KOMMUNEPLAN 2003-2014

SELBU KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2003-2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. UTVIKLINGSTREKK 1.1 Befolkningsutvikling 1.2 Grendastruktur 1.3 Boligbygging 1.4 Næringsarealer 1.5 Fritidsbebyggelse 2. BESKRIVELSE TIL AREALDELEN 2.1 Byggeområder 2.1.1 Byggeområder tettsted 2.1.2 Byggeområder fritidsbebyggelse 2.2 Landbruks natur- og friluftsområder 2.2.1 LNF sone 1 2.2.2 LNF sone 2 2.2.3 LNF SONE 3 2.3 Byggeforbud langs vassdrag 3. LOKALISERINGSKRITERIER OG RETNINGSLINJER 3.1 Lokaliseringskriterier 3.1.1 Lokaliseringskriterier for spredt bolig- og fritidsbebyggelse 3.2 Retningslinjer 3.2.1 Retningslinjer for spredt boligbygging 3.2.2 Retningslinjer for fritidsbebyggelse, naust og tilsynsbuer 3.2.3 Retningslinjer for setervoller som benyttes som fritidsboliger 3.2.4 Andre retningslinjer Kommunestyrets vedtak av 14.02.2005

1. UTVIKLINGSTREKK 1.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING INNBYGGERANTALL SELBU KOMMUNE (Statistikk fra Selbu folkeregister og Selbu skolekontor ) ÅR INNB. ÅR INNB. ÅR.INNB. 01.01.1980 3867 31.12.1987 4110 31.12.1995 4060 31.12.1980 3903 31.12.1988 4137 31.12.1996 4041 31.12.1981 3955 31.12.1989 4097 31.12.1997 3977 31.12.1982 3999 31.12.1990 4077 31.12.1998 3965 31.12.1983 4087 31.12.1991 4106 31.12.1999 3926 31.12.1984 4159 31.12.1992 4103 31.12.2000 3987 31.12.1985 4125 31.12.1993 4070 31.12.2001 3961 31.12.1986 4155 31.12.1994 4074 31.12.2002 3975 DE ENKELTE SKOLEKRETSER (Statistikk fra Selbu folkeregister og Selbu skolekontor ) 1986 1990 1995 1999 DRAKSTEN 120 116 132 110 SELBUSTRAND 674 654 624 640 INNBYGDA 632 640 637 605 MEBONDEN 1184 1209 1227 1228 ØVERBYGDA 821 786 767 739 FLORA 143 137 122 125 VIKVARVET 548 535 552 517 Etter 1999 er de to skolekretsene Flora og Øverbygda slått sammen. Fra 1980 frem til i dag har Selbu hatt et noenlunde jevnt befolkningsantall med en topp på midten av 80-tallet. Det har vært en målsetting å opprettholde folketallet på over 4000 innbyggere. Som tabellen viser er målsettingen ikke helt oppnådd. Et virkemiddel for å øke folketallet har vært den såkalte Selbupakken, opprettet i 1997 og videreført i 2000 med gratis boligtomter i de boligfelt kommunen da eide. Det er ledige kommunale boligtomter i følgende boligfelt: Draksten, Fuglem, Tømra, Øyberget, Molia, Botnlia, Kyllo, Moslet, Flora og Overvik. 2

