1 EKSPORTEN I FEBRUAR 2019 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2019 Verdiendring fra februar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 77,2 2,3 - Råolje 18,3-0,1 - Naturgass 20,6-0,2 - Kondensater 0,5-32,9 - Skip og plattformer 0,0-100,0 - Fastlandseksport (trad. varer) 37,8 5,9 Jan.- februar 2019 Verdiendring fra jan.- februar 2018 Mrd. NOK Prosent I alt - alle varer 166,1 2,9 - Råolje 38,8-3,1 - Naturgass 46,1 4,2 - Kondensater 0,5-63,4 - Skip og plattformer 0,1-97,5 - Fastlandseksport (trad. varer) 80,5 10,5 Eksportøkning for verkstedprodukter og økte fiskepriser dro eksporten opp i februar Sammenlignet med februar 2018, økte samlet vareeksport med 2,3 prosent i februar 2019. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 5,9 prosent. Februar hadde 20 virkedag begge år. Tar vi med januar, er det så langt i år 2,9 prosent økning i samlet vareeksport og 10,5 prosent økning i fastlandseksporten. Fiskeeksporten har så langt i år økt med 11 prosent, og det er høyere priser for de viktigste fiskeslagene, som laks, torsk, makrell og ørret, som drar mest opp. Volumet var 13 prosent under samme periode i fjor. 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 Fastlandseksport - varer NOK Milliarder Mrd.NOK 6 5 4 3 2 1 0 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2017 2018 2019 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned.
2 Pris- og volumindekser for 4. kvartal 2018 viste at prisene for fastlandseksporten i gjennomsnitt var 6,7 prosent høyere enn i 4. kvartal 2017, mens volumet i samme periode var 2,9 prosent høyere. Raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm inngår i fastlandseksporten, og mens energiproduktene har dratt eksportverdien opp tidligere, drar de nå i begynnelsen av 2019 totalen ned. Utenom energiproduktene er det en økning for annen fastlandseksport på hele 17,3 prosent hittil i 2019. I februar falt råoljeeksporten med 0,1 prosent, mens naturgasseksporten falt med 0,2 prosent, sammenlignet med februar 2018. I februar var råoljeprisen 547 kroner fatet, som er 8,2 prosent høyere enn ett år tidligere. Det ble eksportert 33,4 millioner fat i februar ned 7,7 prosent fra året før. Svakere kronekurs har begrenset nedgangen regnet i kroner. Det ble eksportert 9,5 milliarder standard kubikkmeter naturgass i februar, ned 0,1 prosent fra året før. Prisen hadde også en tilsvarende beskjeden nedgang. For Norge er det hell at europeiske gasspriser har vært i en klart stigende trend. Mye av forsyningene kommer i rør fra Russland, og det bygges nå en ny ledning, «Nord stream 2», som fører gass utenom Ukraina. Forsyning gjennom rør vil normalt gi en kostnadsfordel sammenlignet med andre transportmåter for gassen. 60 50 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 40 30 2017 2018 2019
3 Ny oppgang for leverandørindustrien Figuren viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 sto petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen, er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Samlet industriproduksjon økte med 1,5 prosent fra 3. til 4. kvartal 2018. Verftene som bygger skip og plattformer drar opp med 8,8 prosent økning. Metallvaregruppen dro også opp med 3,5 prosent vekst. For petroleumsrettet leverandørindustri registreres 3,3 prosent produksjonsvekst i 4. kvartal 2018. På årsbasis økte samlet industriproduksjon med 1,7 prosent (kalenderjustert) fra 2017 til 2018. Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydelig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Bunnen ble passert i 2017 og aktiviteten har økt det siste året. Figuren viser også at det er denne delen av industrien som sto for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum liten vekst etter 2005. Et krevende og viktig spørsmål både oljeselskapene og leverandørindustrien står ovefor, er framtiden for fossil energi, og de utfordringene de står foran. De store oljeselskapene tar utfordringen på alvor. Et av disse selskapene, BP, lager årlige framtisdanalyser. Den siste er BP Energy Outlook 2019. I denne skissseres flere mulige scenarioer, og konsekvenser for etterspørsel av fossil energi. I utgangspunktet sier BP at verden står overfor en dual utfordring. Behovet for både å møte et økende behov for energi og nødvendig reduksjon av CO2 utslipp samtidig, slik at målene i Paris avtalen kan innfris. Fram mot 2040 vil verdens økonomiske tyngdepunkt forskyves mot Asia og en voksende middelklasse der vil stå for brorparten av den økonomiske veksten. Dette skaper både økt energibehov og behov for nye teknologiske løsninger for produksjon, transport av energi de neste tiårene. I BPs rapport oppstilles både et basiascenario (Evolving Transition) mot 2040, og fire alternative utviklingsbaner. Poenget er ikke å sette fram noe som mer ønskelig eller sannsynlig enn andre, men se på mulige utviklingsbaner, slik at BP kan treffe gode beslutninger. De bidrar også til opplysning og debatt ved å tlgjengeliggjøre rapporten, som er utarbeidet med bidrag fra Heriot-Watt Universitetet i Skotland. Rapporten viser at, selv om fornybar enenrgi tar det meste av veksten, vil olje og gass fortsatt vil spille en viktig rolle i 2040. Selv i alternativet, «Rapid Transition», ble oljeforbruket bare redusert med 20 prosent fra nå til 2040 - og da forutsettes energieffiktivisering i bygninger og industri, elektrifsering av transport, og radikal politikk for å legge om rense og effektivisere i kraftsektoren. Rapporten ligger her (på internett): https://www.bp.com/content/dam/bp/business- sites/en/global/corporate/pdfs/energy-economics/energy-outlook/bp-energy-outlook- 2019.pdf
