Sak nr D- Vår dato: Vår referanse: 26.02.2018 2017/192-4976/2018 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» STADANALYSE OG MULIGHETSTUDIE AV SVORTLAND SENTRUM KAP arkitekter frå Stavanger har etter oppdrag frå Bømlo kommune utarbeida stadanalyse og mulighetsstudie av Svortland sentrum. Målsetjinga med stadanalysen er å få eit hjelpemiddel til planlegging av sentrumsutviklinga av Svortland. Spesielt er det viktig å vurdera framtidig bruk av ledige kommunale tomter og ledige kommunale bygg i sentrum. Dette gjeld først og fremst tomta ved Bremnes Ungdomsskule (28 daa), Prestebustaden (3,6 daa), Legesenter (3,6 daa)og BBR (3,4 daa). Utval for areal og samferdsel i Bømlo kommune handsama i møte 24.01.2018 sak 6/18 stadanalyse og mulighetstudie av Svortland sentrum. Utvalet gjorde samrøystes slikt vedtak: Stadanalyse og mulighetsstudie av Svortland sentrum utarbeida av KAP arkitekter datert 16.10.17 vert lagt ut til offentleg gjennomsyn i 6 veker. Stadanalysen og mulighetstudie vert med dette sendt til grunneigarar i Svortland sentrum og til høyringsinstansane med 6 veker høyringsfrist. Saksutgreiing frå møte i Utval for areal og samferdsel ligg ved. Eventuelle merknader til stadanalysen /mulighetstudie vert å senda skriftleg til Bømlo kommune, Rådhuset, Leirdalen 1, 5430 Bremnes innan 21.april 2018 eller postmottak@bomlo.kommune.no innan 21.april 2018. Med helsing Bømlo kommune Njål Gunnar Slettebø Landbrukssjef Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Adresse: Rådhuset, Leirdalen 1, 5430 BREMNES Telefon: 53 42 30 00 Organisasjonsnr.: 834 210 622 postmottak@bomlo.kommune.no Telefax: 53 42 30 01 Bankgiro: 3201.61.51687 www.bomlo.kommune.no Postgiro for skatt: 6345.06.12199
Side 2 av 6 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 02.01.2018 2017/192-24/2018 / 500 Saksbehandlar: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 njal-gunnar.slettebo@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 6/18 Utval for areal og samferdsel 24.01.2018 STADANALYSE OG MULIGHETSTUDIE AV SVORTLAND SENTRUM Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Stadanalyse og mulighetsstudie av Svortland sentrum utarbeida av KAP arkitekter datert 16.10.17 vert lagt ut til offentleg gjennomsyn i 6 veker. Saksprotokoll i Utval for areal og samferdsel - 24.01.2018 Vedtak: Utval for areal og samferdsel gjorde samrøystes vedtak i samsvar med rådmannen sitt framlegg. Dokument i saka: Stadanalyse og mulighetsstudie av Svortland sentrum frå KAP arkitekter datert 16.10.17 Bakgrunn for saka: KAP arkitekter frå Stavanger har etter oppdrag frå Bømlo kommune utarbeida stadanalyse og mulighetsstudie av Svortland sentrum. Målsetjinga med stadanalysen er å få eit hjelpemiddel til planlegging av sentrumsutviklinga av Svortland. Spesielt er det viktig å vurdera framtidig bruk av ledige kommunale tomter og ledige kommunale bygg i sentrum. Dette gjeld først og fremst tomta ved Bremnes Ungdomsskule (28 daa), Prestebustaden (3,6 daa), Legesenter (3,6 daa)og BBR (3,4 daa). KAP arkitekter har laga stadanalyse av 16.10.17. Me tek med dette utdraget: Svortland 2004: Sentrumsklynge. Sentrum bestod av en rik miks av funksjoner og ble løselig holdt sammen av veien gjennom sentrum. Kjøpesenteret Sams har etablert seg på «neste rad». Det er ikke knyttet til veien, men via et torg og med tilkomst fra baksiden. Svortland 2017: Nytt tyngdepunkt.
