Rødts 4. Landsmøte 4. - 6. mai SAK 6 NY STRATEGI FOR RØDT Komiteens forslag

Rødts 4. Landsmøte 4. - 6. mai SAK 6 NY STRATEGI FOR RØDT Komiteens forslag

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Strategi for Rødt 2012-2018 Innledning: Verden er i en periode med store bevegelser. Vi har sett den arabiske våren, hvor svære folkedemonstrasjoner mot fattigdom og politisk undertrykking har resultert i at diktatorer har måttet gå. Den økonomiske krisa har for alvor gjort folk oppmerksomme på kapitalismens demokratiske begrensninger. Vi ser at i EU-land blir folkevalgte erstattet med teknokrater, og både EU og EØS setter sterke begrensinger på hvor langt demokrati og folkemakt får gå. Inspirert av Den arabiske våren har også folk i Europa og USA våkna, og slåss mot velferdskutt og finanselitens makt over demokratiet. Her i Norge ble den rødgrønne regjeringa gjenvalgt høsten 2009. Regjeringa er nå preget av et sterkere Arbeiderparti og et svakere SV enn tidligere. Erna Solberg uttalte om Soria Moria II at «Høyre kunne ha skrevet 90 prosent av den regjeringsplattformen». På tross av alt dette, og på tross av at vi har vært aleine som etablerte aktører til venstre for regjeringa har ikke dette vært ting som har gitt de store resultatene for Rødt de siste årene. Rødt har ikke hatt noen vesentlig vekst, og kom ikke inn på Stortinget ved valget i 2009 heller. Dette tyder på at Rødt i det store bildet ikke har klart å spille en avgjørende rolle for å nå våre ambisiøse mål og realisere vår politikk og våre visjoner. Dersom Rødt skal kunne være et nyttig verktøy i de politiske kampene som kommer, flytte tyngdepunktet i de viktige debattene til venstre og oppnå konkrete resultater som betyr noe for vanlige folk, trenger vi en strategi for den delen av vårt politiske arbeid som handler om partiets rolle. Dette dokumentet er strategien for å styrke Rødt i perioden 2012 til 2018. Bakgrunn for strategien: Strategien bygger på Rødts politiske grunnlag slik det er definert i prinsipp- og arbeidsprogram. Landsmøtet i 2010 vedtok følgende målsettinger for strategien: Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa Rødt skal styrkes som organisasjon og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig Strategien er tredelt og består av en politisk del hva er Rødts eksistensberettigelse og plattform, en organisatorisk del hvordan realisere strategien, og til sist en del om hvordan strategien henger sammen med Rødts langsiktige mål: Et nytt økonomisk system En annen verden. Rødt tar sikte av seg å bli et nyttig redskap for å oppnå dette langsiktige målet, da er vi avhengige av å nå målsettingene over. A) Ny strategi for Rødt For å bli interessante og relevante i rikspolitisk sammenheng trenger vi å definere og tydeliggjøre Rødts særegne eksistensberettigelse. Det krever mer enn bare representasjon på Stortinget på den ene sida, eller en avgrensning på at vi er revolusjonære på den andre sida. Det handler om å definere hva Rødt er og hvordan det gjør oss gjenkjennbare i det daglige. Denne delen er bygget opp rundt tre stolper: 1. Et nytt arbeiderparti 2. En radikal økonomi 3. Et reelt demokrati 1

46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 1. Et nytt arbeiderparti Kamp mot EU-direktiver som vikarbyrådirektivet, har mobilisert brede lag av norske fagorganiserte og arbeidere mot den uhellige alliansen mellom NHO, høyresida og Arbeiderpartiet. Mange arbeidere stemmer på Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og noen til og med på Høyre, men dette betyr ikke at disse partiene jobber for arbeidsfolks interesser. Folk flest er ofte i utakt med disse partiene, spesielt når det gjelder økonomisk politikk. Flertallet mener det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten, at høye inntekter burde beskattes høyere enn i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å redusere økonomiske forskjeller. Dette politiske gapet henger sammen med at folk har klasseinteresser, og at