4 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til november 2018). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene fram til årsskiftet 2017/2018, mens Norge har markert nedgang før veksten flatet ut i 2017 og økte igjen gjennom 2018. I 2018 har produksjonsveksten, som figuren viser avtatt og falt i eurolandene. Den svake markedsutvikling for den store og viktige leverandørinustrien, gjorde at norsk industri bare i begrenset grad klarte å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen i 2016 og 2017. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien (fiskeindustrien) er et positivt unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen har et markert løft de to siste årene. Utvikling i industriomsetningen Figuren viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til desember 2018. Årstallene viser at industriomsetningen (i kroner) økte med 7,6 prosent fra 2017 til 2018, fordelt med 7,0 prosent på hjemmemarkedet og 8,4 prosent på eksportmarkedet. Fra 3. til 4 kvartal var økningen 1,6 prosent. I januar 2019 var det opp 10,7 prosent fra januar 2018, 11,8 for hjemmemarkedet og opp 9,6 for eksportmarkedet. Sammenlignet med måneden før, var det i januar 2,4 prosent omsetningsøkning (sesongkorrigerte tall), minus 0,4 for hjemmemarkedet og opp 3,0 for eksportmarkedet. NORSK ØKONOMI MODERAT MEN KLAR ØKNING I AKTIVITETEN De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 4. kvartal 2018 viser 0,9 prosent vekst i fastlands-bnp (sesongkorrigert bruttonasjonaalprodukt regnet i volum), fra 3. kvartal, etter
5 0,4 prosent vekst i 3 kvartal. Fra 2017 til 2018 ble veksten 2,2 prosent, etter 2,0 prosent året før. Produksjonen innen industri og bergverk økte med 0,9 prosent fra 2017 til 2018. Mot slutten av året var produksjonsoppgangen relativt bred, med spesielt sterkt bidrag fra maskin- og verftsindustrien, som har store leveranser til petroleumsvirksomheten. Bygg- og anlegg har lenge hatt høy og stigende aktivitet og det bidro til å dra veksten opp også i 2018. Det var også relativt bred oppgang i tjenestenøringene, der veksten var 2,6 prosent i 2018 og spesielt varehandel dro veksten opp. Offentlig forvaltning økte aktiviteten med 2,2 prosent fra 2017 til 2018. Innen petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart, falt stort sett produksjonsvolumet gjennom 2018, men ble likevel på årsbasis i 2018 1,4 prosent høyere enn året før. Dette bekrefter at Norge er inne i en moderat oppgang, der veksten er bred men ikke spesielt sterk, men i ovekant av en anslått trendvekst på rundt 2 prosent. Lave renter, svak krone og svak lønnsvekst har sammen med ekspansiv finanspolitikk virket stimunerende på veksten. Mye av disse stimulansene er trolig oppbrukt, men økt aktivitet innen petroleumssektoren kan overta og stimulere veksten dersom investeringene og oljeprisen holder seg oppe. Internasjonalt har veksten avtatt og vekstutsikteneer svekket i løpet av høsten og vinteren, samtidig som usikkerheten har økt. Utviklingen i begynnelsen av 2019 viser gjennomgående nedgang i veksten og nedjusterte prognoser for de store økonomiene. Petroleumsinvesteringene økte med 3,3 prosent i 2018, etter en nedgang som begynte i 2014. Det er nå store utbygginger på Johan Sverdrup (fase 1 oh 2) Johan Casberg og Martin Linge (ferdigstillelse). Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt med 2,4 prosent i 4. kvartal, og årsgjennomsnittet for 2018 ble pluss 0,7 prosent. For industri og bergverk var det en økning på 10,4 prosent for hele året, til tross for et fall i 4.kvartal. Innen kraftsektoren fortsatte investeringene å øke gjennom 2018. Innen industrien er det oljeraffinering, kjemisk og farmsøytisk industri, metallindustri og papirindustri som planlegger størst investringsvekst i 2019. Næringsgruppen - produksjon-og distribusjon av elektrisitet har trukket investeringene opp og vindkraftutbygging bidrar fortsatt med høyt investringsnivå. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at fastlandsnæringene vil ha en moderat vekst i samlede investeringer fram mot 2021. Petroleumsinvesteringene antas å holde seg runt dagens nivå de to neste årene, dersom vi ikke får store endringer i oljeprisen. Boliginvesteringene fortsatte nedgangen for sjette kvartal på rad, men disse var kommet opp på et høyt nivå, etter sammenhengende vekst gjennom 2015 og 2016. Statistisk sentralbyrå venter at boliginvesteringene vil snu til ny oppgang i løpet av 1. halvår 2019.
