Forskningsskipet Norge Kunnskap og innovasjon i høyere utdanning
Tora Aasland Det prinsippielle skillet mellom universiteter og høyskoler er borte. Det er langt igjen før alle høyskoler og universitet har undervisning bygd på forskning av internasjonal kvalitet Men det kan ikke være tvil om at dette er målet. At enkelthøyskoler eller allianser av høyskoler som et resultat av dette oppnår en universitetsstatus er en naturlig følge. Vår felles struktur kan vise seg å være en gyllen mulighet for å møte en av de største utfordringene vi står overfor: behovet for kvalifisert arbeidskraft. Vi må utdanne stadig flere av velferdsstatens kjernetropper lærere, sykepleiere og ingeniører, de må også være godt kvalifisert.
Torunn Lauvdal I norsk sammenheng forstår vi universitetet [i Agder] som et forskningsuniversitet. Det nye universitetet ble til på bakgrunn av en akademisk utvikling i Agder distriktshøgskole fra 70-tallet. Men UiA er fortsatt finansiert som en høyskole Vi har ikke fått noen økte forskningsressurser. De gode nyhetene er at vi er blitt ekstremt effektive, utnytter ressursene og prioriterer hardt. Bare de mest aktive forskerne får rett til 50 prosent forskningstid
Hans Skoie Ved starten på 1970-tallet sa departementet: «Den viktigaste skilnaden mellom universiteta og distriktshøgskolane vil vere at distriktshøgskolane ikkje skal ha som program å drive forsking». Likevel begynte de å etterligne universitetene - i tre trinn: lite ressurskrevende forskning, lokal og regional forskning og nå universitetslik forskning.
Statens FoU-målsetting Statens målsetting for forskning og utviklingsarbeid i høgskolesektoren omfatter fire hovedpunkter. Høgskolene skal: 1. styrke praksisfeltet for profesjonsutdanningene 2. bedre undervisningen og utdanningen generelt 3. bidra til utvikling og innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning i regionen 4. ha ansvar for grunnforskning på områder hvor de tildeler doktorgrad
Mitt standpunkt Det eneste formelle kravet til en forsker er fagfellevurderte tekster. Publisering kan realiseres uten at praksisfeltet styrkes, undervisningen forbedres eller regionens næringsliv fornyes. Jeg tror et nytt profesjonsuniversitet har større muligheter for å vinne fram faglig og politisk ved å sette disse tre oppgavene i sentrum for FoU-virksomheten. I hvilken grad vi bør satse mye på grunnforskning i forbindelse med doktorgrader i stedet for anvendt forskning, er jeg svært usikker på. Innenfor bibliotek, skole og undervisning i UH-sektoren savner jeg utviklingsarbeid og praksisnær forskning mer enn grunnforskning i vanlig forstand
Solnedgang for industrien Ny organisering av hele UH-sektoren overgang fra industri- til kunnskapssamfunn. fra nasjonal velferdsstat til global kunnskapsøkonomi globalt marked masseutdanning digital teknologi kunnskap som kapital kunnskap som produkt kunnskap som vare
Kretsløpet 1 Mitt FoU-arbeid planlegges på årsbasis Arbeidsplanen følger skoleåret (1.8.-31.7) Vi søker om FoU-tid om våren og legger ved resultatene fra FRIDA foregående år Produksjonsstatistikken følger kalenderåret Studentproduksjonen registreres av lærestedet Eksamensresultater registreres av Eksamenskontoret Tallene sendes til Database for høyere utdanning (DBH) FoU-produksjonen bygger på selvrapportering FoU-resultatene rapporteres i FRIDA Informasjonen bearbeides av lærestedet Tallene sendes til Database for høyere utdanning (DBH)
Kretsløpet 2 Alle institusjonene slåss om en felles FoU-pott som beregnes på grunnlag av følgende kriterier opptjente publiseringspoeng (30 %) antall uteksaminerte doktorgradskandidater (30 %) mottatte midler fra Norges forskningsråd (20 %) opptjente EU-midler (20 %) Staten beregner budsjettilskuddet HiO mottar tilskudd på basis av tidligere års produksjon HiO trekker ut 20% internt Fordeler på enhetene som belønning for formidlingspoeng Beholder en prosentandel sentralt Fordeler resten på avdelingene Vi søker om FoU-tid...
