Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate

Transkript

1 Formelle krav til fagtekster ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate Rev Dette dokumentet inneholder beskrivelse av formelle krav til skriftlige leveringer ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate. Dokumentet viser studenten hvilke ulike krav som stilles. Ulike krav stilles også med ulik tyngde. Noen krav er absolutte. Andre krav vil trekke ned hvis de ikke innfris. Absolutte krav (merket med A ) vil si at oppgaven ikke godkjennes dersom kravet ikke er innfridd. Trekk-momenter (merket T ). Dette er formelle feil i oppgaven som er av en slik art at de vil trekke ned i vurderingen av den leverte oppgaven. Råd (merket R ) er råd som skolen av erfaring vet at studenten bør vite om og følge, men som ikke alene vil trekke ned i vurderingen. Innenfor alle fag i høyere utdanning står oppgaveskriving og utforming av fagtekster sentralt. De enkelte fagtradisjonene kan ha ulike måter å disponere og utforme en fagtekst på, og det er ulike standarder for hvordan man skriver referanser i teksten og kildelister. Felles for alle emner ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate er likevel at du som student skal etterkomme de generelle kravene skolen har utarbeidet for utforming av fagtekster. Du må også gjøre deg kjent med kravene som gjelder i spesifikke fagtradisjoner. De aller fleste fagtekster bygger på en kombinasjon av egne erfaringer/refleksjoner og arbeider som har vært publisert av andre. Gjennom å skrive egne tekster skal du som student opparbeide kjennskap til de formelle krav som stilles, vise intellektuell redelighet i forhold til bruk av andres arbeider og etterleve de normer som ligger til grunn ved utforming av akademiske tekster. Slurv med kildehenvisninger kan medføre nedsatt karakter. Mer alvorlige mangler, plagiat eller direkte fusk kan bety avvisning av oppgaven eller mer alvorligere reaksjoner (Se : Forskrift om studier og eksamen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate) (A): Alle fagtekster skal ha forside/tittelblad med (A) studentens navn ( IKKE ved eksamensleveringer) (A) kandidatnummer kun ved eksamensleveringer (T) emne, (T) institusjonens navn (A) oppgaveordlyd (A) antall ord på besvarelsen (bruk tellefunksjon i tekstbehandleren. Forside-ark, innholdsliste og kildeliste regnes ikke med ellers alt) (R) Det anbefales at du bruker den oppgitte forsidemal som ligger ved oppgaven eller under Vurdering -> Oppgaveskriving på nettsidene.. 1

2 (R) Det anbefales også at du ikke bruker store bilder på forsiden (som pynt) fordi dette ofte gjør filen som skal leveres unødvendig stor. (R) I fagtekstsjangre der det er naturlig å bruke innholdsfortegnelse, skal den skrives på eget ark og settes bak tittelbladet. Teksten skrives i 12 punkt og det anbefales å bruke skrifttypene i Timesfamilien (Times, Times New Roman, Times Roman osv.), med 1,5 linjeavstand. Tekstens lengde vil variere med fag og sjanger. (R) Husk sidenummerering! (R) Strukturer oppgaven med overskrifter over kapitler og underkapitler.(se under) Leseren (en medstudent, din veileder eller sensor) vil da raskt forstå hvordan du har tenkt fagteksten disponert. (A) : Etter selve teksten skal du plassere kildelisten og eventuelle vedlegg. ((R) nummerér vedleggene) (T) Overskrifter Overskrifter rangeres i hoved- og underpunkter etter behov. Hovedpunkter skrives med store bokstaver. Eks.: 3. UTVIKLINGSPSYKOLOGI 3.1 Barn Barns mentale utvikling Barns emosjonelle utvikling 3.2 Ungdom Ungdoms mentale utvikling Ungdoms emosjonelle utvikling 4. BETYDNING FOR UNGDOMSARBEIDEREN 4.1 Se og forstå barn og unge 4.2 Kommunisere godt med barn og unge Noen oppgaver trenger ikke så mange nivåer men klarer seg med for eksempel hovedpunkter og ett underpunktsnivå. 2