Oversikt over de enkelte boligfelt: KOMMUNALE ANTALL UBEBYGDE BOLIGFELT REGULERTE TOMTER DRAKSTEN 7 FUGLEM 9 TØMRA 9 ØYBERGET 3 MOLIA 17 BOTNLIA 2 KYLLO 6 MOSLET 6 FLORA 5 OVERVIK 39 SUM 103 I Mebonden ( Sjøvold ) er det nylig lagt ut private boligtomter for salg. I tillegg er det i samme området ( Kvellohaugene ) ferdigregulert et større boligområde. 1.2 GRENDASTRUKTUR Selbu har kommunesenteret i Mebonden krets med Nesta som sentrum. I 2002 utarbeides det en ny reguleringsplan for sentrum. De kommunale og statlige servicetilbud ligger i sentrum. De andre grendene i Selbu er: Draksten, Selbustrand m/ Tømra, Innbygda, Øverbygda, Flora og Vikvarvet m / Sjøbygda og Renåa ( se innbyggerantall under pkt. 1 ). I alle kretser, unntatt Flora, er det både barneskoler og barnehager. 1.3 BOLIGBYGGING kommunale boligfelt private boligfelt spredt boligb. I første del av planperioden skal det foretas utvidelse av de kommunale boligfeltene på Tømra og i Draksten. I tillegg legges det ut private boligtomter på Selbustrand, Innbygda og Mebonden. For disse boligtomtene skal det utarbeides egne reguleringsplaner. Selbu er inndelt i 3 byggesoner: I. Nord for Selbusjøen fra grense mot Klæbu i vest til R.v. 705 i øst og der denne krysser Tømra elv. II. Øst for R.v. 705 fra Vinsmyra i nord til Tømra bru. Deretter øst for Selbusjøen til Nea i sør. III. Sør for Selbusjøen fra Nea i øst til grense mot Klæbu i vest. I hver enkelt sone er det i planperioden ( 2003-2014) tillatt med spredt boligbygging inntil 30 boliger. 3

1.4 NÆRINGSAREALER I planen er det avsatt byggeområder for industri. Dette er områder som inngår i tidligere arealplan, og der det er godkjent reguleringsplan for områdene. Arealplanen omfatter følgende områder for industri: Område Sted Eier Selbustrand Fuglem Privat grunn Høiby Privat grunn Engan Privat grunn Setsaas Tømra Innbygda Granby Privat grunn Øyberget Borsetmoen/Kjeldstad Privat grunn Jønland Privat grunn Mebond Kvellomyra Ausa Øverbygda Stokmo Privat grunn Kyllo Privat grunn Rolset Privat grunn Eks. områder I planperioden legges det opp til videre utbygging av industri på de eksisterende områder. Dette er ikke foreslått nye byggeområder for industri i planperioden. 1.5 FRITIDSBEBYGGELSE prinsipp Kommunen ønsker å videreutvikle satsing på hyttebygging og har i planen lagt opp til fortetting og utvidelse av eksisterende hyttefelt samt åpnet for nye områder. Det er satt som krav overfor grunneierne at det skal være 125 da utmarksareal bak hver fradelte hyttetomt. For bygdenære hyttetomter kreves ikke bakgrunnsareal. 3 byggesoner Selbu er inndelt i 3 byggesoner, de samme som for boligbygging (se 1.3). Sameieareal godkjennes i henhold til den prosentvise andel i sameiet. Bakgrunnsarealet beregnes innenfor den samme sone der fradelingen skal skje. Grunneierens egne setervoller teller ikke med i grunnlaget. 4

2.0 BESKRIVELSE TIL AREALDELEN Juridisk bindende arealdel Digitalt kart Eldre planer Arealdelen med bestemmelser er juridisk bindende for arealbruken i kommunen. Dette innenbærer at bygge- og anleggsarbeid samt fradeling (arbeider i henhold til PBL 84, 86a, 86 b og 93) ikke skal være i strid med arealbruk og bestemmelser fastsatt i planen. Bestemmelsene framgår av tittelfeltet på plankartet Kommuneplanen er utarbeidet digitalt. Som grunnlag for utarbeiding av arealdelen er en rekke relevante sektorinteresser registrert. Disse danner bakgrunn for de avveiinger som er foretatt. Sektorregistreringene ligger som bakgrunnsinformasjon til kommuneplankartet i databasen og skal brukes ved behandling av enkeltsaker der det er nødvendig. Eldre godkjente regulerings- og disposisjonsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel der det ikke er samsvar. 2.1 BYGGEOMRÅDER 2.1.1 Byggeområder tettsted Bare Mebonden er definert som tettsted. Det knyttes ikke generelt plankrav til tettstedet. Det er nylig godkjent reguleringsplan for sentrale deler av sentrum. Utbygging skal ikke være i strid med denne. 2.1.2 Byggeområde fritidsbebyggelse plankrav R eksisterende På plankartet er vist byggeområder for fritidsbebyggelse. I disse områdene kreves det reguleringsplan før utbygging kan finne sted. Dette er områder som enten er relativt store byggeområder, eller at det knytter seg så mange interesser til områdene at de må planlegges detaljert gjennom en offentlig prosess. Jordlova gjelder fortsatt i disse områdene inntil reguleringsplan er vedtatt og eventuelt opphver jordlovas bestemmelser. Videre er det på plankartet vist eksisterende fritidsbebyggelse både med områdeavgrensing og som enkeltpunkt. I disse områdene er det ikke tillatt med ny bebyggelse men det kan tillates vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse. Slik utbygging skal være i samsvar med retningslinjer for fritidsbebyggelse inntatt i kapittel 3. Dersom det er samsvar med disse kan dette behandles som vanlig byggsak uten dispensasjonsbehandling. 5

