Veileder i oppgaveskriving

Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Veileder i oppgaveskriving Studieåret 2013/2014

«Både hos studenter og lærere møter vi av og til den holdning at den fysiske utformingen av en oppgave er likegyldig det er faktisk innholdet som teller. Det er også riktig at innholdet teller mest, men det er en dypt uprofesjonell holdning å blåse i utformingen, det være seg språket eller typografi og layout. Formålet er selvsagt å forme det faglige innholdet så tilgjengelig som mulig for leseren. En funksjonell bruk av typografi og layout verdsettes også av de fleste lærere og sensorer vi har spurt» (Rienecker & Jørgensen 2006:343) 1

Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Ulike typer oppgaver... 4 3.0 Oppgavens oppsett... 5 3.1 Marger, skrift og linjeavstand... 5 3.2 Skriveflate og avsnitt... 5 3.3 Sideangivelse... 5 3.4 Kapittelinndeling og overskrifter... 5 3.5 Bilder, tabeller og figurer.... 6 4.0 Innhold og rekkefølge... 7 4.1 Oppgaven organiseres på følgende måte:... 7 4.1.1 Forside... 7 4.1.2 Innholdsfortegnelse... 7 4.1.3 Innledning... 8 4.1.4 Metodedel... 8 4.1.5 Hovedinnhold... 8 4.1.6 Konklusjon/Oppsummering... 8 4.1.7 Litteraturliste... 9 4.1.8 Vedlegg... 9 5.0 Oppgi kilder skrive sitater lage litteraturliste... 9 5.1 Oppgi kilder i teksten... 9 5.1.1 Vanlig referanse i tekst:... 10 5.1.2 Direkte sitat:... 10 5.1.3 Indirekte sitat:... 11 5.1.4 Flere utgivelser fra samme forfatter på samme år... 11 5.1.5 Sekundærkilde... 12 5.1.6 Unntak fra hovedregler om direkte og indirekte sitater... 12 5.2 Lage litteraturliste... 12 2

5.2.1 Referanser til bøker... 12 5.2.2 Referanser til kapittel i bok... 14 5.2.3 Referanser til tidsskriftartikler... 14 5.2.4 Referanser til seriepublikasjoner... 14 5.2.5 Referanser til avisartikler (i papirform)... 15 5.2.6 Referanser til digitale kilder... 15 5.2.7 Elektroniske tidsskrift... 16 5.2.8 Henvisninger kompendium... 16 5.2.9 Henvisninger til muntlige kilder, forelesninger, utstillinger og lignende... 16 6.0 Generelle kriterier for en god oppgave... 16 7.0 Litteratur... 18 3

1.0 Innledning Hvert fagfelt har sin tradisjon for hvordan skriftlige tekster utformes. I vår utdanning er det praktisk å ha en mal som både studenter og lærere forholder seg til. Alle studenter og lærere ved førskolelærerutdanningen skal derfor benytte seg av denne veilederen i oppgaveskriving. Veilederen bygger mest på APA6 th -manualen (Publication Manual of the American Psychological Association), men er tilpasset skrivetradisjonen ved instituttet. I en utdanning med så mange ulike fagfelt, kan det forekomme variasjoner. Er det sterke grunner for å gjøre unntak fra veilederen på bakgrunn av fagtradisjon, er faglærer ansvarlig for at dette kommer tydelig frem av oppgaveteksten og ved presentasjon av oppgaven i undervisning. Det er ikke anledning til å gjøre store unntak fra veilederen, da dette vil ødelegge intensjonen med både veilederen og skrivekursene som holdes. 2.0 Ulike typer oppgaver På høyskolen vil du møte ulike typer oppgaver og du vil møte litt forskjellige krav til skriving. Denne veilederen er en generell veiledning i skriving som retter seg primært mot bachelor- og masteroppgaver. For mindre oppgaver er det viktig å avklare med faglærer i hvilken grad dere skal følge alle deler av veilederen. Generelt kan vi si at alle oppgaver skal ha referering i tekst og litteraturliste. Videre kan du gå ut fra følgende premisser: Refleksjonsnotat: Er ofte kortere oppgaver (under 800 ord) som skrives sammenhengende. Her refererer du i tekst og har en referanseliste, men du trenger normalt ikke dele inn i innledning, hoveddel og konklusjon. Her står du fritt, men avklar med faglærer hva som skal med. Skriftlig arbeidskrav: Her følger du malen, men det kan være aktuelt å kutte ut metodedel. Del opp i en kort innledning, en fyldig hoveddel og en kort avslutning/konklusjon. Avklar dette med faglærer. Bachelor/master Skrives etter malen. 4

