Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne



Like dokumenter
Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, Saksordfører: Kristoffer Røren

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Her skal byen ligge sa kong Christian IV. Rundt pekefingeren ble Oslo by planlagt med snorrette gater i et flott rutemønster. Utenfor planområdet til

Regionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

Avløpshåndtering Drammen kommune

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA

Erfaringer med felles tilsynskontor for små avløpsanlegg i Drammensregionen

En strategisk temaplan om helhetlig og bærekraftig vannressursforvaltning April 2010

Hovedplan for drikkevann og vannmiljø. Vedtatt av kommunestyret 2009

NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Sammen for vannet. Vedlegg X til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Tyrifjorden

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Godt Vann. Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen. Faktabok basert på 2007-data. Drammensregionen

Handlingsplan

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Prosjekt «Spredt avløp»

Gode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen


Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Vannmiljøstrategi for Drammen

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Vannmiljø og Matproduksjon

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/ Kommunest ret 110/

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Del I: Forberedelser. Nye hjelpemidler for VA i spredt bebyggelse. Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse

FOR nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud

Tilsyn / opprydding i spredt avløp Eksempel fra Drammensregionen

Jo Halvard Halleraker

«Prosjekt spredte avløp» Nordre Fosen vannområde

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Fagsamling i Sogn og Fjordane. 8-9 mars Planlegging av renseanlegg

Fremdriften med separering av VA-nettet

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember Sivilingeniør Christen Ræstad

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Status og utfordringer

Høringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma

Audnedal kommune og Vannforskriften

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen ( )

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vannforvaltning - Fra plan til handling

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:

Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse

Ekstremvær, flomveier og dimensjonering veivannet Klimatilpasningsdagene august 2017

Kommunedelplan vann. Planperiode

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg

Fagrådets driftseminar

Hovedplaner og saneringsplaner

Oppfølging av badevannskvalitet i kommunene

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

Overvannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

HØRINGSUTTALELSE FRA RAKKESTAD KOMMUNE VEDRØRENDE: «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA »

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Handlingsplan for kartlegging og opprydding i spredt avløp i Jevnaker kommune

Frogn kommune Opprydding i avløp i spredt bebyggelse. Erfaring hittil Veien fremover

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Fagdag mindre avløp Gro Gaarder

Hovedutfordringer i Dalane vannområde

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Fra spredt avløp til kommunal kloakk på Kvammen/Rødde. -orientering om spredt avløp og vannmiljø

Transkript:

Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad Supplert med illustrasjoner fra GVD-hovedplanen, Oddvar Lindholm, Johan Steffensen, Erling Holm og Toril Hofshagen (Norsk Vann) Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1

Avføring inneholder 1 000 000 000 tarmbakterier (TKB) pr 100 ml Kravet til drikkevann: NULL God (norsk) badevannskvalitet: < 100 TKB pr 100 ml 2

Konklusjoner Snakk så folk forstår det: God økologisk og god kjemisk tilstand Vannet skal ikke inneholde kloakk! Tarmbakterier fremtvinger sektorovergripende vurderinger: Spredt bosetting, landbruk, avløpsnett Fjern tarmbakteriene og få resten som bonus: Fosfor, nitrogen, plantevernmidler osv

Norge i særklasse! Godt beskyttede overflatekilder Minimal vannbehandling Men: Dette utgangspunktet gjør oss ekstra sårbare Verdiskaping muligheter: Naturlig rent vann som produksjonsfaktor: Gartneri og jordbruk Næringsmiddelindustri

Glem ikke grunnvannet! 500 000 fastboende og et stort antall hytter har vannforsyning fra små og til dels usikre grunnvannsbrønner. Fjellsprekker fører kloakken til grunnvannspumpa Det er ingen vannbehandling Folk blir syke Vi vet hvorfor, men vi gjør ikke noe med det!