2.2 LANDBRUKS- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER I arealdelen er det vist 3 forskjellige kategorier LNF-områder: 2.2.1 LNF- sone 1 generelt LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. Dette er områder som er forbeholdt tiltak som går innenfor begrepet landbruk-, natur- eller friluftsområder. I disse områder er det ikke tillatt med annen bygge og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til stedbunden næring (tradisjonell landbruksvirksomhet). Selbu Store deler av er vist som LNF- sone 1- område. Det knytter seg vesentlige sektorinteresser til disse områdene som gjør at det ikke ønskes utbygging her. 2.2.2 LNF- sone 2 generelt LNF-område der spredt boligbygging er tillatt. I disse områder kan det gis bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Selbu Med bakgrunn i den lave interessen det er for spredt boligbygging ønsker å ha en liberal holdning til slik bygging. Det er satt et tak på inntil 30 boliger i hver av de tre byggesonene i planperioden. Juridisk bindende lokaliseringsbestemmelser for spredt utbygging er tatt inn på oversiktskartets tittelfelt og i tekstheftets punkt 3.1. Det er også utarbeidet retningslinjer spesielt for den spredte boligbyggingen, jfr. punkt 3.2.1. 2.2.3 LNF- sone 3 generelt LNF-område der spredt fritidsbebyggelse er tillatt. I disse områder kan det gis bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt fritidsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Selbu Antall nye hytter er vist på plankartet, og det er knyttet lokaliseringskriterier til områdene. Her er plassering av ny bebyggelse avklart og byggesøknader kan behandles direkte uten mer detaljert plan. I disse områdene vil jordlova gjelde for arealet som ligger mellom de viste hytteplasseringer. Områdene er klarert av fylkesmannens landbruksavdeling. Hver enkelt sak må godkjennes av kommunens landbruksansvarlige. 2.3 BYGGEFORBUD LANGS VASSDRAG generelt ved Selbusjøen Det er ikke innført generelt byggeforbud i 100 m- sonen langs vassdrag. For nærmere definerte områder er det bestemt følgende: Ved Selbusjøen er det en byggeforbudssone på 100 meter. I nærmere definerte områder kan en fravike dette. for byggesone 1 I deler av byggesone I på Selbustrand gjelder 50 meters byggeforbudssone ved følgende 44 vassdrag: Solemstjønna, Damtjønna, Løvtjønna, Lustjønna, Svarttjønna, Lomtjønna, Kvittopplitjønna, Engtjønna, Gammelvolltjønna, Svenndalstjønna, Olemstjønna, Svarttjønna, Kamtjønna, 6

