Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Like dokumenter
Svømmekløe (Cercariedermatitt)

Jeg klør etter at jeg har badet kan haleikter være årsaken?

Svømmekløe (Cercariedermatitt)

SunCare solkrem beskytter mot parasitter som gir svømmekløe.

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Friluftsbad og Vannkvalitet nye utfordringer

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Klimaendringer, vann og helse

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Edderkoppen. Gresshopper

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Naturfag for ungdomstrinnet

Litt grå i gjellene.

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Årsplan i naturfag 3.trinn

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Helsefremmende arbeid

Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Kakerlakker allergi og smittespredning

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kan vi bade og fiske i Hjortlandsstemma når Grønn Etat er ferdige med å rense opp der?

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Årsaker til pustebesvær

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)

Hva skjer i bekkene våre når det blir varmere, villere og våtere, og tørrere

Bekjempelse av veggedyr

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Vintersår hos Atlantisk laks

Veggedyr styrker og svakheter. Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll

Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATUR OG SAMFUNNSFAG 3. TRINN Lærerverk: Gaia, K06, IKT plan,

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Årsplan i 7. klasse

Eksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.

SKAPE ET BEDRE ARBEIDSMILJØ FORBEDRE INNENDØRS LUFTKVALITET

Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Hodelus i Norge - prevalens, risikofaktorer og tiltak

Oslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

MAI I SVEIARVEIEN TILBAKEBLIKK PÅ APRIL

Studieplan 2008/2009

Livshistorie. Elv Hav.

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Lokal læreplan for Naturfag, 7trinn, Vartdal skule,

ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Informasjonsbrosjyre Røyneberg barnehage

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rødalger i ferskvann

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Herjinger av tege og andre insekter 2018

z skin repair Vanskelig hud trenger ekstra pleie sårbar kløende irritert følsom tørr

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Undersøking av fisk i regulerte vatn (i Otra) mtp. verknader av regulering

Havforskermøtet november, Trondheim

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

Nøttefrie Skoler. Er det nødvendig? Seksjonsleder/overlege Martin Sørensen Regionalt senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet (RAAO)

Badevannsrapport

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Transkript:

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019

Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter fra fugl (blodikter) «Svømmerkløe» Cercariedermatitt Et stadium i parasittens livssyklus som kalles cercarier (haleikter) borer seg inn i huden hos mennesker Disse iktene dør i huden, og forårsaker et utslett

Andre ting som kan gi «stikk» og kløe Mygg, knott, lus, veggedyr, lopper og andre blodsugende og stikkende insekter Flått og andre midd Planter som brennesle, tromsøpalme osv Ulike allergener i mat, luft, vann osv Hudirriterende stoffer i såper, klær osv Alger/bakterier i vannet Maneter i sjøvann

Ikter gir svømmekløe Finnes i ferskvann i Norge Forårsaket av flatmark (blodikter) De voksne kjønnsmodne iktene lever i blodårer i tarm og neseslimhinner hos vannlevende fugl I saltvann i Norge? Kjønnsmodne ikter legger egg etter paring Egg klekkes til en miracidie Enten i vannet eller inne i fuglen

Ikter gir svømmekløe Miracidien penetrerer en vannsnegle Ukjønnet formering inne i sneglen i sporocyster/dattersporocyster Cercarier (haleikter) forlater sporocystene i sneglen og leter etter fugl Kan ta feil og penetrere hud hos mennesker

Samle snegler Ofte vanskelig å finne snegler Veldig få snegler er infisert Hvordan påvise ikter?

Hvordan samle snegler?

Hvordan påvise cercarier? Sjekke cercarier som kommer ut av sneglene Vanskelig (umulig) å artsbestemme cercarier på morfologi Mange ulike cercarier som ikke gir svømmekløe Én art som gir svømmekløe er identifisert i Norge Trichobilharzia franki Finnes sannsynligvis mange flere

Andre metoder? Undersøke fugl Disseksjon For å finne voksne ikter Vannprøver Filtrering Analyser av edna (environmental DNA) For å finne cercarier

Svømmekløe i Norge 1980 Kløende utslett etter bading i ferskvann i Jonsvatnet ved Trondheim 1981 Utnesvatn ved Agdenes Man ante ikke hva som forårsaket utslettet

Svømmekløe i Norge 1982 En veldig varm sommer i Sør-Norge Flere tilfeller i juli og august fra Eikeren, Fiskumvannet, Steinsfjorden, Rena og Osterøy Opptil 20 personer ble behandlet daglig i Hokksund. Forskjellige forklaringer på problemet ble gitt

Svømmekløe i Norge Årsaken til kløen ble fastslått i 1982 av Reidar Mehl: Isolerte haleikter (schistosomatide-cercarier) etter innsamling av snegler Registrerte rapporter om svømmekløe fra 1980 og fram til 2000 Vi har etter det årlig oppfordret folk om å melde inn rapporter om svømmekløe Gjennom nettsidene til Folkehelseinstituttet De senere år også gjennom sosiale medier

Utvikling fra 1980 til 2010 100 Cumulative number of lakes with reported cercarial dermatitis 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Soleng & Mehl - Journal of Helminthology 2011 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Year

Hvorfor er det en økning i antall tilfeller av svømmekløe? Klimaendringer? Miljøendringer? Økt oppmerksomhet? Endringer i menneskelig atferd? Flere infiserte fugl?

Er klimaendringer årsak til mer svømmekløe?

Effekt av temperatur? Varmere vann: Raskere vekst og reproduksjon hos sneglene Flere snegler og større snegler Lettere for miracidier å finne en sneglevert - men kortere levetid for den frittsvømmende miracidien Høyere reproduksjon av parasitter hvis flere snegler blir infisert Raskere ukjønnet formering av parasittene i sneglene Ingen cercarier frigjøres ved temperatur under 10 C Over 20 C gir en «eksplosjon» i mengden cercarier Mulig overvintring av sporocyster inne i snegler Veldig høy temperatur gir færre frigjorte cercarier og kortere levetid på frittsvømmende cercarier Effekt på fugl ved at en del migrerende fugl blir stasjonære i lengre perioder Folk bader mer og oppholder seg lenger i vannet

Er miljøendringer årsak til mer svømmekløe? Mindre forsuring i Norge Bedre forhold for vannsnegler Eutrofe innsjøer gir økt risiko for svømmekløe Økt vegetasjon Bedre forhold for vannsnegler Bedre forhold for fugler Lite oksygen, dødt bunnlag Negative effekter på snegler Men også mindre predasjon fra fisk og mulighet for økt sneglebestand

Er økt oppmerksomhet en årsak til flere rapporter om svømmekløe? Mer fokus i media Aviser, radio, tv, sosiale medier på internett Økt kunnskap hos «folk flest» Finner informasjon på internett Lettere å rapportere E-post, mobil

Er endringer i menneskelig atferd årsak til økt rapportering av svømmekløe? Bader man mer i ferskvann enn tidligere? Bader man i vann, tjern og dammer man tidligere ikke badet i pga bedre vannkvalitet? Bader man mer? Oppholder man seg lenger i vannet enn før? Tilrettelagte badeplasser på steder der cercarier konsentreres?

Er flere infiserte fugl årsak til mer svømmekløe? Økt utbredelse av svømmekløe i Europa og Amerika «Emerging disease» Ikke undersøkt men mulig forklaring

Er svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringer? Umulig å svare på!

Takk for oppmerksomheten og god sommer med masse bading og svømming