Rapport Arealplan 14/06. Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU Tema kulturmiljø og kulturminner Gro B. Jerpåsen og Anette Mehren 07.11.

Rapport Arealplan 14/06 Åker gård, Hamar Reguleringsplan og KU Tema kulturmiljø og kulturminner Gro B. Jerpåsen og Anette Mehren 07.11. 2006

Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Oppdragsforståelse... 3 1.2 Definisjon av kulturminner og kulturmiljø... 3 2 Kort beskrivelse av planen... 4 2.1 Alternativer som skal utredes... 4 3 Influensområdet... 5 3.1 Kriterier for avgrensning... 5 3.2 Influensområdet for Åker gård... 5 4 Beskrivelse av kulturmiljøet og kulturminner i kjerneområdet (planområdet)... 7 4.1 Kort historikk om Åker... 7 4.2 Før-reformatoriske kulturminner... 9 4.3 Nyere tids kulturminner... 13 5 Verdivurdering... 24 5.1 Verdikriterier... 24 5.2 Vurdering... 24 6 Vurdering av sårbarhet og egnethet... 26 6.1 Gårdsanlegget, kulturmiljøet... 26 6.2 Kulturlagene... 26 6.3 Fredete bygninger, bygningsmiljø... 26 7 Vurdering av omfang og konsekvenser av planen... 28 7.1 Konsekvenser for før-reformatoriske kulturminner...28 7.2 Konsekvenser for etter-reformatoriske kulturminner... 28 7.3 Planens konsekvenser for bevaring av det historiske gårdsmiljøet og hageanlegget... 30 7.4 Planens konsekvenser for historiske strukturer, veifar, historisk topografi... 30 7.5 Planens konsekvenser for bruken av Åker gård og for formidling og opplevelse av gårdens historie.31 7.6 Konsekvenser for bebyggelsesstruktur mht. tilknytning og skala.... 31 7.7 Konsekvenser i anleggsperioden... 31 8 Avbøtende tiltak... 33 9 Nødvendige tillatelser og oppfølgende undersøkelser... 33 10 Litteratur og kilder... 34

1. Innledning NIKU har på oppdrag for Norconsult og Statsbygg utarbeidet denne rapporten i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan og KU for Åker gård på Hamar. Rapporten redegjør for kulturminner og kulturmiljø ved Åker gård, den inneholder en verdivurdering, en sårbarhetsog egnethetsvurdering, samt en omfangs- og konsekvensvurdering av reguleringsplanen. Vurderingene omfatter både planområdet og influensområdet for dette, samt konsekvensvurderinger av både driftsfasen og anleggsfasen. Arbeidet har pågått fra mars til oktober 2006. NIKU har deltatt i en rekke møter med oppdragsgiver og kulturminnemyndighetene i løpet av planprosessen. Deltakere i prosjektet har vært Gro B. Jerpåsen (prosjektleder) og Anette Mehren. 1.1 Oppdragsforståelse I henhold til fastsatt planprogram i Hamar kommune 24. mai 2006 skal følgende utredes i forhold til tema kulturminner og kulturmiljø: Forholdet til kulturminner og kulturmiljø er en vesentlig problemstilling i området. Som grunnlag for vurderingen er det nødvendig med en fyldig beskrivelse av de enkelte kulturminner, kulturlag og de historiske kulturmiljøene med vekt på betydningen og verdien av disse. Konsekvenser av utbygging etter alternativene vurderes på bakgrunn av beskrivelsen av kulturminner og kulturmiljø. Konsekvensene vurderes for et kjerneområde og et influensområde som er større enn selve planområdet. Det utarbeides en sårbarhetsanalyse for kulturminnene i samband med en egnethetsanalyse for kulturmiljøet med fokus på gårdens helhet som et historisk anlegg med stor tidsdybde. KU skal redegjøre for hvilke konsekvenser innpassing av bygg for ABM-senter og etablering av MMO-senter vil ha for kulturminner og kulturmiljø, samt bruk av parken og formidling av kulturminnene. KU redegjør for: Planens konsekvenser for bevaring av før-reformatoriske kulturminner. Planens konsekvenser for bevaring av etter-reformatoriske kulturminner. Planens konsekvenser for bevaring av det historiske gårdsmiljøet og hageanlegget. Planens konsekvenser for historiske strukturer, veifar, historisk topografi. Planens konsekvenser for bruken av Åker gård, og for formidling og opplevelse av gårdens historie. Konsekvenser for bebyggelsesstruktur mht tilknytning og skala. 1.2 Definisjon av kulturminner og kulturmiljø Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet ihht. Lov om kulturminner av 1978 (kml.), og betegnes automatisk fredete kulturminner (tidligere betegnet fornminner). Kulturminner som er nyere enn år 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan fredes gjennom fredningsvedtak etter kml. 3 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

2 Kort beskrivelse av planen Statsbygg varslet oppstart av planarbeidet 1.9.05. Formålet med planen er å legge til rette for etablering av et arkiv, bibliotek og museumssenter (ABM) på eiendommen, og mat og måtidssenter for innlandet. Etablering av et ABM-senter på Åker innbærer genoppføring av stållåven og ominnredning av fjøslåven til Statsarkiv for Hedmark og Oppland, utstillinger for Stiftelsen Domkirkeodden og biblioteksfunksjoner for Hedmark fylkesbibliotek. Tiltaket innbefatter også bygging av magasiner under bakken på uttunet. Mat og måltidssenteret skal ha tilhold i de øvrige bygningene på eiendommen.det er også planer om tilbakeføring av det gamle hageanlegget og opparbeiding av blant annet parkeringsplasser. 2.1 Alternativer som skal utredes Konsekvensutredningen skal vurdere utbygging av statsarkiv med magasin under bakkenivå. Aktuell plassering av Statsarkivet er på tuftene av tidligere stallåve som lå på tvers, ca midt på uttunet. Nytt Statsarkiv vurderes sammenknyttet med eksisterende fjøslåve vest på uttunet. Underjordisk magasin for arkivet vil bli vurdert plassert syd for nytt arkiv. I reguleringsplanen er det også foreslått byggeområde for underjordisk arkiv i området nord for tomten for stall-låven, der forsvarets bygninger står i dag. De ulike løsningene for underjordisk arkiv drøftes i kapittel 7. Vi har også belyst planer for en ny bygning på sydsiden av tunet. Et servicebygg vurderes lokalisert i overgangen mellom uttunet og inntunet, og tenkes funksjonelt som et avlastningsbygg for de øvrige vernede bygningene mht moderne infrastruktur. Det skal vurderes løsninger med og uten servicebygg, eventuelt i flere alternativer, der behovet for moderne infrastruktur og konsekvensen for innpasning av denne i de fredete bygningene eller i eget nybygg skal belyses. Konsekvensutredningen skal belyse om et nytt servicebygg kan innpasses på en måte som ikke virker skjemmende på kulturmiljøet. I prosessen med utarbeiding av reguleringsplanen er forslaget om eget servicebygg tatt ut av planen. Vi har likevel gjort en vurdering av dette i kapittel 7. Det skal videre belyses hvordan hageanlegget kan inngå i en utvikling av opplevelsestilbudet på Åker, og hvilke krav til undersøkelser og restaurering av hageanlegget dette krever. Det skal belyses hvordan opplevelsestilbudet på Åker gård kan utvikles både med og uten investeringer i hagen. Sammenlignings-grunnlaget blir Åker gård uten statsarkiv, museum og bibliotek. Utredningsområde for plassering av ABM-senter inkl. magasiner 4 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

