når saker skal overleveres og behandles. 5 Finne møterom til elevrådet. Kontaktpersonen har møte- og talerett på elevrådsmøtene, og kan ofte komme med gode tips og råd til elevene. Men husk at elevrådet er av elever, for elever. Kontaktpersonen kan involveres i saker hvor elevrådet ønsker det, men skal forholde seg nøytral og ikke påvirke representantene. GJØR IKKE KONTAKTPERSONEN OPPGAVENE SINE? Dersom dere er misfornøyd med oppfølgingen fra kontaktpersonen bør dere først ta det opp med vedkommende selv. Hvis ikke ting blir bedre, bør dere ta det opp med rektor. Er det rektor selv som er kontaktperson, bør dere snakke med noen andre i administrasjonen, for eksempel en avdelingsleder. Elevrådet og kontaktpersonen bør evaluere samarbeidet minst en gang i løpet av skoleåret. Rektor bør ikke være kontaktperson for elevrådet. Rektor er ofte opptatt med mye møter og avtaler og dermed lite tilgjengelig. Dette kan gjøre det vanskelig for elevrådet å ha et tett samarbeid med rektor. 22

KAP UNG DOMMENS 6 BYSTYRE Ungdommens bystyre (UB) i Bergen er partipolitisk uavhengig, alle representantene representerer skolen sin. Alle ungdomsskoler og videregående skoler i Bergen kommune, både offentlige og private, kan ha en representant. UB ble opprettet av bystyret i 2008 og skal jobbe for at alle de ca. 55 000 barn og unge I Bergen kommune blir hørt i saker som angår dem. Gjennom UB får unge i Bergen kommune en reell mulighet for å bli hørt og en mulighet til å påvirke hva politikerne bestemmer. HVORDAN SKAL SKOLEN VELGE REPRESENTANT TIL UB? Det er viktig å velge representant på en demokratisk måte. Alle elevene på skolen skal ha anledning til å stille som representant til UB. Det er viktig å sikre at alle elevene på skolen vet hva UB er og hvordan man kan stemme. Det bør legges til rette for at de som stiller til valg får holde appell foran hele elevrådet eller 23

alle elevene på skolen. Deretter skal det gjennomføres et anonymt og skriftlig valg hvor enten hele elevrådet eller alle elevene på skolen kan stemme. Skal alle elevene på skolen stemme kan man gjøre dette ved å bruke elektronisk avstemming på its learning. HAR IKKE SKOLEN DIN REPRESENTANT I UB? Ta det opp med kontaktlæreren og si at dere ønsker en representant. Kontakt gjerne UB hvis dere ønsker at noen fra UB skal komme på skolen og informere. SAMARBEID MED UB UB er opptatt av at barn og unge skal bli hørt, og vil gjerne bidra til styrkning av elevdemokratiet på skolene. I UB sitter det mange representanter med erfaring fra elevrådsarbeid. Sliter dere med å bli hørt? Trenger dere hjelp med å få elevrådet til å fungere eller ønsker tips om hvordan man kan få gjennom saker? Ta gjerne kontakt med UB, så skal vi prøve å hjelpe! Gjennom UB kan dere påvirke saker som er for omfattende til at elevrådet kan jobbe med dem alene. Gjennom skolens representant kan elevrådet formidle saker de er opptatt av til UB. Det er derfor viktig at det er god kontakt mellom skolens UB representant og elevrådet. ÅPEN HALVTIME Møtene i UB starter med noe som heter Åpen halvtime. Her kan alle som ønsker det komme og legge frem en sak for UB. Det er selvsagt lov å ha med en voksen hvis en syns det er best. Etter at en har presentert saken sin kan medlemmene i UB stille spørsmål. Send gjerne en epost til ungdommens.bystyre@ bergen.kommune.no hvis du ønsker å komme på åpen halvtime. 24

