Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

Like dokumenter
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Nasjonal etikk-konferanse

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Årsmelding fra klinisk etikk komité (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2018

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Drammen kommunes etikkarbeid På rett spor

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst

ÅRSRAPPORT Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT Råd for Etisk Refleksjon (RER) i Larvik Kommune. Årsrapporten omfatter prosjektbeskrivelse, mål og oversikt over aktiviteter.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Etikkråd i helse og velferd

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Pårørendes rolle i sykehjem

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Velferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Last ned Etikk i sykepleien. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk i sykepleien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

«Hva er viktig for deg nå?» Samtaler når livet går mot slutten

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Forord DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG Innledning... 13

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Erfaringer med etikkarbeidet i Sandefjord kommune.

Etikk for farmasøyter

Helsefagarbeideren og jussen

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

kommunehelsetjenesten:

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Veilederens e*ske fordring

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Kommunikasjon og Etikk

Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Årsmelding fra klinisk etikk komite (KEK), Halden og Aremark kommuner, 2015


Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Begrense tvang kort og godt

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet

Etiske retningslinjer for medarbeidere i Helse Sør-Øst HØRINGSUTKAST OKT/NOV 2011

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Lier kommune Rådgivingsenheten

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

MAa INNSIKT

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Presentasjon av innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet. Hege Huseklepp, Prosjektleder for læringsnettverket

Verdihåndboka Historien og implementering. Aud Brit Sørensen Inger Berit Braaten

Holdninger, etikk og ledelse

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Klinisk Etikk Komite Helse Stavanger

Medisinsk simulering

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Modulbasert basiskompetanse. Utviklingskonferanse 4-5. juni Krisztina Czinki

Bachelor i sykepleie

Kommunikasjon og Etikk

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH HF og kommunene

ÅRSRAPPORT ETIKKTEAM

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Yrkesetisk råd

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Samhandling i Østfold - forpliktende samarbeid

Larvik 24.mai Etikk, ledelse og lederes utfordringer

Transkript:

Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin

Medlemmer av rådet 2018: 1

Kristin Bie, 20% stilling, leder av etikkrådet, sykepleier, Cand. San., fagkonsulent, kristin.bie@haugesund.kommune.no Mari-Ann Børsheim, avdelingsleder, sykepleier Gunnar Johan Eljervik, rådgiver, sosionom Eva Johansen, kreftkoordinator, sykepleier Christine Haraldsen, jurist Lillian Herstad Johansen, fagansvarlig sykepleier Kjellaug Iversen, brukerrepresentant (sluttet høsten 2018) Solveig Myklebust, saksbehandler, sykepleier, Elisabeth Sætre Risanger, miljøarbeider, aktivitør Maren Tomte, sykepleier Etikkrådets mandat: Være et sted der pasienter, brukere, beboere, pårørende og ansatte kan få belyst det som oppfattes som vanskelige saker, etiske problemer eller dilemmaer Bidra til at pasienter, brukere, beboere, pårørende og ansatte opplever at de møter hverandre på best mulig måte Bidra til oppmerksomhet på etiske utfordringer som kan oppstå, og hvordan de kan løses Stimulere til samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer Målet er å bidra til god kvalitet i tjenestene. Det understrekes at rådet har en rådgivende funksjon. Hva er etiske dilemmaer? Situasjoner som er vanskelige å finne gode løsninger på. For eksempel når enkelt personers faglige vurderinger, følelser, ønsker, behov, oppfatninger, samvittighet kommer i konflikt med regler og/eller andres kunnskap, samvittighet, følelser, måte å opptre på. Situasjonen kan virke uløselig, eller uansett hvilken løsning som velges oppleves det som feil for noen, eller kanskje for alle. Hvem kan ta kontakt? Pasienter, brukere, beboere, pårørende og ansatte ved omsorgssentre og aldershjem, hjemmetjenester, boliger og andre helse- og omsorgstjenester i Haugesund kommune kan ta kontakt for å få drøftet noe de oppfatter som et etisk problem eller dilemma, for å få råd i en konkret sak, og for å løse et problem eller en utfordring før det blir et dilemma. Saker kan meldes til alle medlemmene i rådet som også kan hjelpe til med en skriftlig fremstilling av saken. De fleste sakene er til nå meldt til rådets leder. 2