de nevnte partiene ikke representerer disse. Rødts mål er å oppheve klasseskillene, gjennom at arbeiderklassen, flertallet av folket, frigjør seg selv og overtar styringa av samfunnet ut ifra sine egne interesser. Vår hovedstrategi er derfor at klasseperspektivet skal gjennomsyre partiarbeidet. Det er behov for et nytt arbeiderparti. Knytt politikken til arbeidslivet Arbeiderklasse oppfattes av mange som noe abstrakt. Slik er det ikke i virkeligheten. Klasse er noe folk flest lever hver dag som vanlige arbeidsfolk som selger arbeidskrafta si, i motsetning til kapitalister som lever av andres verdiskapning. Derfor må vi knytte våre politiske hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb. Slik vi har kobla velferd og arbeidsliv og sagt at gode arbeidsforhold for de ansatte i offentlig sektor er avgjørende for gode velferdstjenester og slik vi har slått sammen klima og næringspolitikken og sagt at vi må ha en omstilling til en fornybar framtid som baserer seg på arbeidsfolks kunnskap og erfaringer, som også sikrer arbeidsplasser. Denne utviklinga må vi fortsette på stadig flere politiske områder. Flertallet av arbeiderklassen er kvinner, og 10-15 % har innvandrerbakgrunn. Ute i Europa brukes krisa til å kutte i offentlig velferd, noe som reduserer kvinners mulighet til økonomisk sjølberging. I Norge utgjør kvinner 68 prosent av de som jobber i det offentlige. Et troverdig arbeiderparti må også være et troverdig kvinneparti som ser at arbeiderklassen har to kjønn, og at kvinner blir undertrykt og derfor er en særegen kraft i arbeiderklassen. Vi må derfor ha fokus på saker som rammer kvinner i arbeid spesielt, som likelønn og arbeidstidsordninger. Vi må også jobbe mot diskriminering i arbeidslivet som spesielt rammer innvandrere, stille krav om arbeidstillatelse for asylsøkere og jobbe for at fagbevegelsen fortsetter og styrker sitt antirasistiske engasjement. Den kapitalistiske måten å produsere varer og tjenester på er årsaken til at vi nå ser den dypeste økonomiske krisa siden mellomkrigstida. Den eneste varige, gode løsninga på en slik krise krever en mobilisering av arbeidsfolk om framtida, basert på skillelinjene mellom arbeid og kapital slik vi har vist eksempler på i dette punktet. knytte våre politiske hovedsaker til arbeidslivet, med et spesielt blikk for kvinner og innvandreres arbeidsliv. Klassesamfunnets konsekvenser Konsekvensene av klassesamfunnet er også helt konkrete. Det er mange eksempler på hvordan folk kjenner det på kroppen i hverdagen, enten man ser på levealder og pensjonssystemet, boligmarkedet, utdanningssystemet eller sunnhet og helse. Klassesamfunnet og konsekvensene av dette er enkle å peke på, men det er samtidig kun 20 prosent som definerer seg selv som arbeiderklasse. Dette viser at vi ikke kan øke klassebevisstheten og skape en felles kampvilje blant arbeidsfolk gjennom fraser, men at dette må gjøres ved å løfte politiske krav og kamper langs de avgjørende skillelinjene mellom arbeid og kapital. Dette vil bidra 2

96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 til gjensidig utvikling for Rødt som parti og for arbeiderklassen som sådan. legge hovedvekt på økonomisk og klassebasert politikk. alltid ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i hovedmateriell, kommunikasjonsarbeid og ressursstyring. Sammen med fagbevegelsen Fagbevegelsen er i dag arbeidsfolks viktigste organisasjonsform. Derfor må Rødt jobbe i fagbevegelsen og for å gi fagbevegelsens innflytelse i de politiske foraene vi er tilstede i. Rødt har mange dyktige og respekterte tillitsvalgte i fagbevegelsen og har medlemmer som står sentralt i arbeidet med viktige møteplasser som Trondheimskonferansen og Kvinner på tvers. Jobben framover er å styrke Rødts troverdighet i fagbevegelsen, også som parti, og åpne opp det fagligpolitiske samarbeidet. Framover blir det viktig å samarbeide med og rekruttere til den unge fagbevegelsen for å sikre ettervekst og ei utvikling som kamporganisasjon. oppfordre