Vitenskapelig formidling En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering" 5. I praksis kan ikke lærestedene eller DBH vurdere de tre første punktene 6. Derfor blir bare det fjerde kriteriet brukt.
Tidsskrifter, nettsteder og periodika skal være identifiserbare med ISSN skal ha en vitenskapelig redaksjon skal ha rutiner for fagfellevurdering DBH krever også at tidsskriftene skal ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets, konkret ved at maksimalt 2/3 av forfatterene kan tilhøre en og samme institusjon.
Ariadne Ariadne is a Web magazine for information professionals in archives, libraries and museums in all sectors. Since its inception... it has attempted to keep the busy practitioner abreast of current digital library initiatives as well as technological developments further afield. It concentrated originally on... progress and developments within the UK Electronic Libraries Programme (elib).... It now additionally reports on newer JISC-funded programmes and services as well as developments in the field of Museums, Libraries and Archives within the UK and abroad.
Bokutgivere skal være organisert redaksjonelt for å utgi publikasjoner som er i samsvar med definisjonen på vitenskapelige publikasjoner presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den skal ha et vitenskapelig utgivelsesprogram med ekstern konsulentvurdering og som satser på distribusjon til forskere og forskningsinstitusjoner skal ha en nasjonal eller internasjonal forfatterkrets
Monografi... et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som står ansvarlige for hele verket. Det er boken som skal telles, ikke de enkelte kapitler. En vitenskapelig monografi formidler ny, forskningsbasert kunnskap primært rettet mot et akademisk fagfellesskap. Ikke alle monografier tilfredsstiller kravene - f.eks. bøker skrevet spesifikt for undervisningsformål bøker rettet mot allmennmarkedet populærvitenskap og debattbøker arbeidsrapporter og notater oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk sakprosa/faglitteratur som ikke er basert på original forskning
Andre kanaler Det avgrenses spesielt mot fagtidsskrifter og kulturtidsskrifter. Fagtidsskrifter er rettet mot (ikke-vitenskapelige) faggrupper innen bestemte profesjoner eller samfunnssektorer. Med kulturtidsskrift menes tidsskrift som tar sikte på å nå et allment publikum med informasjon og refleksjon om kultur- og samfunnsspørsmål, Ikke-vitenskapelige kanaler gir ingen uttelling i finansieringsmodellen. Dette kan for eksempel være instituttserier, populærvitenskapelige eller formidlingsrettede kanaler, kulturtidsskrifter, bransje/fagblader etc.
Publ.poeng pr. førstestilling 04-08 Universitet i Oslo 2,0 1,9 2,0 2,0 2,2 NTNU 1,1 1,4 1,5 1,8 1,8
Poeng pr. førstestilling 04-08 Universitetet i Stavanger 0,6 1,0 1,3 1,2 1,1 Universitetet i Agder 0,8 0,9 1,2 1,0 1,0
Poeng pr. førstestilling 04-08 Statlige høyskoler under ett 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7
Poeng pr. førstestilling 04-08 Høgskolen i Oslo 0,5 0,9 0,6 0,8 1,0 Høgskolen i Akershus 0,2 0,4 0,4 0,3 0,3
Poeng pr. faglig ansatt 2008 3.26 - SPS 1.69 - PUS 0.93 - JBI 0.66 - ØKS 0.32 - SU 0.28 - HF 0.31 - IU 0.23 - LUI 0.12 - EST
Økt poengproduksjon Vi kan i prinsippet øke poengproduksjonen på tre måter: ved å øke tidsressursen til FoU i hver enkelts arbeidsplan ved å øke andelen av "førstestillinger" ved intern kvalifisering ved nyansettelser etter naturlig avgang ved nyansettelser pga. vekst ved å produsere flere godkjente publikasjoner pr. FoUårsverk ved å arbeide hardere ved å utnytte de godkjente kanalene mer effektivt ved å flytte ressurser fra ikke-godkjent til godkjent formidling
NOKUT Hovedrapporten [fra NOKUT] framhever at allmennlærerutdanningen [HiO] trenger å arbeide med tydelig profesjonsrettet og vitenskapelig forankring. Som en sammenfatning løfter evalueringspanelet fram noen trekk som er sentrale i en profesjonsrettet lærerutdanning, nemlig at den skal bygge på vitenskapelig generert kunnskap at den skal være praksisnær og teoriorientert, at den skal gi rom for selvstendighet i yrkesutøvelsen og at den skal utvikle evnen til kritisk refleksjon og evnen til å utnytte ny kunnskap i egen yrkesutøvelse.