6 De venter at økte renter demper boligprisveksten, slik at prisene reelt sett vil kunne bli om lag uerndret fram til 2021. Industriens ordrereserve og ordretilgang Figuren, som er hentet fra Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at Industriens ordreinngangen har økt, både fra hjemmemarkedet og fra eksportmarkedet. Her er utviklingen vist ved en sesongkorrigert diffusjonsindeks, der verdi over 50 er bedring (mer enn halvparten opplever økt ordreinngang). Den generelle bedømmingen av utsiktene er fortsatt gode i følge Barometeret (januar 2019), som ligger her: https://www.ssb.no/energi-ogindustri/artikler-og-publikasjoner/varslerokt-aktivitet-i-industrien Produksjonsindeks for Bygge- og anleggsvirksomhet -sesongkorrigert 1.kvartal 2003 til 4. kvartal 2018- Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg fram til 4. kvartal 2018. Nivået i 4. kvartal 2018 var 3,6 prosent høyere enn i 4. kvartal året før. Byggevirksomheten var opp 4,1 prosent og anlegg opp 1,7 prosent. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2018 var 3,1 prosent, med 3,1 for bygg og 3,0 for anlegg. Året før var samlet vekst 4,3, fordelt med 4,9 på bygg og 3,0 på anlegg. Med unntak av perioden 2008
7 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt vesentlig til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Ledige stillinger Antall ledige stillinger har økt jevnt fra begynnelsen av 2016 til sist høst. Fjerde kvartal viser en nedgang på 5700 stillinger. Det er nedgang for flere tjenesteytende næringer og spesielt for varehandel i 4. kvartal. For industrien var det uendret antall mens antall ledige stillinger innen petroleumsutvinning økte med 1700 fra 3. til 4. kvartal. BREXIT Det ble ingen uttreden fra EU for Storbritannia 29. mars, slik målet var. Foreløpig er den nye datoen 12. april. Ingen mulige utfall er utelukket og prosessen vieker mer kaotisk enn noen gang. En kommentator i BBC mente at de avklaringer som Parlamentet sto overfor i uke 13 (25.-30. mars), tilsa at det ville være de viktigste dagene i Underhuset (the Commons) siden mai 1940, da debatten om Norge, resulterte i at Neville Chamberlain gikk av og Winston Churchill overtok som statsminister. For å indikere og velge vei videre ble det 27 mars gjort sonderende avstemninger i Parlamentet om åtte alternativer, men det ble ingen klare flertall for noe alternativ. Kommentarer bruker nå uttrykket baklås, om situasjonen. Theresa May har hele tiden stått ved den avtalen som hun forhandlet fram med EU. Etter påtrykk fra mange i eget parti har hun nå også ofret sin stilling for at avtalen skal vedtas. Hun vil gå av denne sommeren dersom den blir vedtatt. Hun har ikke hatt bred tillit i eget parti, og det betyr at en ny statsminister vil lede neste runde i forhandlinene, fram mot en varig hndelsavtale. Opposisjonspartiet Labour liker imidlertid ikke tanken på at neste leder kan bli en hard Brexit tilhenger. Noen hard Brexit tilhengere i Mays parti har sagt at de nå vil snu og stemme for avtalen, men ikke alle. Mays utmeldelsesavtale (med noen ekstra forsikringer fra EU i et tilleggg) ble for andre gang ble klart nedstemt i Parlamentet 13. mars. Dagen etter ble det holdt en avstemning som skulle skrinlegge hard Brexit. Det ble med knapt flertall vedtatt at flertallet ikke ville ha en hard Brexit. Mays plan er en tredje og siste avstemning om sin plan i Parlamentet senest 29 mars. Dette vil, dersom avtalen igjen faller, likevel kunne gi en hard Brexit, dersom Storbtitannnia ikke finner en god grunn til å få ytterlige utsettelser fra EU. Den nye fristen er 12. april, og senest før EU valget 23 mai, må en avgjørelse være gjort. Da er det valg til Europaparlamentet, noe Storbritannia må delta i dersom landet fortsatt er medlem i EU. Det er imidlertid flere hindre som skal passeres, og fortsatt intern uenghet, selv innen regjeringen. Spekeren (ordstyreren) i Parlamentet, John Bercow, henvister til at en sak som allerede har vært oppe til avstemning slik Mays Brexit avtale har, ikke kantas opp igjen av samme Parlament, uten at det er gjort substansielle enringer. Han henviser til lovpraksis fra 1604. Dette har han nå gjentatt, men May planlegger å omgå Bercows krav ved å splitte den tredje avstemningen om planen sin i to. En del som gjelder selve avtalen om utmeldelse, og en som er mindre formelt forpliktende og består av det politiske dokumentet om
8 utmeldelsesprosessen. Målet er en avstemning 29. mars. Blir det fortsatt nei til utmeldelsesplanen er utfallet fortsatt helt åpent. Fortsatt er grensen mellom Irland og Storbritannia det store uoverstiglige hinderet. Utmeldelssavtalen inneholder en klausul (backstop) som sikrer åpen grense mellom de to delene av Ireland, dersom ikke de blir enige om en avtale begge parter kan godta i handelsavtaleforhandlingene. Irland mener også at dette er nødvendig for ikke å svekke «The Good Friday Pece Pact» fra 1998, som har sikret en fredelig grense. DUP det nord irske demokratiske unionistpartiet ser imidlertid på dette som et konstitusjonelt spørsmål, og da er det vanskelig å få de ti repreentantene til å endre standpunkt, slik May har anstrengt seg for. Hun har sett dette som en nøkkel til å få flertall for sitt forslag. Andre konservative har også lagt vekt på DUP sin holdning. Lykkes hun ikke i dette, betyr det at May må få stemmer fra Labour for å få flerttall for sin avtale. Dersom utmeldelsesavtaklen kommer i havn, blir neste runde trolig å starte prosessen mot en varig frihandelsavtale. Det blir også en krevende. Et av de utfordrende temaene blir da fiskeripolitikken, der også Norge har spesielle interesser å ivareta. Åtte EU land fisker i dag i britisk sone, anført av Frankrike, Belgia, Danmark, Nederland, Sverige og Spania. Disse ønsker naturlig nok å kunne fortsette å fiske der også etter Brexit. I tillegg har EU avtale med Norge, som også må endres når UK forlater EU. Dette vil trolig bli en krevende del av fremtidige forhandlinger. I følge en artikkel i Financial Times (14.11.2018) har EU, helt fra UK startet medlemsskapsforhandlinger i 1970 og til nå, spesielt