Reduserte bakterieutslipp krever komplett innsats. Måloppnåelse [%] 100 75 50 25 0 Fosfor Bakteriologi 0 25 % 50 % 75 % 100 % Innsats 6

Aktiveringsprosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0 2 4 6 8 10 12 Sporer/parasitter Norwalk-virus o.l Indikator Døgn Inaktivering av fekale coliforme bakterier i ferskvann ved 10 0 C. Bakteriesporer og parasitter er seiglivede 7

Utette VA-ledninger gir risiko for sykdom! Tar vi sjansen? Hvis du synes at KVALITET KOSTER, ************ Prøv en EPIDEMI! 8

VG følger opp med viktig kronikk Nye rør og renseanlegg Synes ikke like godt som en ny barnehage. Men gamle rør og dårlige renseanlegg kan plutselig få ubehagelige konsekvenser Det er på tide at vi som velgere begynner å belønne politikere som prioriterer grått og kjedelig arbeid for et friskt og klart vann. 9

Utfordringene for avløpsnettet har endret seg 1. Lede avløpet vekk. Åpne rør til nærmeste bekk eller vannkant 2. Overføre kloakken til renseanlegg Avskjærende ledninger + overløp 3. Oppfylle nasjonale rensekrav for fosfor evt også nitrogen Fokus på tilføringsgrader. 4. Lokale vassdrag og badeplasser vektlegges Fokus på bakterier. Unngå overløp og feilkoblinger 5. Sikkerhet, effektivisering og totaløkonomi Optimalisering, modellberegninger, fornyelser Håndtere ekstremnedbør, forebygge vannskader 10

Utfordringene for avløpsnettet har endret seg 1. Lede avløpet vekk. Åpne rør til nærmeste bekk eller vannkant 2. Overføre kloakken til renseanlegg Avskjærende ledninger + overløp 3. Oppfylle nasjonale rensekrav for fosfor evt også nitrogen Fokus på tilføringsgrader. 4. Lokale vassdrag og badeplasser vektlegges Fokus på bakterier. Unngå overløp og feilkoblinger 5. Sikkerhet, effektivisering og totaløkonomi Optimalisering, modellberegninger, fornyelser Håndtere ekstremnedbør, forebygge vannskader 11

Utette vannledninger Utette avløpsledninger 12

Utette og sammenraste avløpsrør 1. Akutte hendelser og skader 2. Innlekking av fremmedvann 3. Utlekking av kloakk, forurensing av vannforekomstene 13

14

Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

Er badevannskvaliteten tilfredsstillende? Når og hvor var siste overløpsutslipp Kommer kloakken hit? Utette avløpsrør? Når og hvor var siste overløpsutslipp Bading Forbudt!??? 16

1. Norge: Ikke tilrådelig: > 1000 God badevannskvalitet < 100 2. EU Ikke tilrådelig Normer for badevannskvalitet (antall bakterier TKB/E.coli pr.100 ml) Meget godt (excellent) > 1000 ferskvann > 500 sjøvann < 500 ferskvann < 250 sjøvann Unngå overløpsutslipp oppstrøms badeplassene 17

Badeplasser i bymiljøet setter strenge krav til tette avløpsnett og gode overløpsstyring! 18

Vår hovedutfordring: Kommunikasjon med verden der ute! Anleggseierne Grunneiere / veieierne Kommunene Sluttbrukerne: - Innbyggerne - Politikerne - Media 19

Kilder total fosfor Skal vi prioritere innsatsen mellom ulike forurensningskilder? Naturlig Jordbruk Kommunalt avløp Privat avløp

Myndighet Mål Aktiviteter Hovedplanen 21

Alt var enklere før SFT / MD NVE / OED DSB UtslippstillatelseSFT / MD og tilsyn Overvåking KJEMI Sikkerhet Flom Overvann HYDROLOGI ROS Beredskapsplaner VA: Rensing og rør 22

Vannforskriften 2006 DN / MD Biologisk mangfold Naturvern BIOLOGI SFT / MD NVE / OED DSB Overvåking UtslippstillatelseSFT / MD og tilsyn KJEMI ROS Beredskapsplaner Sikkerhet Flom Overvann HYDROLOGI? 23

MYNDIGHET, LOVER OG FORSKRIFTER Samfunnsperspektivet Brukerperspektivet DN / MD Biologisk mangfold Naturvern BIOLOGI Vannmiljørådets samordning Bading og Jordvanning MIKROBIOLOGI KOMMUNEN Ingen statlig myndighet SFT/ MD NVE / OED DSB Hovedplanen Overvåking UtslippstillatelseSFT / MD og tilsyn KJEMI ROS Beredskapsplaner Sikkerhet Flom Overvann HYDROLOGI Kommuneplaner Jordbrukssjefens miljøinnsats GVD Prosjekter Arealbruk Bymiljø Vann i landskapet Utslipp Landbruk Utslipp Spredt bosetting MIKROBIOLOGI KOMMUNEN MD / (PBL) LD KOMMUNEN Ingen statlig myndighet 24

