FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

Like dokumenter
Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Nytt rundskriv om prinsipper og krav for samfunnsøkonomiske analyser R-109/2014

Nyttekostnadsanalyser på samferdselssektoren undervurderes nytten? Nicolai Heldal Vista Analyse AS 22. Januar 2013

R-109/14 13/ Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

Samfunnsøkonomisk analyse

NOU 21012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser:

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

Samfunnsøkonomisk analyse

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

8. Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Prosjektanalyse ITD20106: Statestikk og Økonomi

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Nasjonal transportplan : Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser

RETNINGSLINJER FOR VALG AV KALKULASJONSRENTEN D. Elisabeth Aarseth, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) CREE dialogseminar 16.

TERRAMARTM. economics. Finansdepartementet REF 11/951 JNH/NZM. 12. januar 2013

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Kostnader ved kraftig nedbør. Nyttekostnadsmetode for overvannstiltak. Kongsberg 15. desember 2015 Hanne Samstad, COWI. Foto: Olav Fergus Kvalnes

Bompenger versus offentlig finansiering: Hva er lønnsomt og når?

Nytte og kostnader av nasjonale databaser: Metodeutvikling og utprøving på grunnundersøkelser. vista-analyse.no

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger.

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

NOTAT. Bakgrunn. KVU-prosessen. Fra: Sivilingeniør Helge Hopen Til: NHO Hordaland Dato: Tema: E39 Aksdal Bergen. KS1-rapport.

Betydelige prissatte nyttevirkninger (gevinstpotensial) i annen offentlig virksomhet

Verdier og helseøkonomi

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

Nytte- kostnadsvurdering av ITS løsninger

Vedlegg 3 Samfunnsøkonomisk analyse forutsetninger og resultater. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

PRISSATTE KONSEKVENSER

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Erfaringer med KU i vegplanlegging - med eksempler fra E6 Moelv-Biri

Anleggsbidrag. EBL-Temadag: Anleggsbidrag. Hans George Dahl

KS1 Stad skipstunnel- Samfunnsøkonomisk analyse

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Når regneøvelser bare gir halve sannheten. Tanker om opplegg for bedre beslutninger

Konseptvalutgreiing E39 Digernes - Vik Vedlegg 1. Vurdering av prissette verknader. Region midt

Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser

Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomiske beregninger i Konseptvalgutredningene

Nyttevurderinger og lønnsomhet for samfunnet - metodikk i vegsektoren

SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag

Stad skipstunnel et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

Opplæringskurs i KVIRK

Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse

Delhefte: 3.1 Finansielle metoder

Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi

Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP

Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor

13: Kommenter utviklingen i resultat, kontantstrøm og nåverdien: Unicono AS

Veileder i samfunnsøkonomiske analyser

2.1) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% volumvekst i alle år: 12:

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Ny Hammerfest lufthavn marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger

Tiltaksanalyse for utvikling av ferjemarkedet på lang sikt

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

RAPPORT 2015/23. Samfunnsøkonomisk analyse av farledsutbedring ved Åmnøy og i Stabbsundet. Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og Simen Pedersen

Revisjon av håndbok 140 Konsekvensanlyser

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Høringsbrev for høring om veileder for helseeffekter i samfunnsøkonomisk analyse

Presentasjon av masteroppgave

Trafikk- og s amfunnsøkonomisk

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Fylkestingets behandling av Statens Vegvesen sitt forslag til statsbudsjett 2009 for riksvegsektoren i Troms

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Samfunnsøkonomiske virkninger av forlenget varighet for bompengefinansering

Hva vet du om Oljedirektoratet?

Transkript:

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte virkningers bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet Avgjørende å ha med alle virkninger!

Fastsett analyseperioden Hovedprinsipp: så nær tiltakets levetid som praktisk mulig. Levetid: Så lenge tiltaket forventes å ha vesentlige virkninger. Tilstrekkelig lang for å fange opp vesentlige virkninger (rundskriv fra FIN) Eksempler på vanlige analyseperioder: IKT-prosjekter: 5-15 år Omstillingstiltak: 10-20 år Infrastrukturtiltak samferdsel: 40 år Det kan være betydelig usikkerhet forbundet med levetiden, dette bør synliggjøres i fase 6

Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte virkningers bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Først litt om realprisjustering Vi holder i utgangspunktet alle priser uendrete gjennom analyseperioden. Dette fordi vi antar at elle priser vokser med samme vekstrate som KPI. Det relative forholdet mellom priser er da likt. Realprisjustering skal gjøres der det er solid grunnlag for det, det vil si når det finnes teoretisk og empirisk kunnskap for å anslå hvordan utviklingen i vi.kningen vil avvike fra KPI

Bruk av kalkulasjonsrente Gjør det mulig å sammenlikner nytte- og kostnadsvirkninger som oppstår på ulike tidspunkt Reflekterer at virkninger i dag er mer verdt enn virkninger flere år frem i tid Denne skal reflektere alternativkostnad pluss risiko Kalkulasjonsrente for statlige tiltak Antall år 0-40 år 40-75 år etter 75 år Risikojustert rente 4 % 3 % 2 % Fastsatt i Rundskriv R-109/14

Litt nærmere om kalkulasjonsrente Bruk av kalkulasjonsrenten medfører at fremtidig nytte og kostnader gis en lavere verdi i analysen enn nytten og kostnadene i dag. Vi kan derfor også se på kalkulasjonsrenten som et avkastningskrav til tiltaket. Jo høyere krav jo vanskeligere er det at prosjektet blir lønnsomt. Ved diskontering omregner vi fremtidig verdi til nåverdi. Dette skal vi se nærmere på.

Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte virkningers bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Beregne lønnsomheten av de prissatte virkningene (netto nåverdi (NVV)) Nåverdimetoden gjør det mulig å summere og sammenligne virkninger som påløper på ulike tidspunkt Netto nåverdi kroneverdien i dag av samlede nytte- og kostnadsvirkninger som påløper over hele analyseperioden Neddiskonteres til dagens verdi vha. kalkulasjonsrenten Nåverdikriteriet: Tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis NNV > 0

Eksempel på bruk av netto nåverdi Bygger ny (liten vei). Investeringskostnad i 2019: 15 millioner kroner Nyttevirkninger: 2 millioner kroner i 8 år (ingen nytte antatt etter disse årene) Vil tiltaket ha positiv netto nåverdi? År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 Sum Kostnad i kr 15 0 0 0 0 0 0 0 15 Nytte i kr 2 1,92 2 21,85 1,78 2 1,71 2 21,64 2 1,58 1,52 2 16 14 Netto nåverdi: -1 million kroner

Fase 5 - hvordan vurdere tiltakets lønnsomhet? Fastsett analyseperiode Sett inn kalkulasjonsrenten Beregn lønnsomheten (netto nåverdi) Vurder ikke-prissatte virkningers bidrag til samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Vurder ikke-prissatte virkningers bidrag til lønnsomhet Prissatte virkninger Ikke-prissatte virkninger Ikke prissatte virkningers innvirkning på netto nåverdi

Hva sier netto nåverdi oss? Netto nåverdi Mill. kr 800 Rangering etter beregnet netto nåverdi 600 1 400 2 3 200 0 4 5-200 6-400 Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Tiltak 6

Eksempelvis: Hvordan begrunnes veiutbygging hvis prissatte virkninger gir minus? Ikke-prissatte virkninger? «Mange vegprosjekter har negative ikke prissatte virkninger, og en del har positive virkninger.» Netto ringvirkninger? Ikke omforent metodegrunnlag, men forskning på feltet! Politisk prioritering? «[Planen] innebærer at flere prosjekter som er beregnet å være ulønnsomme (hvor den prissatte nytten er lavere enn kostnadene) likevel blir prioritert etter en samlet politisk vurdering.» «Andre hensyn enn lønnsomhet kan også vektlegges. Oppfyllelse av de transportpolitiske målene har vært et viktig grunnlag for regjeringens endelige prioriteringer.»

Kommentar frå Lasebilforbundet: E134 med arm til Bergen er det desidert mest lønnsame vegprosjektet i landet. Eg trur nokon gong. Det er så stor samfunnsøkonomisk nytte med å bygge armen at den må på plass. Ganske så sikker i sin sak, og ønsker utredning av dette.

Oppsummering fase 5 Vurder tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet Vei nyttevirkningene opp mot kostnadsvirkningene Ta med virkninger så langt frem i tid som du antar at virkningene av tiltaket vil vare Ta hensyn til at virkninger langt frem i tid er mindre verdt i dag, enn like store virkninger i nær fremtid