på et område fisk - vært knallharde (ruthless) i å fremme sine interesser. Det var allerede i 1958, da Romatraktaten ble inngått, ambisjon om å dele nasjonale fiskefarvann innen EF(senere EU). Det var imidlertid først 30. juni 1970 8 timer før forhandlingene med UK og Norge om medlemsskap startet - EF formaliserte avtalen om felles fiskeripolitikk. Usikkerheten bremser allerede investeringsaktiviteten i Storbritannia, og mange bedrifter og arbeidsplasser er allerede flyttet til kontineentet og veksten i øknomien faller. Nederlands statsminister Mark Rulle sa at mange bedrifter allerede hadde flyttet aktivitet fra astorbritannia til Nederland, og at 250 ytterligere nå er like ved å beslutte en slik relokalisering. Statistikken viser at 42 bedrifter flyttet fra UK til Nedrland i 2018, med Brexit som begrunnelse. Dette har gitt 2000 nye arbeidsplasser og 300 millioner euro i investeringer. Nederland har så langt bare hatt positive virkninger, men vil også rammes når Brexit trer i kraft. Hovedbelastnigen vil imidlertid falle på Storbritannia, og en hard Brexit med stort fall i næringslivsinvesteringer og betydelig omfang av relokalisering, vil ramme Storbritannias næringsliv hardt. Mer krevende tid for global frihandel Trump har fundamentalt endret USA sin holdningen til frihandel og WTOs globale regelverk. Dette innebærer en stor utfordring og er en trussel mot det frihandelsregimet som er utviklet siden 2. verdenskrig, og vært ledet av USA. Et tilbakeslag vil spesielt ramme små land, med åpne økonomier, som Norge. USA går nå for et regime der egeninteresse og forhandlingsstyrke skal gå foran de etablerte kjøreregler, som er nedfelt i nåværende WTO regelverk. USA har pålagt en rekke kinesiske varer toll og Kina har svart med økt toll på import fra USA. Så langt har USA lagt 10 prosent toll på import for 200 milliarder USD fra Kina. Kina har svart med å legge toll på varer for 150 milliarder fra USA. Kina har naturlig nok en utfordring i at eksporten til USA er langt større enn importen fra USA. Eksport utgjorde i 2017 20 prosent, regnet i prosent av Kinas BNP, men Kinas BNP er fortsatt langt mer beskjedent USAs. Kinas andel i 2010 var imidlertid 26 prosent, men har falt fordi nevneren (BNP) i brøken har økt sterkere enn nevneren (eksporten). Det har også vært en bevisst
9 omlegging av politikken til Kina - å satse på økt innenlandsk forbruk, slik at innbyggerne kan få del i den veksten landet har og har hatt. Samtidig satser Kina bevisst på å utvikle mere komplekse eksportprodukter. USA ser Kina som en eksportvinner, som med sin vekst og størrelse, og med stadig mer uttalte regionale og globale ambisjoner, en rival på stadig flere områder. Kina anklages også for kopiering og for å pålegge amerikanske selskaper å overføre teknologi når de etablerer seg i Kina. USA innførte tidligere i 2017, 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Selv om Norge er Europas største aluminiumsprodusent, rammes vi ikke direkte i særlig grad, siden det aller meste av aluminiumseksporten går til EU-land. Statistisk sentralbyrå laget en oversikt som viste at hele 97 prosent av norsk aluminiumseksport i 2017 gikk til EU. Dette utgjorde 11,3 prosent av samlet norsk fastlandseksport til EU. For USA var tilsvarende andel bare 0,2 prosent, og norsk eksport av stål til USA er svært liten. En større trussel er det at andre aluminiumsprodusenter som rammes av USAs toll, i større grad kan vende sin oppmerksomhet mot EU-markedet, for å opprettholde salg og lønnsomhet. I denne sammenheng er det positivt for Norge at det nå er klarlagt at EØS avtalen, basert på prinsippet om like konkurransevilkår, sikrer at norsk ekport ikke vil rammes av eventuelle mottiltak, som EU kan tenkes å innføre for å beskytte egen metallproduksjon. Det betyr fortsatt tollfri adgang for norsk aluminium til EU-markedet. USA har også antydet å innføre 25 prosent toll på biler og bildler. Det er et av de virkelig store ferdigvareproduktene som handles over landegrensene, og produksjonen skjer i komplekse verdikjeder. Toll på denne type produkter vil være et alvorlig tilbakeskritt for frihandel, og kunne ramme mange land og foretak hardt. Norge har også flere produsenter av bildeler. Det kom til en avklaring for landene i nord Amerika da USA, Mexico og Canada, 30. september 2018 kunngjorde at de hadde kommet til enighet om en reforhandlet frihandelsavtale USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement), som erstatter NAFTA avtalen fra 1994 og regulerer handelen mellom disse landene. Avtalen inneholder krav til minstelønninger, nord amerikansk innhold i produkter og åpner mer opp for landbruksprodukter fra USA. På G20 møte i Argentina 30. november, ble Kinas leder XI Jinping og Trump enige om en 90 dagers «pause», der handelskrigen ikke trappes opp. Trump har truet før dette med å øke og utvide tollen på kinesiske produkter til å omfatte samtlige varer en utvidelse på 267 milliarder USD, og samtidig øke tollstsen fra 10 til 25 prosent, dersom ikke «Kina gir mer» og de kommer fram til en avtale. Det er i det siste kommet signaler som kan tyde på økt kompromissvilje og sannsynlig forlengelse av fristen for opptrapping av tollsatser. Bønder i USA har mistet marked i Kina og får lavere priser for sine produkter, samtidig som Kina etablerer nye handelsforbindelser med brasilianske produsenter. Forhandlingene mellom USA og Kina pågår fortsatt. Nå i mars, er et viktig tema, amerikanske data- og IT-selskapers adgang til å arbeide uavhengig og å ha adgang til å overføre data via skyen ut av Kina, uten restriktiv kontroll og begrensninger. Apec (Asia Pasific Economic Co-operation) møtet i Port Morsby (hovedstaden i Papua New Guinea) i november, ble preget av handelskonflikten mellom USA og Kina. For første gang i organisasjonens 29-åreige historie klarte de ikke å komme fram til et felles sluttkommunike. Kinas president Xi Jinping og USAs visepresident Mike Pence deltok påmøtet. Sistnevnte anklaget Kina for unfair trade practices» - og sa blant annet at den tiden er over da USA kan utnyttes på denne måten.