Minste felles VA-multiplum Landbruket Kommuneinteresser Hovedplanen for vann og avløp Bærekraft Arealbruken Vannmiljø Samfunns-sikkerhet Effektivitet

Stordammen Ekeberg Røysjø Skjæra Tangen fjordpark Sandtangen Blindeskjær Rørvik Brukerinteresser: bading jordvanning fiske Uttak til jordvanning Holmsåsen Uttak til drikkevann Godt egnet badevann Mindre egnet badevann Ikke egnet badevann Badeplass uten vannkvalitetsmåling Kverntangen Kommersøya Bekkestranda Homansberget Knemstranda Hagasand Knem Blindevann Gåserumpa Ulvika Bergerbukta Forurensning: overløp lekkasjer feilkoblinger

Lierelva Jordvanning i en viktig landbrukskommune 27

Vannkvalitet Tarmbakterier -Utslipp fra spredt bosetting - Dårlige avløpsnett - Utslipp fra landbruket 28

Antall boliger Mange med private avløpsanlegg kan enkelt kobles til kommunalt avløpssystem 2 500 2 000 1 500 Vannforsyning Avløp Privat Vannforsyning og Avløp for spredt helårsbebyggelse Åpne søyler: Kan enkelt tilkoples kommunalt nett 1 000 500 0 Drammen Hurum Lier Modum N. Eiker Røyken Sande Svelvik Ø. Eiker 29

OK standard Ikke OK standard Tilsyn Myndighet Enkelthusanlegg Lokal fellesløsning Eksisterende kommunalt nett Valg av løsning Privat fellesløsning Kommunal fellesløsning Helt privat ansvar Kommunalt initiativ og medvirkning Separat renseløsning Ledning til Kommunalt nett Lavt kommunalt engasjement Høyt kommunalt engasjement

Konsekvenser for vannmiljøet - Overløpsutslipp - Erosjon / utvasking - Kloakk på avveier

Konsekvenser av klimaendringer Eksempel: Påvirkning tekniske anlegg VA-anlegg ligger i stor grad i eller ved vassdrag og kyst Utsatte for Flom Ras Havnivåstigning Springflo M.v. Behov for å ta høyde for klimaendringene i planlegging, sikring, drift og beredskap Kilde: Norsk Vann

Kilde: Norsk Vann Hva gjøres for å møte klimaendringene? Mye godt arbeid er på gang.

SFT utga beredskapsveileder i 1994

Miljøprioriteringer ved ekstrem nedbør Hvilke overløp skal først og sist i drift Varsling i forhold til badeplasser Fordrøyninger / endring av pumpestyring Flomveier på overflaten Spesiell oppfølging i utsatte områder Bemanning, kompetanse, lokalkunnskap

Fornebu 2008 Regnvann i rør bør unngås! Foto: Johan Steffensen 36

Vannforskriften. Bakteriene er i forskriften, men er de det? 4 Miljømålene: God økologisk og kjemisk tilstand 17 Alle drikkevannskilder >10m3/dag skal registreres. Alle vannforekomster identifisert som drikkevannskilder skal beskyttes mot forringelse av kvaliteten slik at omfanget av rensing reduseres. (NB! Glomma er drikkevannskilde for 250 000 mennesker) 18 Overvåkingen av drikkevannskilder skal baseres på grunnlaget for beskyttelse av kilden. 25 c: Tiltaksprogrammet skal beskytte drikkevannskilder Vedlegg 2, pkt 2: Karakterisering av grunnvann inkl bruk

En del gledelige konklusjoner 1. Helhetstankegangen styrkes: Vannkvalitet og vannmengder vurderes samlet Forurensingsmyndighetene og vannforsyningsmyndighetene sees sammen! 2. Økt standard og sikkerhet i de store VA-verkene 3. Ledningsfornyelsene øker, - lekkasjetap reduseres - 0,66% fornyes årlig

Drikk vann! God og sikker kvalitet til en tusendedel av flaskevannprisen! 39