Side 3 av 6 Utvikling skjer trinnvis. Sams utvider og andre butikker styrker seg. Bømlo kulturhus bygges ved Storavatnets sjøfront. HSD kjøpesenter etableres utenfor sentrum, og tar med seg mange av butikkene. Klyngedanelser: Sentrumsområdet er i ferd med å spesialiseres. Mens det tidligere var en miks i det historiske sentrum, er funksjonene nå flyttet ut til hver sin klynge. Skole og idrett i en, helseformål i en annen- og nytt handlesenter i en tredje. Det skaper større avstander og mindre gangvennlighet. Det mentale sentrum: Sentrumet er løselig knyttet sammen, men det er likevel klart når man er inne i sentrum og når man befinner seg utenfor. Sentrum defineres i stor grad av veirommet. Fra vest er det en tydelig start med kafeen og hotellet, fra øst er det mer gradvis overgang; fra Bremnes Ungdomsskole til buss- stasjonen. Grepet: Svortlands opprinnelige sentrum som konsentrerte seg rundt torget, kjøpesenteret, banken og biblioteket er i ferd med å dø ut som en konsekvens av det nyetablerte kjøpesenteret HSD. Kjøpesenteret er kome for å bli, småbutikkene kan ikke presses tilbake til sentrum hvor det ikke er lønnsomt å være. Hvordan revitalisere Svortland? Lokalgata må planlegges på ny. Viktig: Forsterke eksisterende kvaliteter og forbindelser til omgivelsene for Svortland har allereie mange kvaliteter, både i form av miljøgatetiltak, nærhet til vannet og attraktive bygg og funksjoner, noen med direkte tilknyting til hovedveien, andre med mer eller mindre gode forbindelser. Disse er viktige å anerkjenne og ta vare på i videre utvikling av sentrum. Trafikksikkerhet er også viktig i videre utvikling av sentrum. Veien oppfattes i dag som en stor barriere for fotgjengere. Hvordan: Et sentrumsgulv som binder alt sammen Sentrumsgulvet knytter sammen kjøpesentrene i begge ender, dagens og fremtidige funksjoner, møteplasser og forbindelser. Det koster å ruste opp det offentlige rom, det er derfor viktig å konsentrere utviklingen om ett grep. Dersom all utvikling konsentreres inn mot sentrumsgulvet, og man tillegger prosjektet rekkefølgekrav i form av felles goder ut mot gateløpet, vil sentrumsgulvet på sikt få høy kvalitet og muligens positive ringvirkninger utover det som er tenkt. Fremtiden: Sentrumsgulvet med funksjoner tilkoblet Et lite sted har ikke uendelig mange sentrumsbrikker å spille på, det er derfor viktig å plassere de man har riktig i forhold til en ønsket utvikling, både i form av å beholde dagens funksjoner her og legge nye strategisk inn mot sentrumsgulvet. Sentrumsgulvet: Miljøgata som er under planlegging vil kunne spille en viktig rolle i tydeliggjøringen av Svortlands stedsidentitet. Det er viktig at den gis en utforming som bidrar til å binde sammen tettstedet.
Side 4 av 6 Det må planlegges for fortetting, men sentrums romlighet kan ikke avhenge av at det skjer. Derfor må en satse på de elementer som er sikret realisering. Slik vil den nye miljøgata kunne bli det nye sentrumsgulvet som et sterkt romdefinerende element. Sentrumsgulvet- hva skal til? Enkle virkemidler som belysning, beplantning, tillatelse til å bruke gaterommet, lek for alle, kantbearbeidelse og belegning. Planen: Sentrumsgulvet med fem definerte plassrom: Bankplassen, møteplassen ved BBR, Rådhusplassen, bussterminalen og kunnskapsplassen v/ungdomskulen. Bankplassen: Eksisterende kvaliteter fremheves, flere oppholdssteder etableres, veien strammes opp, bakgård struktureres Møteplassen v/bbr: Område for lek, kommunal cafe (eldre), åpne opp til gateløp med brede trapper Rådhusplassen: Opphold og kunst. Påbygg av legesenteret til kontor for kommunale funksjoner Terminalplassen: Viktig at Fylkeskommunens opparbeidelse av terminalen tar vare på eksisterende kvaliteter Kunnskapsplassen: Offentlig portal inn til nytt boligområde på Ungdomsskuletomta. Ungdomsskuletomta: Opparbeidelse av skoletomta til boliger, brannstasjon og kunnskapshus gir mulighet for å knytte rekkefølgekrav til utbyggingen, som opparbeidelse av offentlig gangsti ved vannet, felles utearealer, og et felles løft av kunnskapsplassen som er knyttet til sentrumsgulvet. Tomten kan utvikles i forskjellige byggetrinn, hvor noe utvikles av kommunen