våre medlemmer til å bli tillitsvalgte og påta seg verv i fagbevegelsen. jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. ta fagbevegelsens kamper inn i folkevalgte organer, blant annet med en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyrer. lage en felles plan med Rød Ungdom om faglig arbeid for ungdom og samarbeid med ungdom i fagbevegelsen. tilby foredrag til fagbevegelsen på politiske områder hvor vi sitter med spesiell kompetanse som for eksempel krisa i kapitalismen. be om innspill fra fagbevegelsen til alle større politiske og strategiske prosesser. Lokalt arbeid En vellykket strategi må også styrke Rødt som parti i lokalsamfunnene og på arbeidsplassene. Kontakt og samarbeid med fagbevegelsen skal være en hovedprioritering for lokalt frontarbeid. Heftet strategikomiteen har laget for lokal klasseanalyse «Slik er det her jeg bor Arbeidsoppgaver for kartlegging og analyse av lokalsamfunn» må videreutvikles og tas i bruk til å forstå lokalsamfunnet og blinke ut de store arbeidsplassene. Vi må også ivareta klasseperspektivet i lokalpolitisk samarbeid. gi plass til folks jobb og diskusjon om klubb- og forbundsarbeid på dagsorden på lagsmøter. gjennomføre lokale klasseanalyser i mellomvalgsår. 2. En radikal økonomi Den økonomiske krisa i kapitalismen viser at de borgerlige og sosialdemokratiet grunnleggende står for en politikk der arbeiderklassen og andre vanlige folk må betale prisen for ei krise skapt av kapitalen. Rødts oppgave er å skape en forståelse av krisa, og mobilisere til kamp mot krisa basert på en marxistisk analyse av kapitalismen, en analyse som har vist seg mer aktuell enn på lenge. Er det noe den økonomiske krisa understreker er det at de borgerliges økonomiske politikk er uansvarlig. For å få dette fram med troverdighet må vi ha regnestykker som holder vann selv. Økonomi er et område det er helt nødvendig å beherske for et sosialistisk parti. Vi må også vise at vi har forslag som er realistiske og gjennomførbare. Hvis vi lager konkrete finansieringsplaner for de forslagene vi stiller kan det gi oss større troverdighet, og dessuten en mulighet til å peke på forskjellene i dagens samfunn, hvordan vi kan ta fra de rike og gi til fellesskapet og vise hva som er 3

144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 mulig å få til hvis vi gjør dette. Dette er ikke ensbetydende med å alltid ha fokus på bunnlinja og budsjettbalanse, ofte er det feil å akseptere rammene innenfor kapitalismen. Når profitt og budsjettrammer kommer foran å dekke folks behov må Rødt være de første til å protestere, men det er ikke det samme som å ikke kunne gjøre økonomiske prioriteringer, tvert i mot vil økonomisk troverdighet gi oss større kraft til også å protestere mot usosiale kutt. For å få til dette er vi helt avhengig av økonomiske studier og diskusjoner blant medlemmene i partiet. gjennomføre et større studie- og diskusjonsopplegg om ressursforvaltning og fordeling hvordan fungerer kapitalismen i Norge? studere radikal økonomi og eksempler fra praksis rundt om i verden. utvikle og konkretisere Rødts økonomiske politikk. 3. Et reelt demokrati Demokratiet er under press. Alt settes en pris på, retten til faste ansettelser svekkes og dermed også fagforeningene, det er konsensus blant de store partiene på Stortinget for en autoritær asylpolitikk og økt overvåking. Mange oppfatter Rødt som et udemokratisk og autoritært parti. Vi må tydeliggjøre at vi er et frigjørende og demokratisk parti, som ikke vil ha mest mulig overstyrende stat slik mange tror om oss. Vi støtter folkevalgt styring framfor at noen få, mektige enkeltpersoner som ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser. Rødt vil ha mer direkte styring til dem avgjørelsene angår og øke kommunene og fylkenes andel av skatteinntektene. Vi er i i opposisjon til både staten og kapitalen, og må være et politisk uttrykk for de 99 %. Vi må være uttrykket for en folkelig systemkritikk, men ikke på en måte som bygger