3 Influensområdet 3.1 Kriterier for avgrensning Influensområdet omfatter planområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente indirekte påvirkning ved en eventuell utbygging. Det er ingen fasit på hvordan influensområdet skal avgrenses, og ut fra formålet i hvert enkelt prosjekt kan en eller flere faktorer være relevant å bruke. NIKU legger vekt på følgende kriterier: Overgripende kulturhistoriske sammenhenger (bygdelag, hovedferdselsårer med mer). Overgripende romlige strukturer i landskapet samt klart definerte formasjoner i topografi og vegetasjon. Dominerende visuelle siktlinjer. Visuelt influensområde kan defineres til avstanden der tiltaket vil være særlig fremtredende (Riksantikvaren 2003:30). Det betyr ikke at alt som er synlig fra planområdet nødvendigvis skal innenfor. Graden av planens innvirkning på miljø minker også med økt avstand, og dette vil få betydning for hvilke deler av landskapet/kulturmiljøer som blir inkludert i utredningen. Kriteriene oppfatter vi som veiledende verktøy i arbeidet med å definere området som direkte og indirekte vil kunne bli påvirket som følge av tiltaket. Med en arealmessig vid definering av influensområdet er det mulighet for at det blir en rekke utførlige beskrivelser og vurderinger av kulturmiljøer som ikke slår ut i omfang og konsekvens (null innvirkninger). 3.2 Influensområdet for Åker gård Landskapsmessig har Åker gård en sentral og fremtredende plassering på en høyde i det landskapsrommet som Åkersvika utgjør. Fra gården avgrenses dette rommet visuelt mot Børstad og Vikingskipet i vest og sørvest, Sæli i nord, Vang og Torshov i øst og Vidarshov i sørøst. Dette utgjør et verdifullt kulturlandskap med stor tidsdybde. Det inneholder tallrike kulturminner og rike funn, særlig gravminner og funn fra jernalderen. Gravminnene vitner om gårdsbosetting tilbake til forhistorisk tid. Mens de fleste norske byer og tettsteder preges av en fragmentert og oppløst overgang mellom landskap og bebyggelse, er det er en klar og tydelig avgrensning mellom dette store kulturlandskapet og Hamars tettbebyggelse. Dette er en kvalitet som styrker opplevelsen av kulturlandskapet. I Åkers nærområde ser vi imidlertid et annet bilde: planområdet er bygd inn av veianlegg, industri- og boligområder i vest, nord og øst på en måte som vanskeliggjør gårdens lesbarhet i landskapet. Vår vurdering er at planen vil ha begrenset visuell innvirkning på dette området, og kulturminnene og kulturmiljøene innenfor dette influensområdet vil derfor ikke få en utdypende beskrivelse i denne rapporten. Kulturhistorisk har Åker hatt betydning innenfor et atskillig større influensområde i Mjøsregionen og det sentrale Østlandsområdet. 5 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

