Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Transkript

1 Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

2 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og regnbueørret Utvendig parasitt som lever på og av fiskens hudlag, ca 0,5 mm lang Lever kun i ferskvann. Kan overleve begrenset tid (timer) brakkvann og sjøvann. Direkte livssyklus, dvs lever hele livet på verten, føder «voksne» gravide(!) avkom. Opptil flere tusen parasitter på en lakseunge før verten dør. Ingen egg eller larvestadier. Potensiale til å utrydde opprinnelig laksestamme. Kan også etablere varige infeksjoner på røye og regnbueørret.

3 Forberedelser til bekjemping Kartlegging og erfaringer fra 1988 og Nye kartlegginger og befaringer 2013, 2014 og Utredning av parasittens totale utbredelse. Spesielt fokus på grunnvannskilder og områder med grunnvannstilsig til elv og sidebekker. Utredning av muligheter for behandling og behandlingsplan. Pålegg fra Mattilsynet om bekjempelse. Søknad fra FM til Miljødirektoratet om tillatelse til behandling.

4 Oppdatert kjent smittestatus Skibotnergionen G. Salaris påvist i Skibotnelva, Signaldalselva og Balsfjordelva Kitdalselva bekreftet smittet Smittestatus usikker i elver på vestside av Lyngsfjorden ut til og med Kvalvikelva. Gyro ikke påvist i 2015, men dette utelukker ikke smitte. Beliggenheten til disse gjør smitte sannsynlig. Usikkerhet om det finnes vertsbestander (laks og røye) som kan opprettholde smitte i disse. Smitte ikke påvist ovenfor lakseførende del av Skibotnvassdraget eller i øvre deler i Signaldalselva, Golddajavri og Kilpisjavri. Supplerende prøveuttak i Rihpojavri og Galggojavri 2015, smitte ikke påvist.

5 Uavklart smittestatus: Elvevollelva. Smitte ikke funnet. Nærhet til Kitdalselva og Signaldalselva gjør smittestatus fortsatt usikker Lyngsdalselva. Smitte ikke funnet, men lite materiale fra hovedelv. Fortsatt usikker. Kvalvikelva. Vurdert til ikke smittet etter omfattende innsamling og rotenonbehandling uten å finne G. salaris. Ikke behandling i 2016

6 Områder oppstrøms lakseførende strekninger i Signaldalsvassdraget: Prøvefiske og gyrosjekk gjennomført i Veltvatnet, Goldajavri og elve- og bekkestrekninger i området. Svært lav tetthet av potensielle vertsfisker (røye), ingen funn av G. salaris. Prøvefiske og undersøkelse av 30 større røye fra Kilpisjavri uten funn av G. salaris. Ingen registreringer av voksen laks eller laksunger i Kilpisjavri eller oppstrøms, dvs stor buffersone mellom infisert del av Könkämävassdraget (Torne) og vannskillet. Liten sannsynlighet for at parasitten finnes.

7 Ordinær kartlegging Registrering Beskrivelse Behandlingsforslag - for alle vannforekomster i kontakt med og tilgjengelig kontinuerlig eller periodevis for fisk fra lakseførende del av vassdragene. Tilbakemeldinger fra mannskap under behandling, tyder på bra kartlegging før aksjonen i. Enkelte nye mindre vannforekomster rapportert. Sjekkes ut vår 2016.

8 Grunnvannskartlegging - Sommerstid ved registrering av temperaturforskjeller i elvekant - Vinterstid ved registrering av råker, avvik i snødekke, åpne sidebekker o.l - Etterbehandlinger bekrefter at grunnvannsområder/- bekker er krevende behandlingsmessig. Spesialkartlegging

9 Utstyr, lager og forlegning Base for mannskap og utstyr på Lyngskroa. Dette fungerte meget bra i Rotenonlager på Lyngskroa i 2016.

10 Base av erfarne behandlere. Suppleres med lokale i roller som ikke krever behandlingserfaring. Behov for stort lokalt mannskap til dødfiskoppsamling i Betydelig reduksjon i dødfiskmengde forventes i 2016, mannskapet nedskaleres. Mannskap

11 Befaring av områder/punkter av spesiell interesse. Ofte i tilfeller der den enkelte kartlegger er usikker på konklusjon eller etter opplysninger fra f.eks grunneiere. Supplerende befaringer i 2016 for å gjøre alle i aksjonsledelse kjent på alle områder i regionen Befaringer

12 Behandling gikk som planlagt uten større forsinkelser eller avvik i forhold til planen. Funn av fisk ved etterbehandling av enkelte områder viser at generell dobbelbehandling og flere gjentak på spesielt utfordrende områder i 2016 er nødvendig. Behandling 2015

13 Vannslipp Skibotnelva Tydelig effekt på vannføring og temperatur i grunnvannsutspring i elveløpet dokumenterer ønsket effekt.

