Hovedavtaler som lederverktøy v/spesialrådgiver/advokat Bente A. Kvamme Legeforeningen
Hvorfor hovedavtaler? Arbeidslivets grunnlov Harde og langvarige arbeidskamper på 1920- og 30-årene - Hovedavtalen i 1935 Fredsplikt mot rettigheter for tillitsvalgte Forhandlingsbestemmelser, forholdet mellom partene, fredsplikt og kollektive oppsigelser, samarbeid, medbestemmelse og tillitsvalgtes rettigheter
Hovedavtaler - generelt De sentrale parter i arbeidslivet har inngått hovedavtaler for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer Hovedavtalene er et virkemiddel for å legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester Samarbeidet må forutsettes basert på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller
Tariffavtaler - avtalehierarki. Hovedavtaler inneholder grunnleggende regler om forholdet mellom partene, f. eks. avtalestruktur, forhandlingsregler og tillitsvalgtes/arbeidsgivers rettigheter og plikter Hovedtariffavtaler/overenskomster er sentrale tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsvilkår Særavtaler kan være sentrale og lokale
Som erfaren tillitsvalgt slår du opp i hovedavtalen I Spekter hovedavtalen finner du følgende i 49, siste ledd: «Vervet som tillitsvalgt skal ikke brukes mot vedkommende ansatte i den videre tjeneste og karriere.» For så vidt et trøstens ord, men i hovedavtalen for statsansatte står det: «Vervet gir kompetanse og skal vektlegges i vedkommendes videre karriere og tjeneste.»
Er det en fordel at tillitsvalgte blir ledere? Innebærer ansettelsen av en tidligere tillitsvalgt en styrking av samarbeidslinjen mellom ledelsen og de ansatte, eller får ledelsen sikret seg en «brysom» tillitsvalgt over på den andre siden? Innebærer ansettelsen av en tidligere tillitsvalgt em styrking av ansattes rettigheter fordi vedkommende kan reglene for samarbeid og medbestemmelse, og har god innsikt i andre tariffavtalte rettigheter?
Hvilke holdninger vil man kunne møte? «Ledere som har vært tillitsvalgte blir de verste lederne av alle, for de kjenner de svake punktene i argumentasjonen». «De glemmer fort at det er vi som har støttet ham/hun som tillitsvalgt. Nå er han/hun bare opptatt av å gå ledelsens ærend.» «Lederen har allerede glemt hva hovedavtalen sier om involvering av tillitsvalgte det blir mindre og mindre av dette».
Verden er riktignok ikke slik den var i 1982.. da Ylf hadde eget partsforhold i kommunal/fylkeskommunal sektor, og hvor man blant annet hadde følgende felles protokolltilførsel mellom partene: «Ved bygging av legeboliger kan Yngre Lægers forenings tillitsmann på anmodning få seg forelagt byggeplaner til uttalelse.» Nå skal det bygges tillit i form av:
Respekt og likeverd. Dette er formål som skal tilstrebes etter alle hovedavtaler. Send gjerne som nyansatt leder skriftlig melding til tillitsvalgte på ditt nivå om at du er ledelsens representant, og at du ser fram til et godt samarbeid og jevnlige drøftinger/ møter med tillitsvalgte fra ulike organisasjoner med sikte på reell medbestemmelse på arbeidsplassen. Husk skriftlige innkallinger! Respekter tidsfrister!
Godt samarbeid Godt samarbeid bygges på gjensidig respekt, gode prosesser og gode personlige relasjoner partene i mellom, herunder særlig forståelse for hverandres roller og ansvar
Ledelsen og tillitsvalgte vil ha felles interesser i å.. Utvikle arbeidsplassen på en god og konstruktiv måte Skape økonomiske forutsetninger for virksomhetens fortsatte utvikling Heve kvaliteten på arbeidet og produktene Yte god service overfor brukere og kunder
Styring/organisering/yrkesutøvelse. I alle spørsmål vedrørende styring, organisering og yrkesutøvelse må ledere være oppmerksomme på at tillitsvalgte på vegne av medlemmene har rett til å si sin mening før vedtak fattes! Arbeidsgiver skal tidligst mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd ved planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten
Dette kan være: Økonomisk og driftsmessig status og utvikling Alminnelige lønns- og arbeidsforhold Omlegginger; herunder endringer i metoder Sysselsettingsspørsmål Regnskap og økonomi
Legitimitet for leders beslutninger. Drøftinger med utgangspunkt i hovedavtalens bestemmelser gir legitimitet til leders beslutninger når han/hun utøver sin styringsrett. Hvordan kan man som leder legge best mulig grunnlag for slik legitimitet? Respektere/forholde seg til/innkalle representanter fra alle berørte organisasjoner.