Gåstjønna, Vassdalstjønna, Grønnlitjønna, Skartjønna, Ingridtjønna, Rennsjøen, Gråsjøen, Svarttjønna, S. Gyversaltjønna, N. Gyversaltjønna, Midtlivolltjønna, Totjønna, Totjønnin ( Svarttjønnin ), Svarttjønna, Lomtjønna, Storlitjønna, Motjønna, Høstvolltjønna, Røsttjønna, Svarttjønna, Hammertjønna, Gulltjønna, Kongslitjønna, Damtjønna, S. Balstadtjønna, N. Balstadtjønna, Ryptjønna, Kringeltjønna, Svarttjønna, Fisketjønnenn, Revhitjønna. (Disse vassdragene er nærmere geografisk angitt i eget skriv fra Selbustrand Grunneierlag). andre vassdrag Langs følgende vassdrag er det en byggeforbudssone på 50 meter: Nea, Garbergselva, Slindelva, Tømra, Elvåa, Rotla, Krossåa, Usma, Gullsetelva, Nåla, Brandelva, Dragstelva, Renåa og Mølnåa. resten av Selbu Rundt sjøer som er større enn 100 dekar er det en byggeforbudssone på 50 meter. 3.0 LOKALISERINGSKRITERIER OG RETNINGSLINJER 3.1 Lokaliseringskriterier (juridsik bindende etter plan- og bygningslovens 20-4, annet ledd pkt. c). 3.1.1 Lokaliseringskriterier for spredt bolig- og fritidsbebyggelse generelt lokaliseringskriterier I følge plan og bygningslovens 20-4 annet ledd bokstav c kreves at omfang og lokalisering er avklart i landbruks- natur og friluftsområder der det tillates spredt utbygging. Omfanget av ny fritidsbebyggelse er vist med punkter på plankartet. Det er i tillegg knyttet lokaliseringskriterier for spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Utbygging som er i strid med disse må behandles som dispensasjonssak. Dette innenbærer at den må sendes overordna myndigheter på høring. 1. Bebyggelsen skal ikke lokaliseres på jordbruksareal som er klassifisert som dyrkajord nivå A og B (matjord og korn). Bebyggelsen bør ikke lokaliseres på jordbruksareal som er klassifisert som annen jord (gras/ beite). 2. Bebyggelsen skal ikke lokaliseres på viktige og svært viktige skogarealer med yngre tilfredsstillende skog og biologisk viktige områder. 3 I byggesone (I) skal det ikke bygges nærmere enn 50 m langs nærmere definerte vassdrag (se pkt. 2.3 i denne tekstdelen). 4. Spredt bebyggelse tillates ikke oppført i natur- og viltområder av regional eller nasjonal verdi. Det henvises til Direktoratet for naturforvaltningsbase over naturverndata og kommunens viltkart av 15.02.99. 5. Ny bebyggelse skal ikke lokaliseres over skoggrensen. 6. Ny bebyggelse skal ikke bryte horisonten av høydedrag eller topper. Siluettvirkning skal unngås. 7

3.2 Retningslinjer (ikke juridisk bindende etter plan- og bygningsloven) 3.2.1 Retningslinjer for spredt boligbygging 1. Fradelte boligtomter bør ligge i god avstand til øvrig bebyggelse på gårdsbruk slik at de ikke på vesentlig måte fører til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket. 2. Langs offentlige veger skal det ikke plasseres bebyggelse nærmere enn 50 m fra riksveg og 15 m. langs fylkesveger og kommunale veger. Avkjørsel til nye boligtomter bør skje ved utvidet bruk av eksisterende avkjørsler. 3. Boligtomter må være sikret tilfredsstillende avløp, vann- og strømforsyning. 4. Tomter som blir fradelt til spredt boligbygging kan være inntil 2 dekar. 5. Boligene skal samsvare med god byggeskikk, tilpasset de estetiske forhold og kulturlandskapet. 3.2.2 Retningslinjer for fritidsbebyggelse, naust og tilsynsbuer i plassering i landskapet bygningenes størrelse Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg kulturlandskapet med en enkel og god utforming, materialbruk og fargevirkning. Bygningsformer, materialer og farger som i unødig grad framhever bebyggelsen i landskapet, eller gir dem et komplisert og usammenhengende preg skal unngås. Hvis ikke annet står i reguleringsbestemmelsene for området, skal totalt bruksareal for alle bygninger på hver fritidseiendom ikke overskride 150 m2. Største bruksareal for uthus og anneks er 30 m2. Bebyggelsens rafthøyde over mur eller pilarer skal ikke overstige 240 cm. Største tillate gavelhøyde over mur eller pilarer er 420 cm. Høyden på grunnmur og hus skal holdes så lav som mulig. Største tillate mur- eller pilarhøyde over terreng er 50 cm i flatt terreng og 100 cm i hellende terreng. bygningenes utforming Fritidshusene skal ha saltak med takvinkel mellom 18 og 30 grader. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Taktekking skal utføres med materialer som har matt eller avdempet farge. Alle hus på fritidseiendommen bør ha samme form og helning. Møneretningen på bebyggelsen skal enten være parallelle eller danne en rett vinkel i forhold til hverandre. Møneretning på hovedhus bør fortrinnsvis følge terrengkotene. Bygges huset på påler eller pilarer, bør eventuelt mellomrom mellom husvegg og bakken tettes igjen for å hindre bufe å komme under. 8