3.0 Oppgavens oppsett Alle hjemmeoppgaver og prosjektoppgaver skal normalt være maskinskrevet etter de formatene som er beskrevet i dette kapittelet. 3.1 Marger, skrift og linjeavstand Linjeavstand: 1,5. Skrifttype: Times New Roman Skriftstørrelse: 12 pkt. Oppgi alltid antallet ord til sist i oppgaven. Innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg skal ikke telles med i antall ord i oppgaven. Bruk også topptekst eller bunntekst med opplysninger om navn, klasse, fag og type besvarelse. 3.2 Skriveflate og avsnitt Oppgaven skal ordnes i kapitler og underkapitler og den skal skrives på ark av A4 format. Avsnitt skal benyttes når en går over til å omtale noe annet, og angis systematisk ved et ekstra linjeskift. Ikke bruk innrykk (tabulator) eller endre formatene for mye. Teksten skal i venstre kant være på linje med overskriften og den skal være venstrejustert. 3.3 Sideangivelse Alle sider nummereres, f.o.m. innholdsfortegnelse t.o.m. litteraturliste. Tallene kan stå nederst på arket og midt på eller i høyre hjørne. 3.4 Kapittelinndeling og overskrifter Oppgaven deles inn i hovedkapitler med kapitteloverskrifter som er instruktive i den forstand at de dekker det kapittelet omhandler. Hovedkapitlene deles inn i underkapitler dersom de er store og inneholder flere tema. 5

Strukturen synliggjøres ved å benytte ulike skriftstørrelser til de ulike overskriftene. Overskrifter av samme rang skal ha samme skrifttype og størrelse. Kapitteloverskrifter markeres med større typer (og fet skrift) enn underkapitler. I tillegg bør strukturen synliggjøres ved å benytte tallinndeling på overskriftene. Overskrifter angis fra venstre marg (dvs. venstrejustert), og det skal ikke være punktum etter overskriften. Det vil være naturlig å benytte overskrift av 1., 2. og ev. 3. rang der -Overskrift av 1. rang er kapittelnavn. -Overskrift av 2. rang er hovedpunkter innenfor et kapittel. -Overskrift av 3. rang er underpunkter innenfor hovedpunkter. Eksempel: 1.0 Overskrift av 1. rang 1.1 Overskrift av 2. rang 1.1.1 Overskrift av 3. rang Etter hver hovedoverskrift bør det være en liten innledning som sier noe om hva som presenteres i kapittelet. Det gjør at den røde tråden følger oppgaven. 3.5 Bilder, tabeller og figurer. Alle bilder, figurer og tabeller som settes inn i teksten skal ha et nummer og en tekst. De skal nummereres fortløpende for hvert element (tabeller har sin nummerrekkefølge, figurer sin rekkefølge osv.). Figurer og bilder skal ha bildenummer og bildeteksten under elementet. Tabeller har bildenummer og bildetekst over elementet. Når du skriver skal du henvise til bildet/figuren/tabellen når du snakker om den: Eksempel: Barnehagen ligger nydelig til ved en liten skog (bilde 1). De ansatte har ulike funksjoner i barnehagen (tabell 1). Utviklingen i lønn har stagnert for førskolelærere de siste tjue år (figur 1). 6

