Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper Jon Marvik, NLR Agder
Hvor mye fôr inneholder rundballene? Registrering av fôrinnhold i rundballer på 8 bruk i Vest-Agder FEm/ball 350 Minst Mest 300 250 277 294 200 150 100 50 214 135 136 151 0 2009 2010 2011
Sammenheng mellom ts-% og fôrinnhold Basert på ca 100 rundballer fra 1. og 2. slått i 2009-2011 i Vest-Agder FEm/ball 300 FEm/ball 250 257 258 200 202 150 136 151 170 100 50 0 < 20 % ts 20-24 % ts 25-29 % ts 30-34 % ts 40-49 % ts 50 % ts
Ingen fordel å være tung Basert på ca 100 rundballer fra 1. og 2. slått i 2009-2011 i Vest-Agder 300 FEm/ball 250 259 200 216 211 214 195 216 211 150 100 50 0 420-549 550-599 600-649 650-699 700-749 750-799 800-849 Kg
God fortørking = god økonomi! Tørkegrad Svak Middels Sterk Tørrstoffprosent i surfôret 20-25 % 30-35 % 40-50 % Fôrmengde, FEm/ball 151 202 257 Antall baller til 100.000 FEm 662 495 389 Presse + pakkekostnad v/180 kr/ball 119.160 89.100 70.020 Presse + pakkekostnad, kr/fem 1,19 0,89 0,70 Fôrpris, kr/fem ved kjøp (500 kr/ball) 3,31 2,48 (- 0,83) 1,95 (-1,39)
Andre fordeler med godt fortørka surfôr Holder fasongen, mindre fare for luftinnslipp som kan føre til mugg Høyere fôropptak Tørrere fjøsmiljø Mindre problem med frossent fôr Mindre behov for ensileringsmiddel og lavere dosering Mindre gjæringsintensitet, som gir bedre smakelighet Enklere lagring og stabling Men: Fortørkinga må skje raskt og med minst mulig handtering, for å unngå økt tap av sukker (ånding) og fine plantedeler!
Bakgrunn for forsøket i Vest-Agder Forsøksresultater fra Vestlandet fra 2009 som viste: Breispredning førte til raskere opptørking (5-10 %-enheter) Breispredning førte til redusert gjæringskvalitet og/eller dårligere hygienisk kvalitet (mer sporer) Hva med stubbehøyde, sterkere fortørking???? Vi ønsket å prøve ut metoden under ulike forhold
Hvordan få rask fortørking og god fôrkvalitet? Forsøk i Marnardal 2010 Vert: Johan Dag Drange Ans.: NLR Agder Prøvde: A. Kort (7 t) / lang (27 t) fortørking B. Strenglagt / breispredt C. Kort (5 cm) / høy (10 cm) stubb Streng lå urørt etter slått, mens breispredt ble rakt sammen like før pressing. Godt mannskap => god forsøkskvalitet
Forsøk rundballer 2010 1. års eng, 20 daa 70 % timotei 15% engsvingel 11% andre gras 4% kløver Ikke husdyrgjødsel våren 2010 Slått: 1-2 dg etter begynnende skyting 4/6 kl 10.00 11.30 21 o C 20-21 % ts i graset v/slått Tørt gras og tørr jordoverflate 1. pressetid: 4/6 kl 17.15-18.00 (ca 7 t). 23 o C 2. pressetid: 5/6 kl 13.10-13.50 (ca 27 t) 23,5 o C
Breislått 2,70 m bredde Strenglagt 1,10 m bredde Sammenraking 7,50 m bredde
Forsøk rundballer 2010 Slått: Slåmaskin Novacat 3007 T = 3 meter Hjulutstyr traktor: 650/60 R38 - Streng: 110 cm brei - Breispredd: 90 % av arealet brukes til fortørking
Forsøk rundballer 2010 Avlingsregistrering: 5 cm = 463 kg ts/daa 10 cm = 431 kg ts/daa (- 7 %)
Forsøk rundballer 2010 Raking (kun breispredd): Traktor: JD 6230 Pøttinger Eurotop 771 A 7,5m Hjulutstyr traktor: 52 cm bred 38 felg
Forsøk rundballer 2010 Mer jord og større grastap ved 5 enn ved 10 cm stubb
Forsøk rundballer 2010 Rive: Viktig med mange hjul på hvert rotor for god raking og å unngå jordinnblanding.
