kommunestyre.. Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Oppegård kommunestyre..

kommunestyre.. Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Oppegård kommunestyre.. 2

0 SÆRUTSKRIFT... 5 1 SAMMENDRAG... 11 1.1 Målsettinger... 11 1.2 Forslag til strategier og tiltak... 11 1.3 Økonomiske konsekvenser av forslagene... 11 2 INNLEDNING... 11 2.1 Avgrensninger... 12 2.2 Boligsosial handlingsplan... 12 2.3 Målgrupper og definisjoner... 12 2.4 Lovverk... 13 3 MÅLSETTINGER... 13 3.1 Sentrale, nasjonale målsettinger... 13 3.2 Oppegård kommunes målsettinger... 14 4 STATUS OG UTFORDRINGER... 17 4.1 KOSTRA... 17 4.2 Befolkningsutvikling... 17 4.3 Organisering... 17 4.4 Tiltak og tjenester på boligområdet... 20 4.5 Samarbeid med private... 32 4.6 Samhandlingsreformens utfordringer... 32 4.7 Boligutbygging... 34 5 FORSLAG TIL NYE TILTAK... 36 5.1 Kommunale retningslinjer for boligtildeling... 36 5.2 Justering av kommunens retningslinjer for tildeling av Startlån... 36 5.3 Utbyggingsplaner for boliger 2013-2023... 36 3

6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 39 6.1 Investeringer... 39 6.2 Driftskostnader... 40 7 LITTERATURLISTE / KILDER... 42 8 VEDLEGG... 43 8.1 Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Oppegård... 43 8.2 Forslag til justerte retningslinjer for tildeling av Startlån i Oppegård kommune... 46 8.3 Eksisterende retningslinjer for tildeling av Startlån i Oppegård kommune... 47 8.4 Kommunal- og regionaldepartementets forslag til ny forskrift om tildeling av Startlån 49 8.5 Høringsuttalselse Rom for alle, FSK 23.11.2011... 51 4

0 SÆRUTSKRIFT OPPEGÅRD KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Utvalg Møtedato Saksnr. Kommunalt råd for funksjonshemmede 11.11.2013 22/13 Eldrerådet 11.11.2013 25/13 Utvalg for helse og omsorg 12.11.2013 19/13 Formannskapet 13.11.2013 99/13 Kommunestyret 18.11.2013 65/13 Saksbehandler: Trond Therkelsen Arkiv: F17 12/2453 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2022 Vedlegg: 1. Boligsosial handlingsplan 2013-2023 2. Retningslinjer for boligtildeling i Oppegård kommune 3. Gjeldende retningslinjer for tildeling av Startlån i Oppegård kommune Kommunestyrets behandling 18.11.2013: Innstillingen enstemmig vedtatt. Etter dette lyder Kommunestyrets vedtak slik: 1. Vedlagte forslag Boligsosial handlingsplan i perioden 2013-2023, legges til grunn for den videre planlegging av tiltak på dette området. 2. Vedlagte kommunale retningslinjer for boligtildeling gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Ved tildeling av ungdomsboliger skal dagens kriterier legges til grunn (se www.oub.no) 3. Det fremmes forslag til reviderte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån så snart ny statlig forskrift foreligger. 4. Øvrige forslag til nye tiltak, som ikke allerede er innpasset i Handlingsprogrammet for 2014-2017, søkes innpasset i forbindelse med årlige rullering av Handlingsprogram. 5. Rådmannen bes særskilt vurdere om noen av de nye boliggruppene som foreslås kan innpasses ved omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse. 6. For å imøtekomme unge voksne og andre som skal inn på boligmarkedet, bes rådmannen å oppfordre utbyggere til å bruke borettslagsmodellen, evt i kombinasjon med selveierleiligheter ved neste aktuelle utbyggingsprosjekt. Formannskapets behandling 13.11.2013: Møteprotokoll fra ELD, KRFH og UHOs behandling av saken ble lagt fram i møtet Repr. Christiansen (H) tok opp tilleggsforslaget fra UHO, tillegg til pkt 2: Ved tildeling av ungdomsboliger skal dagens kriterier legges til grunn (se www.oub.no). Fellesforslag fra Ap og SV til nytt pkt 6: 5

For å imøtekomme unge voksne og andre som skal inn på boligmarkedet, bes rådmannen å oppfordre utbyggere til å bruke borettslagsmodellen, evt i kombinasjon med selveierleiligheter ved neste aktuelle utbyggingsprosjekt. Votering: Innstillingens pkt 1-2 enstemmig vedtatt Tillegg til innstillingens pkt 2 enstemmig vedtatt Innstillingens pkt 3-5 enstemmig vedtatt Fellesforslag fra Ap og SV til nytt pkt 6 enstemmig vedtatt Etter dette lyder Formannskapets vedtak slik: 1. Vedlagte forslag Boligsosial handlingsplan i perioden 2013-2023, legges til grunn for den videre planlegging av tiltak på dette området. 2. Vedlagte kommunale retningslinjer for boligtildeling gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Ved tildeling av ungdomsboliger skal dagens kriterier legges til grunn (se www.oub.no) 3. Det fremmes forslag til reviderte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån så snart ny statlig forskrift foreligger. 4. Øvrige forslag til nye tiltak, som ikke allerede er innpasset i Handlingsprogrammet for 2014-2017, søkes innpasset i forbindelse med årlige rullering av Handlingsprogram. 5. Rådmannen bes særskilt vurdere om noen av de nye boliggruppene som foreslås kan innpasses ved omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse. 6. For å imøtekomme unge voksne og andre som skal inn på boligmarkedet, bes rådmannen å oppfordre utbyggere til å bruke borettslagsmodellen, evt i kombinasjon med selveierleiligheter ved neste aktuelle utbyggingsprosjekt. Utvalg for helse og omsorgs behandling 12.11.2013: Møteprotokollen fra Eldrerådet og KRFH sin behandling av saken ble fremlagt i møtet. H fremmet følgende tillegg til innstillingens pkt 2: Ved tildeling av ungdomsboliger skal dagens kriterier legges til grunn (se www.oub.no) Med dette tilleggsforslaget ble innstillingen enstemmig vedtatt. Etter dette lyder Utvalg for helse og omsorgs vedtak slik: 1. Vedlagte forslag Boligsosial handlingsplan i perioden 2013-2023, legges til grunn for den videre planlegging av tiltak på dette området. 2. Vedlagte kommunale retningslinjer for boligtildeling gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Ved tildeling av ungdomsboliger skal dagens kriterier legges til grunn (se www.oub.no) 3. Det fremmes forslag til reviderte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån så snart ny statlig forskrift foreligger. 4. Øvrige forslag til nye tiltak, som ikke allerede er innpasset i Handlingsprogrammet for 2014-2017, søkes innpasset i forbindelse med årlige rullering av Handlingsprogram. 5. Rådmannen bes særskilt vurdere om noen av de nye boliggruppene som foreslås kan innpasses ved omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse. 6