4.0 Innhold og rekkefølge Det er viktig at oppgaven følger en logisk oppbygning og at du veileder leseren gjennom oppgaven. Følg malen for hovedoverskrifter (unntak se kap 2.0) og lag underkapitler der dette er hensiktsmessig. Pass på at du ikke lager for mange underkapitler. Oppgaven kan da fort fremstå som oppstykket og lite sammenhengende. 4.1 Oppgaven organiseres på følgende måte: Forside Innholdsfortegnelse med sideangivelser Innledning/presentasjon av oppgaven Eventuelt en metodedel Hovedinnhold Konklusjon/oppsummering Litteraturliste Eventuelle vedlegg NB: Noen bruker IMRaD som huskeregel: I (introduction), M (methodology), R (results) a (and) D (discussion). I tillegg kommer litteraturliste og eventuelle vedlegg. 4.1.1 Forside Kandidatens navn/eventuelt kandidatnummer og klasse. Høgskolen og studieretningens navn. Type skriftlig arbeid (refleksjonsnotat, praksisoppgave, hjemmeeksamen) Fag Semester og studieår Dato og årstall. 4.1.2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen skal vise oppgavens kapitler og underkapitler med sideangivelser. Innholdsfortegnelsen skal vise overskriftenes nummerering. Litteraturliste føres også opp som eget kapittel med sidetall. 7

4.1.3 Innledning Det er mange måter å skrive en innledning på. Innledningen gir oftest en kort presentasjon av oppgaven. Skriv hvordan du tolker oppgaveteksten. Pek på eventuelle avgrensinger du vil gjøre og hva du ønsker å få frem gjennom oppgaven. I arbeidskrav og bachelor er det ikke behov for underkapitler, mens innledningen i en mastergrad ofte får et slikt omfang at underkapitler kan være nødvendig. 4.1.4 Metodedel I noen typer oppgaver er det aktuelt å samle inn data gjennom for eksempel observasjon, intervju eller spørreskjema. Slike oppgaver skal ha et metodekapittel. Her redegjør studenten for hva som er oppgavens datamateriale, og begrunnelser for valg av dette. Videre bør det redegjøres for hvordan data er samlet inn og hvordan studenten vil analysere datamaterialet. Det er også lurt å skrive noe om hvor sikre dine kilder er. 4.1.5 Hovedinnhold Hovedinnhold er selve tekstmaterialet/teorien, inndelt i kapitler og eventuelt underkapitler. I denne delen blir du ofte bedt om å redegjøre og/eller om å drøfte. En redegjørelse består av en gjennomgang av relevant teori, skrevet på en selvstendig måte. I en drøfting skal du diskutere ut i fra faglige begreper og teorier. Hvilke synspunkter, retninger eller problemstillinger er aktuelle i fagfeltet? Hvilke er mest aktuelle i forhold til ditt emne? Det kan også være at du blir bedt om å diskutere tekster opp mot praksiserfaringer. Er det synspunkter fra ulike fag som skal brukes for å belyse samme problemstilling? Forsøk å finne en god balanse mellom teori og egne erfaringer og meninger. Dersom du har samlet inn data, f eks gjennom observasjon vil du i hoveddelen analysere og drøfte dine resultater. Husk at du må bruke relevant teori i alle typer oppgaver og skrive korrekte henvisninger i teksten. Mer om dette i kapitel 5. 4.1.6 Konklusjon/Oppsummering I den avsluttende delen av oppgaven oppsummerer du ditt arbeid. I avslutning trekker du linjene til innledningen. Hva har du lovet å gjøre (i innledningen) og hva kan du nå si (i avslutningen) at du har gjort og vist i oppgaven. Hva har du funnet ut? Trekk en konklusjon. 8