8. 7. 9. 6. 4. 12 2. 3. 5. 1. 11. 10. Flybilde med oversikt over kulturminner i Åkersvika. Fra NIKU rapport KU E6 Gardermoen-Moelv 6 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Tabell med nummererte kulturminner som referer til flyfoto ovenfor Nr. Kulturminne ID-nr 1 Gravfelt 026216 2 Nausttuft 026328 3 Gravrøys 026218 4 Gravhaug 026217 5 Flere gravfelt 026220-38 6 Gravfelt i området 026344, 026278, 026229-32, 026277 7 Gravhaug 026336 8 Gravhaug 026337 9 Gravfelt i området 026342-43 10 Fangstgrop 026219 11 Gravfelt 026214 12 Åker gård 4 Beskrivelse av kulturmiljøet og kulturminner i kjerneområdet (planområdet) 4.1 Kort historikk om Åker Åker gård med nærområder har hatt en helt spesiell posisjon som politisk, økonomisk og religiøst maktsenter i forhistorisk tid. Bl.a. de mange og rike arkeologiske funnene som er gjort i området vitner om dette. Navnene på de nærmest beliggende gårdene vitner om at det må ha vært stor kultisk aktivitet i området i hedensk tid. Gårdsnavn som Vidarshov, Torshov, Dystingbo og Disen taler sitt tydelige språk om dette. De arkeologiske funnene som er gjort ved Åker gård tilhører de mest funnrike når det gjelder deler av nordisk jernalder. Tallmessig dominerer materialet fra vikingtid. Funnmaterialet bidrar i stor grad til å understreke den spesielle posisjonen gården må ha hatt i norden. Blant de mest kjente funn fra Åker er bl.a. høystatusgjenstander som dekorerte skjoldbeslag, et overhjalte av bronse med innlagt sølvdekor fra et ringsverd, diverse stempelornerte beslag og et par forgylte bronsespenner. Blant funnmaterialet er det såkalte Åkerfunnet, som omfatter 15 bronsegjenstander som trolig er importstykker, og blant dem den berømte Åkerspenna. Mengden gullfunn fra Åker er den største som er kjent fra noen norsk enkeltgård i det antatte tidsrommet (tidlig merovingertid, 5/600-tallet e. Kr.). Området ved Åker gård har vært et kommunikasjonsknutepunkt med sin sentrale beliggenhet. I forhistorisk tid og middelalder foregikk mye av ferdselen på Mjøsa. Den store nausttufta som ligger nede ved Åkersvika sør for gården vitner om at ferdsel på Mjøsa var viktig i tidligere tider. Nausttufta er den eneste i sitt slag i innlandet og må ut fra størrelsen ha huset et stort langskip. Gamle ferdselsårer(nord-sør og øst-vest), både til lands og til vanns, møttes ved Åker. Åker var (og er) er knutepunkt ved at to gamle ferdselsårer krysser hverandre - den gamle kongevegen fra Oslo til Gudbrandsdalen og veien til Østerdalen. Åker har opprettholdt denne rollen som ferdselsknutepunkt som i dag er best synlig med krysset E6 / Rv25 som ligger inntil gården. I første halvdel av 1990-tallet ble det i forbindelse med "Åker - prosjektet" foretatt arkeologiske undersøkelser S og SV for uttunet på Åker. Et større område ble flateavdekket. 7 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Det ble bl.a. gjort funn av spor etter langhus, andre bosettingsspor som kokegroper og ildsteder, bryggesteinslag og kulturlag. Funnene tyder også på at det har vært smykkeproduksjon på Åker. Kulturlagene inneholdt bl.a. store mengder dyrebein. Dateringer fra undersøkelsene viser at fast gårdsbosetting i området på Åker går svært langt tilbake i tid, og at det har vært kontinuitet i gårdsbosettingen på stedet gjennom minst 1 800 år. Åker har også hatt en spesiell posisjon som sentralt sted i middelalder og nyere tid. Historiske kilder tyder på at frem til 1237 var Åker gård kongens gods 1, drevet av leilendinger. Det ble sett på som et særdeles sentralt sted på 1000-tallet i tidens maktstruktur. Ved et makeskifte mellom kongemakten og bispesetet dette året ble Åker gitt til biskop Paal som vederlag for jordgods på Helgøya. Åker var trolig tingsted så sent som på 1500-tallet. Ved reformasjonen i 1537 ble Åker igjen krongods. Hammerhus len, eller Hamargods, omfattet da Åker og Disen, og ble gitt i forlening til kongens fortjente menn. Den første lensherren var Mogens Svale, som satt til sin død i 1581. En lang rekke lensherrer fulgte, men de bodde som regel ikke selv på gården. Den siste var Henrik Bjelke. I første del av 1600-tallet var det mangel på norske utdannede offiserer, slik at disse måtte hentes fra utlandet. 2 Som godseier hadde Henrik Bjelke en fremtredende posisjon, og var med på å innkalle oberstløytnant Georg (også kalt Jørgen) Reichwein. Han gjorde seg bemerket som en meget dyktig offiser, og fikk etter Hannibalsfeiden i 1645 Åkergodset som en gave, med adelige rettigheter. Etter en lengre periode med skiftende eiere som selv ikke bodde på Åker, var det trolig behov for omfattende bygging og utbedringsarbeid. Von Reichwein (som da var blitt adlet) la ned mye arbeid og midler i dette, og var trolig den som opparbeidet gårdsanlegg og hage til den form det skulle komme til å ha i flere hundre år. Med Georg von Reichwein ble Åkers periode som adelig setegård innledet. Åker har ikke vært militær sjefsgård i ordinær betydning, men var i mange generasjoner privat eiendom for høyere offiserer som hadde sine avdelinger i distriktet. Disse militære gjorde Åker til et herskapelig anlegg og sørget for en allsidig storgårdsdrift. Verdt å nevne spesielt er Peder von Todderud, som kjøpte gården i 1751. Todderud, som i 1760 ble generalmajor, var fra Stange. Han var av bondeslekt, og med dette kom gården for første gang i en norsk bondeslekts eie, selv om også Todderud var knyttet til det militære. Todderudfamilien var dyktige gårdbrukere. Rundt 1800 hadde Åker 9 husmannsplasser. I tillegg til gårdsdriften drev de med stor produksjon og, ved hjelp av folkene på husmannsplassene, bearbeiding av lin og ull til ferdig vevet tøy. Gården ble i familien Todderuds eie frem til 1889. Den ble så solgt videre til inngiftede slektninger av familien, i 1892 til doktor Wollert Hille. Under første verdenskrig fikk Hille økonomiske problemer, og måtte selge Åker i 1932. Gården fikk nå en forfallsperiode og ble spekulasjonsobjekt. Under 2. verdenskrig ble gården kjøpt av konsul Harald Berg, som bl.a. anla gartneri med drivhus og satte i gang restaurering av bygningene. Etter rettoppgjøret i 1945 overtok det offentlige gården. Jordbruksarealene ble overtatt av Vang kommune, mens Forsvaret fikk bygningene, og opprettet her standkvarter for Distriktskommando Østlandet. I februar 1947 brant den store hovedbygningen ned. En tilnærmet kopi ble bygget opp igjen året etter. Helt opp til i dag har selve gårdskjernen med noe nærliggende åkermark vært benyttet bl.a. som militært hovedkvarter. 4.1.1 Historiske veger og strukturer Historiske kart fra 1780, 1820 og 1950 viser blant annet hvor vegene har gått tidligere både i gårdsområdet og i området rundt. Kartet fra 1820 viser også at vannet gikk høyere opp langs Stasjonsvegen øst for tunet på Åker. Dette området er fylt ut i moderne tid. 1 Åker i Vang, Hedmark, Gunnar E. Christiansen (manuskript) 2 Norske Storgårder, Axel Coldevin 8 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