og noe av private. Fordeler: -Et kunnskapshus sammen med brannstasjonen vil danne en rygg ut mot veien og sammen vil de danne vegger mot kunnskapsplassen. -Dersom det også er andre boligprosjekter på gang i sentrum, er dette muligens en mer overkommelig mengde leiligheter Ulemper: -Ved utrykning vil trafikksikkerhet være viktig å tenke på. -Muligens kan støy være et tema, men med tanke på antall utrykninger i året vil nok ikke det være et problem Brannstasjon på Prestebustadtomta: Fordeler: -Mindre verdifull tomt -Nærhet til helseklynge og skoleklynge Ulemper: -Allerede stor belastning fra Leirdalen ned til Svortlandsvegen -En brannstasjon her gir ustukturert bebyggelse -Bygger ikke opp om Sentrumsgulvet Alternativ bruk av ungdomsskuletomta: Ungdomskolen bygges om til et bo- og aktivitetsenter for eldre + brannstasjon Ikkje rive før det foreligger en plan med nært forestående realisering
Side 5 av 6 Veiledende plan for offentlig rom(vpor) Et verktøy som kommunen kan benytte seg av for å stille krav til byrommenes opparbeidelse og kvaliteter, og til de funksjonene som skal ligge til. Romprogram som fastlegger de kvaliteter og egenskaper som er ønskelig for et område. Vurderingar: KAP arkitekter frå Stavanger har etter oppdrag frå Bømlo kommune utarbeida stadanalyse av Svortland sentrum. Stadanalysen vart presentert for formannskapet 17.10.17 og på ope folkemøte 25.10.2017. I tillegg vart det arrangert innspelsmøte 29.11.17 etter ABCD metoden saman med Svortland grendautval. Innspela er lagt med som vedlegg i saka. Det same er innspel frå Ungdomsrådet. ABCD er ein metode som legg opp til at folk lokalt skal involverast gjennom heile prosessen. Målet er å mobilisera lokale idear og ressursar å ta dei i bruk på nye måtar. Elevane på Svortland skule, Bremnes Ungdomsskule og Bømlo Vidaregåande skule har vorte utfordra på kva dei meiner som skal til for at Svortland sentrum skal bli ein god stad å bu og vera. Innspela deira er vedlegg til saka. Stadanalysen legg vekt på at fylkesvegen gjennom Svortland sentrum bør utviklast til eit såkalla sentrumsgolv. Her bør det brukast enkle verkemiddel som lyssetting, planter, løyve til å bruka gaterommet, område for leik og opphald for alle aldra, steinlegging og kantsetting. Det må vera trygt for fotgjengarane samstundes som bilen skal fram. Eksisterande funksjonar må bli i sentrum samstundes som det må leggjast vekt på å få nye funksjonar inntil sentrumsgolvet. Rådmannen meiner at stadanalysen bør leggjast til grunn i arbeidet med reguleringsplan for miljøgata. Stadanalysen tilrår at ein opparbeider 5 møteplasser i sentrum: Bankplassen, møteplassen ved BBR, rådhusplassen, terminalplassen og kunnskapsplassen. Rådmannen legg til grunn at ein bør ha ei målsetting om utvikle desse møteplassane i tillegg til torgplassen. Dette bør skje gjennom eit offentleg/privat samarbeid for nokre av plassane, andre er det naturleg vert reint kommunale. Det er naturleg at utvikling av desse møteplassane vert eit tillegg til etableringa av miljøgata og gjennomføringa må bli i eit tempo tilpassa tilgjengelege midlar. Når det gjeld etterbruk av Bremnes Ungdomsskule heller rådmannen mot at Bremnes Ungdomsskule bør rivast. Tomta vil då kunne brukast til brannstasjon, kunnskapshus og bustader både offentleg og private slik KAP arkitekter gjer framlegg om. Dette vil skape aktivitet på ungdomsskuletomta og gi betre samanheng i sentrum. Plassering av brannstasjon på prestebustadtomta er også aktuelt. Her vil det vere ein ulempe at tilkomsten vil vere til krysset i Leirdalen der trafikken er stor frå før. Det har kome innspel på at brannstasjonen bør kunne plasserast ved det gamle telebygget på Stavland eller i Hollundsdalen. Krav til responstid for brannutrykking til Bømlo Helsehus gjer at dette er mindre aktuelle plasseringar. Tomta ved Bremnes Ungdomsskule er regulert til «offentleg bebyggelse,skule» i reguleringsplan for Svortland Tettstad R-115 26.03.2007. Etablering av brannstasjon, kunnskapshus og bustader vil difor krevje ny reguleringsplan for området. Når det gjeld framtidig bruk av det gamle legesenteret så bør det utviklast til bruk for barne- og familietenesta.