10 Den internasjonale oppgangen fortsetter men usikkerhet og nedsiderisiko øker - og toppen er trolig passert Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin siste halvårlige, World Economic Outlook i oktober 2018, og «Update av den nå i januar. I begge nedjusterer IMF vekstanslagene for verdensøkonomien for både 2019 og 2020. Etter 3,7 prosent vekst i 2018, venter IMF 3,5 og 3,6 prosent i de to neste årene. Veksten i verdenshandelen (varer og tjenester) er nedjustert til 4,0 prosent i alle tre årene. I 2017 vokste verdenshandelen med 5,3 prosent. Eksportveksten til industrilandene, som var 3,2 prosent i 2018, antas å øke litt til 3,5 og 3,3 prosent i 2019 og 2020. Eksportveksten til de fremvoksende fremvoksende økonomiene var 4,9 prosent i 2018, og anslagene for de to neste årene er nå i januar 2019, 4,8 og 5,2 prosent. Til tross for at vekst-toppen trolig er passert, er dette fortsatt god vekst. Variasjonen mellom land er imidlertid økende og ikke minst har risikoen for at noe kan bremse veksten ytterligere økt. USA har normalt vært ledende i den globale konjunkturutviklingen. IMF venter fortsatt at budsjettpolitikken der stimulerer forbruk og investeringer og at den gode veksten fortsetter, selv om pengepolitikken vil virke motsatt. Forhold som handelskonflikten med Kina og innføring av toll på import av varer til en verdi av 200 milliarder dollar fra Kina, har gjort at IMF har nedjustert vekstanslaget for USA for 2019 til 2,5 prosent. Foreløpig er USA og Kina enige om en 90 dagers «pause» i handelskonflikten. Det er fare for en opptrapping etter dette og det vil i så fall svekke veksten utover det IMF har lagt til grunn. IMF har også gjort en markert nedjustering for eurolandene og Storbritannia, som følge av markert lavere vekst i første i 2018. Problemene i europeisk bilindustri svekket veksten markert i Tyskland mot slutten av 2018, og dette gir et negativt overheng inn i 2019. Andre forhold som kan dra ned er Brexit, svakere vekst i Kina og høy gjeldsvekst i flere land, som kan svekke og gi negative imulser fra finansmarkedene. Kinas vekst har falt gjennom de tre siste kvartalene. Den ble 6,6 prosent i 2018, den svakeste siden 1990. I fjerde kvartal var den 6,4 prosent, som er den laveste kvartalsveksten siden finanskrisen. Globalt har høyere energipriser bidratt til oppjustering i vekstanslagene for flere oljeproduserende land. For andre virker dette motsatt og sammen med stigende finanskostnader, geopolitiske- og landspesifikke forhold ført til svakere vekst og utsikter. Argentina, Brasil, Iran og Tyrkia er blant land med nesjusterte vekstanslag. Risikoen og usikkerheten har generelt økt, og mye av den nedsiderisikoen som IMF påpekte for ett år siden, er blitt en realitet. Real GDP Growth, by Country Group (year over year)
11 Global activity indicators Kilde: IMF WEO October 2018 For industrilandene og mange råvareeksporterende land synes de mer langsiktige vekstutsiktene å være utfordrende. Aldrende befolkning og lav utvikling i faktorproduktiviteten vil gjøre det vanskelig å gjenopprette før-krise utvikling i gjennomsnittlig inntektsutvikling for husholdningene. Samtidig vil store økonomier som USA og Kina tvinges til å føre en mindre stimulerende politikk (strammere pengepolitikk) for å styrke budsjettene. OECD kom med sine siste oppdaterte prognoser i Interim 6 mars. Dette er en oppdatering av den halvårlige Economic Outlook fra november 2018, der OECD påpekte at global vekst hadde passert toppen. Nå justeres vekstanslagene ned og de økonomiske utsiktene har forverret seg for nesten alle G-20 landene. Spesielt for Kina og Europa er det blitt svakere utsikter og mer usikkerhet. Global handel og industriproduksjon utvikler seg også svakere, og prognosene nedjusteres. Den politske risikoen har økt og det samme gjelder usikkerhet knyttet til finansmarkedene. Dette kan undergrave stabil og bærekraftig global vekst på mellomlang sikt sier OECD. Det ventes nå at den globale veksten kan bli 3,3 prosent i 2019 og 3,4 prosent i 2020. Det er nedjustering for Canada og i Europa er det nedjustering for store land som Tyskland, Italia, Storbritannia og Tyrkia. Reduserte pengepolitiske stimulanser og «motvind» fra mer proteksjonistisk handelspolitikk og økte energipriser har bidratt til å bremset vekstutsiktene globalt. Det svekkede konjunkturbildet har gjort at de fleste store land nå har snudd, og stoppet tilstramningen i pengepolitikken. OECD oppfordrer også land med sterk budsjettbalanse og lav gjeld å stimulere veksten. Samtidig ber de om at alle land stimulerer strukturendringer. Det er fortsatt betydelig nedsiderisiko knyttet til utviklingen, og spesielt proteksjonisme og handelskonflikt og utfordringer i finansmarkedene kan bremse veksten.