1820-kartet viser også tydelig en vegforbindelse fra tunet og ned til Åkersvika ved Mjøsa i rett linje fra hagen. Denne vegen understreker den betydningen Mjøsa hadde som ferdselsåre tidligere og den understreker at nærheten til Mjøsa har hatt betydning for Åker gårds beliggenhet. Nausttufta som er bevart i Åkersvika viser at denne ferdselsstrukturen har kontinuitet tilbake til jernalder. I dag er den brutt av Rørosbanen. Andre sentrale akser fra Åker gård har vært forbindelsen til Vang i øst og Sælid i nord. Hvorvidt det har gått en veg fra Åker og over mot Hamar er litt usikkert, kartene gir litt ulik informasjon. Hovedferdselsåren ser ut til å ha gått via Vang krk. og krysset Flakstadelva lenger nord. Kartet over gårdstunet fra 1780-tallet viser at tunet har hatt en rekke porter og innganger. Dette kartet antyder også at det har stått en driftsbygning til på sørsiden av uttunet, noe som lukker tunet mer mot sør enn tilfellet er i dag. Et foto fra 1938/39 viser også at det har stått en bygning her (se kap. 4.3). Et flyfoto fra før brannen i 1947 viser gartneri-virksomhet på arealene rett øst for tunet og mange stier fra dette og opp til tunet. Inngangen eller passasjen mellom den eksisterende fjøslåven og den tidligere stallåven er belagt på kart fra 1950, men også på eldre fotografier. Dagens hovedinngang til tunet er etablert i moderne tid. Kart fra 1820. Statens kartverk 4.2 Før-reformatoriske kulturminner I Askeladden-registeret (nasjonalt kulturminneregister) finnes følgende registreringer over kjente før-reformatoriske kulturminner på Åker gård (gnr./br.nr.: 7/201): 2 gravrøyser (id nr. 22893) 1 nausttuft (id nr. 71000) 9 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Gravrøysene ligger i den såkalte Lunden lengst sør i hagen på gården, og nausttufta ligger sør for tunet ned mot Mjøsa på sør-siden av jernbane-sporet. 4.2.1 Arkeologiske undersøkelser Oldsaksamlingen gjennomførte arkeologiske undersøkelser på slutten av 1980-tallet i forbindelse med anleggelsen av avkjøringen til rv.25. Her ble det avdekket tykke kulturlag og spor etter bosetting og graver i hele planområdet (Hernæs 1989). I første halvdel av 1990- tallet ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser i forbindelse med Åker-prosjektet S og SV for uttunet på Åker og det er funnet spor etter bosetting. Funnene viser kontinuitet i bosettingen gjennom 1800 år (Pilø 1994, 2005). Høsten 2005 gjennomførte Hedmark fylkeskommune arkeologiske registreringer på uttunet i forbindelse med Statsbyggs planer for Ny plassering av Statsarkivet og utredningsområde for underjordisk arkiv. Rapporten fra dette arbeidet forelå 10. mars 2006. Det ble påvist automatisk fredete kulturlag og funn i store deler av området. I vestlige og nordlige deler av undersøkelsesområdet er kulturlagene skadet eller ødelagt av aktivitet i nyere tid. I de sørlige og sørøstlige delene ble det påvist kulturlag. Det ble i alt gravd 10 søkesjakter innenfor undersøkelsesområdet. Sjaktene har benevnelse A-J. Det ble påvist 78 strukturer av eldre karakter i undergrunnen. I deler av området ble det også påvist kulturlag. Av eldre gjenstandsfunn ble det bl.a. funnet et forgylt hengesmykke som trolig kan dateres til vikingtid. Mange av de eldre funnene består av nagler. I kulturlagene ble det påvist et relativt stort beinmateriale. Det konkluderes med at områdets stratigrafi (lagfølge) er kompleks på grunn av kontinuerlig aktivitet på stedet med mange bosettingsspor fra ulike tidsepoker over lang tid. En utgravning vurderes å bli utfordrende og tidkrevende (Hedmark fylkeskommune 2006a). Sommeren 2006 ble det gjennomført registreringer i alle deler av planområdet med unntak av uttunet (Hedmark fylkeskommune 2006b). Registreringene ga ny kunnskap om bosetning og aktivitet på gården. Etter registreringen kan en konstantere at eldre bosetningsområder har strukket seg utover det arealet som har vært kjent tidligere. Ø for gården er det funnet stolpehull, kokegroper og muligens ildsted nær den gamle strandlinjen. SV for gården, nær E6, er det et spennende område med strukturer og steinsetninger som indikerer bosetning. Det er dessuten tjukke dyrkningslag der. På inntunet og i hagen er det funnet smier/områder relatert til smie. I hagen ble det dessuten funnet restene av en svær bryggesteinsrøys, som trolig viser til brygge/kokeaktiviteter på stedet. Konsentrasjonen av store kokegroper spesielt V i planområdet gir også nye dimensjoner til Åkers historie. Av gjenstandsfunn kan nevnes et spinnehjul og en halv myntlignende gjenstand. Det ble samlet inn beinmateriale fra ulike kontekster. Funnene spenner over et langt tidsrom. I dyrkningslag ble det funnet to små flintbiter. Disse kan stamme fra redskapsproduksjon i steinalder eller bronsealder, men også være ildflint fra jernalder eller middelalder. Bosetningsspor som stolpehull og kokegroper dateres ofte til jernalder, og dette gjelder også tidligere undersøkelser på Åker. Årets funn av stolpehull og kokegroper er i svært liten grad datert, og det skal derfor ikke konkluderes når det gjelder alder. Andre kulturspor har imidlertid fått dateringer til både eldre og yngre jernalder. Den store bryggesteinsrøysen(e) i hagen har fått en datering til yngre jernalder. Bryggestein kan være gjenbrukt allerede i middelalder og fremover til 1800-tallet til forskjellige formål, blant annet til anleggelsen av hageanlegget og tunområdet. Registreringen av det historiske hageanlegget har vært et eget delprosjekt. 10 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Oversikt over undersøkelsene i 2005 11 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Oversikt over undersøkelsene i 2006: Kart: Hedmark fylkeskommune. 12 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

4.3 Nyere tids kulturminner 4.3.1 Om anlegget Åker gård er et karakteristisk totunsanlegg. Hovedbygning, føderådshus og drengestue er plassert i en u-form og dannet et inntun, stabburene ligger lenger mot sør. Inntunet er i hovedsak bevart, selv om hovedbygningen er en rekonstruksjon. Fjøslåven lukker anlegget mot øst, og er det eneste som står igjen av det gamle uttunet. Stall-låven fra 1800-tallet var en del av anlegget så sent som i 1970. Foto fra 1938-39. Uttunet har her bygninger på tre sider. I forlengelsen av stall-låven ligger en enetasjes bygning, som kan være hønsehuset, bygning 6 i dagens tun. Foto: Domkirkeoddens fotoavdeling. Ved en besiktigelsesforretning i 1751 besto anlegget av følgende bygninger: hovedbygning, østre bygning (tilsv. føderådsbygningen), nordre bygning (drengestua), stall, vognskjul, sledeskjul, redskapsbod, nordre låvebygning, kostevedskjul, fehus, svinestall, kornlåve, 2 stabbur, hønsehus, bryggerhus, badstue, til sammen 17 bygninger. I tillegg kom båthus og kvernhus, foruten seter med tre bygninger. Et kart fra ca. 1780 viser at både inntun og uttun har hatt bygninger på tre sider og var lukket med gjerde på den fjerde siden. En bred vei, nærmest en avlang plass, lå mellom de to gjerdene, med porter vis-à-vis hverandre inn til hvert tun. Dette har åpenbart vært hovedadkomsten til anlegget, mens det var en rekke sekundære innganger. Trolig er gården slik den fremstår på dette kartet blitt bygget i Reichweins tid, mellom 1647 og 1667. Totunsanlegg med denne formen er oppført etter barokkens idealer, som slo igjennom i Norge i siste halvdel av 1600-tallet. Hagen er trolig også fra denne perioden. Gjerdet som lukker inntunet skal ha vært på plass så sent som i 1947 3. 3 Brev fra Riksantikvaren, 09.01.1947. 13 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Kart fra 1780 over Åker gård. Kopi fra Riksantikvarens arkiv 14 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Foto fra 1949, fra Hedmarksmuseets fotoavdeling. Hovedbygningen er gjenoppbygget. Bygningen syd i uttunet er revet, og det er oppført to bygninger for Forsvaret, mot riksveien. Vognskjulet (til venstre) står slik det gjør i dag. Sambandsbygget er vesentlig lengre enn bygningen til høyre, men dette kan være den samme bygningen som er forlenget. Her er det også kommet til en mindre bygning mellom de to tunene. Foto fra 1956, fra Hedmarksmuseets fotoavdeling. 15 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