14 Hovedvekt på hva som blir funnet hvor = «Kvalitativ fiskeplukking». Viktig i forhold til prioriterenger siste behandlingsår Dødfiskmengde, artssammensetning og bestandstruktur interessant som referansemateriale i forbindelse med reetablering. Dødfisk 2015

15 Vassdrag Sone Sonebeskrivelse Ørret Laks Røye Skrubbe Pukkellaks Ant. Kg Ant. Kg Ant. Kg Ant. Kg Ant. Kg Gustavsvingen-Kavelnes Skibotnelva 1 bru ,3 33 9,23 5 4,3 2 Kavelnes bru til munning , ,6 Sum Skibotnelva , , Stordalselva (oppstrøms Paras) Paraselva 102 2, , ,3 Signaldalselva 5 Paraselva til Kavlefossen , ,9 6 Kavlefossen til Sagfossen ,5 41 7,22 7 Sagfossen til Steinfossen , ,7 8 Steinfossen til munning , ,6 Sum Signaldalselva , ,6 Kitdalselva 9 Brua ved Søreng til Naimakka 24 2,87 6 0,96 4 1,68 10 Naimakka til munning 148 3, , ,46 Sum Kitdalselva 172 6, , , Balsfjordelva , Sum Skibotnregionen , ,6

16 Behandlingsperiode 2016 Forbehandlinger fra 15. august, avgrenset til mindre områder. Viktig for å tidlig prioritering av ekstrainnsats hvis funn av overlevere fra Behandlingsperiode 22. august 2. september Mandag 22.august: Oppmøte innkvartering og oppstart opplæring Tirsdag 23. august: Opplæring og befaringer. Oppstart øvre dosering (Rovvejohka) Skibotnelva. Onsdag 24.august: Oppstart hovedbehandling Skibotnelva, øvre del Torsdag 25. august: Behandling Skibotnelva nedre del. Fredag 26. august: Behandling elver og bekker Lyngenfjorden vestside og småelver østside. Forbehandlinger i Signaldalen. Lørdag 27. august: Behandling Signaldalselva øvre del. Søndag 28. august: Behandling Signaldalselva nedre del. Mandag 29. august: Behandling Kitdalselva Tirsdag 30. september: Behandling Balsfjordelva

17 Endringer 2016 «Tung rotenon» i utvalgte områder Større innsats med tyngre utstyr i utvalgte lokaliteter. Justering av doseringstidspunkter Inkludering av noen få nye behandlingspunkter

18 Hva er rotenon (CFT-Legumin)? Virkestoffet rotenon (3,3 %): Naturlig forekommende giftstoff fra røttene av tropiske erteplanter. Hemmer oksygenomsetning på cellenivå hos organismer som får stoffet i blodomløpet. Effektivt opptak og generelt høy giftighet for fisk, men toleranse varierer mellom arter. Variabel toleranse også hos ulike insektarter. Relativt ustabilt og brytes hurtig ned til ufarlige forbindelser (vann og CO2) i kontakt med oksygen og sollys. Lite opptakelig gjennom hud og fordøyelsessystem hos mennesker og andre varmblodige dyr i de konsentrasjoner som brukes ved behandlinger. Potensiell risiko kun for behandlingsmannskap som puster inn spraytåke med høy konsentrasjon over lengre tid. Åndedrettsvern brukes i slike tilfeller av behandlingsmannskapet. Hoveddelen av løsningen består av hjelpesstoffer (fettstoffer/lavflyktige organiske løsemidler) som medvirker til god innblanding i vann. Enkelte av stoffene kan i konsentrert form virke irriterende på hud og slimhinner. Hjelpestoffene er lettere nedbrytbare og mindre giftig enn rotenon.

19 Hvordan brukes det? CFT-legumin blandes inn i vann i en konsentrasjon på 0,5 1,5 ppm (part per million), 1: Dosering med innblanding oppstrøms den strekning som skal behandles, eller direkte i vannvolumet i dammer og tjern vha pumper som blander opp løsningen med vann før den spyles ut. I tillegg dosering med kanner og pumper i vannforekomster som ikke får tilførsel fra hovedvassdraget. Spyling av bredder for å mette opp utstrømmende grunnvann i breddeområder, bak øyer og andre steder der rent vann kommer ut i elveløpene Bruk av «tungt rotenon», spesiell kalkslurry mettet med CFT- Legumin (rotenonløsning) for å få rotenon ned til bunnen i områder med grunnvannsutstrømming tas i bruk i 2016.

20 Hva skjer med rotenonet, vassdragene og fjorden etterpå? Vaskes effektivt ut fra vassdragene som behandles. Elver og bekker er rotenonfrie etter noen timer. Tynnes hurtig ut og brytes effektivt ned i fjord/sjø da rotenonet vil befinne seg i overflatelaget (brakkvannet). Potensielt lang oppholdstid (måneder) for rotenon i dypområdene i innsjøer, p.g.a lave temperaturer og mangel på lys. Påvirker ikke alger og vannplanter. Ulike arter av vannlevende innsekter og dyreplankton påvirkes ulikt i forhold til dødelighet. Generelt effektiv naturlig rekolonisering av overlevende individer/egg og fra ubehandlede områder oppstrøms. Tap av arter ikke registrert etter tidligere behandlinger. Dødelighet på fisk i bur i fjorden ikke registrert i Rotenonkonsentrasjoner i fjorden i 2015 avgrenset til indre deler og elveutløp, generelt lave i og forsvant fort etter avsluttet behandling.

21 Hva med drikkevannet? Ikke farlig å drikke vann med de konsentrasjoner av CFT-legumin som brukes. Så langt som mulig unngår vi likevel behandling av drikkevannskilder for mennesker og dyr i melkeproduksjon. (føre var strategi). God kartlegging viktig. Der drikkevann må behandles skaffes alternativ drikkevannsforsyning til vannet er analysert og funnet rotenonfritt. Hvis lite naturlig utskifting i brønn foretas vannutskifting med pumper. Normalt rotenonfritt i løpet av noen timer 1 døgn etter slike tiltak. Rotenon har generelt lite gjennomtrengelighet i løsmasser. Vi har aldri funnet rotenon i brønner med godt sandfilter mellom behandlet vann og brønnen. Alle brønner/vanninntak som risikerte rotenoninntrenging ble prøvetatt. Kun brønner med direkte vanninnstrømming fikk påvist rotenon. Alle ble dokumentert rotenonfrie etter maksimum 1 døgn.

22