spesielt for Naust kan plasseres innenfor 50 og 100 meters naust byggeforbudssonene langs vassdrag, og skal ikke innredes for opphold. Naust i geografisk nærhet til hverandre skal ha likt utseende, med hensyn til form, farge og størrelse. Største grunnflate for naust er 20 m2, og det skal være rektangulært. Rekkenaust tillates oppført. Naustene skal ha saltak med takvinkel mellom 23 og 27 grader. Taktekkingen skal utføres med materialer som har matt og avdempet farge. Største tillate mur eller pilar høyde for naust er 20 cm. Naust skal ha en rafthøyde på max 1,6 meter over mur eller pilarer. spesielt for Største tillate bruksareal for tilsynsbuer er 30 m2. tilsynsbuer inngjerding forhold på tomta Inngjerding av bygninger og fritidstomter i områder med beitende husdyr er tillatt. Inngjerding må skje med godkjenning av grunneier. Inngjerdingen er bygnings/tomteeiers ansvar og kostnad. Eksisterende trær og vegetasjon skal i størst mulig utstrekning bevares. Byggearbeider og transport av materialer bør skje på en forsvarlig og skånsom måte slik at terreng og vegetasjon i minst mulig grad blir skadet. I tilfeller hvor det er nødvendig med utgraving av masser, skal disse deponeres på steder der de ikke virker skjemmende. Det er ikke tillatt å foreta uttak av løsmasser slik at det kan virke skjemmende på omgivelsene. Nødvendige tillatelser for transport av materialer etc. må innhentes. 3.2.3 Retningslinjer for setervoller som benyttes som fritidsboliger i generelt arealkrav Et viktig mål i arealplanen er å ta vare på den representative bebyggelsen, bygningenes opprinnelige særpreg og bevaring av setervollen som del av kulturmiljøet. Reparasjon, vedlikehold, utvidelser og nybygging i seterområdene må ikke medføre inngrep som svekker helheten ved det eksisterende bygningsmiljøet. Det må heller ikke innføres elementer som skiller seg sterkt fra eller blir dominerende i forhold til den tradisjonelle seterbebyggelsen. Gjenoppbygging av eldre seterhus og annen bebyggelse på setervoller er i utgangspunktet tillatt så lenge den eksisterende bygningsmasse er restaurerbar. Totalt bruksareal på seterhus settes til 80 m 2 BRA ( bruksareal ). På øvrige bygninger tilhørende setertunet tillates mindre vesentlige tilbygg der behovet blir dokumentert. Hvis det ikke finnes tilhørende bygninger som uthus, vedbu, fjøs eller lignende til seterhuset, tillates det oppført slike bygg inntil 30 m 2 BRA. Alle tiltak skal skje i henhold til Plan og bygningsloven. 9

3.2.4 Andre retningslinjer vann og avløp renovasjon byggetillatelse og -kontroll krav til søknad Vann- og avløpsløsninger skal godkjennes av kommunen. Privet må plasseres slik at det ikke sjenerer omgivelsene. Avfall og søppel skal leveres til godkjent mottakerstasjon. Det er innført tvungen renovasjon for fritidseiendommer i. Selbu s kommunale forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og for avfallsgebyr gjelder også for fritidsbebyggelsen i Selbu kommune. Søknadspliktige tiltak må ikke igangsettes uten tillatelse fra kommunen. Følgende tegninger og opplysninger skal være vedlagt skriftlig byggesøknad eller byggemelding: - Godkjent reguleringsplan med bebyggelsen inntegnet for regulerte områder. - Plan, tverrsnitt og alle fasader av bebyggelsen i målestokk 1:100 elle1:50. Plan og snitt skal være påført hovedmål og takvinkel. - Tegningene må være av slik teknisk standard at de gir et realistisk bilde av bygningen(e). - Nøyaktig angivelse av materialer og farger på alle utvendige bygningsdeler (inkl. taktekking og grunnmur). - Nabovarsel og øvrige skjema/kontrollplaner som Plan- og oppmålingsavdelingen finner nødvendig. - Plasseringen av den enkelte fritidsbebyggelse, naust og tilsynsbu skal godkjennes og utstikkes i marken av plan- og oppmålingsavdelingen i, eller den kommunen godkjenner som ansvarshavende for arbeidet 10