4.3.2 Vernestatus Åker gård består i dag av i alt 11 bygninger, hvorav 5 i 2004 ble forskriftsfredet etter Lov om kulturminner av 1978, 22a. Dette skjedde ihht. anbefalinger i Landsverneplan for Forsvaret. Det fremgår at formålet med fredningen er først og fremst å bevare det fine bygningsmiljøet med store bygningsvolumer som danner inntunet. Fredningen omfatter følgende enkeltminner 4 : 1. Hovedbygning 2. Matbod/masstove 3. Bolig/drengestue 4. Bur/stabbur/loft 5. Bur/stabbur/loft Fjøslåven ble i Landsverneplanen for Forsvaret 5 vurdert som bevaringsverdig mht. eksteriør og del av miljø, og anbefalt vernet. Den ble likevel ikke omfattet av forskriftsfredningen, og har ingen fredningsstatus. 5 7 6 8 12 3 2 1 10 9 11 4 Skisse over bygninger på Åker gård. Nummereringen følger beskrivelsen av bygninger nedenfor. 4 Askeladden, Riksantikvarens fredningsregister 5 Landsverneplan for Forsvaret, Katalog Østlandet, 040306 Åker gård 16 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

4.3.3 Enkeltobjektene 1. Hovedbygningen Den gamle hovedbygningen brant i 1947, og en tilnærmet kopi gjenoppført i 1948. Bygningen er hele 36 meter lang. Doble tverrvegger i tømmer tyder på at den opprinnelige bygningen var oppført i tre eller fire etapper. Deler av denne bygningen var trolig fra Reichweins tid, mellom 1647 og 1667. Den åpne svalgangen mot tunet var karakteristisk for distriktet. Bygningen skal ha vært temmelig forandret før den brant, spesielt i interiøret, men også i eksteriøret, bl.a. med veranda og karnapp på hagesiden. Bygningens antikvariske verdi knytter seg først og fremst til dens eksteriør, struktur og plassering i tunet. Fredningen omfatter imidlertid også interiøret. Årsaken til dette er at interiøret er preget av en solid materialbruk og detaljering, typisk for etterkrigstidens restaureringstankegang. Riksantikvaren har tidligere uttalt at innvendige endringer ifm. bl.a. brannsikringstiltak og ventilasjonsanlegg vil kunne la seg gjøre, forutsatt at de tilpasses og underordnes bygningens hovedstruktur og materialbruk. Foto: NIKU 2. Føderådsbygningen Bygningen er i fredningsregisteret kalt matbod/masstove, men er generelt omtalt som føderådsbygningen. Den skal være oppført i 1836, men ifølge enkelte kilder 6 er deler av bygningen eldre, fra ca. 1650. Bygningen som sto her ved en besiktigelsesforretning i 1737 besto av kjøkken og en rekke kammer og boder, og var da i temmelig dårlig stand. Bygningen er laftet med utvendig stående panel. Da Riksantikvaren inspiserte anlegget i 1941 var denne bygningen utvendig rappet, en teknikk som var vanlig i distriktet. Også denne bygningens antikvariske verdi knytter seg primært til eksteriøret og plasseringen i tunet. Fredningen omfatter også interiøret, selv om det er skjedd en del endringer her, både i rominndeling og overflatebehandlinger. 6 Åkerprosjektet, Temaplan for kulturminnevern i Åker-/Ridabuområdet, Hedmark Fylkeskommune 1994 17 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Foto fra 1915-20 som viser inntunet med bygninger på 3 sider og hekk med port på den fjerde. Føderådsbygningen er rappet, og har halvvalmet tak. Hovedbygningen hadde åpen svalgang i 2. etasje. Foto fra Hedmarksmuseets fotoavdeling Dagens situasjon: føderådsbygningen har stående panel og saltak. Foto: NIKU 3. Drengestue Deler av denne bygningen er trolig fra Reichweins tid, mellom 1647 og 1667, mens hovedformen skal være fra 1745. Klokketårnet er av nyere dato. Ved besiktigelsesforretning i 1737 inneholdt bygningen drengestue, svennestue, skriverkammer, melkebod og redskapskammer i 1. etasje, og maltloft, vevkammer, skolekammer, brødloft og melloft i 2. etasje. Det var da behov for en del reparasjon, bl.a. var torvtaket råttent. I 1751 hadde denne bygningen fått nytt spontak. Denne bygningen er den eldste bevarte på gården. Den er laftet og kledd med stående panel. Både tømmerkjernen og den opprinnelige romstrukturen med svalgangen er bevart. Også plasseringen i tunet gjør at den har stor verneverdi. Fredningen omfatter også interiøret, selv om bygningen er modernisert og alle innvendige overflater er av nyere dato. 18 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Foto: NIKU 4. Stabburene De to stabburene står et stykke bort fra gårdstunet. De er laftet, og har pilarer av tre og stein. Det ene bærer årstallet 1753 og initialene P.T. Dette er trolig Peder Todderud, som eide gården fra 1751. Stabburene var vedtaksfredet allerede før forskriftsfredningen i 2004. Foto fra 1949, Domkirkeoddens fotoavdeling. På et fotografi fra 1949 kan det se ut til at det ene stabburet en periode har vært flyttet til området mellom inntunet og uttunet, for senere å ha blitt flyttet tilbake. 19 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Stabburene slik de står i dag. Foto: NIKU 5. Fjøslåven Dette er den eneste gjenværende av driftsbygningene i uttunet. Låven skal være oppført mot slutten av 1800-tallet. Den er et viktig landemerke, og markerer Åker gård i landskapet. Denne bygningens verneverdi er først og fremst knyttet til dens plassering, hovedvolum og eksteriørutforming. Innvendig er den vesentlig endret. Riksantikvaren har tidligere uttalt at det må vurderes nøye om endringer kan skje uten at det forringer bygningens verdi som landemerke i omgivelsene, og at det er av stor betydning at fasadeendringer, spesielt mot veien, underordnes bygningens hovedstruktur. Låven er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan. Fjøslåven i dag. Foto: NIKU 6. Kontorbygg ( vognskjulet ) Denne bygningen har hørt til gårdstunet fra før Forsvaret overtok, og har da vært sammenbygd med stallåven som er revet. Den har i tidligere utredninger, bl.a. i Landsverneplan for Forsvaret, vært antatt av nyere dato, og ikke tillagt verdi som kulturminne. Sammenligning med bilder tilbake til 1938-39, samt materialer og utførelse på panel, utstikkende taksperrer, vindskier og grunnmur i gavlen mot øst viser imidlertid at denne bygningen er eldre. Den vestlige delen av bygningen, i ca. 8 meters lengde, er et senere tilbygg. Tilbygget fremstår som en forlengelse av bygningen, og vises kun med små detaljer, som avvikende detaljering i gavlen og et sprang i grunnmuren mot nord. Den eldre bygningen er vesentlig ombygget innvendig, og alle vinduer og dører er av nyere dato. Vognskjulet er en eneste bygningen foruten fjøslåven som står igjen på uttunet fra tiden da Åker gård var et gårdsbruk. 20 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Venstre bilde: sett fra øst, den eldre delen av bygningen. Høyre bilde: sett fra vest, den nyere delen. Foto: NIKU 7. Kontorbygg ( grisehuset ) Den vestlige delen av denne bygningen ble oppført like etter 2. verdenskrig som militært adminstrasjonsbygg. Den har senere fått et tilbygg mot øst, med samme takform og tilnærmet samme bredde, slik at det i dag fremstår som ett enhetlig bygningsvolum. I Landsverneplan for Forsvaret er denne bygningen ikke tillagt verdi. Grisehuset i 2006. Foto: NIKU 8. Kontorbygg ( hønsehuset ) Denne bygningen er oppført som militært adminstrasjonsbygg like etter 2. verdenskrig. I Landsverneplan for Forsvaret er ikke denne bygningen tillagt verdi. Hønsehuset i 2006. Foto: NIKU 21 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