Eldrerådets behandling 11.11.2013: Innstillingen enstemmig vedtatt Etter dette lyder Eldrerådets vedtak slik: 1. Vedlagte forslag Boligsosial handlingsplan i perioden 2013-2023, legges til grunn for den videre planlegging av tiltak på dette området. 2. Vedlagte kommunale retningslinjer for boligtildeling gjøres gjeldende fra 1.1.2014. 3. Det fremmes forslag til reviderte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån så snart ny statlig forskrift foreligger. 4. Øvrige forslag til nye tiltak, som ikke allerede er innpasset i Handlingsprogrammet for 2014-2017, søkes innpasset i forbindelse med årlige rullering av Handlingsprogram. 5. Rådmannen bes særskilt vurdere om noen av de nye boliggruppene som foreslås kan innpasses ved omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse. Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling 11.11.2013: Innstillingen enstemmig vedtatt Etter dette lyder Kommunalt råd for funksjonshemmedes vedtak slik: 1. Vedlagte forslag Boligsosial handlingsplan i perioden 2013-2023, legges til grunn for den videre planlegging av tiltak på dette området. 2. Vedlagte kommunale retningslinjer for boligtildeling gjøres gjeldende fra 1.1.2014. 3. Det fremmes forslag til reviderte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån så snart ny statlig forskrift foreligger. 4. Øvrige forslag til nye tiltak, som ikke allerede er innpasset i Handlingsprogrammet for 2014-2017, søkes innpasset i forbindelse med årlige rullering av Handlingsprogram. 5. Rådmannen bes særskilt vurdere om noen av de nye boliggruppene som foreslås kan innpasses ved omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse. Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: 1. Vedlagte forslag Boligsosial handlingsplan i perioden 2013-2023, legges til grunn for den videre planlegging av tiltak på dette området. 2. Vedlagte kommunale retningslinjer for boligtildeling gjøres gjeldende fra 1.1.2014. 3. Det fremmes forslag til reviderte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån så snart ny statlig forskrift foreligger. 4. Øvrige forslag til nye tiltak, som ikke allerede er innpasset i Handlingsprogrammet for 2014-2017, søkes innpasset i forbindelse med årlige rullering av Handlingsprogram. 5. Rådmannen bes særskilt vurdere om noen av de nye boliggruppene som foreslås kan innpasses ved omdisponering av eksisterende kommunal boligmasse. 7

SAKSUTREDNING: Sammendrag Vedlagt presenteres for behandling Boligsosial handlingsplan 2013-2023, som er utarbeidet av en prosjektgruppe. Oppegård kommune har nedfelt sine målsettinger for boliger for innbyggere med særskilte behov i Kommuneplan og årlige Handlingsprogram. Statlige myndigheter har lagt frem forslag til justeringer blant annet i NOU 2011:15: Rom for alle, og i Stortingsmelding 17 (2012-2013) Byggje bu leve. Planen redegjør for status og utfordringer (kapittel 4) innenfor den administrative organiseringen av arbeidet med boliger for innbyggere med særskilte behov, bruk av Husbankens hjelpemidler og kapasitet og tjenester innenfor de kommunale boligene. Særlig drøftes nye felles retningslinjer for boligtildeling, utvidet bruk av Startlån og muligheter for endring av tilbakebetalingsbetingelser. Det gjøres også rede for behovet for nye kommunale boligtiltak i en tiårsperiode framover. Sakens foranledning Rådmannen fremmet i juni 2011 (mål og rammesak) forslag om salg av kommunale leiligheter til leietagerne, og kommunestyret ba rådmannen legge frem egen sak om dette. Det har fra statlige myndigheter kommet flere signaler om omlegging av politikken ovenfor personer med særskilte behov, og eierlinja blir stadig sterkere fremhevet. Det har videre vært svært ønskelig å se på de samlede behovene innenfor boligområdet på noe lengre sikt enn en fireårsperiode. Rådmannen nedsatte en prosjektgruppe for å utarbeide en Boligsosial handlingsplan i februar 2012. Flere av tiltakene som prosjektgruppa jobbet med, ble vedtatt i Handlingsprogrammet 2013-2017, som muligheter for salg av kommunale leiligheter til leietagerne, og utvidet ramme for kommunens opptak av Startlån. Målsettinger Kommunen har gode målsettinger i Kommuneplanen og Handlingsprogrammet for dette området. Mandatet for prosjektgruppen som har revidert den boligsosiale handlingsplanen har vært: Helhetlige løsninger for innbyggere med særskilte behov på boligmarkedet. Økt kunnskap om - og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler til beste for innbyggerne med særskilte behov på boligmarkedet. Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Utvikling av det tverrsektorielle samarbeidet mht kvalitet og effektivitet. Status Kommunen har pr 1.7.2013 tilsammen 367 boliger, fordelt slik: Trygdeboliger 57 Omsorgsboliger 86 Flyktningboliger 91 Boliger for personer med psykiske lidelser 30 Funksjonshemmede 25 Gjennomgangsboliger øk./sosial vanskeligstilte 45 Boliger for personer med rusavhengighet 6 Boliger for døgnovernatting 3 Ungdomsboliger 15 Kommunale utleieboliger (rekruttering mv) 9 8

