Årsmelding 2008. Selbu kommune

Årsmelding 2008 Selbu kommune Årsmelding 2008 Side1

Innholdsfortegnelse FORORD... 3 KAP. 1 ÅRSBERETNINGEN...4 Politisk og administrativ organisering... 4 Driftsregnskapet... 10 Økonomisk vurdering... 17 Nøkkeltall... 18 Kostratall 2008... 21 KAP. 2 INVESTERINGSREGNSKAPET...23 KAP. 3 DRIFTSREGNSKAPETS TJENESTEOMRÅDER...31 SENTRALADMINISTRASJONEN... 31 Rådmannskontoret... 32 Seksjon økonomi... 33 Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat... 34 Seksjon personal... 35 SEKTOR OPPVEKST... 36 1. NØKKELTALL FOR ETATEN... 36 3. MELDING FRA DE ENKELTE FAGOMRÅDENE... 38 3.1 GRUNNSKOLEN ANSVAR 210-219... 38 3.1.1 SKOLEUTVIKLING... 38 3.1.2 KOMPETANSEUTVIKLING... 39 3.1.3 SKOLEVURDERING... 39 3.1.4 KONKLUSJON... 40 3.2 BARNEHAGENE ANSVAR 270-279... 41 3.3 KULTURSKOLEN ANSVAR 290... 42 3.4 PPT- ANSVAR 280... 43 SEKTOR HELSE OG SOSIAL... 47 7.1. ADMINISTRASJON MED VEDTAKSKONTOR... 52 7.2. LEGE-/PSYKIATRI... 53 7.3. HELSESTASJON... 53 7.4. SMITTEVERNARBEID... 54 7.5. MEDISINSK REHABILITERING... 54 7.6. SOSIALTJENESTEN... 55 7.8. HJEMMESYKEPLEIEN... 56 7.9. TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE SONE 3 OG 4... 56 7.10. AVLASTNING... 58 7.11. BRA-ENHETEN... 58 7.12. 2.ETG. SYKEHJEMMET OG ENHET FOR DEMENTE... 58 SEKTOR BYGDAUTVIKLING... 60 Næringsavdeling - Ansvar 410 og Selbu Næringsforum... 61 Kulturavdeling - Ansvar 430... 70 Teknisk drift - Ansvar 440... 73 Brann og feiing - Ansvar 450... 74 VAR- områdene - Ansvar 460 og 470... 75 Årsmelding 2008 Side 2

Forord Rådmannen legger med dette fram administrasjons årsmelding 2008. Dette dokumentet er tredelt. Den første delen (side 3 19) er en årsberetning etter regnskapsforskriftenes 10, del to er en statusrapport for investeringer i 2008 og den tredje delen er sektorenes årsmelding for driftstiltak 2008. I tillegg til dette dokumentet legges årsregnskapet fram for kommunestyret. Året 2008 følger seg inn rekka av gode økonomisk år for Selbu kommune. Driftsregnskapet har et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 4,2 mill. kr. Dette etter avsetning/bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner. I 2008 var det en netto bruk av disposisjonsfondet på 1,4 mill. kr., mot en netto bruk på 4,4 mill. kr i opprinnelig budsjett 2008. Ved utgangen av 2008 er kommunens disposisjonsfond på 26,3 mill. kr. I 2008 er det utført investeringer i anleggsmidler på 24,6 mill. kr. mot 46 mill. kr. i revidert budsjett. Ubrukte midler for disse tiltak blir overført til 2009. Årsaken til at en del av tiltakene ikke ble fullført, er en kombinasjon av et stramt marked i deler av året, mange tiltak og knappe personalressurser til planlegging og byggeledelse. Investeringsregnskapet hadde en udekket finansiering (underskudd) på 2,5 mill kr. Tilbakemelding på det som er utført i året er også en del av årsmelding. I årets årsmelding er det tatt inn flere KOSTRA-tall. Vi har prøvd å ta med de mest aktuelle områder, uten at det skal bli for mange. De tallene som nå legges fram er foreløpige tall per 16.mars 2009. Rapportering om status på politiske vedtak tas også inn i årsmeldingen. I hovedsak følges dette opp etter malen i tertialrapportene. Årsmeldingen og årsregnskapet skal behandles i kommunens kontrollutvalg før formannskapet legger fram sin innstilling for kommunestyret. Hovedutvalgene skal behandle rapporten for sitt område. Selbu, 6. april 2009 Karsten Reitan rådmann Årsmelding 2008 Side 3