Legitimitet forts.: Reell medbestemmelse ved at informasjon gis og drøftingsmøter holdes så tidlig som mulig i prosessen. Dette bør gjøres uoppfordret. La de tillitsvalgte på ethvert tidspunkt bli gjort kjent med dokumenter som har betydning for aktuelle saker. Nedfell partenes anførsler i referat. Hvis man fra ledelsens side ikke finner å kunne ta hensyn til gjeldende anførsler, så begrunn.
Legitimitet forts.: Begrunnelsesplikt for ledelsen fremgår spesifikt av flere hovedavtalebestemmelser, men også ellers er det viktig at man fra ledelsens side i ettertid kan dokumentere grunnlaget for en beslutning tatt i medhold av styringsretten. Ved uenighet kan det også være hensiktsmessig å utsette neste møte for å se om en kan finne løsninger i mellomtiden.
Drøftingsmøter med organisasjonene- - etablerer formell legitimitet - ikke allmøter eller samtaler med medarbeidere. La det bli synlig gjennom vedtakene at drøftingene er reelle. Det kan i ettertid være et nyttig grunnlag i forhold til å vise hvordan den faktiske situasjon fremstod da vedtak ble fattet. Drøftingsmøter etter hovedavtalen ivaretar også arbeidsmiljølovens krav til medvirkning.
Forutsetninger for godt samarbeidleder og tillitsvalgt. Nødvendig kunnskap om lover og avtaler God forståelse av «spillereglene» God og jevnlig kommunikasjon Gjensidig tillit og respekt - ikke forklar uenighet gjennom karakteristikker av motpartens personlige egenskaper Utfordringer i forhold til «kjemi» Tillitsvalgte for den enkelte organisasjon må respektere at leder er leder for alle yrkesgrupper.
Godt samarbeid kjennetegnes av: At man har en felles forståelse av at samarbeid handler om å finne løsninger At man gjennom handling viser at man respekterer den andre part At man holder ord At man kan stole på hverandre At man tåler å bli motsagt
Godt samarbeid kjennetegnes av: At man forstår og har respekt for hverandres roller At man kan samarbeide og kommunisere godt til tross for saklig uenighet At man er løsningsorientert At man kan skille sak og person At man gjensidig oppfatter hverandre som likeverdige parter
Samarbeidsarenaer angitt i hovedavtalene Kontaktforum mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Møteplass hvor man jevnlig og gjensidig kan kommunisere om samarbeidsspørsmål. Årlige evalueringsmøter om hovedavtalen hvor det blant annet skal kunne drøftes erfaringer knyttet til samarbeid mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte om praktisk tilrettelegging av arbeidet. Mål for forbedring.
Hovedavtalene har momenter som grunnlag for godt samarbeid. Ledere på alle nivåer skal utøve en støttende og involverende ledelsesform for å forebygge konflikter. Omstillingsarbeid krever ledere og tillitsvalgte som har god felles strategisk kunnskap og som kan formidle endringsbehov og endringsmåter slik at det blir forstått av de tillitsvalgte
Hovedavtalen i staten: Partene skal sammen eller hver for seg sørge for en kontinuerlig opplæring av ledere og tillitsvalgte med sikte på en felles forståelse av hovedavtalens intensjoner. Minst ett årlig evalueringsmøte hvor også den øverste arbeidsgiverrepresentant for virksomheten/driftsenheten forutsettes å delta. Arbeidsgiver innkaller til møtet.»
Personalpolitikk Enkelte hovedavtaler har bestemmelser om at arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte skal utforme en livsfaseorientert personalpolitikk som blant annet ivaretar seniorperspektivet. Likestilling. Hovedavtalene i stat og kommune viser til arbeidsgivers ansvar for initiering, gjennomføring av og rapportering av likestillingstiltak i virksomheten.
Kompetanseutvikling. Alle hovedavtaler har bestemmelser om kompetanseutvikling som en viktig samarbeidsarena mellom partene. Hovedavtalen i Spekterområdet har blant annet følgende formulering i 44: «Det er virksomhetens ansvar å kartlegge og analysere kompetansebehov med bakgrunn i virksomhetens forretningside, mål og strategi. Gjennomføring bør skje i samarbeid mellom partene.»
Hva med oppfølgning? Hvordan unngå at kompetanseplaner blir en engangsjobb og ikke et lederverktøy. I hvilken grad innebærer elementene i kompetanseplanen «planmessig vedlikehold» tilpasset arbeidsoppgavene slik de utvikler seg over tid også ved omstillinger?
Det er mye spennende å gripe fatt i. Å være en god lytter og observatør i starten skader vanligvis ikke. Lykke til med kommende lederutfordringer!