KOSTRA-tall viser at Oppegård kommune ligger lavere enn sammenligningskommuner med hensyn til kommunale boliger pr 1000 innbyggere. Forslag til tiltak Den boligsosiale planen har to hovedforslag til tiltak. Administrative/organisasjonsmessige forslag til tiltak: Kommunale retningslinjer for boligtildeling Uybyggingsplaner for kommunale boliger 2013-2023: Utfra konkret vurdering innenfor de ulike brukergruppene, samt på bakgrunn av befolkningsutviklingen og økningen av antallet 80 +, foreslås konkrete nye boligprosjekter i løpet av 10-årsperioden: Omsorgsboliger for eldre, 56 leiligheter i 2016 Boenheter for funksjonshemmede med til sammen 51 leiligheter med ulik bemanningsgrad fordelt gjennom perioden Boliger innenfor psykisk helsetjeneste og ROP (rus og psykisk helseproblemer) med 22 leiligheter. Boliger innenfor rusomsorg og døgnovernattingsområdet med 36 hybler. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget om felles retningslinjer for tildeling av kommunale boliger anses viktig for å sikre en enhetlig og betryggende boligforvaltning. Likeledes anbefales at reviderte retningslinjer for Startlån fremmes som egen sak når ny statlig forskrift foreligger. Vedtak av retningslinjer for boligtildeling vil gjøre klagebehandlingen tydeligere. Planen redegjør for de økonomiske konsekvensene av tiltakene, særlig utbygging av kommunale boliger, både når det gjelder investeringer og løpende driftsutgifter for de bemannede boligene. Jfr kap 6. Rådmannen anser at den foreslåtte utgiftsveksten i årene fremover er så stor at den vil bli meget krevende å innpasse i fremtidige budsjeter. Det er derfor nødvendig å arbeide videre med å vurdere om noen av de foreslåtte boliggruppene kan innpasses ved omdisponering av eksisterende boligmasse. For øvrig vises til Handlingsprogrammet 2014-2017, hvor det er tatt høyde for et betydelig antall omsorgsboliger for eldre i Edvard Griegs vei. Vurderinger og begrunnelser De brukergrupper som har behov for kommunale boliger spenner over et bredt spekter: fra multifunksjonhemmede som må ha kontinuerlig tilsyn, til flyktninger som trenger bolig i en begrenset periode fram til de kan komme seg inn på det ordinære boligmarkedet. De mer hjelpetrengende har ofte livslange kontrakter, mens boliger tildelt gjennom NAV er tidsavgrensede gjennomgangsboliger. Å kunne tilby bemannede omrogsboliger for eldre med tilsynsbehov, er et rimeligere alternativ enn å bygge enda flere sykehjemsplasser. Både innenfor sosialtjenesten og helsetjenesten fortsetter utviklingen i retning av personer som tidligere bodde og fikk nødvendig omsorg og behandling i institusjoner, nå skal gis et adekvat bo- og omsorgstilbud i kommunene. En viktig forutsetning for at dette skal kunne skje er tilgang på hensiktsmessige boliger. Dette er og blir en kjempeutfordring for kommunen. 9

De utfordringer som planen redegjør for og forslag til løsninger anses velbegrunnede. Imidlertid er kostnadene så høye at de vil bli krevende å finne rom for i fremtidige budsjetter. Det er derfor nødvendig å jobbe videre med om enkelte av tiltakene kan løses med omdisponeringer i eksisterende boligmasse. Justeringer av vilkårene for Startlån, slik som meldt i Boligmeldingen, vil også kunne medvirke til at flere sosialt vanskeligstilte settes i stand til å kjøpe egen bolig. Det vil i noen grad kunne dempe etterspørselen etter nye kommunale boliger og øke sirkulasjonen i de eksisterende. Harald Toft Rådmann Else Karin Myhrene Kommunalsjef Rett utskrift: Oversendes Rådmannen til forføyning 10