Kilde: OECD Interim Economic Outlook - March 2019 12
Kilde: OECD Economic outlook november 2018 13
14 EU kommisjonens vinter-rapport (European Economic Forecast - februar 2019) sier EU at både interne og eksterne årsaker bidro til at veksten modererte seg i 2018, og bare var 0,2 prosent i eurolamndene i de ti siste kvartalene av 2018. Den svake veksten serut til å ha fortsatt inn i 2019. Kommisjonen venter at europeisk økonomio vil fortsette å vokse med en moderat vekstrate gjennom 2019 og 2010. De peker på avtakende vekst utenfor EU stor usikkerhet og varierende utsikter for ulike deler av verden. Internt har den for mange land viktige bilindustrien redusert salg, noen land opplever usikkerhet knyttet til budsjettproblemer og det har det også vært sosial uro i noen land. Likevel understrekes det at de fundamentale forholdene i økonomien er sunne. Arbeidsmarkedet er i bedring, det er lave finansieringskostnader, og stimulanser fra offentlig pengebruk (budsjettpolitikken) vil øgså bidra til å holde veksten oppe, selv om den er ventet å bli moderat. For euroområdet er det nå ventet en økonomisk vekst på 1,3 prosent i år og 1,6 prosent i 2020. Kommisjonen venter fortsatt lav inflasjon, og anslagene er 1,4 prosent i 2019 ig 1,5 prosent i 2020. Rapporten ligger her: https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/economy-finance/ip096_en.pdf Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, er det spesielt bedre markeder og økte priser som har bidratt til å løfte eksportverdien de siste årene. Etter flere gode år økte eksporten av fisk og fiskeprodukter med 4,8 prosent, fra 94,4 milliarder kroner i 2017 til 99,0 milliarder i 2018, ifølge Norges sjømatråds statistikk. Gjennomsnittlig kilopris økte med 1,2 prosent og eksportert mengde økte med 4,8 prosent. Oppdrettslaks utgjør en stadig økende andel av fiskeeksporten, og andelen var kommet opp i vel 68 prosent (av eksportverdien i 2018). Gjennomsnittlig laksepris økte med 0,2 prosent og volumet med 4,8 prosent fra 2017 til 2018. I de to første månedene av 2019 økte fiskeeksporten med 10,9 prosent, til tross for at antall tonn var 13 prosent lavere enn i samme måneder i 2018. Gjennomsnittlig kilopris var opp 26,9 prosent. Dette skyldes først og fremst bedre priser for laks, ørret, torsk, hyse og flere andre viktige fiskeslag i år. Polen er også i år vårt viktigste eksportland for fisk, og økningen er så langt 10,4 prosent. Polen mottok hittil i år 9,9 prosent av samlet norsk fiskeeksport. Laks utgjorde 84 prosent av dette, og laksen blir i stor grad videreforedlet i Polen. Etter Polen følger nå Danmark, USA, Frankrike Storbritannia og Kina. Kina har så langt i 2019 mottatt 5,2 prosent av samlet norsk fiskeeksport. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 16,6 milliarder kroner eller 28 prosent i 2018, etter økning på 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, men fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. Så langt i år har det vært en nedgang på 9,1 prosent fra samme periode i 2018. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det derfor en økning i den øvrige fastlandseksporten på 9,9 milliarder kroner eller 17,3 prosent fra året før. Eksporten av kjemiske produkter økte med 0,9 milliarder kroner eller 9,2 prosent i hittil i år, etter en liten nedgang i februar. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportoppgang på 0,8 milliarder eller 5,8 prosent så langt i år. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 0,5 prosent, etter 3,3 prosent nedgang i februar. Statistisk sentralbyrå har hatt
15 betydelig underrapportering for aluminium i 2018 og har gjort oppjustering av tidligere månedstall, og påpeker at det fortsatt kan knytte seg usikkerhet til oppgavene for aluminiumseksporten. Dersom de fortsatt foreløpige månedstallene for 2018 blir oppjustert, kan veksten bli tilsvarende mindre i år. Konjunkturene og etterspørselen internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. For gruppen metaller unntatt jern og stål har volumendringene vært små de siste årene ned 1,6 prosent i 2018, opp 1,5 prosent i 2017. Gjennomsnittsprisene falt med 8 prosent i 2016 for deretter å øke med 15,6 og 10,1 prosent i 2017 og 2018. I det siste har prisene vist utflating og nedgang for flere metaller. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i 2019 en økning i eksportverdien på 0,3 milliarder kroner eller 25 prosent, etter liten endring for februar. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har en økning i eksportverdien på 7,7 prosent så langt i år, etter 22 prosent økning i februar. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde økning på 35 prosent i februar og hittil i år 37 prosent. For klær er det så langt i år 12 prosent økning i eksportverdien, etter 16 prosent økning i februar. For møbler er det opp 0,3 prosent så langt etter en liten nedgang i februar. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde en økning i eksportverdien på 1,8 milliarder kroner eller 30 prosent i februar, og inkluderes januar, er det en økning på 2,3 milliarder eller 16,2 prosent. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip er det en økning innen denne gruppen på 5,0 milliarder kroner eller 44 prosent hittil i år. Figuren viser at det nå er økning for flere av undergruppene av verkstedindustrien, sammenlignet med samme periode i fjor. Det var nesten ingen eksport nye skip i januar-februar i år. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2018 eller 2019. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter skip til norsk oljenæring har falt, og de har gjennomført en stor og imponerende omstilling. Ordreinngangen har bedret seg vesentlig for verftene, og ordrestatistikken også vist klar bedring. Etter en periode med svak markedsutviklingen og -ordreinngang for leverandørindustrien er det nå ny økning. Figuren viser produksjonsutviklingen innen undergruppene fra 2018 til 2019. Mrd. Kr. 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - januar - februar 2019 2018 2019
16 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de to første månedene av 2018 er det, regnet i kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler utenom Oceania. Det var 9 prosent eksportøkning til Europa, 19 prosent til Asia, 1,1 prosent til Nord- og Mellom-Amerika, 15 prosent til Sør-Amerika, 35 prosent til Afrika og minus 1,3 prosent til Oceania. Kina var også i januar det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør- Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene var henholdsvis opp 64 prosent for Kina, ned 10 prosent for Japan, opp 27 prosent for Sør-Korea og ned 6 prosent for Singapore. Eksporten til USA har gått ned med 13 prosent, og til Canada sank den med 32 prosent, sammenlignet med samme periode i 2018. For Brasil registreres 16 prosent økning. Import og handelsbalanse I februar var vareimporten 20,2 prosent høyere enn i februar 2018. Så langt i år er økningen 14,6 prosent. Vareimporten fra europeiske land har hittil økt med 8,3 prosent (9,2 prosent utenom skip og plattformer). Fra Asia økte importen med 32 prosent (33 prosent utenom skip/plattformer) og for Afrika var 11,6 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika økte med 24 prosent, mens importen fra Sør-Amerika økte med 18 prosent og importen fra Oceania økte med 33 prosent. Importen fra Kina har hittil i år økt med 9,3 prosent (12,3 prosent økning utenom skip) og fra Sør-Korea med 494 prosent (454 prosent utenom skip og plattformer). Den store økningen i importen fra Sør-Korea gjelder gruppen «varer av metaller», der konstruksjoner til oljeutvinning inngår. Importen av kjøretøy har åpnet året med 11,6 prosent økning fra året før, til 13,4 milliarder kroner hittil. Av dette utgjør personbiler mv. 8,1 milliarder og økningen er 6,6 prosent. Elbilimporten nådde nye høyder og utgjorde 2,6 milliarder kroner i februar, en dobling fra fjoråret. Det ble innført 7515 elbiler i februar, som er det nest høyeste månedstall. Totalt var personbilimporten på 15850, og med en elbilandel på vel 47 prosent. Figuren under viser at importen i flere år utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Etter utflating ble handelsoverskuddet sterkt redusert i 2015 og 2016. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen fra 2017, og bedringen forsterket seg i 2018. Handelsbalansen
17 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 10 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt nær 40 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 40 prosent. Figuren bekrefter bedriftenes opplevelse om fortsatt sterkt prispress, selv om etterspørselen har tar seg mye opp. Fra januar i år har Statistisk sentralbyrå byttet basisår fra 2000 til 2015, slik at alle indeksene nå starter med verdi 100 i 2015, og figuren gir dermed ikke lenger informasjon om endringen i hele perioden fra 2000 til 2019. 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2015=100 SNN09 Tjenester til bergverksdrift og utvinning SNN24 Metallindustri (i alt) SNN28 Maskinindustri SNN20 Kjemisk industri SNN26 Data- og elektronisk industri Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 9 av - nå 18 fylker - hadde eksportøkning i februar 2019, sammenlignet med februar 2018. Størst prosentvis økning hadde i særklasse Akershus (med hele 211%). Deretter fulgte Buskerud (37%), Møre og Romsdal (18%), Oppland (17%), Troms (17%), Rogaland (15%), Vest-Agder (14%), Nordland (8%) og Oslo (5%). De 9 fylkene som hadde lavere eksportverdi i februar i år var Hedmark (-0,7%), Aust-Agder (-2%), Sogn og Fjordane (-3%), Trøndelag (-6%), Hordaland (-15%), Østfold (-16%), Finnmark (-17%), Vestfold (-17%) og Telemark (- 19%). Så langt i 2019 er det 12 fylker med eksportvekst. Størst for Akershus (med hele 122%). Deretter følger Møre og Romsdal (42%), Vest-Agder (20%), Troms (19%), Finnmark (10%), Nordland (10%), Telemark (9%), Rogaland (6%), Trøndelag (3%), Oslo (3%) Hedmark (3%) og Buskerud (2%). De 6 fylkene som har lavere eksportverdi i hittil i år var Oppland (-2%), Sogn og Fjordane (-3%), Aust-Agder (-3%), Vestfold (-6%), Hordaland (- 9%) og Østfold (-12%).