Hvor sikre er dine konklusjoner? Kan du eventuelt antyde hvordan man kan jobbe videre med dette tema? 4.1.7 Litteraturliste Alle typer oppgaver skal bruke teori i hoveddelen. All teori som henvises til i oppgaven skal oppgis i litteraturlisten, og alle kilder i litteraturlisten må være henvist til i oppgaven. Mer om litteraturliste og kildehenvisning i neste kapitel. Husk å være konsekvent når du setter opp litteraturliste. 4.1.8 Vedlegg Noen ganger er det hensiktsmessig å legge planer, store figurer og tabeller som vedlegg. Vedleggene kommer etter litteraturlista. Vedleggene skal være med i innholdsfortegnelsen, men skal ikke ha kapittelnummer. I teksten henviser du til vedlegg når du snakker om dette. Hvis henvisningen gjelder hele vedlegget, henviser du til dette: eks: (vedlegg 1). Hvis det er et element i et vedlegg, skal du henvise direkte til dette: eks: (figur 3, vedlegg 2). Prinsippet er at du alltid veileder leseren videre og henviser til hvilke bilder, figurer, tabeller og vedlegg du snakker om. 5.0 Oppgi kilder skrive sitater lage litteraturliste Her tar vi for oss en del retningslinjer for referering i tekst og oppføring av litteraturliste. Alle oppgaver skal i utgangspunktet følge disse retningslinjene, men vær oppmerksom på at det kan være noen små ulikheter mellom fagtradisjonene. Hvis det er avvik fra denne veilederen, skal dere som studenter få beskjed om dette fra faglærer gjennom oppgaveteksten. 5.1 Oppgi kilder i teksten Henvisning betyr at du i den løpende teksten viser til en kilde. Når du skriver en oppgave må du gjøre rede for hvor du har hentet stoff fra, og henvise til det på en slik måte at andre kan følge dine referanser og finne det samme som deg. I teksten skal det tydelig komme fram hva du har hentet fra andre og hva som er ditt eget. 9

5.1.1 Vanlig referanse i tekst: Når du skriver en tekst og argumenterer med bakgrunn i litteratur, kan du sette inn en vanlig referanse. Her er prinsippet etternavn på forfatter og årstall, satt inn i en parentes. Eksempel: (Gunnestad 2007). Dette er den vanligste formen for referering i akademisk skriving. Ved flere forfattere: Det er et varierende antall forfattere av bøker og artikler. Når du refererer i teksten kan du følge dette settet med eksempler: En forfatter: (Steine 1996). To forfattere: (Ekholm & Hedin 1993). Tre forfattere: (Steine, Ekholm og Hedin 1996). Flere enn tre forfattere: (Langholm m.fl. 2011). Merk: I litteraturlista skal alle forfattere nevnes. 5.1.2 Direkte sitat: Kilden må oppgis når du gjengir direkte avskrift av en artikkel, bok etc. Dette kaller vi et direkte sitat. Eksempler på direkte sitat: «Læring er ein relativt varig modifikasjon av oppleving og av åtferd som fylgje av tidligare erfaring» (Steine 1996:30). Ved direkte sitat som går over mer enn to linjer brukes innrykk (ikke anførselstegn): Når vi fortel eller les for barn, opplever vi noko saman med dei og dette noko kan danne grunnlaget for samkjensle og kontakt [ ] slik at vi får lyst til å snakke saman, kanskje blir vi felles om noko vi tidlegare ikkje hadde ord for, eller vi blir oppglødde til leik og spel (Gravir og Imenes 1995:17). Hvis du utelater en del av teksten i sitatet skal dette markeres med [...] 10