1 SAMMENDRAG En boligsosial handlingsplan skal prioritere de mest vanskeligstilte på boligmarkedet slik at også disse skal få mulighet til en trygg og god bosituasjon som et grunnleggende fundament for et godt liv og muligheter for utvikling. De aller fleste bor trygt og godt i velferdsstaten Norge, så også i Oppegård kommune. Bolig er en av grunnpilarene for alle, i likhet med helse, utdanning og arbeid. Etter krigen har eierlinjen vært rådende. 80 % eier og 20 % leier, og Staten har gjennom Husbankens ordninger og gunstige skatteregler for boligeiere hatt en bevisst strategi for dette. Noen leier bolig bevisst og frivillig, mens mange har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Noen må i en fase av livet leie en kommunal bolig, noen trenger også bistand og oppfølging. Det er de mest vanskeligstilte som har hatt spesielt fokus i arbeidet med denne planen. For å få et helhetsbilde i boligutbyggingen de neste 10 årene, er også utbygging av nye sykehjemsplasser tatt med til informasjon ut fra de planer som er lagt for dette. 1.1 Målsettinger Hovedmålet er at alle skal kunne bo trygt og godt. Kommuneplanen setter langsiktige mål og strategier, mens de årlige handlingsprogrammene følger opp disse og prioriterer i forhold til disponible økonomiske midler. Både kommuneplanen 2012-2023 og handlingsprogrammet 2013-2016 har ulike mål og strategier for vanskeligstilte på boligmarkedet. Prosjektmandatet har mer spesifiserte mål. Sentrale utredninger, som NOU 2011:15 «Rom for alle», og Stortingsmelding 17 (2012-2013) «Byggje bu leve», har strategier og drøftinger som er vesentlig innenfor fagområdet.. 1.2 Forslag til strategier og tiltak Forslagene til tiltak er: Felles kommunale retningslinjer for boligtildeling. Justerte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån som rettes tydeligere mot de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Utbyggingsplaner for ulike kategorier boliger i perioden 2013-2023 1.3 Økonomiske konsekvenser av forslagene Prosjektgruppen har vurdert de økonomiske konsekvensene av forslagene. Det tas utgangspunkt i enhetskostnader for investering og drift basert på erfaringstall og dagens markedssituasjon i Oppegård kommune. Dette gir en hovedoversikt, som må bearbeides videre for det enkelte prosjekt, når det foreslås lagt inn i Handlingsprogrammet. 2 INNLEDNING Boligsosial handlingsplan er en temaplan som mer spesifisert omhandler ett av Kommuneplanens temaområder (Bolig). Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i denne boligsosiale handlingsplanen omtales og prioriteres i de årlige Handlingsprogrammene og budsjettforslagene. Handlingsplanen skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Oppegård kommune og skal danne grunnlaget for helhetlig tenkning og prioriteringer i en tiårsperiode. 11

2.1 Avgrensninger Denne planen avgrenses i forhold til å vurdere behov og forslag til utbygging av sykehjemsplasser; men temaet tas med til informasjon i oversiktene over nye tiltak, behov for investeringer og driftskostnader. 2.2 Boligsosial handlingsplan Hva er en boligsosial handlingsplan? En plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? - Fordi grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet - Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt dem det gjelder, blant annet barn - Fordi mangel på tilfredsstillende bolig kan redusere mulighetene for hensiktsmessig rehabilitering - Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger Denne boligsosiale handlingsplanen skal bistå administrasjon og politikere til å prioritere hvilke ressurser som skal benyttes og hvilke brukergrupper som har de største behovene. 2.3 Målgrupper og definisjoner Prosjektgruppen definerer følgende målgrupper i forbindelse med det boligsosiale arbeidet: - Økonomisk og sosialt vanskeligstilte: Personer som av økonomiske eller sosiale årsaker har problemer med å skaffe eller beholde egnet bolig. - Flyktninger: Personer som har fått opphold på humanitært eller politisk grunnlag, og som er i mottaksfasen (3-5 år) i kommunen. - Funksjonshemmede: Personer som har nedsatt funksjonsevne, psykisk utviklingshemning, sykdom eller skader og må ha fysisk tilrettelegging og/eller generell miljøterapeutisk bistand og tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen. - Personer med psykiske lidelser: Personer som har problemer med å skaffe eller beholde egnet bolig og/eller har behov for generell miljøterapeutisk bistand og tilrettelegging for å fungere i bosituasjonen. - Personer med rusavhengighet: Personer som har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere / opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. - ROP (Rus og psykiatri): Personer som har rusavhengighet samtidig med alvorlig psykiatrisk diagnose, som krever spesielt tilrettelagt miljøterapeutisk oppfølging i bolig, ofte på døgnbasis. - Eldre: Personer som er over 60 år og har nedsatt funksjonsnivå med behov for en tilrettelagt bolig. - Ungdom: Personer som er i etableringsfasen og har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. - Akutt bostedsløse: Personer, både enslige og familier, som akutt har behov for midlertidig botilbud, jfr Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (LOST I NAV) 27. Innenfor flere av de nevnte målgrupper finnes det særlig ressurskrevende personer, - personer med spesielle utfordringer med f eks. mye utagering, vold o.l. Kommunen har i noen år kjøpt et fåtall egnede plasser med spesialkompetanse utenfor kommunen (innen psykisk helse/rop, rusavhengighet, funksjonshemmede og eldre). 12

2.4 Lovverk I tillegg til generelle regler om forebyggende arbeid, er kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet regulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. De sentrale bestemmelsene er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15: Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. De to første lovparagrafene viser til kommunens medvirkningsansvar, uten at dette gir en tilsvarende rett til å kreve bolig. Paragrafen om midlertidig botilbud er derimot en rettighetsparagraf. 3 MÅLSETTINGER 3.1 Sentrale, nasjonale målsettinger 3.1.1 Rom for alle Fra statlig side har strategier for fremtidens boligpolitikk blitt presentert i NOU 2011: 5 Rom for alle. Oppegård kommune avga 23.11.11 en høringsuttalelse til denne utredningen (vedlegg 8.3). Utvalget kom med en rekke forslag til tiltak innenfor følgende hovedområder: vanskeligstilte på boligmarkedet eierlinja; -å øke andelen med boligeie framfor boligleie det private leiemarkedet kommunal utleie arbeidet med bostedsløse rollefordelingen mellom stat og kommune og endringer i lovgivningen Utredningen legger stor vekt på å styrke eierlinja, fra å leie til å eie, blant annet ved å styrke bruken av Husbankens låne- og støtteordninger, endre betingelsene for tilbakebetaling av Startlån, for at større grupper av vanskeligstilte skal kunne kjøpe egen bolig. Boligutvalget bak Rom for alle har i sin utredning foretatt en status vedr behov for boligutbygging i tiden fremover og anslår et behov for 500 000 nye boliger de neste 20 årene. Utvalget har særlig fokus på de vanskeligstilte på boligmarkedet. 3.1.2 Boligmeldinga Byggje bu leve Stortinget har den 20.6.2013 behandlet Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje bu leve. 13