Forsøk rundballer 2010 Pressing: Claas Rollant 255 Rotocut med pakker Ikke ensileringsmiddel 6 lag plast Ballevekter: 620 835 kg Låg stubbing -> Enten grasrester etter pressa eller jordrester i fôret
Forsøk rundballer 2010 Prøver og analyser: Veiing og fôprøver av rundballer 28/9 2010 Fôrverdi (stofflig innhold) Gjæringskvalitet Hygieneprøver (sporer) Svært bra forsøkskvalitet, liten forsøksfeil
Hvordan oppnå høg tørrstoffprosent? Forsøk med ulik høsteteknikk, Marnardal 2010 % tørrstoff 55 Streng Breislått 50 45 47 50 40 35 30 25 29 36 33 32 39 42 20 Stubbehøyde: Tørketid: Låg (5 cm) Kort (7 tim) Låg Lang (27 tim) Høg (10 cm) Kort Høg Lang
Hvordan få mest mulig fôr i rundballen Forsøk med ulik høsteteknikk, Marnardal 2010 FEm/ball 350 Streng Breislått 300 250 257 303 248 284 309 322 200 150 187 201 100 50 0 Stubbehøyde: Tørketid: Låg (5 cm) Kort (7 tim) Låg Lang (27 tim) Høg (10 cm) Kort Høg Lang
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Stubbehøyde og næringsinnhold Kg ts /daa Ts-% FEm /kg ts FEm /daa FEm /balle NDF indf Stubbehøyde Protein, % 5 cm 463 36,5 0,93 430 237 485 109 18,6 10 cm 431 40,7 0,96 413 291 464 95 19,7 Diff: -32 +4,2 +0,03-17 +54-21 -14 +1,1
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Stubbehøyde og gjæringskvalitet NH 3 -N g/kg N Stubbehøyde Smørsyre g/kg ts Smørsyre Antall prøver > 0 Smørsyresporer Antall prøver påvist (> 1) Bacillussporer Antall prøver påvist (> 2) 5 cm 64 0,5 5 9 8 10 cm 46 0,3 3 4 9 Diff: -18-0,2-40 % -56 %
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 NH3-N, gram per kg total-n 90 80 70 60 78 85 Streng Breispr. 68 66 50 40 30 52 40 57 44 47 34 48 37 Godkjent 20 10 0 7 timer 5 cm 27 timer 5 cm 7 timer 10 cm 27 timer 10 cm 7 timer 27 timer
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Sukkerinnhold i ferdig surfôr, g /kg TS 100 90 g sukker Streng Breispr. 80 70 60 50 40 43 47 57 50 30 35 20 24 10 0 7 timer 10 cm 27 timer 10 cm Gj.snitt
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Opptaksindeks (normalt godt fôr = 100) % 114 Streng Breispr. 112 112 113 110 111 111 111 108 109 108 106 107 104 105 105 102 100 7 timer 5 cm 27 timer 5 cm 7 timer 10 cm 27 timer 10 cm Gj.snitt
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Sammendrag I Økt stubbehøyde fra 5 til 10 cm ga: Raskere tørking Bedre fôrkvalitet (+0,03 FEm/kg tørrstoff) Bedre gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet 54 FEm mer per rundballe (+23 %) Noe lavere avling i samme slått ca 32 kg tørrstoff eller 17 FEm per dekar Totalt sett billigere forkostnad
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Sammendrag II Breispredning i forhold til strenglegging ga: Mye raskere tørking Samme ts-% etter 7 timer som strenglagt etter 27 timer Bedre gjæringskvalitet og opptaksindeks Opptaksindeks gjæring økte fra 107 til 111 Alle baller med lav stubb + streng hadde smørsyresporer! Høyere sukkerinnhold i surfôr (5,0 % mot 3,6 %) 55 FEm mer per rundballe (+24 %) Mer FEm i ballene dekker ekstrakostnad med raking. Totalt sett billigere forkostnad
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Sammendrag III Mye av rundballefôret som blir berget: Kort stubb, streng, kort tørketid og uten ensileringsmiddel = klart dårligst fôr og gjæring (selv uten husdyrgjødsel) = klart dyrest forkostnad Noe høyere stubbing + breispredning vil trolig gi: = Bedre fôr- og gjæringskvalitet og mer fôr i hver balle = Totalt sett billigere fôrproduksjon: 250 daa x 500 FEm/daa x 0,05 kr/fem = - 6.500 kr/år = Forventet økt grovforopptak ca 5 % sparer innkjøpt kraftfôr: 20 kyr x 0,5 FEm/dag x 240 dager x 3,5 kr/fem= - ca 8.500 kr/år
Høsteteknikk rundballer 1. slått 2010 Total fôrkostnad i kr/fem før en tar hensyn til gjæringskvalitet 2,65 2,64 Streng Breispr. 2,6 2,60 2,59 2,60 2,55 2,55 2,56 2,54 2,57 2,54 2,57 2,54 2,5 2,51 2,45 2,48 2,47 2,4 2,35 7 timer 5 cm 27 timer 5 cm 7 timer 10 cm 27 timer 10 cm 7 timer 27 timer Gj.snitt
Alternativ til breislåing Vende strengen omlag midtveis i tørkeprosessen Fuktig underside vendes opp. Strengen legges på tørr stubb
Stubbehøyder 3 cm 10 cm
8-10 cm stubb er ideelt Timoteien blir mer varig i enga Høgere fôrkvalitet Mykere gras, pakker seg bedre Mye raskere tørking Strengen ligger luftig Mer blad, tørker raskere Lettere å kjøre rive, mindre jord og husdyrgjødsel i fôret Raskere gjenvekst etter slått Eldre eng: Noe lavere stubb (5-7 cm)?