9. Kontorbygg Kontorbygget øst for selve gårdsanlegget er oppført i 1959, og fikk et tilbygg i 1998. I Landsverneplan for Forsvaret er den ikke tillagt verdi. Foto: NIKU 10. Garasje Denne bygningen er oppført i tiden da Åker fortsatt var gårdsbruk, nærmere datering er usikker. Denne bygningen har trolig vært brukt i forbindelse med hagebruket på denne siden av tunet. Garasjen er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplan. Foto: NIKU 22 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

11. Hagen Sannsynligvis har hageanlegget blitt opparbeidet i Georg von Reichweins tid 7, dvs. mellom 1659 og 1666. En flott hage var en viktig del av et tidsmessig gårdsanlegg. Hagen er anlagt som en renessansehage, med rettvinklede kvarterer. I hagen ble det dyrket nytt. 100 år etter, når Todderud overtar gården, er hageanlegget i forfall. Den inneholdt da bl.a. karussdam, muldbenker, lysthus, bærbusker og urtesenger, men ingen frukttrær. Hagen ble videreutviklet i Todderuds tid. Todderud satte poteter i 1755, dette er første gang man kjenner til at det ble satt poteter på Hedmarken. Fra1765 ble det også dyrket prydvekster, i første omgang tulipaner. Mot slutten av 1800-tallet ble hagen endret i retning engelsk hagestil. Lunden ble da anlagt syd for gården, som en romantisk liten park med lysthus. Da diktor Hille overtok gården i 1893 begynte han å restaurere den forfalne hagen, og endret den tilbake til fransk stil. Sommeren 2006 har det blitt foretatt hagearkeologiske undersøkelser 8. Gjennom undersøkelsen er hagens utvikling kartlagt. Undersøkelsene bør legges til grunn ved en reetablering av hagen. Foto: Lisa Damstuen 12. Alléen Alleen markerer veien inn til inntunet mot nord. Den fortsetter på nordsiden side av Rv. 25 mot Sælid gård under navnet Åker allé Veien er i dag brutt av Rv. 25. Dette er et gammelt vegfar som er avmerket på kart fra både 1780 og 1920. Alleen et viktig element som fremhever vegen og gjør historiske vegstrukturer og sammenhenger mer lesbare. 7 fra Åker gård et senter for mat, måltid og opplevelse, landskapsarkitektene Johnson og Storbæk 8 Rapport, hagearkeologisk registrering 2006 23 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

5 Verdivurdering 5.1 Verdikriterier Kriterier som benyttes for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer er beskrevet og definert av Riksantikvaren (Riksantivaren 1993). Det skilles mellom opplevelsesverdi, kunnskapsverdi og bruksverdi. I tillegg benyttes kriterier som; representativitet, sjeldenhet, alder, autentisitet, homogenitet, variasjon, tidsbilde, tidsdybde, miljøbetydning og struktur. Det skilles også mellom nasjonal, regional og lokal verdi, som er knyttet opp til de ulike forvaltningsnivåenes ansvarsområder. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, og har derfor nasjonal verdi i juridisk forstand. I konsekvensutredninger benytter en vanligvis betegnelsene stor, middels og liten verdi for å synliggjøre at verdivurderingen er gjort uavhengig av kulturminnenes juridiske status. (Statens vegvesen Håndbok 140). 5.2 Vurdering Kulturmiljø Kulturmiljøet Åker gård med den helhet og sammenheng gården inngår i, er vurdert å ha stor kulturhistorisk verdi. Med sin strategiske plassering og rike funn har den nasjonal og regional kulturhistorisk betydning. De arkeologiske funnene vitner om stor tidsdybde og kontinuitet i bosettingen. Rike og usedvanlig funn både av gjenstander og kulturlagsforekomster, viser at Åker har stått i en særstilling i regionen, men også nasjonalt. Endringer i Åker gårds nærområde i nyere tid så som boliger, industri og veger har bidratt til å redusere lesbarheten av gårdens beliggenhet i landskapet. Flere sentrale sammenhenger mellom kulturminnene (Åker-nausttufta, Åker-Vang, Åker-Smørkollen) og mellom kulturmiljøet og landskapet er imidlertid svekket. Det siste gjelder særlig sammenhengen med Mjøsa samt gårdens sammenheng med tilhørende innmarks- og utmarksarealer. De enkelte elementene som utgjør kulturmiljøet Åker gård har sterkt varierende kulturminneverdi. Samlet vurderes likevel kulturmiljøet å ha stor kulturhistorisk verdi. Bygninger Gjennom fredningsvedtaket er de tre bygningene i inntunet og de to stabburene tillagt nasjonal verdi som kulturminner. Låven, som var foreslått vernet men likevel ikke nådde opp i denne sammenheng, må likevel sies å ha stor verdi som kulturminne. Det er spesielt opplevelsesverdien som er stor, ved at låven er et landemerke og en av få gjenværende driftsbygninger i et viktig anlegg. Vognskjulet er den andre gjenværende driftsbygningen i uttunet. Vinduer og dører er helt endret, slik at den fremstår med redusert autentisitet. Med en tilbakeføring vil den kunne få stor opplevelsesverdi, spesielt som del av et anlegg som for øvrig er tappet for bygninger. Kunnskapsverdien vurderes som betydelig, og gjennom bygningsarkeologiske undersøkelser kan denne bygningens alder og historie kartlegges nærmere. Samlet er det NIKUs vurdering at den eldre delen av denne bygningen har middels verdi som enkeltstående kulturminne, og middels til stor verdi som del av kulturmiljøet. Den tilbygde vestre delen av bygningen har liten verdi. Etter NIKUs vurdering er de to kontorbygningene/uthusene som er oppført etter 2. verdenskrig av liten kulturhistorisk verdi. Både kunnskapsverdien og opplevelsesverdien vurderes som liten. Deres historiske kontekst er knyttet til en periode som vurderes som 24 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

mindre viktig i forhold til kulturminneverdiene på Åker. Bygningene er oppført for Forsvaret, som ikke har vurdert bygningene som verneverdige i sin Landsverneplan. Ut fra et tilsvarende resonnement som de nevnte kontorbygningene vurderer NIKU også at kontorbygningen fra 1959 har liten kulturhistorisk verdi. Som del av det gamle gårdsanlegget har garasjen en viss kulturhistorisk verdi. Den har gjennomgått en del endringer som reduserer autentisiteten, bl.a. er de 5 garasjeportene av nyere dato. Etter NIKUs vurdering har garasjen middels verdi som kulturminne. Hedmark fylkeskommune har imidlertid uttalt at bygning nr. 6, 7 og 8 har regional verdi, og viser til at de delvis er oppført på tuftene av eldre driftsbygninger. Videre har fylkeskommunen uttalt at disse bygningene er vesentlige for forståelsen av uttunet og vitner om forsvarets bruk av området. Forsvarets Distriktskommando Østlandet har i følge fylkeskommunen også uttalt at de ønsker at bygningene etter deres virksomhet på Åker blir bevart. 25 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