Meldinga kommer ikke med noen konkrete forslag til lovendringer, selv om det drøftes om det burde innføres sterkere rettighetsfesting vedr å få tildelt bolig for vanskeligstilte. Kort sammendrag av Boligmeldingen: Mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Mål for bygningspolitikken Godt utforma, sikre, energieffektive og sunne bygg Bedre og mer effektive byggeprosesser Hovedstrategier i boligmeldingen: Ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet Stimulere til flere kommunale utleieboliger, økt tilskudd til anskaffelse av slike boliger Stimulere og bidra til et bedre leiemarked, både i privat og offentlig regi Startlånet skal rettes tydeligere mot dem med langvarige bolig- og finansieringsproblemer på boligmarkedet slik at også disse kan få mulighet til å eie egen bolig Forenklinger i plan og bygningsloven (byggesaksdelen), redusere tidsbruken i plansaker Videreføre og utvikle Husbankens rolle som forvalter av statlige virkemidler i boligpolitikken Stimulere til økt boligbygging som holder tritt med befolkningsveksten, regionalt samarbeid og statlige planretningslinjer for boligbygging i pressområder I etterkant av behandlingen av Boligmeldingen, har Kommunal- og regionaldepartementet kommet med forslag til endringer av Forskrift om startlån og Forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken. Endringene gjelder blant annet at nedbetalingsbetingelsene gjøres romsligere, hvor startlånet kan ha inntil 50 års løpetid. http://www.regjeringen.no/pages/38380872/startlan_forskrift.pdf Det vises også til omtale under punkt 4.4.2. 3.2 Oppegård kommunes målsettinger 3.2.1 Kommuneplanen Oppegård vil planlegge for en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsen og ivaretar miljøet. I alt kommunen gjør, skal befolkningens helse og omgivelser stå i fokus. Her er boligpolitikken sentral. Den handler om bomiljøets betydning for både fysisk og psykisk helse. Innbyggerne skal tilbys tjenester i nødvendig omfang og kvalitet. Kommunen vil være tydelig på hvilke tjenester som tilbys og hva innbyggerne kan forvente av kvalitet og omfang. Tjenestetilbudet skal støtte opp under egenansvar og preges av respekt for den enkelte bruker. Kommunens tjenester skal preges av forebygging fremfor reparasjon. Kommuneplanens kap 4.1. Bolig har og følgende strategier og mål som gjelder boliger for innbyggere med særskilte behov: 14

Mål: Boliger med universell utforming Boliger for innbyggere med særskilte behov inngår i den øvrige bebyggelsen Strategier: I forbindelse med private reguleringsplaner skal innpassing av boliger til innbyggere med særskilte behov vurderes Tilrettelegge for at de som ønsker det, kan eie sin egen bolig Etablere boliggrupper tilrettelagt for bemanning, der dette er påkrevet Se til at krav til universell utforming etterfølges Videreutvikle metoder for å hjelpe førstegangsetablerere inn på boligmarkedet Drive aktiv formidling av Husbankens låne- og støtteordninger Bidra til at det bygges flere utleieboliger 3.2.2 Handlingsprogram Oppegård kommune har tidligere laget egne boligsosiale handlingsplaner, sist Boligsosial handlingsplan 2003. Fra HP 2009 ble planen erstattet med et eget kapittel vedr Boliger for innbyggere med særskilte behov i det årlige Handlingsprogrammet. Kommunestyret har vedtatt følgende boligtiltak i investeringsbudsjettet for perioden 2013-2016: Tiltaks- og investeringsplan HP 2013-2016 Funksjonshemmede Sykehjemsplasser Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte / rusmiddelbrukere / personer med psykiske lidelser Flyktninger Nye tiltak Greverudåsen boliger 9 plasser i gruppebolig med heldøgnsbemanning Utvidelse med 48 sykehjemsplasser og dagsenterplasser på Høyås bo- og rehabiliteringssenter 4 leiligheter per år, hvorav 1 ungdomsleilighet 8-9 leiligheter per år, inklusiv hybler til enslige mindreårige flyktninger År - Gjennom føring Investering 2013-14 31,5 mill kr 2013-14 170 mill kr 2013-16 9 mill kr pr år 2013-16 20 mill kr pr år 3.2.3 Andre temaplaner Det er tidligere vedtatt temaplaner på tilgrensende områder innenfor helse-, omsorg- og sosialfeltet, men disse er av eldre dato, bortsett fra Rusforebyggende plan: Plan for funksjonshemmede 2003-2012 Strategiplan for pleie- og omsorg- og rehabiliteringstjenester 2006-2016 Handlingsplan for psykisk helsearbeid 2007-2010 Rusforebyggende plan 2012-2015 Temaplanene har egne omtaler av boligbehov for de ulike brukergruppene. 15

3.2.4 Målsettinger i prosjektmandatet Prosjektmandatet ble godkjent i rådmannsgruppen 21.02.12 (ESA sak 12/2453), og en prosjektgruppe ble nedsatt. Planens sentrale målsettinger skal være: Helhetlige løsninger for innbyggere med særskilte behov på boligmarkedet Økt kunnskap om - og mer målrettet og effektiv bruk av statlige virkemidler til beste for innbyggerne med særskilte behov på boligmarkedet. Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Utvikling av det tverrsektorielle samarbeidet mht kvalitet og effektivitet 16