Side 6 av 6 Med desse førebelse vurderingar finn rådmannen at stadanalysen bør leggjast ut til høyring og offentleg gjennomsyn. Etter høyringsrunden vil kommunestyret få stadanalysen til endeleg vedtak. Økonomiske konsekvensar: Opparbeiding av møteplasser i sentrum i tråd med stadanalysen vil krevje at det vert sett av midlar i budsjettet til sentrumstiltak i åra framover. I tillegg kan kommunen søke om tilskot frå andre offentlege etatar til konkrete prosjekt. Opparbeiding av møteplasser og torgplassen må skje ved offentleg/privat samarbeid. Miljømessige konsekvensar: Gjennomføring av tiltaka i stadanalysen vil gjere Svortland sentrum til ein meir attraktiv møteplass for folk i alle aldra. Beredskap- og samfunnstryggleik: Stadanalysen tilrår at ny brannstasjon vert plassert ved Bremnes Ungdomsskule. Dette vil sikra nok plass til ny brannstasjon og det vil gi tilfredstillande responstid til Bømlo Bu- og Helsesenter. Folkehelse: Stadanalysen legg vekt på at fylkesvegen gjennom Svortland sentrum bør utviklast til eit såkalla sentrumsgolv. Her bør det brukast enkle verkemiddel som lyssetting, planter, løyve til å bruka gaterommet, område for leik for alle aldra, steinlegging og kantsetting. Det må vera trygt for fotgjengarane samstundes som bilen skal fram. Oppsummering og konklusjon: KAP arkitekter frå Stavanger har etter oppdrag frå Bømlo kommune utarbeida stadanalyse av Svortland sentrum. Målsetjinga med stadanalysen er å få eit hjelpemiddel til planlegging av sentrumsutviklinga av Svortland. Spesielt er det viktig å vurdera framtidig bruk av ledige kommunale tomter og ledige kommunale bygg i sentrum. Stadanalysen legg vekt på at fylkesvegen gjennom Svortland sentrum bør utviklast til eit såkalla sentrumsgolv. Her bør det brukast enkle verkemiddel som lyssetting, planter, løyve til å bruka gaterommet, område for leik for alle aldra, steinlegging og kantsetting. Eksisterande funksjonar må bli i sentrum samstundes som det må leggjast vekt på å få nye funksjonar inntil sentrumsgolvet. Rådmannen meiner at stadanalysen bør leggjast til grunn i arbeidet med reguleringsplan for miljøgata. Stadanalysen tilrår at ein opparbeider 5 møteplasser i sentrum: Bankplassen, møteplassen ved BBR, rådhusplassen, terminalplassen og kunnskapsplassen. Når det gjeld etterbruk av Bremnes Ungdomsskule heller rådmannen mot at Bremnes Ungdomsskule bør rivast. Tomta vil då kunne brukast til brannstasjon, kunnskapshus og bustader både offentleg og private slik KAP arkitekter gjer framlegg om. Dette vil skape aktivitet på ungdomsskuletomta og gi betre samanheng i sentrum. Med desse førebelse vurderingar tilrår rådmannen at stadanalysen vert lagt ut til offentleg gjennomsyn. Etter høyringsrunden vil kommunestyret få stadanalysen til endeleg vedtak.