6 Vurdering av sårbarhet og egnethet 6.1 Gårdsanlegget, kulturmiljøet I moderne tid har kulturmiljøets omgivelser blitt bygget ned av vegutvidelser, industribebyggelse og boliger. Utvidelser av rv. 25 og E6 er under planlegging og innbærer ytterligere trusler for Åker gårds nære omgivelser. Utbyggingene har ført til at visuelle og landskapsmessige sammenhenger er brutt, som utsikten til Smørkollen i nord, Åkersvika i sør og sør-vest og mot gårdene Vang, Torshov og Vidarshov i øst. Tålegrensen i forhold til utbygging av omliggende arealer, med tanke på opplevelse av Åker gård som del av et kulturlandskap, er allerede overskredet. Kulturmiljøet er derfor svært sårbart for ytterligere utbygginger i nærområdet. Kulturmiljøet vurderes som godt egnet til offentlig formål som museum og formidling. Slik vil også dette verdifulle kulturmiljøet bli mer tilgjengelig for befolkningen. 6.2 Kulturlagene Bevaringsforholdene for kulturlagene er gode. En del organisk materiale som ubrente bein er bevart i store mengder. I den nordre delen av planområde, rundt forsvarets bygninger, ser det ut til at kulturlag er bevart i mindre grad. Forsvarets aktiviteter har forstyrret grunnen gjennom husbygging og grøfting. Kulturlagene er generelt sårbare for endringer i grunnvannstanden og økt tilførsel av oksygen. Noe som kan føre til endring av bevaringsforholdene. Når det gjelder forholdet mellom bygging av magasin under bakken og de rike kulturlagsforekomstene, er Åker gård ikke vurdert som godt egnet for bygging av et stort magasin i flere etasjer under bakken. 6.3 Fredete bygninger, bygningsmiljø Mens problemet i forhold til opplevelsen av Åker gård i landskapet er nedbyggingen av nærområdene, finner vi nærmest det omvendte forholdet når det gjelder selve bygningsmiljøet på gården. Gjennom årene har gårdsanlegget blitt tappet for bygninger. Når bare fjøslåven og vognskjulet står igjen av driftsbygningene, er den historiske konteksten med totunsanlegget vanskelig å oppleve. Uttunet er i dag svært åpent, og lite lesbart. NIKU vurderer det slik at uttunet godt kan tåle flere bygninger, forutsatt at de innordner seg anleggets orden, proporsjoner og materialbruk, og helst også bidrar til å styrke kulturmiljøets lesbarhet. Gjenoppføring av et volum i forlengelse av vognskjulet, som i høyde, bredde og takform tilsvarerer den tidligere stalllåven, bør være innenfor tålegrensene. Bygningen bør i hoveduttrykk og materialbruk være innenfor rammene av en tradisjonell låvebygning, mens detaljert fasadeutforming kan behandles noe friere. Stalllåven var bredere enn fjøslåvens ca. 12 m, noe høyere og med slakere takvinkel. Ut fra fotografier anslår NIKU bredden på stalllåven til å ha vært ca. 15-16 meter (dvs. 2-3 meter bredere enn vognskjulet på hver side), og takvinkelen ca. 32-35 grader. Det må vurderes nærmere hvor langt en slik bygning kan strekke seg mot vest, og hvordan et eventuelt mellombygg kan utformes i forhold til fjøslåven om kulturmiljøet for øvrig. Etter NIKUs vurdering kan oppføring av en bygning i syd, som en tredje vegg i uttunet, også være innenfor anleggets tålegrense. Historisk har det vært bygninger her, dette vises både på kartet over det opprinnelige totunsanlegget, og på foto fra 1938-39. Da lå det en mindre enetasjes bygning her, trolig oppført i kalkpusset teglstein og sammenbygd med fjøslåven. Etter NIKUs vurdering bør en bygning her være klart lavere og noe smalere enn 26 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

eksisterende låve. En begrensning på 1,5 etasjer og maksimal bredde på 10 meter vil anbefales. Bygningens utstrekning bør vurderes nøye i forhold til kontakten mellom tunet og stabburene. Lengden bør trolig begrenses til 34-40 meter, regnet fra fjøslåvens østvegg. Inntunet er, slik det fremstår i dag, langt mer autentisk som anlegg, og er mer sårbart for endringer. Både endringer av bygningene, og nye elementer i miljøet vil kunne skade de kulturhistoriske verdiene. De fredete bygningene egner seg godt for formidling av temaer som kulturhistorie, mat, landbruksprodukter og måltider. Ettersom interiørene er relativt mye endret, vil det være enklere å få gjennomført nødvendige bygningsmessige endringer enn dersom de hadde hatt en stor grad av autentisitet. Fjøslåven vil kunne egne seg for mer plasskrevende formidling. Det mest krevende vil trolig være å tilfredsstille dagslysbehovet på en måte som gjør at ikke låven mister sin karakter. Den egner seg nok derfor i første rekke for funksjoner som ikke krever mye dagslys, som f.eks. faste arbeidsplasser. 27 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