Husdyrgjødsel og høsteteknikk 2011 Slåmaskiner TM. Solås og JD. Drange Strengelagt med Stengelknekker: Pøttinger Alfa Motion 305 cm med 7 skiver Slåttebredde 270 cm Tørkebredde 140 cm Bredspredd uten stengelknekker: Claas Disco 8400 Contour 840 cm bredde Slåttebredde 800 cm Tørkebredde 645 cm
Husdyrgjødsel og høsteteknikk 2011 Fortørking ca. 7 timer (som i 2011) Bredspredt uten knekker Strenglagt med knekker 81 % av areal til tørking Gras knaste ikke 52 % av areal til tørking Gras knaste på toppen
Husdyrgjødsel og høsteteknikk 2011 Tørrstoffprosent og fôrmengde per ball Ved slått: 20,4 % tørrstoff i graset Ledd % ts Vekt kg per ball Innhold, kg ts/ball Innhold, FEm/ball Streng 31,2 861 269 240 Breispredt 29,0 890 258 231 Forskjell - 2,2 + 29-11 - 9 *** n.s. n.s. n.s.
Husdyrgjødsel og høsteteknikk 2011 Fra gras til surfôr (7 timer fortørking) Faktor Optimalt Gras Streng Surfôr Breisp Forskjell strengbreispr. Tørrstoff-% 20,4 31,2 29,0 *** Aske, % < 8 6,6 7,5 7,2 n.s. Fordøyelighet, % 72,4 74,1 73,9 n.s. FEm/kg ts 0,91 0,89 0,89 n.s. Sukker, g/kg ts 101 19 22 n.s. Råprot., g/kg ts < 170 190 182 175 n.s. ph < 4,8 4,8 4,8 n.s. Melkesyre g/kg ts 10-40 36 29 * Smørsyre g/kg ts < 4 0,5 0,5 n.s.
Gårdseksempel Gård 250 daa med eget utstyr 500 FEm/daa fordelt på 3 slåtter 4 km kjøring 0,89 FEm/Kg tørrstoff Traktor 100 hk brukt til 150 000,- Slåmaskin brukt 91 000,- 20 daa/time 6m Rive brukt 28 000,- 30 daa/time Presse m. pakker 460 000,- 18 baller/time Henger 56 000,- 10 baller/lass Sammentransport på jorde 25 baller/time
Økonomiske utslag av ulik tørrstoff% gård 250 daa Tørrstoff% 20 25 30 35 40 Ballevekt 900 830 785 755 730 FEm/balle 160 185 210 235 260 Press+pakk 0,57-0,05 Plast + nett 0,16-0,04 Ens.middel 0,20-0,07 = - 0,24 Kr/FEm Sammentransp. 0,09-0,02 = - 50,- Kr/balle Lessing/avless 0,26-0,04 Hjemtransport 0,10-0,02 Kostn Kr/FEm 3,01 2,87 2,77 2,71 2,65 Total forkostnad 376 000 359 000 346 000 336 000 329 000 Diff. Siste 5% ts 0-17 000-13 000-10 000-7 000 Timer/år gras 266 244 226 212 201
Ensileringsmiddel eller ikke? Tørrstoff% 20 30 40. Kostnad kr/fem 0,20 0,13 0,12 Lønnsomt hvis OI øker + 6 + 4 + 3 Forsøk: 22% t.s 96 102 = + 6 % 26% t.s 94 102 = + 8 % 31% t.s 104 110 = + 6 % 48 % t.s 115 117 = + 2% Ensileringsmiddel er lønnsomt opptil ca 40 % ts
Hovedkonklusjoner og råd teknikk II Mye av rundballefôret som blir berget: Kort stubb, streng, kort tørketid og uten ensileringsmiddel = klart dårligst fôr og gjæring og klart dyrest fôrkostnad Grasberging: Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr. Må stubbe på minimum 8 cm NB: Sko Slåmaskin med knekker både til streng og breispredning Tørking på mest mulig av arealet Rive må ha mange og gode hjul også foran tindene. Ensileringsmiddel sikrer resultat og lønner seg < 40 % ts Bredspredning: Gir rask og jevn fortørking + bedre gjæringskvalitet = lavere total fôrkostnad = mindre kraftfôrutgifter på fjøset
Takk for meg! Med ønske om et bedre grovfôrår i 2012 Bilde fra Nationen 2011