5.1.3 Indirekte sitat: Kilden må gjengis når du gir et detaljert referat av en spesifikk tekst, altså når du med egne ord "låner" et resonnement. Dette er et indirekte sitat. Både ved direkte sitat og indirekte sitat angir du forfatternavnet, etterfulgt av utgivelsesåret og eventuell sidehenvisning (siste gjelder kun direkte sitat) for det materialet du henviser til, satt i parentes i teksten. Direkte sitat settes i anførselstegn. Dette gjelder for alle typer dokumenter med personlig forfatter. Eksempler på indirekte sitat: Steine (1996) skriver om barn med ulike funksjonshemninger og hvilke tilpasninger som kan gjøres for å få et best mulig utbytte av treningen. I Eg kan eg klarer skriver Steine (1996) om kroppen som instrument for å oppleve verden og menneskene omkring seg. Ved gjentatte henvisninger til samme kilde etter hverandre, og uten at andre kilder kommer mellom, kan forfatter og årstall erstattes med den latinske forkortelsen ibid. Ibid skal stå i parentes. Når du begynner på et nytt avsnitt, skal du oppgi referansen på nytt i sin helhet. 5.1.4 Flere utgivelser fra samme forfatter på samme år. Noen forfattere har gitt ut flere artikler eller bøker på samme året. Da vil referansen på forskjellige utgivelser bli like i teksten. Prinsippet om at hver referanse i teksten er en unik ID for referansen i litteraturlista står da i fare for å forsvinne. Derfor må det lages en unik id. Dette gjøres ved å sette a, b, c etter årstallet. Eksempel: I tekst: Barn kan reagere sånn og slik (Rolfsen 1999a) og voksne kan reagere sånn og slik (Rolfsen 1999b). 11

I litteraturlista: Rolfsen, R. (1999a). Barns reaksjonsmønstre. Oslo: Gyldendal. Rolfsen, R. (1999b). Voksnes reaksjonsmønstre. Oslo: Gyldendal. 5.1.5 Sekundærkilde Av og til blir en nødt til å bruke en sekundærkilde. Det vil si at den kilden du benytter refererer til en annen kilde. En hovedregel er at du prøver å få tak i primærkilden, men noen ganger viser det seg dessverre umulig. Eksempel på henvisning til sekundærkilde: En problemstilling skal si noe om hvilke fenomener som skal undersøkes, og hvilke egenskaper ved dem det skal sies noe om. (Hellevik 2002, her i Larsen 2007:117) 5.1.6 Unntak fra hovedregler om direkte og indirekte sitater På førskolelærerutdanningen er det flere fagtradisjoner. Noen fagtradisjoner ønsker at sidetall alltid skal oppføres etter både direkte og indirekte sitater. Hvis så er tilfelle, skal faglærer opplyse om dette i oppgaveteksten. 5.2 Lage litteraturliste All litteratur som du har referert eller sitert til i teksten, skal føres opp i litteraturlista. All bruk av andres materiale skal dokumenteres. Kilden må oppgis slik at det siterte materialet lett kan gjenfinnes for sensorene. Det skal være samsvar mellom henvisningene i teksten og litteraturlisten. Det vil si at all litteratur som er referert eller sitert i teksten skal være med, og ingenting skal stå i lista som det ikke er referert til i teksten. Litteraturlista ordnes alfabetisk etter forfatternes etternavn og plasseres til slutt i oppgaven, (men før eventuelle vedlegg). Det er viktig å være konsekvent i oppsettet. 5.2.1 Referanser til bøker 1. Forfatterens navn (Etternavn, fornavn). Du kan skrive forfatterens fornavn fullt ut eller bruke initialene, men vær konsekvent. Har forfatteren dobbelt etternavn, skal det siste stå først, unntatt hvis det er bindestrek mellom de to etternavnene. Et mellomnavn skal skrives etter fornavnet (eller initialene.) Har boka to til fem forfattere skal alle føres 12

opp, med komma mellom hver, men med & foran det siste navnet. Er det seks eller flere navn, angis det første fulgt av m.fl. 2. Utgivelsesår (Settes i parentes). 3. Bokas tittel (Settes i kursiv). 4. Utgave (Hvis det står i boka skal det oppføres). 5. Utgivelsessted: 6. Forlag. 7. Hvis referansen er på mer enn to linjer, skal linje to og utover ha innrykk. Går teksten over mer enn én linje, skal de påfølgende linjene rykkes inn. Er det redaktører av boka, markeres det med (red.). Eksempler: Birkeland, T. og Risa, G. (red.) (1990). Litteratur for barn: Artiklar om barns bøker og lesing. Oslo: LNU/Cappelen. Ekholm, B. og Hedin, A. (1993). Det sitter i veggene. Oslo: Ad Notam, Gyldendal. Gravir, M. og Imenes, O. (1995). Bøker for barn: Analyse-vurdering-formidling. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Repstad, P. (1992). Sosiologiske perspektiver på helse- og sosialinstitusjoner. Oslo: Tano. Langholm, G. (red.), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A., Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka. Barn og natur. Oslo: Fagbokforlaget. Primærkilder som Vygotsky eller Saussure siteres ofte i bøker skrevet av andre. Bruker du slike sitater, er det sekundærkilden som skal oppgis i litteraturlisten, siden det er den du har lest. 13