Kap. 1 Årsberetningen Politisk og administrativ organisering Politiske utvalg Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ og består av 25 medlemmer. Dagens kommunestyre ble valgt høsten 2007 og tiltrådte 1. oktober. Valgperioden er fire år. Kommunestyret sammensetning Representanter Valgliste Periode: 2007-2011 2003-2007 Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 11 - Arbeiderpartiet - 8 Sosialistisk Venstreparti og uavhengige sosialister - 3 Fellesliste Kr.F, SP og V 8 8 Høyre 3 3 Fremskrittspartiet 3 3 Ordfører/varaordfører Ordfører: Inga Balstad (DnA) Varaordfører: Kolbjørn Uthus (FrP) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet har en sentral rolle innenfor økonomiforvaltningen, og innstiller også i de fleste saker som forelegges kommunestyret. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad Kolbjørn Uthus Jon Bakken Aase Uthus Karin Galaaen Marit Johanne Bårdsgård Stokke Kjell Fuglem (Felleslista DnA og SV) (FrP) (Felleslista DnA og SV) (Felleslista DnA og SV) (Felleslista Kr.F, SP og V) (Felleslista Kr.F, SP og V) (H) Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er videre opprettet tre hovedutvalg som har spesielt ansvar innenfor deler av kommunens driftsområder. Utvalgene er gitt myndighet til å fatte vedtak på kommunens vegne innen en del særlover. I enkelte saker innstiller hovedutvalgene for formannskapet/kommunestyret. Videre er det et administrasjonsutvalgt, som er et partsammensatt utvalg. Dette er sammensatt av tre medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og to fra de ansatte. Ledere i disse utvalg er: Utvalg Ledere Hovedutvalg oppvekst og kultur Tanja Fuglem (Felleslista DnA og SV) Hovedutvalg helse- og sosial Olav Langseth (Felleslista DnA og SV) Hovedutvalg bygdautvikling og drift Jon Bakken (Felleslista DnA og SV) Administrasjonsutvalget Inga Balstad (Felleslista DnA og SV) Årsmelding 2008 Side 4

Statistikk over saker og møter de siste 5 år 2004 2005 2006 2007 2008 Utvalg møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret 7 85 10 87 8 78 9 95 7 120 Formannskapet 1) 19 236 24 230 21 207 21 196 21 186 Adm.utvalget 4 16 4 19 5 13 2 10 4 12 Undervisning 8 44 7 39 7 37 7 35 7 34 Helse- og sosial 2) 10 81 10 61 8 70 12 66 9 39 Bygdautvikling 9 128 9 101 8 99 10 108 9 83 Det faste planutvalg - - - - - - - - 12 56 1. Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt 22.5.2008. Antall saker i formannskapet for 2008 er således ikke helt sammenlignbar med perioden 2004 2007. 2. Inklusiv saker i klientutvalget. Administrasjonen Selbu kommune er organisert i tre sektorer og en sentraladministrasjon. Hver sektor ledes av en sektorsjef. Innen de tre sektorene er det til sammen 25 tjenesteområder med hver sin leder. I Sentraladministrasjonen er det tre seksjoner som utfører stabs- og støttefunksjoner: - Sekretariat, informasjon og arkiv - Lønn og personal - Økonomi Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Sektorsjef oppvekst Sektorsjef helse- og sosial Sektorsjef bygdautvikling Leder seksjon lønn og personal Økonomisjef Karsten Reitan Harald Vada Stein Gunnar Espe Thomas Engan Inger Johanne Høiås Per Birger Tørum (konstituert) Oversikt over faste stillinger og antall ansatte pr. 31.12.2008: Antall Antall ansatte Ubesatt Etat årsverk Sum kvinner menn stilling Sentraladministrasjonen 16,1 18 12 6 0,6 Sektor oppvekst 115,97 139 117 22 0 Sektor helse og sosial 133,41 181 173 8 6,29 Sektor bygdautvikling 46,45 55 28 27 2 Sum 310,93 393 330 63 8,89 Lærlinger 7 7 7 Turnuskandidat(er) 1 1 1 Kilde: Statistikk fra lønns- og personalkontoret. I de fleste ubesatte stillinger er det inntatt personer i engasjement/vikariater. Årsmelding 2008 Side 5

Sentrale tall lønn Samlet lønnsutgifter i drifts- og investeringsregnskapet i perioden 2005-2008: 1 2 2005 2006 2007 2008 Samlet lønnskostnader (010-099) 148 962 363 150 043 024 168 232 060 184 640 318 Herav: - Pensjon Statens p.kasse (090) 2 883 364 2 830 723 2 612 449 2 653 372 - Pensjon KLP (091) 9 502 207 9 646 221 14 223 239 16 803 653 - Arbeidsgiveravgift (099) 17 859 373 16 168 261 18 883 652 22 277 939 2 Andre oppgavepliktige ytelser 1) 1 252 159 853 788 873 602 942 392 Sum 1 + 2 150 214 522 150 896 812 169 105 662 185 582 710 1) omfatter artene 160-169 HMS-arbeid/internkontroll Organisasjonens arbeid innen HMS/internkontroll/arbeidsmiljø er fra og med høsten 2007 lagt inn under Arbeidsmiljøutvalget (AMU). I tillegg er det sektorvise HMS-utvalg som jobber med sektorens HMS-/internkontrollarbeid. Sektorene rapporterer i en samlet rapport til AMU om hva som er gjort innen HMS-arbeid/ internkontroll i løpet av året, arbeidet med å redusere sykefraværet og arbeidet med å forbedre det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet i organisasjonen. Årsmelding for 2008 fra Selbu Bedriftshelsetjeneste om arbeidet i organisasjonen Selbu kommune er lagt fram for Arbeidsmiljøutvalget. Opplæring/personalutvikling Det budsjetteres med en felles tverretatlig opplæringskonto på tjeneste 1204, ansvar 170. Opplæring skal skje i henhold til vedtatt opplæringsplan. I tillegg avsettes midler til opplæring ved de enkelte sektorer/tjenesteområder. Disse midlene benyttes i hovedsak til fagkurs/ videreutdanning innen sektorene. Intern opplæring: Rådmannen har inntil 4 større ledersamlinger hvert år. Deltagere er rådmannens ledergruppe, sektor-, seksjons- og tjenesteledere samt 2 tillitsvalgte. Disse samlingene er organisasjonens viktigste forum for lederutviklig. Intern opplæring er også gjennomført i forbindelse med Inkluderende Arbeidsliv (IA-dager) og på andre områder (bl.a. personal, IKT, saksbehandling). Alle nye medlemmer i AMU og verneombud har gjennomført 40-timers kurs hjemlet til Arbeidsmiljøloven. Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode. Årsmelding 2008 Side 6

Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden 2007-2011 ble kommunestyret sammensatt av 10 kvinner og 15 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og tre hovedutvalg sammensatt av fire kvinner og tre menn. Det tredje hovedutvalget har to kvinner og fem menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg. Ansatte: Kommunen har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjoner, der det også er tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Dette er Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres. Pr. 31.12.2008 var det i Selbu kommune 393 i ansatte i faste stillinger, fordelt på 330 kvinner (83,9 %) og 63 menn (16,1 %). Den største kvinneandelen er i sektor helse og sosial. Gjennomsnittsalderen for ansatte innen KLP-området (ikke pedagogisk personell) var i 2008 46,09 år. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen i bedriften. I 2008 består rådmannens ledergruppe av en kvinne og fem menn. Etter siste endring av organisasjonsplanen ved sektor helse og sosial har kommunen til sammen 25 tjenesteledere. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr. 31.12.2008 18 kvinner og 14 menn. Kvinneandelen i ledelsen økte betydelig i 2008. Tabell over ansatte, fordelt på kjønn pr. 31.12.2008: Topp- og mellomledere Totalt Kvinner Menn Rådmannens ledergruppe 6 1 (17%) 5 ( 83%) Rådmann og sektorsjefer 4 0 ( 0 %) 4 (100%) tjenesteledere/seksjonsledere *) 28 18 (64%) 10 (36%) Sum 32 18( 56 %) 14 (44%) *) tjen./seksj. ledere fordeler seg slik: - sentraladministrasjonen 3 2 (67 %) 1 (33 %) - sektor oppvekst 11 7 (64 %) 4 (36 %) - sektor helse og sosial 12 9 (75 %) 3 (25 %) - sektor bygdautvikling 2 0 (0 %) 2 (100%) Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. Årsmelding 2008 Side 7

Lærlingeordningen Ordningen med lærlingene fungerer godt administrativt i den sektoren hvor disse er. Ved årsskiftet 2008/2009 var det 7 lærlinger i organisasjonen, alle kvinner. Velferdstiltak - Varmebassenget ved helse- og sosialetaten ble stilt til ansattes disposisjon 4 timer pr. uke hele året. - Ansatte som trente ved Trim1, fikk etter å ha gjennomført 50 treningstimer pr. år refundert kr. 1000 av treningsavgifta. 17 personer fikk denne refusjonen i 2008. - De enkelte etatene/avdelingene har sine tradisjonelle og nye tiltak fordelt over hele året. - Kantinedrifta i rådhuset er blitt en varig ordning til stor glede for alle ansatte som benytter denne. - Alle ansatte i kommunen ble ved 2 anledninger invitert til å delta på arrangement med eksterne forelesere i interessante og aktuelle tema. I tillegg var det sosialt samvær med servering av kaffe og kaker. Fravær Statistikk sykefravær (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger): Fraværsperioder: 1.10.04-30.9.05 1.1.-31.12.06 1.1-31.12.07 1.1-31.12.08 Sektor Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Sentraladministrasjon 358,6 6,20 229,1 3,6 327,1 6,2 179,2 4,4 Sektor oppvekst 1619,9 5,10 2267,5 6,4 2651 8,1 2611,3 7,6 Sektor helse og sosial 2309,2 7,68 3365 10,9 2786 9,7 3210 10,8 Sektor bygdautvikling 572,4 6,15 862,5 8,5 910,2 8,2 761,4 7,0 Totalt for Selbu kommune 4860,2 6,32 6721,2 8,1 6674,3 8,6 6761 8,6 Målsettingen i forbindelse med IA er å redusere sykefraværet. I 2005 gikk sykefraværet ned til 6,25, en nedgang på 0,17 fra 2004. Sykefraværet økte kraftig i 2006; en fraværsprosent på 8,1 ved årets slutt. I 2007 gikk sykefraværet ytterligere opp til 8,6 %, og i 2008 er det fremdeles på 8,6. Det er en god del langtidssykefravær, og mange unge er i den statistikken. Det store spørsmålet er hvor mye av dette som er arbeidsrelatert. Det er svært få som oppgir at arbeidsplassen er en medvirkende årsak til fraværet. Det er og vil bli igangsatt flere tiltak for å få ned sykefraværet. Det føres en intern registrering av alt fravær, som i tillegg til sykefravær også omfatter velferdspermisjoner med og uten lønn, opplæringspermisjoner, fagforeningspermisjoner og svangerskapspermisjoner. Rapportgeneratoren i systemet kan gi rapporter på det vi måtte ønske å ta ut. Inkluderende Arbeidsliv (IA) Selbu kommune har vedtatt å forlenge samarbeidsavtalen med Trygdeetatens Arbeidslivssenter ut 2009. IA-utvalget er fra og med høsten 2007 lagt inn under arbeidsmiljøutvalget. De sentrale bestemmelsene innen IA-området krever tett oppfølging av sykmeldte, og det brukes mye menneskelige ressurser innen dette arbeidet. Årsmelding 2008 Side 8

Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Det er mange ledere som har opparbeidet god kompetanse innen området. Det er et ressurs- og tidkrevende arbeid for en leder. Det er flere vanskelige saker med tanke på tilrettelegging med formål å komme tilbake til ordinær jobb eller til endrede arbeidsoppgaver og ev. nytt arbeidsområde. I 2008 var 40 personer (innen KLP-området) inne på delvis eller hel uførepensjon. Det er aldersgruppen 55-59 år som har fleste uføre. Det er ingen uføre under 45 år. Uføreandelen har siden 2004 gått ned fra 13,23 % til 10,92% i 2008. Muligheten/adgangen til å benytte aktiv sykmelding er innskrenket fra sentralt hold. Gradert sykmelding benyttes oftere enn tidligere. Det betyr at den sykmeldte skal inn i del av sin ordinære stilling samtidig som en er sykmeldt fra en del. For øvrig vil antallet korttidssykmeldte medarbeidere variere fra uke til uke. Seniorpolitikk Handlingsplanen for Seniorpolitikk i Selbu kommune har bl.a. åpnet for at alle ansatte fra og med fylte 62 år kan velge mellom et kronebeløp i tillegg til ordinær lønn, uttak av ekstra fridager, eller en kombinasjon av dette. Handlingsplanen har mange punkter, og det forutsettes at alle disse følges opp i samarbeid mellom nærmeste leder og ansatt. I 2008 var 23 ansatte på seniorpolitiske tiltak. To ansatte tar ut fridager. De andre har valgt pengebeløp. Avtalefestet Pensjon (AFP) Antall ansatte som har mulighet til uttak av AFP (kan tas ut fra og med 62 år) er redusert i forhold til de første årene ordningen var aktuell. Dette betyr at gjennomsnittlig pensjonsalder ved fratreden har økt i forhold til tidligere år. I 2008 var 11 ansatte mellom 62 og 66 år inne på hel eller delvis AFP. Årsmelding 2008 Side 9

Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2008 viser et netto driftsresultat på kr. 2 803 030,95. Etter avsetninger og bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner, gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 4 189 192,42. Netto bruk av disposisjonsfondet i 2008 ble 1,4 mill. kr., mot en netto bruk på 4,4 mill. kr. i revidert budsjett. I denne årsberetningen vil vi gi en nærmere informasjon om regnskapet. I kommunens regnskap er det inntatt fullstendige hovedoversikter både for drifts- og investeringsregnskapet. Her presenteres tallene på en litt annen måte. Den første tabellen viser regnskapsmessig resultat for de enkelte ansvarsområder. Tabell 1. Driftsregnskap for ansvarsområdene Ansvarsområder (tall i 1000 kr) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap 2008 2008 2008 2007 1 Sentraladministrasjonen (ansvar 100 170) Sum utgifter 21 354 975 19 938 000 18 264 000 18 299 759 Sum inntekter -4 695 844-4 252 300-2 837 000-3 550 162 Resultat 16 659 130 15 685 700 15 427 000 14 749 597 2 Sektor oppvekst (ansvar 200 290) Sum utgifter 81 759 253 73 736 600 73 496 000 77 728 296 Sum inntekter -33 880 413-27 752 500-27 160 000-30 987 144 Resultat 47 878 840 45 984 100 46 336 000 46 741 152 3 Sektor helse og sosial (ansvar 300 354) Sum utgifter 99 095 533 85 963 400 83 442 000 84 768 272 Sum inntekter -31 333 392-20 821 000-18 650 000-23 752 560 Resultat 67 762 141 65 142 400 64 792 000 61 015 713 4 Sektor bygdautvikling (ansvar 400 450) Sum utgifter 48 839 933 42 948 300 42 263 000 43 793 373 Sum inntekter -18 636 638-13 586 800-11 628 000-15 588 869 Resultat 30 203 294 29 361 500 30 635 000 28 204 504 4 Sektor bygdautvikling, VAR-områdene (460-470) Sum utgifter 7 564 854 7 812 800 7 779 000 5 956 086 Sum inntekter -12 170 982-13 279 000-13 279 000-11 869 720 Resultat -4 606 128-5 466 200-5 500 000-5 913 634 Tall med minus fortegn er inntekt. Tabell 2. Netto driftsresultat for ansvarsområdene 1 4 sett i forhold til budsjett (tall i 1000 kr.) Regnskap Budsjett (end) Avvik 2008 2008 1. Sentraladministrasjonen 16 659 130 15 685 700 973 430 2. Sektor oppvekst 47 878 840 45 984 100 1 894 740 3. Sektor helse- og sosial 67 762 141 65 142 400 2 619 741 4. Sektor bygdautvikling eks. VAR-områdene 30 203 294 29 361 500 841 794 4. Sektor bygdautvikling VAR-områdene -4 606 128-5 466 200 860 072 Totalt avvik (merforbruk) - - 7 189 777 Se også kommentarer om avvik på neste side Årsmelding 2008 Side 10

Forhold som har betydning for ansvarsområdenes regnskap i forhold til budsjettet I 2008 er sektorene (ansvarsområdene) ikke kompensert for lønnsøkningen som ikke var kjent da budsjettet ble utarbeidet. Årsaken til at slik kompensasjon ikke ble gitt var at grunnlaget for lønnsøkningen ikke ble fremskaffet i 2008. Den lønnsøkning som normalt skulle ha blitt tilført områdene var virkningen av: - sentral endring av minstelønn i høyskolestigen med virkning fra 1.1.2008 - det sentrale tariffoppgjøret i kap. 4 med virkning fra 1.5.2008 - lokale lønnsforhandlinger i kap. 4 med virkning fra 1.5.2008 - lokale lønnsforhandlinger i kap. 5 med virkning fra 1.5.2008. - lokale lønnsforhandlinger i kap. 3.4.1 (toppledere) med virkning fra 1.5.2008 - indeksregulering av lønn ordfører med virkning fra 1.5.2008. Virkningen av disse endringer for budsjettåret 2008, tillagt pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift er nå beregnet til kr. 6 702 784. Dette fordeler seg slik: 1. Sentraladministrasjonen kr. 387 808 2. Sektor oppvekst kr. 2 648 680 3. Sektor helse- og sosial kr. 2 669 828 4. Sektor bygdautvikling (inkl. VAR) kr. 996 468 At det ikke ble foretatt en slik justering av lønnbudsjettene må en ta med når resultatet for de enkelte tjenesteområder skal vurderes. Jfr. tabell 2. På ansvar 820 sentral økonomiforvaltning er det i budsjettet ubrukte midler på konto tilleggsbevilgninger på til sammen kr. 5 845 400. Disse midler kunne ha dekket hoveddelen av en justering av lønnsbudsjettene i 2008. Når midlene ikke brukes vil dette komme som en netto merinntekt på 5,8 mill. kr. i regnskapet på ansvar 820. Årsmelding 2008 Side 11

Andre forhold som har påvirket regnskapet Det regnskapsmessige resultat ble kr. 4 189 191. Det vil si et overskudd. Her følger en oversikt over de største avvik i forhold til revidert budsjett. Beløpene viser netto avvik. Regnskaps-/budsjettposter Økonomisk virkning Netto forbruk på ansvarsområdene merutgift - 7 189 777 Skatt og rammetilskudd: Skatt på formue og inntekt mindreinntekt - 3 436 897 Rammetilskudd merinntekt 1 782 169 Inntektsutjevnende tilskudd merinntekt 1 996 690 341 962 Andre sentrale poster på 820-840: Tilleggsbevilgning som ikke er brukt mindreutgift 5 845 400 Premeieavvik pensjoner inkl.arbg. avg. mindreutgift 4 216 087 Amortisering av tidligere premieavvik merutgift - 518 994 Diverse fellesutgifter: forsikringer og AFP på ansvar 820 tjeneste 1800 og ansvar 840 merutgift - 1 222 531 Renter løpende lån merutgift - 928 778 Renter bankinnskudd merinntekt 2 456 154 Utbytte fra aksjeselskap * merinntekt 2 145 038 Momsrefusjon på investeringer mindreinntekt -915 786 11 076 590 Beregnet netto avvik (overskudd) 4 228 775 *) gjelder utbytte som ikke ble avsatt til disposisjonsfondet Listen er ikke uttømmende, men gir en informasjon om de største avvik Nærmere om momskompensasjon i drifts- og investeringsregnskap 2008 Det er innført en ordning der kommunene får kompensert merverdiavgiften (moms). Dette gjelder både for utgifter i driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. I driftsregnskapet budsjetterer Selbu kommune med brutto utgifter. Dvs. at moms inngår i kjøp av varer og tjenester. Kjøp av varer og tjenester som er momsbelagt skal etter regnskapsforskriftene splittes i to poster: netto kjøp av varer/tjenester og moms. Kompensert moms kommer deretter som en inntekt i driftsregnskapet (art 1729), og på samme tjeneste og ansvar som utgiften ble regnskapsført. I regnskapet gir da dette en merinntekt i forhold til vedtatt budsjett. For investeringer splittes også kjøp av varer og tjenester i to poster. Momskompensasjonen føres her på eget område i driftsregnskapet. Konkret på ansvar 830 i sentral økonomi. I 2008 mottok kommunen kr. 2 684 214 i momskompensasjon for investeringer (art 1728), mot kr. 3 600 000 i vedtatt budsjett Dette er da en svikt på knapt 1 mill. kr. Årsaken er enkel: lavere investeringer enn budsjettert. I driftsregnskapet har kommunen mottatt momskompensasjon på kr. 5 136 615, mot et opprinnelig budsjett på 4 mill. Av denne budsjettposten er 3,8 mill fordelt på sektorene, slik at budsjettert momskompensasjon (art 1729) er tilnærmet lik regnskapstallene. Årsmelding 2008 Side 12

Fra 2009 har kommunen gått over til netto budsjettering for kjøp av varer og tjenester. Regnskapene for momskompensasjon i driftsregnskapet vil da vise reelle regnskapstall i forhold til budsjettet. Dette forenkler rapporteringen. Regjeringen har nå vedtatt at all momskompensasjon for investeringer skal føres i investeringsregnskapet fra og med 2014. Det er vedtatt en overgangsperiode der 20 % av mottatt momsrefusjon skal føres som inntekt i investeringsregnskapet i 2010. Deretter øker andelen til 40 % i 2011, 60 % i 2012 og 80 % i 2013. Bruk av driftsmidler til finansiering av investeringer kan sidestilles med å regnskapsføre momskompensasjonen i investeringsregnskapet. For 2008 har kommunen brukt kr. 1 145 742 i driftsmidler (overføring fra driftsregnskapet). Dette utgjør 43 % av mottatt momskompensasjon for investeringer i 2008.. Pensjonskostnader Fra 2002 ble det fastsatt nye regnskapsregler for føring av pensjonskostnader. Det betyr bl.a. at den betalte pensjonspremien skal belastes de enkelte tjenesteområdene, mens det skal beregnes en pensjonskostnad som belastes kommunens totale regnskap. Dette vil i praksis si at dersom pensjonskostnaden er mindre enn pensjonspremien, blir differansen å føre som inntekt i kommunens driftsregnskap. Det motsatte vil bety en utgift i regnskapet. Pensjonskassene har beregnet de tallverdier som regnskapsforskriftene krever, og for pensjonsordningene samlet er den beregnede pensjonskostnad kr. 4 194 643 lavere enn betalt pensjonspremie. I tillegg beregnes arbeidsgiveravgift. Når det gjelder beregningen vises det til note 4 i regnskap 2008. Premieavviket m/arbeidsgiveravgift føres som kortsiktig fordring i balanseregnskapet. Kommunestyret har fattet vedtak om at premieavviket skal amortiseres over 15 år. Amortiseringsbeløpet inkl. arbeidsgiveravgifter for 2008 utgjør kr. 518 994, og føres som utgift under ansvar 820, tjeneste 1710. Årsmelding 2008 Side 13

Tabell 2. Netto driftsutgifter per sektor/etat Denne tabellen viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg sektorene for de siste årene. Beløp i 1000 kr. Andel i % 2006 2007 2008 2005 2006 2007 2008 1 Sentraladministrasjonen 2 Oppvekst 3 Helse og sosial 4 Bygdautvikling (eks. VAR) 4 Bygdautvikling (VAR) 13 063 39 073 53 010 20 509-4 772 14 750 46 741 61 016 28 205-5 914 16 659 47 879 67 762 30 203-4 606 9.9 35,1 42,6 16,0-3,6 10,8 32,3 43,8 17,0-3,9 10,2 32,3 42,1 19,4-4.0 10,6 30,3 42,9 19,1-2,9 SUM 120 883 144 799 157 897 100,0 100,0 100,0 100,0 I perioden har det vært noen endringer av ansvarsområder. Dette betyr at de årlige driftsutgifter og den prosentvise andel ikke kan sammenlignes helt. For 2006 ble momskompensasjon både for investeringer og drift ført i driftsregnskapet uten at budsjettposten ble justert. Kompensasjonen for investeringen i ny barneskole i Mebond er en årsak til at den prosentvise andel for sektor oppvekst og kultur gikk ned i 2006. Tabell 3. Totale driftsutgifter, driftsinntekter og driftsresultat de fem siste år Tall i 1000 kr.(avrundet) R 2004 R 2005 R 2006 R 2007 R 2008 rev. B 2008 Driftsinntekter, inkl. skatt m.m 197 392 204 959 229 143 230 214 258 250 237 975 1) Driftsutgifter, inkl. avskrivninger 189 380 198 226 209 700 235 944 262 700 235 929 Brutto driftsresultat 8 012 6 733 19 443-5 730-4 450 2 046 Netto driftsresultat 6 512 10 388 22 035 5 555 2 803-3 616 Regnskapsmessig resultat 1 569 6 171 9 328 1 231 4 189 0 1) Inklusiv skatt, rammetilskudd og andre statlige overføringer Hva som inngår i de enkelte begrep framgår av den økonomiske oversikt i dokumentet regnskap 2008, side 20. Årsmelding 2008 Side 14

25 000 000 20 000 000 Netto driftsresultat 22035097 15 000 000 10 000 000 ṙ K 5 000 000 0 10388334 7103822 6512367 5555322 1765968 2803030 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008-5 000 000-10 000 000-3491358 -4553317 Fordeling nettto driftsutgifter 2008 Sentraladministrasjon 11 % Bygdautvikling 16 % Oppvekst 30 % Helse og sosial 43 % Årsmelding 2008 Side 15

Tabell 4. Resultatregnskap for selvkostkapitlene vann og avløp. Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 4 600 4 957 4 428 Direkte kostnader 3 048 3 411 2 448 Avskrivinger 1 047 1 701 797 Indirekte kostnader 404 378 358 Netto kapitalkostnader 1 382 821 1 842 Overskudd(+)/underskudd(-) - 1 281-1 354-1 017 Selvkostandel 78 % 79 % 81 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 274 274 (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt 5 925 5 852 5 596 Direkte kostnader 4 765 4 188 3 339 Avskrivinger 894 915 902 Indirekte kostnader 310 310 338 Netto kapitalkostnader 1 127 1 567 1 676 Overskudd(+)/underskudd(-) -1 171-1 128-659 Selvkostandel 83 % 84 % 89 % Disponering til bundet selvkostfond 1 088 1 088 (alle beregninger eks mva) Renter er beregnet etter sats 4,53 + 1,0 % Totalt for områdene vannforsyning og avløp ble det i 2008 et underskudd på kr. 2 482 000, fordelt med kr. 1 354 000 for vann og kr. 1 128 000 for avløp. Ved underskudd skal dette dekkes av bundne fond innen vann og avløp. I 2008 er alle midler både fond vannforsyning og fond avløp brukt opp. Beløpene var henholdsvis kr. 273 577 og kr. 1 088 121. Det har tidligere vært en gjengs forståelse at et udekket beløp innen et selvkostområde skal føres på selvkostfond med negative tall. De negative tall skulle da dekkes inn over 3-5 år. På samme måte som et fond som er bygd opp av årlige overskudd skal brukes innen 3-5 år. Dette for å dekke underskudd i kommende år, eller å holde årsavgiftene på samme eller redusert nivå. Kommunaldepartementet har nå kommet med et brev der de opplyser at det ikke er tillatt å ha negative selvkostfond. De kommuner hadde slik fond må dekke dette inn i 2008. Dette betyr også at kommuner som i 2008 har underskudd i selvkostregnskapet, og som ikke kan dekke hele underskuddet ved bruk av selvkostfond, må dekke dette inn i årets regnskap. Regnskap 2008 er nå avlagt, der den overskytende del av underskuddet innen selvkostområdene vann og avløp inngår i årsregnskapet. Dette utgjør kr. 1 120 000, fordelt kr. 1 080 000 for vann og kr. 40 000 for avløp. Med tilstrekkelig midler på slike fond hadde kommunens overskudd i driftsregnskapet vært kr. 1 120 000 høyere enn det som nå legges fram. Fondsmidler per 31.12.2008: Bundet investeringsfond vannforsyning kr. 246 037 Bundet investeringsfond vannforsyning - gamle vannverk kr. 3 042 735 Bundet driftsfond vannforsyning kr. 0 Bundet driftsfond avløp kr. 0 Bundet driftsfond renovasjon kr. 36 764 Årsmelding 2008 Side 16

Økonomisk vurdering Selbu kommunen fikk i 2008 et bra økonomisk resultat, med et netto driftsresultat på kr. 2 803 030. Etter avsetninger og bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner, gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 4 189 192. Dette er det sjette året på rad at kommunen har et positivt driftsresultat. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er 1,1 %. Dette ligger under normen for en god kommunal økonomi, med en minimumsverdi over tid på 3,0 3,5 %. For årene 2003 2008 har Selbu kommune et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 4,23 %. Brutto driftsresultat er på minus 4,4 mill. kr. Det vil si at årlige driftsutgifter er høyere enn driftsinntektene. Slik har det også vært i flere år. Det er finanstransaksjonene som bidrar til et positivt netto driftsresultatet. Utbytte fra aksjeselskap, og i første rekke fra Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS, er den viktigste finansinntekten. I 2008 ble utbyttet fra disse to selskaper på henholdsvis 10 mill. kr og 4,165 mill. kr. I opprinnelig budsjettet var det forutsatt et samlet utbytte på 8, 4 mill. kr. Videre har kommunen inntekter som vertskommune for kraftutbygging. Inntektene her er eiendomsskatt, regulerings- og konsesjonsavgifter og fortjeneste ved salg av konsesjonskraft. I 2008 ble det en økning på renteutgiftene, men renteinntekter for bankinnskudd økte mer. I forhold til budsjettet er det en netto merinntekt på kr. 700 000. Kommunen har ingen bokførte tap eller realisert tap i aksjer eller andre papirer av betydning i 2008. En medvirkende årsak til dette er at kommunen ikke har finansielle plasseringer i aksjer, fond eller obligasjoner. Ansvarsområdene 1-4 har samlet et netto overforbruk på 1,3 mill. kr. når en tar hensyn til at det i 2008 ikke er gitt kompensasjon for lønnsøkning. Se side 10 11. Det er avsatt 13,7 mill. kr. til disposisjonsfond, mot 7,7 mill kr. i opprinnelig budsjett. Kommunen har fem disposisjonsfond som ved utgangen av 2008 utgjør 26, 5 mill, kr. Av dette er disposisjonsfondet (25600902) på 26,3 mill. kr. Utover dette har kommunen bundne driftsfond på 12,3 mill. kr. og ubundne investeringsfond på 6,5 mill. kr. I 2008 ble det gjennomført investeringer for 24,6 mill. kr. mot revidert budsjett på 46,1 mill kr. De største tiltak målt i kroner var Infrastruktur Bellområdet (6,3 mill. kr.), Utskifting av gatelys (2,9 mill. kr.) og Offentlig parkeringsplass v/helsesenter/coop (1,7 mill. kr.). I løpet av året ble det foretatt flere endringer i investeringsbudsjettet. Totalt var det 41 tiltak som skulle utføres. Av disse er det 12 som ikke er fullført eller ikke igangsatt. Årsaken til at de ikke er fullført, er et stramt marked med høye priser i de tre første kvartaler, mange investeringstiltak som skal gjennomføres og knappe personalressurser til planlegging og byggeledelse. I investeringsregnskapet er det et udekket beløp på kr. 2 539 218. Den udekkende finansiering i investeringsregnskapet må dekkes inn ved behandlingen av årsregnskapet. Videre må kommunestyret ta stilling til hvordan overskuddet i driftsregnskapet skal disponeres. Rådmannen kommer tilbake til dette i saken om årsregnskapet. Årsmelding 2008 Side 17

Nøkkeltall Tabell 1. Dekningsgrad. A - Dekningsgrad skatt B - Dekningsgrad rammetilskudd C - Dekningsgrad driftsinntekter R. 2004 R. 2005 R. 2006 R. 2007 R. 2008 35.4 % 33.4 % 40.5 % 34.7 % 33.4 % 39.3 % 35,5 % 34,3 % 43,4 % 32,4 % 31,5 % 37,3 % 29,2 % 31,2 % 41,3 % SUM 108.3 % 107,4% 113,2 % 101,2 % 101,7% Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter (eks. avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre og andre direkte og indirekte skatter. For 2008 utgjør inntektene under punktene A B C til sammen 101,7 % av driftsutgiftene. Overskytende inntekter (1,7 %) skal helt eller delvis dekke renter/avdrag og driftsmidler til investeringer. Tabell 2. DRIFTSRESULTAT - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene = (brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene Anbefalt minimumsverdi over tid er 3,0 3,5 % Selbu kommune 2003: 3,9 % 2004: 3,3 % 2005: 5,1 % 2006: 9,6 % 2007: 2,4 % 2008: 1,1 % Tabell 3. DRIFTSRESERVE - Sum disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk, i % av brutto driftsinntekter Selbu kommune 2003: 3,1 % 2004: 2,8 % 2005: 5,4 % 2006: 10,1 % 2007: 11,9 % 2008: 12,0 % Årsmelding 2008 Side 18

Tabell 4. INVESTERINGER - Brutto investeringsutgifter i alt, i % av brutto driftsinntekter Brutto investeringsutgifter er et uttrykk for investeringer i realkapital. Investeringsutgiftene kan relateres til både selvfinansierende (utgiftene som følger av investeringen belastes den enkelte husholdning i kommunen) og ikke selvfinansierende investeringer (belaster kommunekassen direkte). Anbefalt maksimumsverdi er ca 15 %. Selbu kommune 2003: 9,5 % 2004: 13,5 % 2005: 13,3 % 2006: 21,3 % 2007: 7,9 % 2008: 9,6 % Tabell 5. GJELD - Langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Føring av pensjonsforpliktelser er ikke konsistent for alle kommuner i 2003. Dette medfører at tall for langsiktig gjeld ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner. Anbefalt maksimumsverdi er 70-80 %. Selbu kommune 2003: 74,6 % 2004: 75,2 % 2005: 83,7 % 2006: 96,8 % 2007: 85,7 % 2008: 85,7 % Merknad: I 2007 ble det ikke tatt opp nye lån til finansiering av investeringer da kommunen hadde ubrukte lånemidler som ble benyttet ved årsavslutningen. Lånegjelden per 31.12.2007 var ca. 8 mill. kr. lavere enn ved forrige årsskifte. Låneopptak for investeringer 2007 ble foretatt i januar 2008. Tabell 6. RENTER OG AVDRAG - Renter- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto renter og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Anbefalt maksimumsverdi er ca 6 %. Selbu kommune 2003: 7,5 % 2004: 5,0 % 2005: 5,1 % 2006: 5,7 % 2007: 6,0 % 2008: 6,5 % Årsmelding 2008 Side 19

Tabell 7. Renter og avdrag. (tall i 1000 kr.) Re 04 Re 05 Re 06 Re- 07 Re- 08 Renteutgifter Renteinntekter 4 066 2 895 4 139 2 972 5 930 3 147 9 172 5 069 11 997 6 466 Netto renteutgifter 1 171 1 167 2 783 4 103 5 531 Avdragsutgifter 9 079 10 112 10 447 10 112 11 557 Mottatte avdrag formidlingslån/lån 541 571 324 410 340 Netto avdragsutgifter 8 538 9 541 10 123 9 702 11 217 Sum netto renter og avdrag 9 709 10 708 12 906 13 805 16 748 I denne tabellen inngår avdrag og renteutgifter på løpende lån, renter på bankinnskudd eks. fond, renteinntekter og avdrag på formidlingslån (startlån) og renteinntekter og innbetalte avdrag på startlån. Fra 2004 føres avdrag på formidlingslån i investeringsregnskapet. Disse avdragsutgifter og inntekter inngår i denne tabellen, men finnes ikke i driftsregnskapet. Tallene for årene 2004 2006 kan derfor avvike noe i forhold til tidligere årsmeldinger. Netto rente og avdragsutgifter 18000 16000 14000 Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 11217 9702 8577 9876 10123 7707 9541 8538 7399 5531 4117 4103 3454 2922 2738 936 1171 1167 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Årsmelding 2008 Side 20