Forskningsbasert undervisning kan bety at undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater at undervisningen skal være tilknyttet et forskningsmiljø at fast ansatte lærere skal ha forskningskompetanse
Forskningsbasert undervisning kan bety at undervisningen skal utføres av aktive forskere at undervisningen skal innebære trening i vitenskapelig metode i samarbeid med praktiserende forskere
FBU i praksis 1. Den minst krevende strategien er å sørge for at personalet holder seg oppdatert på sentral faglitteratur, uten selv å drive forskning. problematisk fordi dette ikke er forskjellig fra den undervisning som gis i andre deler av utdanningssystemet. 2. Det andre valget betyr at det forskes og undervises i samme faglige og fysiske miljø. garanterer ikke innholdsmessig eller metodemessig forbindelse. 3. Universitetene har valgt den tredje strategien: alle som tilsettes i fast stilling skal ha forskningskompetanse. høyskolene har imidlertid åpnet opp for alternative karriereveier for personer med sterk tilknytning til praksisfeltet.
Tre kompetanser
FBU i praksis II 4. Den strengeste strategien innebærer at læreren er aktiv forsker innenfor den disiplin hun underviser i. Denne muligheten er ikke realistisk. Personalet må nødvendigvis undervise på felter hvor de selv ikke har drevet forskning. 5. Det siste valget innebærer at studentene lærer faget gjennom å bruke teorier og metoder fra forskning. Studentene kommer tett innpå en aktiv forsker Lærer de ikke bare om forskningsresultatene, men også om prosessen forut for resultatene, Innlemmes i et tilnærmet likeverdig faglig fellesskap. I vårt system er det bare i forskerutdanningen og til en viss grad på hovedfagsnivå at det drives FBU i denne betydningen
Tre kompetanser De som har kommet langt når det gjelder forskning, besitter høy forskningskompetanse. De som har kommet langt når det gjelder utviklingsarbeid, har høy utviklingskompetanse. De som har kommet langt når det gjelder profesjonsutøvelse, har høy yrkeskompetanse.
Tre kompetanser II Forskningskompetansen kommer til uttrykk gjennom profesjonell håndtering av forskningsprosjekter og publikasjoner. Utviklingskompetansen kommer til uttrykk gjennom profesjonell gjennomføring av utviklingstiltak. Yrkeskompetansen kommer til uttrykk gjennom profesjonell håndtering av komplekse og utfordrende situasjoner i praksisfeltet.
Helmer Dahl Helmer Dahl var sivilingeniør og i mange år forskningssjef ved Chr. Michelsens Institutt. Han var en intellektuell teknolog og en av landets mest samfunnsengasjerte tekniske vitenskapsmenn, som i de senere år særlig arbeidet med problemer knyttet til teknikk og samfunn. I løpet av sin karriere arbeidet han vitenskapelig innen elektroteknikk og kybernetikk, telekommunikasjon og akustikk, forskningspolitikk, fremtidsforskning og teknologihistorie.
Helmer Dahl Teknologen realiserer seg ikke i ord og meninger, men i ting og prosesser. Det er sjelden teknologer liker å skrive. For dem er det de frembringer gjennom sin nye innsikt det egentlige, enten det er et forbedret produkt, en ny konstruksjon, en ny produksjonsmetode.