5.2.2 Referanser til kapittel i bok Noen ganger henvises det til et kapittel i en bok med flere forfattere. Da settes sidetallene for kapittelet inn etter tittelen på boka. Eksempel: Søbstad, F. (2005). Småbarnas humoropplevelser. I Haugen, S., Løkken, G., og Röthle, M., (Red) (2005). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. (165-182). Oslo: Cappelen. 5.2.3 Referanser til tidsskriftartikler Ved bruk av tidsskriftartikler skrives først navnet på artikkelforfatter, årstall for utgivelse i parentes, tittelen på artikkelen skrives med vanlig skrift uten anførselstegn. Navnet på tidsskriftet kursiveres, etterfulgt av komma, så kommer nummeret på tidsskriftet (Volum (issue)) og sidetall der artikkel står (nummer og sidetall skilles med komma). Eksempel: Thoresen, V. (1994). Leker og utstyr for 6-åringer. Debattserien for barnehagefolk, 20(1), 50-53. - Det betyr volum (årgang) 20 og issue (utgave) 1. 5.2.4 Referanser til seriepublikasjoner Ved Stortingsmeldinger, Norges offentlige utredninger og lignende publikasjoner angis nøyaktig serietittel, samt evt. år og serienummer. Det som er felles for alle offentlig dokumenter er at tittelen kursiveres. Hvilken rekkefølge opplysningene kommer i er avhengig av hvilken publikasjon det er snakk om. Eksempler: NOU 1993:17 Levekår i Norge. Er graset grønt for alle? Norges offentlige utredninger. Finans- og tolldepartementet. Statistisk sentralbyrå, 1992. NOS Levekårsundersøkelsen 1991 Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 14

Utdannings- og forskingsdepartementet (2004). Vilje til forsking. St.meld. nr. 20, 2003-2004. Oslo: Utdannings- og forskingsdepartementet. 5.2.5 Referanser til avisartikler (i papirform) Ved henvisning til aviser skrives navnet på avisen i kursiv (punktum), deretter årstall og dato: Eksempel: Aftenposten. 2010. 24. november. Kronikker skrives slik: Kuhnle, S. (1994). Europas velferd. Dagbladet. 19. september. 5.2.6 Referanser til digitale kilder Dokumenter i elektronisk form blir i økende grad tilgjengelig over Internett. Noe av hovedproblemet er at slike dokument ofte er veldig ustabile. Det vi vil vite: Forfatterens navn, utgivelsesår, tittel etterfulgt av [online], utgave, hvor den er utgitt (eks. serie), hvor du fant den (URL) og datoen du fant det på nettet. Dersom du ikke finner forfatter bruker du den minste organisatoriske enheten som utgiver. I teksten skrives referansen som en vanlig bokreferanse. Eksempler: Zwilgmeyer, B. (2009) Endringer i formålsparagrafen 1 [online]. URL : http://www.barnehageforum.no/showarticle.aspx?articleid=1451&categoryid=22 (19.07.2011) Hafstad, A. (2002). Sosial status avgjørende for astma [online]. URL: http://www.aftenposten.no/forbruker/helse/article395116.ece (30.09.2002) Wikipedia, store norske leksikon på nett og andre oppslagsverk Det er veldig lett å ty til oppslagsverk på nett og henvise til disse. Dette er ikke alltid kvalitetssikrede kilder. Wikipedia er ikke en referanse, men et oppslagsverk. Du kan bruke 15