3 Oppbygging av fagteksten Fagtekster med en spesifikk problemstilling/fokus/spørsmålsstilling bør i de fleste tilfeller utarbeides med den klassiske disponeringen: (T) Innledning som både motiverer, aktualiserer, avgrenser og presiserer tekstens problemstilling/fokus/spørsmålsstilling. (T) Hoveddel. Her skal du besvare oppgaveordlyden. Dette kan inneholde aktuell forskning, teorier og antagelser om fenomenet som skal studeres blir klargjort, samt eventuell drøfting gjennomført som til sammen bygger opp til et svar på fagtekstens fokus/ problemstilling/ spørsmålsstilling. (T) En oppsummering og svar på tekstens fokus/problemstilling/spørsmålsstilling. (R) Informasjonsinnhenting Du bør sette av god tid til informasjonsinnhenting i startfasen. Sjekk i pensumlitteraturen, lær deg å søke både i ORIA og bibliotekets tidsskriftbaser, kikk gjennom innholdsfortegnelser, registre og kildelister i aktuelle bøker og bruk Internett med fornuft og en god porsjon kritisk sans. (Eks.: en artikkel på wikipedia kan være skrevet av hvem som helst med en agenda som er noe helt annet enn å formidle nøytral informasjon, og er derfor en kilde du må utøve kritisk sans til.) Det er lurt å utarbeide en liste over de kildene du finner, lagre den på PCen, og utvide etter hvert som du arbeider med faget. Er du usikker på hvordan du skal skrive en god fagtekst, bør du kikke i noen innføringsbøker om emnet og sjekke nettstedene biblioteket henviser til om temaet. Vær hele tiden bevisst på at du skriver teksten for en annen leser. Bruk gjerne arbeidsgrupper og andre studenter til å diskutere problemstillingen, disponering og utkast til tekst. Standarder for referanser og litteraturhenvisninger (A) Når du siterer, skal du ha henvisninger. (T) Når du bruker kilder som du henter faglig inspirasjon fra skal du bruke referanser. (A) Du skal alltid ha en kildeliste til slutt i oppgaven. Alle henvisninger og referanser i teksten skal også finnes i kildelisten der en skal finne mer utførlig oppføring. Det finnes flere måter å skrive referanser på. Den varianten vi anbefaler bygger på Harvardsystemet: - Fortløpende i din fagtekst: referanser til kildebruk med forfatter og år med parentes med henvisning til en alfabetisk kildeliste. (Se eksempel under.) Harvard-systemet er tradisjonelt brukt innenfor samfunnsfagene, real- og naturvitenskapene, men har også fått utbredelse i de humanistiske fagene. ( ) Et viktig prinsipp når en fagtekst utformes er at det skal være referanser i de deler av teksten som omtaler/bygger på andre tekster eller gjengir faktaopplysninger som ikke er allment kjent for leseren. Gjennomført god referanseskikk vil sikre deg mot mistanke om plagiat. Referanser i teksten skal gi henvisning til den alfabetiske kildelisten bak selve fagteksten. Det er ikke god skriveskikk å bruke sider/avsnitt fra en lærebok og nærmest skrive av setning for setning uansett om du refererer til det som kilde eller ei. 3

4 Hvorfor referanser? Hensikten med referansene er at det tydelig skal framgå hvilke kilder arbeidet ditt bygger på, slik at leseren kan sjekke om du har tatt utgangspunkt i de mest relevante teoriene/basistekstene, og for å kunne skille mellom hva som er dine egne tanker og hva som er hentet fra andres arbeider. Samtidig skal en interessert leser kunne finne fram til kilden ved hjelp av kildelisten, for eventuelt å etterprøve påstandene dine og se om det er gitt en rimelig fortolkning av det andre har skrevet. Referansene i teksten skal komme rett etter din egen beskrivelse av de andre tekstene, eller opplysninger som du har hentet fra en annen kilde. Slike referanser i teksten gjengis med etternavn på forfatter og årstall i parentes. Refererer du til spesifikke utsagn i en tekst, er det vanlig å oppgi sidehenvisninger i tillegg. Kommenterer du flere kilder samtidig, skilles referansene i teksten ved et semikolon. (T) Slik skal du føre opp henvisninger og referanser : (Denne tabellen lister opp ulike måter å føre ulike referanser på, henholdsvis i teksten og i kildelisten. Du skal ikke lage en tabell. Kilde/ referanse I din tekst: fra: bok med en forfatter (Sirevåg 2000: 63) med sidehenvisning bok med to forfattere (Hernes og Harman uten sidehenvisning 2000) bok med redaktør(er) (artikkelsamling) et bidrag i antologi (artikkelsamling) bok med flere enn tre forfattere artikkel med sidehenvisning (Befring og Tangen 2001) (Holm 2001) (Engelstad m.fl. 1996) I kildelisten Sirevåg, Torbjørn (2000). Americans : history and life in the United States. Oslo, Gyldendal akademisk. Hernes, Sigrunn og Bjørg Harman (2000). Mat, kultur, helse : ressursbok for lærere. Bergen, Fagbokforl. Befring, Edvard og Reidun Tangen (red.) (2001). Spesialpedagogikk. Oslo, Cappelen akademisk forl. Holm, Marit (2001). Matematikkvansker og aspekter ved opplæring. I Edvard Befring og Reidun Tangen (red.) Spesialpedagogikk. s Oslo, Cappelen akademisk forl. Engelstad, Fredrik, Carl Erik Grenness, Ragnvald Kalleberg og Raino Malnes (1996). Samfunn og vitenskap : samfunnsfagenes fremvekst oppgaver og arbeidsmåter. Oslo, Ad Notam Gyldendal. (Coppieters 2005: 129) Coppieters, Piet (2005). Turning schools into learning organizations. European Journal of Teacher Education Vol. 28, no. 2, June s (Machiavelli [1532] Machiavelli, Niccolò ([1532] 1988). Fyrsten. 1988) Oversatt av Jon Bing. Oslo, Aventura. (Morgenbladet Morgenbladet september (2005). september 2005) Hvem stemte Frp? s. 5. opptrykk av gamle bøker avisinnlegg uten spesifisert forfatter (Aftenposten 17. september 2005, leder) avisleder signert avisartikkel (Djupedal 2005) Aftenposten 17. september (2005). FNs virkelige krise. (leder). Kultur. s. 2. Djupedal, Øystein (2005). Bestemor på shopping. Høgskoleavisa 2. juni. Hentet 19. september 2005 fra 4

5 offentlige publikasjoner med sidehenvisning en bestemt forfatter i et oppslagsverk artikkel på Internett (Jørgensen 2004) internettside fra organisasjon/ institusjon film, video (VHS/DVD) radio, fjernsynsprogram Sitering Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Vilje til forskning. St. meld. nr. 20 (Utdannings- og ( ). Oslo, UFD. Hentet 19. forskningsdepartementet september 2005 fra 2005: 16) TS020.pdf (Østerberg 1997) Østerberg, Dag (1997). Institusjon. I Korsnes, Olav, Andersen, Heine og Brante, Thomas (red.). Sosiologisk leksikon. s Oslo, Universitetsforl. (Norsk Skoleforum 2005) Sult (1965) (Christie 2003) Jørgensen, Mette (2004). Elever kan ikke skelne fup fra fakta. Hentet 24. august 2005 fra Norsk skoleforum (2005). Hentet 2. august Sult (1965). Regi Henning Carlsen. Oslo, Studio ABC, m.fl. (video VHS). Christie, Nils (2003). Kriminalitet og samfunn. P2-Akademiet, NRK, 6. november. (T) Når det siteres direkte fra andres arbeider skal det brukes anførselstegn, og henvisningen etter sitatet skal alltid vise til forfatter, år for utgivelsen og sidetall. Om deler av sitatet blir utelatt, markeres det med en parentes i teksten, slik: "En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. (...) Referansene bør derfor inneholde sidetall" (Knutsen 2005: 3). Sitater over to linjer i teksten skal ikke settes i anførselstegn, men ha marginnrykk og åpen linje over og under i 10 punkts skrift for tydelig å skille dem fra egen tekst, som vist her: Kildene er argumentets ankerfeste. Referansene er argumentets ankerkjetting. De forbinder argumentet med kildegrunnlaget. En akademisk forfatter må identifisere de kildene han bygger på. Han skal ikke bare opplyse om hvor eller hvem han henter empirien fra; han plikter å opplyse på en slik måte at en skeptisk leser lett kan finne samme kilde og undersøke originaldokumentet på egen hånd. Referansene bør derfor inneholde sidetall (Knutsen 2005: 3). Dette sitatet understreker betydningen av å oppgi nøyaktige referanser med sidetall også der det ikke blir gitt direkte sitat, men en parafrase eller et sammendrag av andres tekster. Fotnoter Fotnotene kan for eksempel brukes til utdypende opplysninger som er relevant å ha med, men som til en viss grad bryter med strukturen i den løpende teksten. De kan også brukes til å oppgi ikke publiserte kilder som samtaler, intervjuer, e-post og observasjoner som du selv har framskaffet. (T:) Ikke bruk fotnoter i stedet for parentes-referanser. 5