Etikkarbeid er kvalitetsarbeid. I dagens helse- og omsorgstjenester står helsepersonell ofte overfor en rekke etiske problemstillinger som lovverket og faglig kompetanse ikke kan gi gode svar på. Eksempler på det er de «store» spørsmålene om livsforlengende behandling, avslutning av behandling, og å starte gjenopplivning av livløse personer. For de som arbeider med pasienter, brukere og pårørende daglig er det kanskje andre etiske spørsmål som er påtrengende. Eksempler på det er: når kan det brukes tvang, og hva er tvang? Hvordan sikre at verdier som medbestemmelse og innflytelse i planlegging og utføring av pleien og omsorgen blir vanlig praksis? Hvordan håndtere arbeidsdagen når en som arbeidstaker kommer i klemme mellom krav fra pasienter, brukere og pårørende, kolleger og arbeidsgiver? Hvordan ivareta verdigheten, likeverdet og integriteten til en person som trenger hjelp? Hva skal den enkelte gjøre når kravene om målstyring, standardisering og økonomisk innstramming kolliderer med det kliniske skjønnet og personlige og faglige verdier? Etikkrådets kliniske etikkarbeid handler i stor grad om å balansere verdier som er viktige for alle som er involvert i det daglige arbeidet, og for faget og samfunnet. Arbeidet er forankret i den praktiske hverdagen og er et virkemiddel som skal styrke arbeidstakernes evne til å reflektere over, og leve med de etiske spørsmålene som oppstår i arbeidet med mennesker. Der hverdagsetikken ikke blir reflektert over, er muligheten for uetiske handlinger stor; Reflektert praksis er moralsk praksis 1. Systematisk etikkarbeid i den praktiske hverdagen øker de ansattes bevissthet rundt verdispørsmål, slik at valgene de gjør er kloke og gjennomtenkte. Verdispørsmål og etiske vurderinger henger nært sammen med utformingen og organiseringen av tjenestene, og etikkarbeidet gir både ledere og ansatte innsikt i hva som kan forbedres og kanskje endres 2. Aktiviteter i etikkrådet 2018 Møter: Det har vært fire saker som etikkrådet har drøftet i løpet av året. Sakene er meldt inn av hjemmetjenesten, institusjon, og ergo- fysioterapitjenesten. I alle drøftingene var saksmelder til stede. Drøftingene følger malen som er utarbeidet av senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, og det skrives referat fra drøftingene. Disse får rådsmedlemmene og kommunaldirektør Sissel Hynne tilgang til. Av hensyn til taushetsplikten er referatene ikke offentlige. Det har vært to møter i styringsrådet 2018. Leder av etikkrådet er sekretær. Annen aktivitet: Rådets leder og noen av medlemmene i rådet deltar i ressursgruppen pasient og brukerrettighetsloven kap. 4A og Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 som har arrangert fire arbeidsseminarer for ansatte i helse- og omsorgstjenestene med temaene tvang og makt, og dokumentasjon. Rådets leder var prosjektmedarbeider i samarbeidsprosjektet «Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende og for å bedre ivareta pårørende sine behov». Prosjektet var et samarbeid mellom Haugesund kommune, 1 Aakre M. Jakten på dømmekraft. Praksisnært etikkarbeid i helsetjenesten, 2016:104, Gyldendal Akademiske, Oslo 2 Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester - Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 3

Den norske kirke og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna kommunene. Diakon Arve Dalby var prosjektleder. Prosjektet ble avsluttet våren 2018. Deltakerne ble invitert til å dele tanker og erfaringer fra prosjektet i et evalueringsskjema med åpne, kvalitative spørsmål. Prosjektet og resultatene fra evalueringsspørsmålene ble presentert på Landskonferansen i Lindrende behandling i form av en poster høsten 2018. Rådets leder, i samarbeid med Solveig Schiz og Astrid Håland arrangerte et tre dagers kurs i etisk refleksjon våren 2018. Rådets leder og Astrid Håland hadde kursdag i Bømlo kommune for ansatte i Helse- og omsorgstjenestene i temaene tvang og dokumentasjon. Tilsvarende kursdag ble avholdt i Kvinnherad kommune, kursholdere var Olaug Hindal (fagkonsulent USHT) og rådets leder. På etterspørsel har rådets leder hatt refleksjon og undervisning i personalgrupper. Kristin Bie 12. januar 2019 4