disse for å raskt tilegne deg kunnskap og definisjoner, men wikipedia skal ikke brukes som referanse i teksten. I oppgaver skal dere bare bruke gode nettkilder med en tydelig forfatter som står ansvarlig for innholdet. Her er det viktig at du viser god kildekritikk. 5.2.7 Elektroniske tidsskrift Forfatterens navn, utgivelsesår, tittel etterfulgt av [online], årgang, nummer (i parentes), hvor i dokumentet du fant det (gjelder dersom du henviser til et sitat eller spesiell del og dokumentet har sidehenvisning e.l.), hvor du fant det (URL) og datoen du hentet det fra nettet. Eksempel: Church, K.B. (1995). People machines: on Robot-Consciousness. I: Psychology [online], 6 (15). URL: gopher://wwachaw.ai.univie.ac/psychology/1654/ (17.06.98) 5.2.8 Henvisninger kompendium Bruk referansen til originaldokumentet. Er ikke dette oppført i kompendiet, spør faglærer. 5.2.9 Henvisninger til muntlige kilder, forelesninger, utstillinger og lignende Det er ikke lov å henvise til muntlige kilder. Hvis du har sitater fra forelesninger eller fra andre muntlige kilder anbefaler vi at man kontakter kilden for å skaffe til veie en skriftlig kilde som du kan bruke. Ofte vil en foreleser vise studenten til kildene han selv har brukt. 6.0 Generelle kriterier for en god oppgave En skriftlig fremstilling bør bære preg av at oppgaveområdet er dekket klar terminologi, dvs. at du definerer eller presiserer begreper som inntar en sentral plass i fremstillingen, og nytter disse konsekvent videre i oppgaven klar fremstilling både faglig og språklig med korrekt ortografi kunnskap innen oppgaveområdet, som kan dokumenteres ved henvisninger til litteratur grundighet og saklighet i argumentasjonen. Prøv å se problemfeltet fra flere synsvinkler. Dette gir et innblikk i at du ser nyansert på spørsmål som oppgaven stiller og at du klarer å vurdere flere forhold ved en sak. Det gir også innblikk i hvor godt egne 16

vurderinger underbygges av kunnskap og evne til logisk resonnement balanse i stoffet: De enkeltproblemer en har skissert i innledningen bør bli drøftet etter den betydning de tillegges balanse mellom teoretisk og praktisk del. Dersom oppgaven du velger er tydelig todelt, eller du selv velger å gjøre dette, er det viktig å være oppmerksom på tendensen til å skrive for mye teori, og at det blir lagt for liten vekt på det praktiske. Bruk helst ikke mer teori enn det du klarer å anvende, eller vise betydningen av i den praktiske delen balanse konkretisering - generalisering. Du bør tilstrebe en balanse mellom egne erfaringer og andres (gjennom teori/forskningsresultater). Dersom du presenterer enten den ene eller det andre, vil oppgaven i det første tilfelle lett preges av et for konkret og i verste fall lite anvendbart opplegg. I det andre tilfellet kan oppgaven lett få slagside i retning av et for generelt og fjernt opplegg. Se for øvrig spesifikke kriterier for det enkelte fag og eksamen i fagplanene 17

7.0 Litteratur Helness, A., Izquierdo, J.M., Løken, A. & Wiltil, M. (2005). Gode råd for skriving av akademiske oppgaver. Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo (2. utgave) Her på URL: http://www.hf.uio.no/sitat/ (rtf-filen kompendium ) ( 10.10.2007). Rienecker, L. & Jørgensen, P.S. (2006) Den gode oppgaven. Fagbokforlaget. Spangen, I. C. (2001): Henvisninger til kilder og utforming av litteraturlister (online) URL: http://www.jbi.hio.no/bibin/kog/kat/kilder.htm. (10.10.2007). For videre lesning om oppgaveskriving anbefales Dalland, O. (1993). Metode og oppgaveskriving for studenter. 3.opplag 2000. Oslo: Gyldendal. Larsen, A. K. (2007). En enklere metode. Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Oslo: Fagbokforlaget. Sandvik, M. (2006). Skriving i lærerutdanningene. Oslo: Cappelen. 18