opp under avmakt hos folk eller i hvordan Rødt framstår. Vi vil ha innflytelse og makt, men ikke for egen vinning. Rødt søker innflytelse, men for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter. Arbeid sammen med folk i politiske bevegelser og organisasjoner er avgjørende for politiske resultater. Det vil både kunne ha betydning når vi ikke er representert på Stortinget, men også være avgjørende for i hvilken grad Rødt kan få politisk gjennomslag i parlamentariske organer. Det er en viktig oppgave for Rødt å bidra til å bygge alternative maktbaser som kan utfordre regjering, kapitalmakt og andre makthavere på viktige spørsmål. Politiske seiere vi oppnår, må aktivt framheves der vi har anledning til det. Vi har gjennomført en større velgerundersøkelse blant Rødts omland som viser at de viktigste grunnene til at folk ikke stemmer på oss er at: 1. de ikke er enige med Rødts politikk 2. de ikke vil kaste bort stemmen sin, fordi Rødt risikerer å ikke komme inn på Stortinget/Rødt ikke har innflytelse Begge disse grunnene er det mulige å gjøre noe med. Hvis vi får bort misoppfatningene om politikken vår, og synliggjør at Rødt er et resultatorientert parti som jobber for å få makt og politisk gjennomslag, sammen med folk og i folkelige bevegelser, kan det gi framgang for Rødt. Dette krever et strategisk arbeid også med kommunikasjon. En del av dette arbeidet vil være å tydeliggjøre sammenhengen mellom ideologi og spissaker, slik at spissakene får mer tyngde og 4

195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 ideologien avmystifiseres. Dette kan brukes både i lengre tekster og når vi blir utfordra på ideologien vår i utspørringer både til å løfte enkeltsaker og framstille ideologien vår på en jordnær måte. utarbeide en kommunikasjonsstrategi med formål å fjerne misoppfatninger om Rødt. synliggjøre lokalpolitiske og nasjonale gjennombrudd for Rødts politikk, med basis i en kommunalpolitisk resultatlogg og bruk av partiets publikasjoner. utforme helhetlige ideologiske resonnementer som peker på sammenhengen mellom spissaker og ideologi. Holdning til regjeringsspørsmål Vi må også være tydelig på at vi vil jobbe for å gjøre mest mulig politisk forskjell når vi kommer inn på Stortinget, det krever også at vi er tydelig på hvilke regjeringsalternativ vi foretrekker. For det første er dette nokså eller svært viktig for over fire av fem spurte i SSBs velgerundersøkelse, i tillegg gir det oss større rom til å fokusere på politikk, framfor regjeringsspørsmålet. Mangel på en krystallklar uttalt linje kan gi oss mindre oppslutning og negative reaksjoner fra fagbevegelsen og krever at vi bruker mer tid på å diskutere regjeringsalternativer enn hvilke politiske krav Rødt faktisk vil stille til en regjering. En tydelig holdning til regjeringsspørsmålet gir større handlingsrom for å distansere seg på enkeltsaker og systemkritikk. På sikt jobber vi for et regjeringsalternativ som bryter fullstendig med nyliberalismen og er basert på folkelige bevegelser. Rødt slår fast at: 1. Vi foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk dette gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig regjering, dominert av av Høyre og FrP 2. Vi går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ dette gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk. B) Et handlekraftig parti For å realisere en strategi krever det en anerkjennelse av at tid og ressurser er knapphetsgoder for oss, og at vi må jobbe resultatorientert. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål innafor våre hovedsaker. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og for at vi skal kunne oppsummere og evaluere. I dag har Rødt for liten evne til å få satt politikken og planene våre ut i livet, selv om vi sitter på mye erfaringer om hvordan man jobber politisk for å få gjennomslag, fra EU-kamp til kommunestyrer og annet arbeid. Vårt viktigste verktøy for å få til dette er organisasjon vanlig folks kapital. Rødt har i dag alt for svak organisasjon. Denne delen handler om hva slags organisasjon vi trenger for å realisere vår strategi, og består av tre stolper: 1. Et samla parti 2. Et lavterskel-parti 3. Et framtidsretta parti 1. Et samla parti Rødt er et parti som samlet sett har mye erfaring og kunnskap. Vi har også mange lokale suksesshistorier å vise til. Samtidig har vi ikke klart å overføre dette til nasjonalt plan. For å få til dette må det stilles krav begge veier i partiet. Før det første må lokalleddene få mer ansvar og for det andre må sentralleddet levere. Beslutningsmyndigheten i partiet må konkretiseres slik at organisasjonen kan pålegges felles oppgaver og prosjekter, og i større grad dra i samme retning som et samla parti. Det krever at arbeid og rutiner som skal standardiseres og gjennomføres ute i landet er basert på de erfaringene partiet besitter, og slik er kvalitetssikret. 5

243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 Bygg fylkesorganisasjon For at Rødt skal lykkes med strategien om å bli et reelt landsdekkende parti, er det et sterkt behov for at fylkesleddet får en økt betydning i organisasjonen. I stor grad fungerer Rødt lokalt og Rødt nasjonalt som to forskjellige partier med lite kontakt seg i mellom. For at Rødt skal kunne bli et slagkraftig parti må kommunikasjonen mellom sentralt og lokalt forbedres. Organisasjonsstrukturen må bli tydeligere, og hvert organ må ha tydelige definerte funksjoner, oppgaver og mandater. Lokallaga er våre viktigste arenaer for diskusjon og politisk aktivitet. Derfor må lokallagene styrkes. Avstanden mellom lokallag og sentralt må bli kortere, derfor trengs det et sterkere bindeledd mellom disse to. Dette gjøres ved at fylkesstyrene både får mer ansvar for koordinering av partibygginga lokalt, blant annet muliggjør det at man i større grad utnytter sterke kommuner i lokal partibygging og mentorvirksomhet, men også mer innflytelse gjennom representasjon i landsstyret. Landsstyrevirksomheten må tilpasses dette ved at man arrangerer færre landsstyremøter årlig, noe som tillater at fylkeslederne innhenter kunnskap og innspill i sine respektive fylkesorganisasjoner før landsstyremøter, og også har tid og mulighet til å iverksette tiltak i etterkant. Dette krever, og gir også muligheten til, bedre forberedte møter. Slik sikrer man et mer demokratisk og handlekraftig landsstyre som i større grad ser partibygging som sin oppgave. gi fylkesstyret ansvar for å planlegge og å følge opp framdriften av partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen gjennom Arbeidsutvalget. Ansvar for partibygging innebærer et overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag, og å sørge for dannelsen av nye. avholde tre LS-møter i året. etablere møtesteder minst fire steder i landet hvert år der man lærer om lokallagsarbeid, diskuterer politikk og lokallaga og partiledelsen utveksler erfaringer. Politisk arbeid og skolering For at partiet skal kunne nyttiggjøre seg av enkeltmedlemmer og samarbeidspartnere sin politiske kompetanse må vi drive med aktiv politikkutvikling, det krever en politisk ledelse. Ledelsen må, også mellom landsstyremøter, være en aktiv pådriver for politikkutviklinga i partiet, følge de prioriterte saksområdene for å styrke partiet politisk og sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng. Det krever et tydeligere skille mellom administrasjon og politikk, mellom dagligledelsen og arbeidsutvalget, enn i dag. skille tydeligere mellom dagligledelsen og AU. AU skal møtes ca én gang i måneden. sørge for at AU er representert i alle utvalg. Et samla parti trenger felles politikkutvikling og studier. En viktig del av AUs ansvarsområde bør derfor være å følge opp utvalgenes arbeid og sørge for at dette blir en del av partiets felles eiendom, i tillegg til å legge til rette for skoleringsopplegg for lokallagene. bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre utvalgsområder og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, informasjons- og diskusjonsopplegg og konferanser. Tidsskriftet Rødt! skal i større grad benyttes som kanal for politikkutvikling og utgangspunkt for studieopplegg til lokallaga. Videreføre og utvikle Rødt Nytt som verktøy for felles utadretta virksomhet. 6