18 Tilfeldige svingninger mellom måneder har vært stor for flere fylker, slik vi i februar ser for Akershus. Gruppen «varer av metaller» (konstruksjoner av stål) fra Trøndelag er et eksempel og for Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten (side 25 og 26). Statistisk sentralbyrå påpeker også at det har vært problemer med rapportering og månedsfordelingen av aluminiumseksporten det siste året, noe som også kan påvirke fylkestallene. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar - februar 2019 Prosent endring fra året før Akershus Møre og Romsdal Vest-Agder Troms - Romsa Finnmark - Finnmárku Nordland Telemark Rogaland Trøndelag Oslo Hedmark Buskerud 19,5 18,7 10,3 9,7 9,4 5,9 3,1 3,1 2,8 1,9 42,2 122,2 Oppland Sogn og Fjordane Aust-Agder Vestfold Hordaland Østfold -2,4-3,2-3,4-6,4-8,8-11,7-30 20 70 120
19 Hordaland Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-februar 2018 - januar-februar 2019 NOK Millioner 12382 Møre og Romsdal 8940 Rogaland Vest-Agder Nordland Trøndelag Telemark Vestfold 7201 5909 4600 4178 4113 3882 Østfold Sogn og Fjordane Akershus Buskerud Troms - Romsa Finnmark - Finnmárku Oppland Oslo Hedmark Aust-Agder 2449 2427 2198 1902 1762 1326 1324 1307 857 569 201801 201901 0 5000 10000 15000
20 Fylkesfordelt eksport i februar 2019 Prosent endring fra desember året før Akershus Buskerud 36,7 210,5 Møre og Romsdal 17,7 Oppland 17,2 Troms - Romsa 16,5 Rogaland Vest-Agder 14,6 13,7 Nordland 8,1 Oslo 4,8 Hedmark Aust-Agder Sogn og Fjordane -0,7-2,1-3,4 Trøndelag Hordaland -5,8-14,8 Østfold Finnmark - Finnmárku Vestfold -16,4-16,8-17,2 Telemark -18,6-100 -50 0 50 100 150 200 250
21 Fylkesfordelt eksport for varegrupper til februar 2019 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som gis i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste gruppen som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi i de to første månedene av 2019, sammenlignet med de samme måneder i 2018, er vist i tabellen under. 2018M02 2019M02 prosent 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 15491 17340 11,9 % Fisk 14397 16030 11,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 3294 3692 12,1 % Brenselsstoffer 14982 13421-10,4 % drikkevarer, tobakk 39113 46090 17,8 % Varer i alt 72880 80542 10,5 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 154 129-16,2 % Fisk 8 6-25,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 382 408 6,8 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2239 1911-14,6 % Varer i alt 2775 2449-11,7 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 85 163 91,8 % Fisk 22 58 163,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 24 24 0,0 % Brenselsstoffer 1 0-100,0 % drikkevarer, tobakk 879 2011 128,8 % Varer i alt 989 2198 122,2 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 75 117 56,0 % Fisk 5 11 120,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 60 46-23,3 % Brenselsstoffer 2 1-50,0 % drikkevarer, tobakk 1131 1143 1,1 % Varer i alt 1268 1307 3,1 % 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 108 53-50,9 %
22 Fisk 89 35-60,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 329 390 18,5 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 397 414 4,3 % Varer i alt 834 857 2,8 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 7 12 71,4 % Fisk - 6 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 39 43 10,3 % Brenselsstoffer 1 3 200,0 % drikkevarer, tobakk 1310 1267-3,3 % Varer i alt 1356 1324-2,4 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 9 7-22,2 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 143 130-9,1 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 1714 1764 2,9 % Varer i alt 1866 1902 1,9 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 46 17-63,0 % Fisk 1 0-100,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 129 149 15,5 % Brenselsstoffer 2370 2110-11,0 % drikkevarer, tobakk 1603 1606 0,2 % Varer i alt 4148 3882-6,4 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 34 34 Fisk 4 0-100,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 108 157 45,4 % Brenselsstoffer 59 61 3,4 % drikkevarer, tobakk 3560 3862 8,5 % Varer i alt 3761 4113 9,4 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 60 46-23,3 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 36 56 55,6 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 493 467-5,3 %
23 Varer i alt 589 569-3,4 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 44 23-47,7 % Fisk 42 21-50,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 36 50 38,9 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 4865 5836 20,0 % Varer i alt 4945 5909 19,5 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 494 1131 128,9 % Fisk 387 921 138,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 294 423 43,9 % Brenselsstoffer 3622 2720-24,9 % drikkevarer, tobakk 2390 2926 22,4 % Varer i alt 6800 7201 5,9 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 2295 2035-11,3 % Fisk 2239 1963-12,3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 206 211 2,4 % Brenselsstoffer 7576 7417-2,1 % drikkevarer, tobakk 3494 2719-22,2 % Varer i alt 13570 12382-8,8 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 877 822-6,3 % Fisk 856 797-6,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 65 78 20,0 % Brenselsstoffer - 3 drikkevarer, tobakk 1566 1523-2,7 % Varer i alt 2508 2427-3,2 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 2940 3590 22,1 % Fisk 2789 3472 24,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 304 289-4,9 % Brenselsstoffer 2 1-50,0 % drikkevarer, tobakk 3040 5060 66,4 % Varer i alt 6286 8940 42,2 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 2463 2619 6,3 % Fisk 2400 2524 5,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 186 242 30,1 % Brenselsstoffer 0 0
24 drikkevarer, tobakk 1403 1316-6,2 % Varer i alt 4053 4178 3,1 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 2112 2397 13,5 % Fisk 2094 2365 12,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 153 221 44,4 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 1930 1981 2,6 % Varer i alt 4195 4600 9,7 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 1333 1574 18,1 % Fisk 1320 1565 18,6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 17 17 0,0 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 135 172 27,4 % Varer i alt 1485 1762 18,7 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 1043 1131 8,4 % Fisk 1042 1130 8,4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 60 60 0,0 % Brenselsstoffer 85 123 44,7 % drikkevarer, tobakk 14 12-14,3 % Varer i alt 1202 1326 10,3 %