4 STATUS OG UTFORDRINGER 4.1 KOSTRA KOSTRA- tall vedrørende Bolig for Oppegård og sammenligningskommuner, korrigerte tall pr 15.6.2013 Oppeg 2010 Oppeg 2011 Oppeg 2012 Ski 2012 Asker 2012 Snitt Gr 13 2012 Snitt Akersh 2012 Landet eksl. Oslo 2012 Kommunalt disponerte boliger per 1 000 innb 13 14 14 15 15 19 14 20 Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disponerte boliger. Prosent 98 97 98 86 91 72 91 78 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere. Prosent 53 49 49 42 35 51 44 52 Brutto driftsutgifter per kommunalt disponerte bolig 43 352 44 839 61 542 75 893 57 101 43 654 57 047 45 360 4.2 Befolkningsutvikling Gruppen eldre over 80 år vil ifølge kommunens befolkningsprognose øke fra 1106 i 2013 til 1771 i 2025, en økning på 665 personer. 25 % av befolkning 80 +, vil bety at det i 2025 er behov for 166 flere plasser (sykehjem/omsorgsboliger) med heldøgns bemanning. Jfr forslag til tiltak i kapittel 5.3. 4.3 Organisering Oppegård kommunes delegasjonsreglement regulerer hvilke virksomheter/seksjoner som har fullmakt til tildeling av boliger: NAV: Boliger til vanskeligstilte (inkluderer flyktningboliger og døgnovernatting) TILFU: Boliger for funksjonshemmede Psykisk helsetjeneste: Boliger for vanskeligstilte (psykisk helse-problematikk) Bestillerkontoret (Jus / adm): Boliger for vanskeligstilte (omsorgsboliger / trygdeboliger) Eiendom har fullmakt til å tildele Ungdomsboliger i h t vedtatte vedtekter for Oppegård ungdomsboliger (inntil 31.12.2011: KF) 17

4.3.1 Rollefordeling mellom Eiendom og tildelingsvirksomhetene TVERRFAGLIG BOLIGGRUPPE TILDELINGSENHETER NAV Oppegård Bestillerkontoret TILFU Psykisk helsetjeneste Barneverntjenesten Mottar søknader om bolig, vurderer, tildeler/fatter vedtak. Leietakers kontakt. EIENDOM, BOLIGFORVALTN. Fremskaffer boliger Tilbyr konkret bolig Inngår leiekontrakter Fastsetter husleie Følger opp leieforholdet Vedlikeholder boligene Avslutter leieforhold LEIETAKER Inngår leieavtale Får info om boforhold Følger opp iht kontrakt, bl.a. betaling av husleie Eventuelt mottar støtte/tjenester En effektiv boligforvaltning krever avklart rollefordeling mellom dem som er involvert vedrørende boligutleie. Seksjon Eiendom skal ha god kompetanse på og utføre følgende hovedoppgaver når det gjelder utleieboliger: Anskaffelse/bygging av boliger. De seneste årene har dette i hovedsak skjedd ved kjøp av boliger i eiendomsmarkedet. Klargjøring av leiligheter, både ved nyanskaffelse og ved ledighet i eksisterende boligmasse, foretas eventuelle utbedringer og klargjøring for utleie. Eiendom inngår kontrakter med leietaker og følger opp disse. Tidsbestemt leieperiode er normalt 3 år. Eiendom fastsetter husleie og fakturerer disse mens regnskapskontoret sørger for innkreving. Inn/utflytting. Eiendom ordner med det formelle ved inn- og utflytting nøkler, strømavlesning, praktisk informasjon til leietaker mv Vedlikehold. 18

Virksomhetenes (NAV, Bestillerkontoret, Tilfu, Psykisk helsetjeneste, Barneverntjenesten) oppgaver og roller er i hovedsak: Saksbehandling: Mottar henvendelser/søknader om bolig og behandler/vurderer disse. Tildeling av boliger: Tildelingsenhetene tildeler/fatter vedtak om tildeling av kommunal bolig og gir melding til Eiendom som avklarer hvilken bolig som skal tildeles. Oppfølging av brukere: Ved innflytting i boligene og i leieperioden er det de tjenesteytende virksomhetene som har ansvaret for å gi eventuell bistand, støtte, opplæring/kvalifisering, tolketjeneste mv til leietakeren. 4.3.2 Tildeling av kommunale boliger De ulike virksomhetene har utviklet noe ulike rutiner rundt sine tildelinger. Bestillerkontoret, Tilfu og Psykisk helsetjeneste benytter skriftlige søknader, vedtak i saksbehandlingssystemet Gerica, og behandler søknadene i h t tildelingskriterier og vurdering av den enkeltes situasjon og behov. Eiendom annonserer ledige Ungdomsboliger, tildeler, og fatter vedtak. NAV vurderer ved hver ledig leilighet hvem i deres brukermasse som har det mest akutte boligbehovet, vurderer hvem som er, eller er i ferd med å bli bostedsløs. Det vurderes også brukere som snarlig skal utskrives fra institusjon eller soning uten egnet bolig. Ved akutt bostedsløshet, fatter NAV vedtak i h t Lov om sosiale tjenester i NAV 27 om døgnovernatting i Skiveien 127, ved hospits eller lignende utenbygds. Vedtak om bolig i de bemannede enhetene er vanligvis tidsubegrensede i TILFU og Omsorgsboliger, mens det i Psykisk helsetjeneste og NAV vanligvis er tidsbegrensede. Kommunestyret fatter hvert år vedtak om mottak av flyktninger i forbindelse med HPvedtaket i desember, etter anmodning fra IMDI. NAV og Eiendom gjennomgår eksisterende boliger og vurderer behov for kjøp av nye leiligheter. IMDI varsles når det er klare boliger for mottak av flyktningene. 4.3.3 Tildelingsrutiner Kommunen har behov for en mer ensartet struktur for tildeling av boliger. Det foreslås derfor egne kommunale retningslinjer for tildeling, jfr, kap 5.1. Iht. Sivilombudsmannen i sak 2011/1689 har de fleste kommuner vedtatt retningslinjer / vedtekter / forskrifter for hvilke grupper som skal prioriteres ved kommunale boliger. I den enkelte kommune er enkelte virksomheter gitt ansvar for boliger til vanskeligstilte. Det gjelder medvirkningsansvaret i helse og omsorgstjenestelovens 3-7 og i lov om sosiale tjenester i NAV 15. Medvirkningsansvaret er ikke direkte knyttet opp mot etablering av kommunale boliger og disse bestemmelsene gir ikke den enkelte rettskrav på bolig. Beslutning om tildeling av kommunal bolig er et enkeltvedtak, men som altså ikke følger av et individuelt rettskrav på bolig. Utarbeidelse av kommunale retningslinjer for tildeling av kommunale boliger, vil gjøre det mer forutsigbart for virksomhetene å tildele boliger, og det vil bli en mer ensartet 19