293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 2. Et lavterskel-parti Et parti med mål om å organisere folk med vanlige jobber og som regel travle hverdager, må tilrettelegge partivirksomheten til dette. Da må vi gjøre terskelen lavere både for å drive og for å delta på Rødt-aktiviteter. I sammenheng med dette må også partiledelsen se det som sin oppgave å sette i gang et arbeid for å bedre partikulturen, og sørge for at gamle og nye medlemmer, sympatisører og utenforstående blir tatt imot av et Rødt med lav terskel, stor takhøyde og en åpen og inkluderende partikultur. Dette er også metoden for å få opp aktivitetsnivået slik at flest mulig kan være mest mulig aktive. Den sentrale ledelsens oppgave må være å ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis partiskolen, samt lage en aktivitetsmeny med aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet. utvikle organisasjonskurs basert på organisasjonshåndboka, og vellykka erfaringer fra Rødtland. basere seg på åpne møter i lokaler folk kjenner til. ha egne vervetiltak for å rekruttere arbeidere, og spesielt innvandrere, i sammenheng med lokale klasseanalyser. utvikle «Rødt på 1-2-3 kurs» for nye medlemmer. utvikle sentralleddet som et serviceorgan for lokalleddene: Bidra med materiell, innledere, organisasjonsbygging osv., samle ting som er lagd lokalt og andre kan nyttiggjøre seg, og ha lokale aktivitetstilbud knyttet til sentrale kampanjer. 3. Et framtidsretta parti Både i medlemsmasse og valgoppslutning er det to aldersgrupper som peker seg ut for Rødt, man kan si at vi har to spisser i partiet. Den ene er «partistiftergenerasjonen», og den andre er ungdom. Den første gruppa er desidert størst i partiet. For at Rødt ikke skal ende opp med å bli et generasjonsfenomen, er det avgjørende at man bygger bro mellom generasjonene, og forynger partiet. I samarbeid med Rød Ungdom må det utvikles gode metoder for samarbeid mellom RU og Rødt lokalt. Rødt har en stor politisk mulighet blant ungdom fordi ungdom tradisjonelt er en mer radikal gruppe, og Rød Ungdom er i vekst. Gjennom Rød Ungdoms dekning av skoledebatter i valgkampen når Rødts politikk ut til omtrent alle vgs-elever i hele landet. prioritere arbeidet med å forynge partiet. få unge folk til å gå aktivt inn i fagbevegelsen, og knytte unge faglige miljøer til Rødt. etablere og videreutvikle studentlag for å skape sterke studentmiljøer knytta til Rødt. ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp. styrke den økonomiske og praktiske hjelpa med å gjennomføre Rød Ungdoms skolevalgkamp. For å lette overgangen mellom Rød Ungdom og Rødt, og for å styrke den politiske skoleringa av unge og nye medlemmer, bør det satses ekstra på å bygge opp en partiskole som prioriteres økonomisk for å gjøres attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Dette kan bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi. 7

342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 sette ned ei egen gruppe med ansvar for partiskolen. Partiskolen skal gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet og belyse temaer fra flere sider. En ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær. C) Strategi for et sosialistisk samfunn Rødt jobber for et sosialistisk folkestyre, med mål om at utbyttinga; grunnlaget for klasser og klassemotsetninger, forsvinner og muligheten for likeverd mellom individene åpner seg. Et klasseløst samfunn, det Karl Marx kalte kommunisme. En strategi for sosialisme må innebære: 1. Å styrke arbeidsfolks posisjon i samfunnet og jobbe for at arbeiderklassen får en ledende posisjon i klassekampen og gjennom politisk aksjon settes i stand til å styre. 