Ungdommens-bystyre-i-Bergen 25

KAP VIKTIGE UTVALG PÅ SKOLENE 7 26

SKOLEMILJØUTVALG Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal bestå av elever, foreldre, de ansatte, skoleledelsen og i tillegg skal kommunen være representert. Elever og foreldre skal ha flertall sammen i utvalget. Skolemiljøutvalget skal arbeide for at alle på skolen tar aktiv del i arbeidet for å skape et godt og positivt arbeidsmiljø. Utvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvalget (SU) er skolens øverste rådgivende organ, og her er alle partene i skolen representert: to elever, to fra foreldrerådet, to fra undervisningspersonalet, en fra andre ansatte ved skolen og to represent anter fra kommunen, hvor rektor er den ene. SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. SU møtes som regel ikke mer enn 2-3 ganger i året og da ser man blant annet på skolens planer og økonomi. Ofte velges elevene som deltar i SU av elevrådet. Det er viktig at elevrådet passer på at elevene er representert i SU og stiller på møtene. SU kan fungere som skolemiljøutvalg men da må man passe på at elever og foreldre har flertall i utvalget sammen. Kontaktlærer for elevråd skal hjelpe elevrådet med å forberede seg til disse møtene. FAU FAU er en forkortelse for Foreldrerådets arbeidsutvalg. Alle foreldre/foresatte som har barn på skolen, er medlemmer av Foreldrerådet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU) og FAU fungerer som styre for Foreldrerådet. FAU har tett kontakt med rektor og jobber med saker som har med elevenes skolehverdag å gjøre. For eksempel trygg skolevei, arbeid og tiltak mot mobbing, trivselstiltak, 17. maimarkering på skolen. Det er mye opp til det enkelte FAU hvilke saker en ønsker å jobbe med. 27

KAP ORD & 8 UTTRYKK Administrasjon I denne boken er administrasjon brukt om skolens ledelse, altså rektor og avdelingsledere. Behandle Når noe behandles er det som oftest et utvalg som bestemmer seg for hva de mener om saken. Budsjett En oversikt over utgiftene og inntektene en tror/ forventer til en skole vil ha i en periode. Budsjett varer vanligvis for et år, men kan også gjelde for et prosjekt. Bystyre Bergen bystyre er Bergen kommunes øverste politiske organ. Representantene som sitter her blir valgt ved kommunevalget hvert 4 år. Bystyret bestemmer hvordan kommunen skal bruke pengene sine gjennom budsjettvedtak hver høst. De bestemmer også kommunens planer og strategier, og en rekke andre viktige saker. Forfall Dersom du ikke kan komme på et møte må du gi beskjed om dette til elevrådsleder (og kontaktlærer). Dette kalles å «melde forfall» Handlingsplan Handlingsplan er en plan som forteller hvordan man skal jobbe med en sak. Har gjerne tidsfrister og sier hvem som er ansvarlige for å gjøre de ulike tingene. 28

Læreplan Læreplan er et offentlig vedtatt dokument som sier noe om hva innholdet i skolen og de forskjellige fagene skal være. Læreplanene vedtas av Stortinget og gjelder for hele landet. Alle lærere må følge denne. Den læreplan som gjelder pr oktober 2013 kalles for Kunnskapsløftet og kom i 2006. Referat En skriftlig oppsummering hva som skjedde på møtet: hvem var tilstede, hvilke saker ble behandlet, hva ble foreslått og hva ble bestemt. Se side 18. Representant En representant er en person som er valgt av en gruppe (f.eks. en klasse) til å representere dem. Innkalling/Sakskart En oversikt over hvilke saker som skal behandles på et møte. Sier også noe om hvor og når møtet skal holdes. Vedtekter Regler eller lover som forteller hvordan noe skal gjøres, for eksempel hvor ofte elevrådet skal ha møte, hvem som kan være representant og lignende. Votering Betyr det samme som avstemming. Det er vanlig å kunne stemme for, mot eller avholdende til et forslag. Avholdne vil si at du verken er for eller mot forslaget. 29