saksbehandling på tvers av virksomheter i kommunen. Dette vil også klargjøre brukernes klageadgang. Beslutninger om tildeling av bolig skal følge alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper slik at de ikke er urimelige, ikke basert på utenforliggende hensyn, ikke usaklige og ikke innebærer usaklig forskjellsbehandling av søkerne. NAV Oppegård har hatt en forvaltningsrevisjon vedr styring og samarbeid, og en av distriktsrevisjonens anbefalinger i januar 2013 var at «kommunen bør utarbeide felles retningslinjer og / eller forskrift om boligtildeling». Vedlagte forslag til tildelingsrutiner vil ivareta denne anbefalingen. Tabellen nedenfor viser fordeling av de tildelte boligene gjennom Eiendomsseksjonen, til husstander som på innflyttingspunktet ikke bodde i en annen kommunalt disponert bolig (Uten enslige mindreårige flyktninger, som tildeles gjennom barneverntjenesten): 2010 2011 2012 Flyktninger (enslige og familier) 24 20 21 Tilrettelagte boliger (omsorgsboliger, boliger for funksjonshemmede) 15 22 10 Personer med psykiske lidelser 4 5 2 Personer med rusavhengighet 1-10 ROP-lidelser 2 13 3 Økonomisk/sosialt vanskeligstilte 4-2 Ungdomsboliger 5 4 5 Totalt 55 64 53 I løpet av 2012 fikk 61(2011:83) husstander tildelt boliger, hvorav 53 (2011:64) på innflyttingspunktet ikke bodde i en annen kommunalt disponert bolig. 4.4 Tiltak og tjenester på boligområdet 4.4.1 Fra leie til eie NOU 2011: 15 Rom for alle, har stort fokus for å få flere beboere over fra leieforhold over til eierleiligheter. I Handlingsprogrammet 2013-2016, vedtok kommunestyret 10.12.2012: 23. Salg av kommunale leiligheter til leietakerne a) Det legges opp til at leietakere som ønsker å kjøpe leid kommunal bolig, ut fra en konkret økonomisk vurdering av betalingsevnen, gis mulighet for det. b) Unntak er samlokaliserte boliger, med eller uten bemanning. c) Det kan selges inntil fem boliger som nevnt i pkt a, per år. 20

d) Pris for boligen fastsetts lik avholdt takst. e) Salgssum ved slike boligsalg settes på fond og skal primært benyttes til kjøp av andre gjennomgangsleiligheter. f) Oppegård kommune skal arbeide for en større omløpshastighet i kommunale utleieboliger Gjennomgangsleilighetene leies vanligvis ut for en periode på tre år, i spesielle tilfeller inntil fem år. Forutsetningen er at leietagerne skal komme seg inn på det ordinære boligmarkedet innen utgangen av denne perioden. Dette er i praksis vanskelig på grunn av begrenset lokalt leiemarked, mangel på nødvendig egenkapital til kjøp av egen leilighet, men også fordi mange finner det vanskelig å flytte fra nærmiljø, ut av skolekretsen etc. Den vedtatte ordningen vil, kombinert med en utvidet bruk av Husbankens låne- og støtteordninger og tilpassede tilbakebetalingsbetingelser, bidra til at flyktninger og andre sosialt vanskeligstilte raskere kan få normalisert sin boligsituasjon, og en begrenser omfanget av flytting av personer og familier som er i en sårbar situasjon. De første leilighetene er allerede solgt til leietagere i første halvår 2013. Når en høster mer erfaring med ordningen, kan det vurderes om begrensningen med fem leiligheter pr år skal foreslås endret. Dette vil også bedre gjennomstrømmingstakten i de kommunale leilighetene. 4.4.2 Forvaltning av Husbankens midler Lån til privatpersoner: Startlån til kjøp og utbedring av bolig, refinansiering og reetablering Tilskudd til privatpersoner: Tilskudd til etablering i egen bolig. Tilskuddet gis til kjøp av ny eller brukt bolig for enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Tilskuddet er behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning av egen bolig. Tilskuddet gis til personer med nedsatt funksjonsevne, som har varig lav inntekt og uten mulighet til å betjene lån. Etterspørselen er stor og er behovsprøvd. Kommunen ved Helsetjenesten har for øvrig et tverrfaglig boligteam som kan yte bistand ved komplekse boligtilpasninger. Tilskudd til refinansiering av lånegjeld. Ordningen administreres gjennom kommunen som kan gi økonomisk veiledning og støtte. Ordningen er behovsprøvd og få kan regne med å få slike tilskudd. Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Det er kommunen, ved Eiendomsseksjonen som har kontakten med søkerne. Tilskudd rettet mot kommuner: Tilskudd til kjøp/bygging av utleieboliger. Normalt tilskudd på 20 %, men satsen kan økes til inntil 40 % under visse omstendigheter. Investeringstilskudd til bygging og fornying av sykehjem og omsorgsboliger. For 2013 er beløpene kr 1 120 000 pr sykehjemsplass og kr 840 000 pr omsorgsbolig. Kompetansetilskudd til kommuner i forbindelse med prosjekter innenfor boligsosialt arbeid. Kommunens bruk av Husbankens låne- og støtteordninger i perioden 2009-2012: 21