2. At motsetningene skjerpes mellom arbeid og kapital. Mellom de som jobber og mellom de som styrer. 3. Internasjonal solidaritet. En organisert arbeiderklasse i Norge er det beste vi kan bidra med for sterkest mulig solidaritet med den internasjonale arbeiderklassen og andre undertrykte. For at Rødt som parti skal være et nyttig redskap i en sosialistisk strategi er vi helt avhengige av å nå målene om sterkere oppslutning blant arbeidsfolk, oppslutning over sperregrensa og et organisasjonsløft. Denne strategien er ment å gjøre noe med dette. jobbe for å utvikle vårt alternativ til kapitalismen gjennom studier, diskusjon og politisk praksis. Første steg: Stortinget I Rødts prinsipprogram kan vi lese at «vi trenger et parti som jobber både i de folkevalgte organene, i folkelige bevegelser og på hele den politiske arenaen i det norske samfunnet.» I dag er det et sted vi ikke er, nemlig på Stortinget. Framover er det en hovedoppgave å komme inn på Stortinget. Stortingsplass er viktig for å kunne oppnå politisk synlighet og gjennomslag for Rødts saker nasjonalt. Gjennom Stortingsrepresentasjon kan Rødt spille en viktigere rolle for fagbevegelsen, miljøbevegelsen og andre bevegelser vi samarbeider med. Oslo er i en strategisk særstilling for partiet, både når gjelder mandatsjanser og størrelse på organisasjonen. Samtidig er mandatet herfra på ingen måte noe som kommer av seg selv eller noe som eventuelt beholdes av seg selv. Derfor må Oslopartiet styrkes organisatorisk og politisk i de kommende årene. Det må etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet gjennom at AU inviteres til Oslostyrets møter. For å nå målet om oppslutning over sperregrensa er vi derimot avhengig av å ta hele landet i bruk. i perioden 2012-2013: Prioritere Oslo økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid. Samtidig skal det settes i gang et langsiktig arbeid med våre andre sterkeste fylker (Hordaland, Sør- Trøndelag, Nordland og Troms) gjennom særlig fokus fra partisekretær. i perioden 2013-2017: Satse på å sikre Oslo-mandatet, og på å oppnå direktemandater fra de fire andre fylkene der sjansene anses som størst for å oppnå Stortingsmandat. Rødt 2018 8

391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 I 2018 er Rødt: partiet som folk tenker på når det snakkes om våre kjernesaker. Fordommer og manglende kjennskap til partiet hindrer ikke lenger folk i å stemme på oss. et viktigere parti for og i fagbevegelsen. Vi evner å sette arbeidsfolks kamper på dagsorden og oppfattes som et jordnært, feministisk og sosialistisk parti. et parti med en tydelig og sterk ledelse som sørger for at partiet er et levende politisk verksted, har god skolering og gode systemer for politikkutvikling. et parti der lokallaga har gode aktivitetstilbud for medlemmer og omland. Det er en jevn medlemsvekst og et organisasjonsapparat som bygger opp under veksten. Vi er i alle fylker, og er reelt landsdekkende. et revolusjonært parti over sperregrensa som har innflytelse her og nå, men som er utålmodige etter å kaste kapitalismen. Hvordan strategien skal følges opp Det skal jobbes systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne konkretisere Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og reaksjonsbaserte og sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige strategidiskusjoner. Gjennom handlingsplanen skal det prioriteres 3 til 4 hovedsaker for hver periode og settes konkrete mål, delmål og tiltak for hvordan strategien skal settes ut i praksis. Handlingsplanen vedtas på hvert landsmøte og følges opp av LS og Arbeidsutvalget. Underveis i periodene skal det rapporteres om grad av måloppnåelse. Arbeidsutvalget har ansvaret for å følge opp at årlig statusrapportering blir gjort i landsstyret. Ved hvert landsmøte skal det gjøres evaluering og korrigering av strategiarbeidet. Dette gjøres gjennom beretning for perioden som har vært og handlingsplan for perioden som kommer. Før landsmøtet i 2018 må det settes igang et arbeid med å lage ny strategi for Rødt. 9