VIKTIGE PLANER OG MELDINGER Bergen kommune har noen viktige planer som sier noe om politikernes planer for skolene i Bergen og hvordan skolene skal priorite. Disse kan det være nyttige for elevrådene å se på. Her finner dere oversikt over planer for deres egen skole. Kontaktlæreren kan hjelpe dere med å få tak i disse! 1 Kvalitetsmelding for skole Hvert år lager Bergen kommune en rapport om skolenes aktiviteter forrige skoleår. Rapporten sier noe om hvilke satsingsområder kommunen har, resultater av nasjonale prøver, status og planer for oppussing av skolebygg, trivsel for elevene, skolefritidsordning og så videre. Kvalitetsmeldingen skal komme hver vår. 2 Plan for kvalitetsutvikling En plan som blant annet sier noe om hvilke satsingsområder alle skoler skal jobbe med i de fire neste årene. For eksempel realfag (naturfag og matematikk) lesing eller andre grunnleggende ferdigheter. Bergen bystyre vedtar en ny plan hvert fjerde år. 3 Skolebruksplanen Dette er en plan som forteller om hvordan det står til med skolebyggene i Bergen og hvilke planer man har for å pusse opp, bygge nye skoler etc. Planen vedtas av Bergen bystyre hvert 3-4 år. 30

VEDLEGG VIKTIGE PARAGRAFER I OPPLÆRINGSLOVEN Elevmedvirkning er lovfestet, og det er spesielt to lover som er viktige: Opplæringsloven 11-2 slår fast at skolene skal ha elevråd og sier noe om oppgaver og kontaktperson på skolen. Kapittel 9A i forskrifter fra opplæringsloven kalles Elevenes arbeidsmiljølov og sier noe om hva elevene har rett på i hverdagen og hva de kan kreve av skolen. Disse lovene er det nyttig for elevrådet å kjenne til, og de kan brukes til å underbygge mange av sakene fra elevrådet og sikre flere gjennomslag. Skolen er pliktig til å følge disse lovene, og dersom dere kan vise til til feller hvor skolen bryter denne loven så må skolen ordne opp i dette og endre praksis. 31

Opplæringsloven 11-2. Elevråd ved grunnskolar: Ved kvar grunnskole skal det for årstrinna 5-7 og for årstrinna 8-10 vere eit elevråd med representantar for elevane. Kommunen fastset talet på elevrepresentantar. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten. Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møteog talerett i elevrådet. Leiaren for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal i alle høve kallast inn når ein tredel av medlemmene i rådet eller rektor krev det. Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane. Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735). 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-2. Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og 32

tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. 9a-8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. 9a-9. Forskrifter Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolemiljøet til elevane. 33

Notater: 34

Notater: 35

Notater: 36

BARNEOMBUDET Barneombudet er spesielt opptatt av at alle barn og unge skal bli hørt i saker som gjelder dem. Barn og unge tilbringer veldig mye av sin tid på skolen. Derfor er det ekstra viktig at elevdemokratiet fungerer. Elevråd skal og bør få uttale seg i alt som har med skole å gjøre. Dette krever engasjement fra elevenes side, men det krever også at voksne skoleledere tør å ta dem med inn dit hvor avgjørelsene om skolen tas. Krev å bli tatt med! Barneombudet kan hjelpe dere i Elevrådet med informasjon, tips og råd om rettigheter. Ta kontakt med oss dersom det er noe rundt elevdemokrati dere lurer på. Les mer på våre nettsider www.barneombudet.no BYOMBUDET Byombudet skal passe på at kommunen følger lover og regler. En viktig oppgave for oss er å gi informasjon og råd til kommunens innbyggere. Byombudet skal ha et spesielt fokus på barn og unge og kan kontaktes av elevråd, elever og foreldre dersom man har spørsmål om skole og opplæringsloven, for eksempel om skolemiljø, mobbing, spesialundervisning eller andre problemstillinger knyttet opp mot undervisningen på skolene. Vi har kontor på Rådhuset og det går an å avtale å komme og prate med oss! Ta kontakt med oss på: Tlf 55 566934 Tlf 55 566404 Epost byombudet@bergen.kommune.no 37

Ungdommens-bystyre-i-Bergen @BergenUB 2013