7 Vurdering av omfang og konsekvenser av planen 7.1 Konsekvenser for før-reformatoriske kulturminner 7.1.1 Alternativer med magasin under bakken Et magasin under bakken syd for stallåven vil medføre direkte innvirkning på kulturlagene i byggeområdet. Det innbærer at disse blir ødelagt og må graves ut. Dette vil omfatte det aller meste av uttunet. En alternativ plassering av magasin under bakken kan være i området for forsvarets bygninger, nord for stallåven mot Rv. 25. Undersøkelsene har vist at arealene nærmest forsvarets bygninger er en del forstyrret av moderne aktivitet og inneholder ingen eller få spor av kulturlag og strukturer. Dette gjelder for sjakt A, E og D fra 2005 og sjakt AL, AP, AR, AQ, AS, AT, AU, AV, AZ, T og S fra 2006. Graden av konflikt i forhold til en utbygging vil trolig være minst i disse områdene, og det er grunn til å anta at de arkeologiske undersøkelsene vil bli mindre omfattende hvis man velger å bygge magasinet på dette arealet. Det er imidlertid viktig å understreke at undersøkelsene ikke har vært like dekkende i dette området, fordi man har vært redd for å skade noen av forsvarets installasjoner i bakken. Det er vurdert at det også her er et visst potensial for bevarte kulturlag. Dette forslaget betinger også at de fleste av forsvarets bygninger rives, iallfall bygning nr. 7 som i dag er sambandsbygning for forsvaret. Det er uklart hvilke andre områder, utover byggeområdet, som blir berørt med tanke på grøfting for kabler, vann, avløp, strøm osv. samt annen opparbeiding av området som medfører inngrep i bakken. Det er svært viktig å få definert omfanget av dette før evt. utgravninger planlegges. Før dette er klarlagt er det også vanskelig å vurdere omfang og konsekvenser for kulturlagene på tun-området fullt ut. Undersøkelsene i 2006 har vist at det er bevart kulturlag også på inntunet, i områdene øst og vest for gårdstunet, samt i hagen. En fjerning av kulturlag på uttunet vil derfor ikke medføre at alle kulturlag på og ved gårdstunet vil bli ødelagt. Indirekte kan bygging av magasiner under bakken medføre endringer i oksygentilførsel og grunnvannstand og grunnvannsbevegelser. Dette kan få konsekvenser for bevaringsforholdene for kulturlagene og kan føre til at disse blir ødelagt eller svekket på sikt. Ved en evt. bygging under bakken bør de resterende kulturlagene overvåkes over tid. 7.2 Konsekvenser for etter-reformatoriske kulturminner 7.2.1 Nybygg Arealet som ved hjelp av byggegrenser er avsatt for nybygg nord i tunet tilsvarer i hovedsak arealet der stallåven tidligere har stått. Intensjonen bak dette er å oppføre et bygningsvolum med samme areal og hovedform som stallåven. Det er foreslått en maksimal bredde på bygningen på 20 meter, dvs. 4 meter mer enn hva NIKU vurderer som tålegrensen. NIKU vil derfor anbefale at tillatt bredde på bygningen begrenses. Bygningen foreslås i 2,5 etasjer, med angitt maksimal gesims- og mønehøyde og krav om saltak. Et nybygg i dette området er i utgangspunktet forenlig med ivaretakelse av kulturmiljøverdiene, forutsatt at nybygget innordner seg miljøet, og fjøslåven spesielt. Dette er forhold som må vurderes nøye ved prosjekteringen, og der kulturminnemyndighetene må gis anledning til å uttale seg. Det er avgjørende for resultatet at det legges vekt på høy kvalitet i utforming og materialbruk, på en måte som harmonerer med kulturmiljøet det blir en 28 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

del av. Utført på en vellykket måte vil et nybygg kunne få en positiv innvirkning på kulturmiljøet, i form av bedre muligheter for forståelse av det historiske tunet. De samme forutsetninger og forhold gjelder for et nybygg syd i tunet. En bygning her vil kunne virke positivt på kulturmiljøet ved å forsterke opplevelsen av uttunet. Den foreslåtte utstrekning i bredde og lengde overskrider etter NIKUs vurdering tålegrensen, og bør begrenses. Utformingen av et eventuelt bygg her må vurderes nærmere i nært samråd med kulturminnemyndighetene. Et nybygg syd i uttunet vil også påvirke kulturlagene i dette området. Fylkeskommunen har uttalt at et slikt nybygg også vil måtte medføre arkeologiske utgravninger i dette området, og at dette vil får vesentlige konsekvenser for kulturlagsforekomstene på tunet. Kulturlagene er her inntil 1,5 m i tykkelse. Med referanse til praksis i norske middelalderbyer som Trondheim og Tønsberg, er det imidlertid enkelte tilfeller der Riksantikvaren tillater bygging av lette konstruksjoner over bakken oppå kulturlag, uten at det foretas totalutgravning av tomten. 7.2.2 Servicebygg En servicebygning har vært foreslått plassert mellom inntunet og uttunet. Det skal ha stått en bygning her i en kortere periode, dette kan sees på foto fra 1949. Ut fra bildet kan det se ut til at det er det ene stabburet som var flyttet hit, og senere flyttet tilbake til sin opprinnelige plassering. Et nybygg her vil etter NIKUs vurdering være uheldig, da det vil bryte med den historiske utformingen av totunsanlegget. 7.2.3 Sammenbygning I planen er de to låvebygningene, den eksisterende fjøslåven og den planlagte stallåven foreslått bygget sammen for å oppnå en funksjonell enhet. Fylkeskommunen i Hedmark har ved flere anledninger uttalt seg negativt til en slik løsning, ettersom et mellombygg her i større eller mindre grad vil bryte kontakt og siktlinjer mellom tunet og omkringliggende landskap i nord og nordvest. Riksantikvaren har også uttalt at et slikt mellombygg er problematisk. Et mellombygg kan føre til at eksisterende låvebru blir fjernet. Det har også vært en låvebru til den tidligere stallåven. Fylkeskommunen ønsker at dette tilbakeføres eller evt. innlemmes i en løsning med mellombygg. Det nære landskapet er her sterkt endret gjennom veiutbygging og boligbygging, og muligheten for opplevelse av sammenhenger er dermed redusert. Ved planlegging av et mellombygg må det vurderes nærmere hvilke sammenhenger det faktisk er mulig å oppleve i dag, og hvordan et mellombygg i størst mulig grad kan ivareta hensynet til disse. 29 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU

Foto: NIKU I forhold til den bevaringsverdige fjøslåven er det mulig å oppnå en sammenbygging uten at dette medfører store negative konsekvenser. En forutsetning for dette er at mellombygget harmonerer med og klart underordner seg de to låvevolumene og tydelig markerer at det er et bindeledd. Arealet på et mellombygg vil av hensyn til dette måtte bli nokså begrenset. Dette er også viktig for at den planlagte stallåven skal kunne bidra til økt lesbarhet av det historiske anlegget. 7.3 Planens konsekvenser for bevaring av det historiske gårdsmiljøet og hageanlegget Planen vil kunne virke positivt inn på det historiske gårdsmiljøet og bidra til tilgjengeliggjøring og synliggjøring av kvalitetene. Hageanlegget kan inngå i opplevelsestilbudet. De hagearkeologiske undersøkelsene må legges til grunn for planlegging av hagen. Anleggelse av nye stier bør i størst mulig grad følge kunnskap om historiske stier og strukturer som er fremkommet gjennom registreringer og undersøkelser om den historiske hagen. Det må også taes hensyn til kulturlag fra forhistorisk tid og middelalder som er bevart under hagen og inngrep i bakken må avklares med kulturminnemyndighetene. 7.4 Planens konsekvenser for historiske strukturer, veifar, historisk topografi Endringer i Åker gårds nærområde i nyere tid så som boliger, industri og veger har bidratt til å redusere lesbarheten av gårdens beliggenhet i landskapet. Flere sentrale sammenhenger mellom kulturminnene (Åker-nausttufta, Åker-Vang, Åker Smørkollen) og mellom kulturmiljøet og landskapet er imidlertid svekket. Det siste gjelder særlig sammenhengen med Mjøsa, samt gårdens sammenheng med tilhørende innmarks- og utmarksarealer. 30 Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU