Årsmelding 2009 Selbu kommune

Transkript

1 2010/93-8 Årsmelding 2009 Selbu kommune Årsmelding 2009 Side 1

2 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 KAP. 1 ÅRSBERETNINGEN...4 Politisk og administrativ organisering... 4 Driftsregnskapet Økonomisk vurdering Nøkkeltall Kostratall KAP. 2 INVESTERINGSREGNSKAPET...23 KAP. 3 DRIFTSREGNSKAPETS TJENESTEOMRÅDER...29 SENTRALADMINISTRASJONEN Rådmannskontoret Seksjon økonomi Seksjon arkiv, informasjon og sekretariat Seksjon personal SEKTOR OPPVEKST Nøkkeltall for sektoren RESSURSINNSATS ANSVARSOMRÅDENE MELDING FRA DE ENKELTE FAGOMRÅDENE GRUNNSKOLEN ANSVAR BARNEHAGENE ANSVAR KULTURSKOLEN ANSVAR SELBU FOLKEBIBLIOTEK ANSVAR RAPPORTERING AV POLITISKE VEDTAK SEKTOR HELSE OG SOSIAL HELSE OG SOSIALADMINISTRASJONEN MED VEDTAKSKONTOR LEGE-/PSYKIATRI HELSESTASJON ANSVAR SMITTEVERNARBEID MEDISINSK REHABILITERING - ANSVAR NAV SOSIALTJENESTEN ANSVAR HJEMMETJENESTEN 1 ANSVAR 331, 332 OG HJEMMETJENESTEN 2 ANSVAR 340 OG SYKEHJEMMET OG ENHET FOR DEMENTE - ANSVAR 352 OG SEKTOR BYGDAUTVIKLING Næringsavdeling - Ansvar 410 og Selbu Næringsforum Landbruk og miljø - Ansvar Plan-, bygg og oppmåling - Ansvar Kulturavdeling - Ansvar Teknisk drift - Ansvar Brann og feiing - Ansvar VAR- områdene - Ansvar 460 og Årsmelding 2009 Side 2

3 Forord Rådmannen legger med dette frem administrasjons årsmelding Dette dokumentet er tredelt. Den første delen (side 3 22) er en årsberetning etter regnskapsforskriftenes 10. Del to er en statusrapport for investeringer i 2009 og den tredje delen er sektorenes årsmelding for I årsmelding 2008 ble KOSTRA-tall tatt inn i årsmeldingen. Dette føres videre i årets årsmelding. De tall som legges inn årsmeldingene er de første tall fra SSB, som i år ble publisert 16. mars. Disse er ureviderte tall. De endelige tall kommer i juni. Gjennom vedtatt budsjett og økonomiplan sender kommunestyret en bestilling til administrasjonen v/rådmann om hva som skal utføres i kommende år/planperiode. To tertialrapporter og årsmeldingen er rådmannens tilbakemelding til kommunestyret. Disse tre rapporter er også en informasjon for våre innbyggere og brukere. Årsberetningen er rapporten til den statlige forvaltning. Denne årsmelding skal legges frem for kommunestyret i samme møtet som regnskap Årsmeldingen og årsregnskapet skal behandles i kommunens kontrollutvalg før formannskapet legger fram sin innstilling for kommunestyret. Hovedutvalgene skal behandle årsmeldingen for sine områder før meldingen legges fram for formannskapet. Selbu, 7. april 2010 Karsten Reitan rådmann Årsmelding 2009 Side 3

4 Kap. 1 Årsberetningen Politisk og administrativ organisering Politiske utvalg Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ og består av 25 medlemmer. Dagens kommunestyre ble valgt høsten 2007 og tiltrådte 1. oktober. Valgperioden er fire år. Kommunestyret sammensetning Representanter Valgliste periode Fellesliste Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti 11 Arbeiderpartiet - Sosialistisk Venstreparti og uavhengige sosialister - Fellesliste Kr.F, SP og V 8 Høyre 3 Fremskrittspartiet 3 Ordfører/varaordfører Ordfører: Inga Balstad (DnA) Varaordfører: Kolbjørn Uthus (FrP) Formannskapet Formannskapet består av 7 medlemmer som velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Formannskapet har en sentral rolle innenfor økonomiforvaltningen, og innstiller også i de fleste saker som forelegges kommunestyret. Formannskapet er sammensatt slik: Inga Balstad Kolbjørn Uthus Jon Bakken Aase Uthus Karin Galaaen Marit Johanne Bårdsgård Stokke Kjell Fuglem (Felleslista DnA og SV) (FrP) (Felleslista DnA og SV) (Felleslista DnA og SV) (Felleslista Kr.F, SP og V) (Felleslista Kr.F, SP og V) (H) Hovedutvalg og administrasjonsutvalg Det er videre opprettet tre hovedutvalg som har spesielt ansvar innenfor deler av kommunens driftsområder. Utvalgene er gitt myndighet til å fatte vedtak på kommunens vegne innen en del særlover. I enkelte saker innstiller hovedutvalgene for formannskapet/kommunestyret. Videre er det et administrasjonsutvalgt, som er et partsammensatt utvalg. Dette er sammensatt av tre medlemmer fra arbeidsgiver (folkevalgte) og to fra de ansatte. Ledere i disse utvalg er: Utvalg Ledere Hovedutvalg oppvekst og kultur Tanja Fuglem (Felleslista DnA og SV) Hovedutvalg helse- og sosial Olav Langseth (Felleslista DnA og SV) Hovedutvalg bygdautvikling og drift Jon Bakken (Felleslista DnA og SV) Administrasjonsutvalget Inga Balstad (Felleslista DnA og SV) Årsmelding 2009 Side 4

5 Statistikk over saker og møter de siste 5 år Utvalg møter saker møter saker møter saker møter saker møter saker Kommunestyret Formannskapet 1) Adm.utvalget Oppvekst Helse- og sosial 2) Bygdautvikling Det faste planutvalg Fra høsten 2003 ble det faste utvalg for plansaker lagt til formannskapet. I 2008 ble det igjen opprettet et fast utvalg for plansaker. Medlemmene er de samme som i formannskapet. Det første møte i det nye planutvalget ble avholdt Antall saker i formannskapet for årene 2008 og 2009 er således ikke helt sammenlignbar med de øvrige år i denne oversikten 2. Inklusiv saker i klientutvalget. Administrasjonen Selbu kommune er organisert i tre sektorer og en sentraladministrasjon. Hver sektor ledes av en sektorsjef. Innen de tre sektorene er det til sammen 25 tjenesteområder med hver sin leder. I Sentraladministrasjonen er det tre seksjoner som utfører stabs- og støttefunksjoner: - Sekretariat, informasjon og arkiv - Lønn og personal - Økonomi Rådmannens ledergruppe i 2009 består av: Rådmann Karsten Reitan Sektorsjef oppvekst Harald Vada til 1.8. Ann Kristin Geving fra 1.8. Sektorsjef helse- og sosial Stein Gunnar Espe Sektorsjef bygdautvikling Thomas Engan Leder seksjon lønn og personal Inger Johanne Høiås Økonomisjef Per Birger Tørum Oversikt over faste stillinger og antall faste ansatte pr : Antall Antall ansatte Etat årsverk Sum kvinner menn Sentraladministrasjonen 15, Sektor oppvekst 138, Sektor helse og sosial 135, Sektor bygdautvikling 50, Sum 339, Lærlinger Turnuskandidat(er) Kilde: Statistikk utarbeidet ved seksjon personal Høsten 2009 ble det gjennomført en grundig gjennomgang på alle tjenesteområder i forhold til antall ansatte, årsverk og tilsettingsforhold. Det som her foreligger, er status pr Oversikten er utarbeidet i samarbeid med de enkelte tjenesteledere på de forskjellige Årsmelding 2009 Side 5

6 tjenesteområdene. Alle stillinger og tilsettingsforhold er grundig analysert og kontrollert, og seksjon personal mener at dette er en svært nøyaktig oversikt. Tidligere er rapporter utkjørt fra lønnsenheten (lønnsrapporter) benyttet som grunnlag for statistikken på sektor oppvekst. Disse gir dessverre ikke den hele og fulle oversikt over alle ansatte. Kjøres lønnsrapporten ut pr , viser den alle de faste tilsatte som den datoen får utbetalt lønn. Faste tilsatte som er utmeldt fra systemene bl.a. i forbindelse med permisjoner (omsorgspermisjoner) uten lønn, ansatte ute i langtidssykemelding ut over maksdato for sykepenger, ev. andre forhold, er ikke medregnet. Vikarer og midlertidig ansatte regnes heller ikke med i denne statistikken. Det er dessuten ryddet opp for flere ansatte (vikarer, midlertidig tilsatte) som har fått et fast tilsettingsforhold og dermed kommet med i oversikten. Tilsettingsforholdene er sjekket i forhold til arbeidsavtaler og ev. endringer som er gjennomført. Den nytt utarbeidde oversikten viser detaljer ved hvert enkelt tjenesteområde, samtidig som hver faste stillingshjemmel har fått sitt stillingshjemmelnummer. Ved ev. vikariat i en stilling, vil vikariatet få sitt stillingshjemmelnummer knyttet opp mot den faste stillingen. Dette forutsetter et kontinuerlig ajourhold av oversikten, og vi kan til enhver tid ha kontroll på status årsverk og antall ansatte, og dette gjelder både faste, midlertidige og vikarer. Ut ifra den oversikten som nå er utarbeidet skal den enkelte tjenesteleder utarbeide sine bemanningsplaner. Grunnlaget for dette arbeidet er nå utarbeidet fra seksjon personal. Sentrale tall lønn Samlet lønnsutgifter i drifts- og investeringsregnskapet i perioden : 1 2 Driftsregnskapet Samlet lønnskostnader ( ) Herav: - Pensjon Statens p.kasse (090) Pensjon KLP (091) Arbeidsgiveravgift (099) Andre oppgavepliktige ytelser 1) Investeringsregnskapet 2 Samlet lønnskostnader ( ) Sum drift og investering (1+2) ) omfatter artene HMS-arbeid/internkontroll ( ) Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og de sektorvise HMS-utvalgene styrer nå arbeidet innen HMS- /internkontrollarbeid i organisasjonen. Sektorene skal hvert år avgi en samlet rapport til AMU om hva som er gjort innen HMS-arbeid/ internkontroll i løpet av året, arbeidet med å redusere sykefraværet og arbeidet med å forbedre det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet i organisasjonen. I tillegg legger hvert tjenesteområde fram handlingsplaner utarbeidet etter gjennomførte vernerunder for AMU. Årsmelding for 2009 fra Selbu Bedriftshelsetjeneste om arbeidet i organisasjonen Selbu kommune legges fram for Arbeidsmiljøutvalget. Opplæring/personalutvikling Det budsjetteres med en felles tverretatlig opplæringskonto på tjeneste 1204, ansvar 170. Opplæring skal skje i henhold til vedtatt opplæringsplan. I tillegg avsettes midler til opplæring ved de enkelte sektorer/tjenesteområder. Disse midlene benyttes i hovedsak til Årsmelding 2009 Side 6

7 fagkurs/ videreutdanning innen sektorene. Intern opplæring: Rådmannen hadde i 2009 fire større ledersamlinger (to av samlingene over 2 dager). Deltagere er rådmannens ledergruppe, sektorsjefer, seksjonssjefer og tjenesteledere samt to tillitsvalgte (de som sitter som ansattes representanter i de partssammensatte utvalgene AMU og ADMU). Disse samlingene er organisasjonens viktigste forum for lederutvikling. Intern opplæring er også gjennomført i forbindelse med Inkluderende Arbeidsliv (IA-dag), innen personalområdet (sektorvis), lovverk, ledelse, IKT, saksbehandling m.m. Alle ledere, nye medlemmer i AMU og verneombud har gjennomført 40-timers kurs hjemlet til Arbeidsmiljøloven. Likestilling Kommunesektoren er en kvinnedominert arbeidsplass. Slik er det også i Selbu kommune. Når det gjelder kommunestyret er det et flertall av menn. I de øvrige utvalg er tilnærmet lik kjønnsfordeling. I inneværende valgperiode er kvinneandelen i formannskap og hovedutvalg høyere enn i forrige valgperiode. Folkevalgte: Kommuneloven har bestemmelser som sikrer likestillingen mellom kjønnene. Ved nominasjonen har de politiske partier et ansvar for at kandidatene settes opp etter disse bestemmelsene. Det er imidlertid bygdas innbyggere som hvert 4. år, med bakgrunn i partienes lister, velger kommunestyrets medlemmer. Ved valget for perioden ble kommunestyret sammensatt av 10 kvinner og 15 menn. Kommunestyret velger formannskap, hovedutvalg og andre utvalg. Formannskapet og de tre hovedutvalgene består av sju medlemmer. For inneværende periode er formannskapet og tre hovedutvalg sammensatt av fire kvinner og tre menn. Det tredje hovedutvalget har to kvinner og fem menn. I 2003 ble formannskapet tillagt oppgaven som likestillingsutvalg. Ansatte: Kommunen har inngått to sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjoner, der det også er tatt inn bestemmelser som ivaretar likestilling. Dette er Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA). HTA har også bestemmelser som sikrer deltidsansatte rett til utvidelse av stilling når vedkommende er kvalifisert for stillingen. Kommunen arbeider bevisst for at antall deltidsstillinger skal reduseres (bl.a. ved å opprette vikarpool ved helse- og sosialsektoren med faste stillingsdeler). Pr var det i Selbu kommune 436 ansatte i faste stillinger, fordelt på 364 (83,49 %) kvinner og 72 (16,51 %) menn. Den største kvinneandelen er i sektor helse og sosial med 178 kvinner, med oppvekstsektoren som god nr. 2 med 146 kvinner. Kjønnsfordelingen i kommunens toppledelse avviker fra den totale kjønnsfordelingen i bedriften. I 2009 har rådmannens ledergruppe bestått av en kvinne og fem menn. Etter siste endring av organisasjonsplanen ved sektor helse og sosial har kommunen til sammen 18 tjenesteledere. Totalt er kjønnsfordelingen i kommunens ledelse pr kvinner og 10 menn. Årsmelding 2009 Side 7

8 Tabell over ledere, fordelt på kjønn pr : Topp- og mellomledere Totalt Kvinner Menn Rådmannens ledergruppe 6 2 (33,34%) 4 66,67%) Rådmann og sektorsjefer 4 1 ( 25%) 3 (75%) tjenesteledere/seksjonsledere *) (65%) 7 (35%) Sum (56%) 10 (44%) *) tjen./seksj. ledere fordeler seg slik: - sentraladministrasjonen 3 2 (67 %) 1 (33 %) - sektor oppvekst 11 7 (64 %) 4 (36%) - sektor helse og sosial 5 4 (80 %) 1 (20%) - sektor bygdautvikling 2 0 (0 %) 2 (100%) Lønn til de ansatte fastsettes og reguleres gjennom sentrale avtaler, der en del av lønnen fastsettes lokalt. Alle våre sentrale avtaler er kjønnsnøytrale. Prinsipper for fastsetting av lønn er bl.a. stillingens ansvarsområde, den ansattes realkompetanse og formelle kompetanse. Etiske retningslinjer Etter en intern prosess vedtok kommunestyret den 5.desember 2008 etiske retningslinjer for Selbu kommune. I retningslinjene inngår også at folkevalgte og ansatte skal registrere sine verv i styrevervregistret til KS. De etiske retningslinjer er med å sikre en høyere etisk standard i kommunen. Lærlingeordningen Ordningen med lærlingene fungerer godt administrativt i den sektoren hvor disse er. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 10 lærlinger i organisasjonen, alle kvinner. Velferdstiltak - Varmebassenget ved helse- og sosialetaten ble stilt til ansattes disposisjon 4 timer pr. uke hele året. - Ansatte som trente ved Trim1, eller andre treningssentra, fikk etter å ha gjennomført 50 treningstimer pr. år refundert kr av treningsavgifta. 15 personer fikk denne refusjonen i De enkelte etatene/avdelingene har sine tradisjonelle og nye tiltak fordelt over hele året. - Kantinedrifta i rådhuset er blitt en varig ordning til stor glede for alle ansatte som benytter denne. Årsmelding 2009 Side 8

9 Statistikk sykefravær (inklusive legemeldt sykefravær og egenmeldinger): Fraværsperioder: Sektor Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Antall dagsv. % fravær Sentraladministrasjon 358,6 6,20 229,1 3,6 327,1 6,2 179,2 4,4 Sektor oppvekst 1619,9 5, ,5 6, ,1 2611,3 7,6 Sektor helse og sosial 2309,2 7, , , ,8 Sektor bygdautvikling 572,4 6,15 862,5 8,5 910,2 8,2 761,4 7,0 Totalt for Selbu kommune 4860,2 6, ,2 8,1 6674,3 8, ,6 Det er fremmet ønske om en oversikt over sykefraværet i Selbu kommune fordelt på kort- og langtidssykefravær. Nedenfor viser en tabell for fravær i 2008 og 2009: Em = egenmelding Em/sykm. År 1-16 dgr Ant. % ,4 1, ,7 2,2 Em/sykm dgr Ant. % 562,8 0,7 970,5 1,2 Em-meld./ sykefrav. Over 40 dgr Ant. % 4 448,5 5, ,5 6,0 E-meld./ sykefrav. Tot. fravær ant. dgr 6 521,8 8, ,7 9,4 E-meld./ sykefrav. Total % Fra statistikk kjørt ut fra personalsystemet Unique. Alle yrkesgrupper og alle aldre er representert i oversikten ovenfor. Langtidssykefraværet øker. Det svært forskjellige årsaker til sykefraværet. Det viser seg dessverre at det er en del ansatte med alvorlig diagnoser, noe som ikke kan kommentere ytterligere. Hvor stor prosent som er arbeidsrelatert er vanskelig å si, da det er svært sjelden at det blir sagt i dialogmøter. En kan ikke se bort fra at en del kan skyldes arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Statistikk fra NAV viser at det er et økt sykefravær i aldersgruppen år fra 2008 til 2009 (det er 56 faste ansatte i aldersgruppen). Når Selbu kommune er en IA-bedrift, så er organisasjonene forpliktet til å tilrettelegge for alle ansatte, uansett alder, sykdom eller funksjonshemming. En må innse at dette kan medfører større fare for sykmelding blant disse, samtidig som tilretteleggingen/fravær for noen går ut over de friske (merbelastning) som skal/må fungere og sørge for at alle oppgavene ved en arbeidsplass blir utført. Revisjon Midt-Norge startet i 2009 opp en revisjonskontroll (et prosjekt) innen området sykefravær i Selbu kommune. Prosjektet er en bestilling fra Kontrollutvalget. Inkluderende Arbeidsliv (IA) Selbu kommune har hatt IA-avtale med Trygdeetatens Arbeidslivssenter ut Det skal i 2010 vurderes om det skal forhandles fram en ny sentral IA-avtale. De sentrale bestemmelsene innen IA-området krever tett oppfølging av sykmeldte, og det brukes svært mye ressurser innen dette arbeidet. Årsmelding 2009 Side 9

10 Arbeidstrening, attføring og bedriftsintern attføring Det er mange ledere som har opparbeidet god kompetanse innen området. Det er et ressurs- og tidkrevende arbeid for en leder. Det er flere vanskelige saker med tanke på tilrettelegging med formål å komme tilbake til ordinær jobb eller til endrede arbeidsoppgaver og ev. nytt arbeidsområde. Muligheten/adgangen til å benytte aktiv sykmelding er innskrenket fra sentralt hold. Gradert sykmelding skal benyttes oftere enn tidligere. Det betyr at den sykmeldte skal inn i del av sin ordinære stilling samtidig som en er sykmeldt fra en del. Det er her behandlende lege må ta sitt ansvar for utskriving av sykmeldinger og vurderinger om reelt behov. For øvrig vil antallet korttidssykmeldte medarbeidere variere fra uke til uke. Seniorpolitikk Handlingsplanen for Seniorpolitikk i Selbu kommune har bl.a. åpnet for at alle ansatte fra og med fylte 62 år kan velge mellom et kronebeløp i tillegg til ordinær lønn, uttak av ekstra fridager, eller en kombinasjon av dette. Handlingsplanen har mange punkter, og det forutsettes at alle disse følges opp i samarbeid mellom nærmeste leder og ansatt. I 2009 var 23 ansatte på seniorpolitiske tiltak (samme antall som i 2008). To ansatte tar ut fridager. De andre har valgt pengebeløp. Avtalefestet Pensjon (AFP) Antall ansatte som har mulighet til uttak av AFP (kan tas ut fra og med 62 år) er redusert i forhold til de første årene ordningen var aktuell. Dette betyr at gjennomsnittlig pensjonsalder ved fratreden har økt i forhold til tidligere år. Årsmelding 2009 Side 10

11 Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2009 viser et netto driftsresultat på kr ,02. Etter avsetninger og bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner, gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,00. Netto bruk av disposisjonsfondet i 2009 ble kr , som er i samsvar med revidert budsjett Ut over dette ble overskudd i driftsregnskap 2008 på kr tilført disposisjonsfondet. Dette etter vedtak i kommunestyret ved behandling av årsregnskap I denne årsberetningen blir det gitt en nærmere informasjon om regnskapet. I kommunens regnskap er det inntatt fullstendige hovedoversikter både for drifts- og investeringsregnskapet. Her presenteres tallene på en litt annen måte. Den første tabellen viser regnskapsmessig resultat for de enkelte ansvarsområder. Tabell 1. Driftsregnskap for ansvarsområdene Ansvarsområder (tall i 1000 kr) Regnskap Buds(end) Budsjett Regnskap Sentraladministrasjonen (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor oppvekst (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor helse og sosial (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor bygdautvikling (ansvar ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Sektor bygdautvikling, VAR-områdene ( ) Sum utgifter Sum inntekter Resultat Tall med minus fortegn er inntekt. Tabell 2. Netto driftsresultat for ansvarsområdene 1 4 sett i forhold til budsjett (tall i 1000 kr.) Regnskap Budsjett (end) Avvik Sentraladministrasjonen Sektor oppvekst Sektor helse- og sosial Sektor bygdautvikling eks. VAR-områdene Sektor bygdautvikling VAR-områdene Totalt avvik (merforbruk) Se også kommentarer om avvik på neste side Årsmelding 2009 Side 11

12 Forhold som har betydning for ansvarsområdenes regnskap i forhold til budsjettet Sektorene (ansvarsområdene) ble i 2009 ikke kompensert for den lønnsøkningen som skjedde i året. Når budsjettet ble utarbeidet ble den kjente lønn benyttet (vanligvis lønn per 1.januar året før budsjettet). For 2009 gjelder dette virkningen for lønnsendringene for: - det sentrale tariffoppgjøret i kap. 4, med virkning fra lokale lønnsforhandlinger i kap.5, med virkning fra lokale lønnsforhandlinger i kap (toppledere), med virkning fra indeksregulering av lønn ordfører, med virkning fra Når en skal vurdere det økonomiske resultatet for de enkelte tjenesteområder (jfr. tabell 2) må en ta med at lønnsøkningen ikke ble kompensert. Ved årets slutt var det på ansvar 820 (sentral økonomiforvaltning) ubrukte midler på konto for tilleggsbevilgning på kr Disse midler kunne ha dekket hoveddelen av en oppjustering av lønnsbudsjettene i Når de ikke er brukt, kommer disse midlene som en redusert utgift på ansvar 820. Hvorfor blir det da et overskudd i driftsregnskapet? Det regnskapsmessige resultat ble kr (overskudd). Her listes vi opp en oversikt for de største avvik i forhold til revidert budsjett. Beløpene viser netto avvik. Regnskaps-/budsjettposter Økonomisk virkning Netto forbruk på ansvarsområdene merutgift Skatt og rammetilskudd tjeneste 8400 Skatt på formue og inntekt merinntekt Rammetilskudd/inntektsutj.tilskudd (netto) mindreinntekt Andre sentrale poster på : Ubrukte midler på konto tilleggsbevilgning 1801 mindreutgift Premeieavvik pensjoner inkl.arb.avgift 1700 mindreutgift Amortisering av tidligere premieavvik 1710 merutgift Diverse fellesutgifter: forsikringer og AFP på ansvar 820 tjeneste 1800 (netto) 1800 mindreutgift Renter løpende lån mindreutgift Avdrag løpende lån mindreutgift Beregnet netto avvik (overskudd) Listen er ikke uttømmende, men gir en informasjon om de største avvik som gir overskuddet. Årsmelding 2009 Side 12

13 Momskompensasjon i drifts- og investeringsregnskap 2009 Det er innført en ordning der kommunene får kompensert merverdiavgiften (moms) for de fleste varer og tjenester som kjøpes. Dette omfatter både drift og investeringer. Innen drift budsjetterer Selbu kommune med netto utgifter( varen/tjenesten + kompensjonen). Tilsvarende føres også i regnskapet. I 2009 har kommunen mottatt kr i momskompensasjon mot kr i budsjettet. For investeringer budsjetteres det med bruttoutgifter. Momskompensasjonen for investeringer føres som inntekt i driftsregnskapet. For Selbu kommune føres dette på et eget ansvar (830). I 2009 har kommunen mottatt kr mot 4 mill. i budsjettet. Beløpet er i sin helhet brukt i driftsregnskapet, slik som forutsatt i budsjettet. Regjeringen har vedtatt at all momskompensasjon for investeringer skal føres i investeringsregnskapet fra og med Det er vedtatt en overgangsperiode der 20 % av mottatt momsrefusjon skal føres som inntekt i investeringsregnskapet i Deretter øker andelen til 40 % i 2011, 60 % i 2012 og 80 % i Det er tatt hensyn til dette i økonomiplan Pensjonskostnader Fra 2002 ble det fastsatt nye regnskapsregler for føring av pensjonskostnader. Det betyr bl.a. at den betalte pensjonspremien skal belastes de enkelte tjenesteområdene, mens det skal beregnes en pensjonskostnad som belastes kommunens totale regnskap. Dette vil i praksis si at dersom pensjonskostnaden er mindre enn pensjonspremien, blir differansen å føre som inntekt i kommunens driftsregnskap. Det motsatte vil bety en utgift i regnskapet. Pensjonskassene har beregnet de tallverdier som regnskapsforskriftene krever, og for pensjonsordningene samlet er den beregnede pensjonskostnad kr lavere enn betalt pensjonspremie. I tillegg beregnes arbeidsgiveravgift. Premieavviket m/arbeidsgiveravgift føres som kortsiktig fordring i balanseregnskapet. Kommunestyret har fattet vedtak om at premieavviket skal amortiseres over 15 år. Amortiseringsbeløpet inkl. arbeidsgiveravgifter for 2009 utgjør kr , og føres som utgift på ansvar 820, tjeneste Det vises for øvrig til note 7 i regnskap 2009 (side 37). Årsmelding 2009 Side 13

14 Tabell 2. Netto driftsutgifter per sektor/etat Denne tabellen viser hvordan netto driftsutgifter fordeler seg sektorene for de siste årene. Beløp i 1000 kr. Andel i % Sentraladministrasjonen 2 Oppvekst 3 Helse og sosial 4 Bygdautvikling (eks. VAR) 4 Bygdautvikling (VAR) ,8 32,3 43,8 17,0-3,9 10,2 32,3 42,1 19, ,6 30,3 42,9 19,1-2,9 9,9 30,2 44,2 18,4-2,8 SUM ,0 100,0 100,0 100,0 I perioden har det vært noen endringer av ansvarsområder. Dette betyr at de årlige driftsutgifter og den prosentvise andel ikke helt kan sammenlignes. Tabell 3. Totale driftsutgifter, driftsinntekter og driftsresultat de fem siste år Tall i 1000 kr.(avrundet) R 2005 R 2006 R 2007 R 2008 R 2009 rev. B 2009 Driftsinntekter, inkl. skatt m.m 1) Driftsutgifter, inkl. avskrivninger Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat ) Inklusiv skatt, rammetilskudd og andre statlige overføringer Hva som inngår i de enkelte begrep framgår av den økonomiske oversikt i dokumentet regnskap 2009, side 22. Årsmelding 2009 Side 14

15 Fordeling netttodriftsutgifter 2009 Sentraladministrasjon 10 % Helse og sosial 44 % Bygdautvikling 16 % Oppvekst 30 % Årsmelding 2009 Side 15

16 Tabell 4. Resultatregnskap for selvkostkapitlene vann og avløp. Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Avskrivinger Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd(+)/underskudd(-) Selvkostandel 93 % 100 % 79 % Disponering til/fra bundet selvkostfond 274 (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Avskrivinger Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd(+)/underskudd(-) Selvkostandel 85 % 103 % 84 % Disponering til bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Renter er beregnet etter sats 2,71 + 1,0 % Kolonnen budsjett i denne tabellen er tall fra tilsvarende tabellen i dokumentet budsjett Kolonnene regnskap 2009 og regnskap 2008 (forrige år) er regnskapstall i denne selvkostberegningen. Selvkostberegningen for vann 2009 gir selvkost. I budsjettet var det lagt inn en dekning på 93 %. Selvkost for området avløp gir et overskudd på kr , som er en inndekning på 103 %. Dette beløpet ble avsatt til bundet driftsfond for området avløp. Dette er midler som kan brukes i budsjett/regnskap for kommende år. Per var det ikke midler på de to bundne fond: vann og avløp. I kommunens regnskap vil et avvik for utgifter og/eller inntekter for selvkostområdene 460 og 470 påvirke netto driftsregnskap. Da budsjettet 2009 ble utarbeidet høsten 2008 ble det budsjettert med bruk av bundet fond avløp på kr Dette var ikke reelt tall da disse fondsmidler ble brukt opp da regnskap 2008 ble avlagt. Dette er hovedårsaken til at selvkostområdene vann og avløp 2009 ble avlagt med et netto regnskap som var kr lavere enn revidert budsjett. Fondsmidler per : Bundet investeringsfond vannforsyning kr Bundet investeringsfond vannforsyning - gamle vannverk kr Bundet driftsfond vannforsyning kr. 0 Bundet driftsfond kloakker/renseanlegg kr Bundet driftsfond renovasjon kr Årsmelding 2009 Side 16

17 Økonomisk vurdering Selbu kommunen fikk i 2009 et netto driftsresultat på kr Etter avsetninger og bruk av fondsmidler og andre finanstransaksjoner, gir dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Dette er det sjuende året på rad at kommunen har et overskudd i driftsregnskapet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er 3,0 %. Dette ligger i tråd med normen for en god kommunal økonomi, med en minimumsverdi over tid på 3,0 3,5 %. For årene har Selbu kommune et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 4,06 %. Brutto driftsresultat er kr Det vil si at driftsinntektene er høyere enn driftsutgiften. Dette er en positiv utvikling for Selbu kommune, som i flere år har hatt negativt brutto driftsresultat. Når sluttlinjen for 2009 viser et overskudd på 6,4 mill. kr. er det også i år finanstransaksjonene som bidrar til et positivt netto driftsresultatet. Renteutgiftene er 4,1 mil. kr. lavere enn budsjettet og premieavviket pensjoner gir en mindreutgift på 2,1 mill. kr. Salg av konsesjonskraft ga en inntekt på 11,9 mill. kr. Dette er den høyeste inntekt for salg av konsesjonskraften. Inntekten for 2009 var i samsvar med budsjettet, da avtalen ble inngått sommeren En slik årlig inntekt kan ikke forventes i kommende år. Et årlig beløp på 5-8 mill. kr. kan være mer realistisk. Utbytte fra aksjeselskap, og i første rekke fra Selbu Energiverk AS og TrønderEnergi AS, er også den viktigste finansinntekten. I 2009 ble det et utbytte på 10,2 mill. kr. Som vertskommune for kraftutbygging har vi også inntekter av eiendomsskatt og regulerings- og konsesjonsavgifter. Kommunen har ført den praksis at utbyttet fra kraftverken avsettes til disposisjonsfondet. I 2009 var det en avsetning til disposisjonsfondet på 14 mill. kr. og en bruk på 10,2 mill. kr. Netto avsetning ble 1,4 mill. slik som i revidert budsjett. I tillegg kommer avsetning av overskudd 2008 (4,2 mill. kr.). Kommunen har seks disposisjonsfond som per utgjør 29,5 mill, kr. Av dette er disposisjonsfondet ( ) på 28,9 mill. kr. Videre har kommunen bundne driftsfond på 13,2 mill. kr. og ubundne investeringsfond på 13,4 mill. kr. Kommunen har ingen bokførte tap eller realisert tap i aksjer eller andre papirer av betydning i En medvirkende årsak til dette er at kommunen ikke har finansielle plasseringer i aksjer, fond eller obligasjoner. I investeringsregnskapet er det et udekket beløp på kr Nærmere informasjon om investeringer 2009 finnes på side 23 i beretningen. Årsmelding 2009 Side 17

18 Nøkkeltall Tabell 1. Dekningsgrad. A - Dekningsgrad skatt B - Dekningsgrad rammetilskudd C - Dekningsgrad driftsinntekter R R R R R R ,4 % 33,4 % 40,5 % 34.7 % 33.4 % 39.3 % 35,5 % 34,3 % 43,4 % 32,4 % 31,5 % 37,3 % 29,2 % 31,2 % 41,3 % 30,0 % 33,2 % 41,9 % SUM 108,3 % 107,4 113,2 % 101,2 % 101,7% 105,1 % Dekningsgraden er beregnet i forhold til kommunens driftsutgifter (eks. avskrivninger). I skatt inngår skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt på verker og bruk. I driftsinntekter inngår brukerbetaling, salgs- og leieinntekter, overføringer fra staten, og andre direkte og indirekte skatter. For 2009 utgjør inntektene under punktene A B C til sammen 105,1 % av driftsutgiftene. Overskytende inntekter (5,1 %) skal helt eller delvis dekke renter/avdrag og driftsmidler til investeringer. Tabell 2. DRIFTSRESULTAT - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene = (brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner + motpost avskrivninger) / driftsinntektene Anbefalt minimumsverdi over tid er 3,0 3,5 % Selbu kommune 2003: 3,9 % 2004: 3,3 % 2005: 5,1 % 2006: 9,6 % 2007: 2,4 % 2008: 1,1 % 2009: 3,0 % Tabell 3. DRIFTSRESERVE - Sum disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk, i % av brutto driftsinntekter Selbu kommune 2003: 3,1 % 2004: 2,8 % 2005: 5,4 % 2006: 10,1 % 2007: 11,9 % 2008: 12,0 % 2009: 12,4 % Årsmelding 2009 Side 18

19 Tabell 4. INVESTERINGER - Brutto investeringsutgifter i alt, i % av brutto driftsinntekter Brutto investeringsutgifter er et uttrykk for investeringer i realkapital. Investeringsutgiftene kan relateres til både selvfinansierende (utgiftene som følger av investeringen belastes den enkelte husholdning i kommunen) og ikke selvfinansierende investeringer (belaster kommunekassen direkte). Anbefalt maksimumsverdi er ca 15 %. Selbu kommune 2003: 9,5 % 2004: 13,5 % 2005: 13,3 % 2006: 21,3 % 2007: 7,9 % 2008: 9,6 % 2009: 9,4 % Tabell 5. GJELD - Langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) i prosent av brutto driftsinntekter Indikatoren viser langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser i prosent av driftsinntektene. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser lånegjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Føring av pensjonsforpliktelser er ikke konsistent for alle kommuner i Dette medfører at tall for langsiktig gjeld ikke er direkte sammenlignbare for alle kommuner. Anbefalt maksimumsverdi er %. Selbu kommune 2003: 74,6 % 2004: 75,2 % 2005: 83,7 % 2006: 96,8 % 2007: 85,7 % 2008: 85,7 % 2009: 83,1 % Tabell 6. RENTER OG AVDRAG - Renter- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Indikatoren viser netto renter og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. Anbefalt maksimumsverdi er ca 6 %. Selbu kommune 2003: 7,5 % 2004: 5,0 % 2005: 5,1 % 2006: 5,7 % 2007: 6,0 % 2008: 6,5 % 2009: 5,7 % Årsmelding 2009 Side 19

20 Tabell 7. Renter og avdrag. (tall i 1000 kr.) Re 05 Re 06 Re- 07 Re- 08 Re- 09 Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdragsutgifter Mottatte avdrag formidlingslån/lån Netto avdragsutgifter Sum netto renter og avdrag I denne tabellen inngår avdrag og renteutgifter på løpende lån, renter på bankinnskudd eks. fond, renteutgifter og avdrag på formidlingslån (startlån) og renteinntekter og innbetalte avdrag på startlån. Avdrag på formidlingslån posteres i investeringsregnskapet. Tallene i denne tabellen er således hentet både fra driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Netto rente og avdragsutgifter Netto renteutgifter Netto avdragsutgifter Årsmelding 2009 Side 20