Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Transkript

1 Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

2 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet. Tre par bein og 1-2 vengepar på brystet. Hos parasittiske insekt manglar vengene heilt (lus, lopper), eller dei har eitt vengpar (tovenger). Kjønnsorgan i bakkroppen. Insecta - insekt Bjørn Gjerde 2

3 Insecta - insekt Det er tre typar utvikling; to hos parasittiske grupper: Ametabol (ingen metamorfose) egg unge stadium - vaksne (hos urinsekt) Hemimetabol (ufullstendig metamorfose): egg - varierande tal nymfestadium vaksne Nymfestadia liknar dei vaksne; har ytre vengeanlegg. Hos lus Holometabol (fullstendig metamorfose): egg - varierande tal larvestadium - puppe vaksne Larvestadia er primitive og svært ulike dei vaksne; har indre vengeanlegg. Omdanninga skjer på puppe-stadiet. Hos tovenger og lopper Bjørn Gjerde 3

4 Parasittiske grupper av insekt Blodsugande grupper; berre somme flugearter syg blod, dei andre lever av sekret Lus (Phtiraptera) Blodsugande lus (Anoplura) Pelslus og fjørlus (Mallophaga) Tovenger (Diptera) Mygg, knott, sviknott Klegg Fluger, spyfluger, bremsefluger, lusfluger Lopper (Siphonaptera) Bjørn Gjerde 4

5 Lus - Phtiraptera To hovudtypar av lus; pels-/fjørlus (Mallophaga) og blodsugande lus (Anoplura). Lus er 1-6 mm lange, vengelause, stasjonære parasittar. Pelslus/fjørlus lever av hud, hår og fjører; dei blodsugande lusa lever av blod. Blodlusa har eit lite og smalt hovud; stikkereiskapane ligg inni hovudet. Pels-/fjørlus har eit stort og breitt hovud; ytre munndelar Anoplura har kraftigare bein enn Mallophaga Bjørn Gjerde 5

6 Lus Phtiraptera Livssyklus; egg Linognathus vituli på storfehår og Linognathus setosus i hundepels; ulike stadium av Bovicola bovis Utviklinga er hemimetabol: egg - 3 nymfestadium - vaksne. Egga blir festa til hår el. fjører. Egga er kvitglinsande. Lus er vertsspesifikke; ulike arter hos ulike dyreslag (normalt berre smitte mellom dyr av same art. Begge typar lus fører til kløe/irritasjon Blodlus kan føra til anemi hos yngre dyr Bjørn Gjerde 6

7 Lus hos storfe Pelslus: Bovicola bovis (vanlegaste arta) Blodlus: Linognathus vituli, (Haematopinus eurysternus, Solenopotes capillatus; sjeldne) Lus fører til kløe og uro; blodlus kan gje anemi hos kalv Lus fører til skade på huda, som fører til dårleg lêrkvalitet Størst lusepopulasjon i vinterhalvåret Klipping (om hausten) reduserer populasjonen Bjørn Gjerde 7

8 Lus hos storfe Bovicola bovis, Linognathus vituli; lêrskade (lyse punkt) pga. lus Bjørn Gjerde 8

9 Lus hos sau Pelslus: Lepikentron (Damalinia) ovis relativt vanleg. På huda på ullkledde delar av kroppen Blodlus: Linognathus ovillus er påvist i nokre få norske buskapar (er også sjelden elles i Europa); lever i ansiktet (ullfrie delar av sauen) Luseangrep kan føra til kløe og skubbing og skade av ulla Størst populasjon i vinterhalvåret Klipping reduserer populasjonen Bjørn Gjerde 9

10 Lus hos sau Lepikentron ovis (i montert preparat og i ulla); Linognathus ovillus Bjørn Gjerde 10

11 Lus hos geit Pelslus: Bovicola caprae (vanleg) Blodlus: Linognathus stenopsis (vanleg) Bjørn Gjerde 11

12 Lus hos hest Pelslus: Werneckiella (Damalinia) equi vanleg Blodlus: Haematopinus asini - hos importert hest Bjørn Gjerde 12

13 Blodlus: Haematopinus suis relativt stor. Var vanleg tidlegare (til ca. 1970); er no truleg utrydda i Norge. Gris har ikkje pelslus. Lus hos gris Bjørn Gjerde 13

14 Lus hos hund Trichodectes canis og Linognathus setosus Pelslus: Trichodectes canis Blodlus: Linognathus setosus (den vanlegaste arta) Bjørn Gjerde 14

15 Lus hos katt Pelslus: Felicola subrostratus - vanleg hos villkatt; karakteristisk hovud Ingen blodlus hos katt Bjørn Gjerde 15

16 Lus hos menneske Blodlus (har auge): Pediculus capitis (hovudlus) svært vanleg Pediculis humanus (kroppslus) Pthirus pubis (flatlus) Bjørn Gjerde 16

17 Lus hos høns Ingen blodsugande lus (Anoplura) hos høns/fugl Alle tilhøyrer Mallophaga (fjørlus); opptrer i dag helst ved hobbyhønsehald; sjelden ved intensiv drift Ischnocera (3-ledda antenner, stikk fram frå hovudet) Lipeuris caponis (vengelus) Cuclotogaster heterographus (hovudlus) Goniodes gigas (kroppslus) Goniocotes gallinae (dunlus) Amblycera (4-ledda antenner, ligg i fure på caput; har antenneliknande maxillipalpar) Eomenacanthus stramineus (gul kroppslus) Menopon gallinae (fjørskaftlus) Bjørn Gjerde 17

18 Lus hos høns Goniocotes gallinae og Menopon gallinae Bjørn Gjerde 18

19 Orden: Hemiptera (nebbmunnar) - Underorden: Heteroptera (teger) - Familie: Cimicidae Cimex lectularius (veggedyr) Blodsugande, temporær parasitt på menneske og fugl 4-5 x 3 mm; lang stikkesnabel, reduserte venger Aktive om natta, gøymer seg i miljøet om dagen; egglegging og utvikling i miljøet Kan bli spreidde med sengeklede og bagasje Egg larve fem nymfestadium vaksne Utviklingstid: 2 mnd eitt år Stikka og blodsuginga fører til allergiske reaksjonar med sterkt kløande stikkmerke Bjørn Gjerde 19

20 Cimex lectularius - veggedyr Bjørn Gjerde 20