6 Kildeliste og kildeoversikt (A:) Kildelisten føres opp til slutt etter fagteksten og skal utgjøre en samlet oversikt over litteraturen og andre kilder (f.eks. intervju, filmer, arkiver o.l.) som du har brukt. Om forelesningsnotater: se under. (R) Listen skal ordnes alfabetisk etter forfatter- og eventuelt institusjonsnavn. Ulike arbeider av samme forfatter settes opp kronologisk. Når du refererer til samme forfatter med flere publikasjoner samme år, markeres det i referansen i teksten og i kildelisten med a, b, c osv bak årstallet. Normalt er det ikke nødvendig å dele opp kildeoversikten etter kildekategorier (aviser, filmer osv.), men i større arbeider kan det være fornuftig. (R) Vær oppmerksom på hvilken del av referansen som skal kursiveres i kildelisten. For bøker er det bokens tittel, for avisartikler er det navnet på avisen, og det samme gjelder for tidskriftsartikler - navnet på tidsskriftet utheves. Når det vises til bidrag i verker eller artikkelsamlinger, gjelder samme regel. Navnet på artikkelen settes i anførselstegn og verkets tittel i kursiv. For bøker eller verker med flere titler skilles bokens tittel og undertittel med kolon. Forelesningsnotater o.l. skal ikke med som kilder i kildelisten, men nødvendige opplysninger føres i fotnote. Foreleser kan spørres om han/hun er rett gjengitt. Du bør selv gå til foreleserens primærkilder (ofte kursets pensum eller ressursliste), når det er mulig. Til slutt må du sjekke at referanser i teksten er i overensstemmelse med innførslene i kildelisten. (R) Generelle retningslinjer for oppgaveskriving Redegjør for og forklar godt de sentrale begreper. Vis til faktiske kunnskaper på det saksfeltet teksten spør etter. Vis refleksjon over de spørsmål som oppgaveteksten reiser. Referansene skal ikke bare brukes som innholdsfyll i oppgaven, men at studenten viser forståelse for innholdet i det som det refereres til. Sjekk hele tiden at du holder deg innenfor det oppgaven spør etter. (T) Bruk av Bibelhenvisninger: forkortelser: bruk dem som Bibelen selv bruker Bibelhenvisninger: Eksempler på riktig måte å skrive bibelvers på: 1 Joh 4,1 2 1 Joh 4, ( som betyr vers en til to pluss vers åtte til ni i fjerde kapittel i Johannes' sitt første brev) oppgi hvilken bibelutgave du bruker i kildelisten unngå lange bibelsitater HUSK : (A) Det er ikke tillat å kopiere fra annen studentoppgave. (A) Det er ikke tillatt å bruke tekst fra andre kilder inkludert fagbøker uten å henvise til kildene. -- 6

7 Kilder for dette dokumentet har vært - Det tidligere brukte dokumentet Formelle krav og noen retningslinjer for oppgaveskriving ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate (Staffeldtsgate, 2006, 2011) - Spangen, Inger Cathrine (2004). Henvisning til kilder og utforming av kildeliste. Oslo, Høgskolen i Oslo. Hentet 20. sep 2008 fra - ALTs krav til kildebruk : Hentet 20.sep Forskrift om studier og eksamen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate Hentet 10.juni