2009 2010 2011 2012 Lån og tilskuddsordninger Antall søkn Antall utbetalt Beløp i 1 000 kr Antall søkn Antall utbetalt Beløp i 1 000 kr Antall søkn Antall utbetalt Beløp i 1 000 kr Antall søkn Antall utbetalt Beløp i 1 000 kr Startlån 61 37 29 302 92 36 28 035 113 52 42 446 106 33 35 700 Boligtilskudd til etablering 10 10 2 781 5 5 1 541 10 6 754 8 7 1 225 Boligtilskudd til tilpasning 8 8 270 9 9 459 9 6 167 13 13 308 Prosjekteringstilskudd 0 0 0 2 2 24 2 2 24 1 1 12 Sum 79 55 32 353 108 52 30 059 134 66 43 391 128 54 37 245 Prosent utbetalt av søknader 100 69,6 % 100 48,8 % 100 49,3 % 100 42,2 % Bostøtte: I 2012 mottok 337 (326 i 2011) søkere/husstander bostøtte med et gjennomsnittlig beløp på kr 2 403 pr mnd (kr 2 375 i 2011). Som tabellen og figuren ovenfor viser, har antallet søknader og antallet utbetalte lån vært jevnt stigende. Det samlede beløpet som er ytt har økt vesentlig med en topp i 2011. Viktige grunner til økningene er det stigende prisnivået på boliger, relativt stor innflytting og mange nye boliger i kommunen, samt at kravet til egenfinansiering er økt til 15 %. Nedgangen i kurvene i 2012 skyldes delvis at flere søkere på slutten av året ble henvist til 2013 fordi årets utlånsramme var oppbrukt og rammene for 2013 ble økt vesentlig. 22

4.4.2.1 Startlån Startlån er Husbankens viktigste tiltak i forhold til å få etablert vanskeligstilte brukergrupper i egne boliger. Startlån er behovsprøvd og brukes til kjøp og utbedring av bolig, refinansiering og reetablering. Husbanken har gitt ut en egen veileder for saksbehandlingen av Startlånsøknader i kommunene: http://husbanken.no/lan/veileder-for-saksbehandling-av-startlaan/ Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunens retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Oppegård kommunes gjeldende retningslinjer for tildeling av startlån følger vedlagt (vedlegg nr 8.3). Oppegård kommune de senere år lånt 20 mill kr i Husbanken hvert år, i henhold til kommunestyrets HP-vedtak. I tillegg benyttes innkomne midler til nytt utlån, ca kr 10 mill kr pr år. For perioden 2013-2016 vedtok kommunestyret å øke lånerammen for Startlån fra Husbanken til 45 mill kr, samt nytt utlån av 5 mill kr pr år av innløste lån. Samlet låneramme fra 2013 blir 50 mill kr. Startlån er behovsprøvd og benyttes til økonomisk vanskeligstilte barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger og unge i etableringsfasen. Boligen skal være nøktern i forhold til prisnivået. Låntager skal ha betalingsevne. I hver enkelt sak blir det foretatt risikovurdering vedr søkers betalingsevne/økonomi. Startlån gis enten som toppfinansiering i stedet for, eller sammen med egenkapital, eller som fullfinansiering når søker ikke får lån i bank. For spesielt vanskeligstilte kan Startlån gis sammen med tilskudd til etablering. Det kan innvilges en periode med avdragsfrihet ved innvilgelse av lån. Det kan også gis avdragsfrihet i løpet av lånetiden etter søknad. Løpetid er vanligvis 25 år, tilsvarende løpetiden på kommunens innlån fra Husbanken. 30 års nedbetalingstid kan etter gjeldende retningslinjer gis til spesielt vanskeligstilte. Etter samtykke fra Husbanken kan midler tildelt en kommune avsettes i tapsfond for å sikre kommunen mot økonomiske tap i forbindelse med utlån av Startlån. Oppegård har i en del år hatt et slikt tapsfond, men det har hittil ikke vært benyttet. 4.4.2.2 Behov for tydeligere prioritering av målgruppen for startlån I Oppegård kommunes retningslinjer for tildeling av startlån står følgende i punkt 4: Startlån kan gis til personer som har behov for rimeligere lånevilkår enn det lånemarkedet tilbyr eller som har problemer med å skaffe tilleggsfinansiering, og skal i første rekke være et tilbud for unge i etableringsfasen. Øvrige grupper som bør prioriteres er: - Enslige forsørgere - Barnefamilier - Funksjonshemmede - Flyktninger - Andre økonomisk vanskeligstilte I Boligmeldingen (Meld. St. 17) som er behandlet i Stortinget (se omtale under kap. 3.1.2) ble det varslet en endring i kriteriene for tildeling av startlån. Som oppfølging av dette har KRD 23

sendt ut forslag til endring i forskriften om Husbankens startlånsordning. Der foreslås det at: «Kommunen kan gi lån til husstander som: a) ikke får lån eller omsøkt lånebeløp i ordinære låneinstitusjoner og b) som har langvarige problemer med finansiering av eid bolig» Startlånet rettes tydeligere mot dem med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Departementet foreslår at avdragstiden for startlån i særlige tilfeller kan utvides fra 30 til 50 år. Dette vil bl.a. innebære at startlån ikke generelt vil kunne prioritere unge i etableringsfasen, men at det kreves at søkerne har et langvarige bolig- og finansieringsproblem. Unge som etter noen års oppsparing av nødvendig egenkapital kan skaffe seg egen bolig med ordinært banklån vil ikke lenger være i målgruppen. For å sikre at de med det største behovet får tilstrekkelig hjelp, må det foretas en klarere prioritering mellom ulike brukergruppene. De som har det vanskeligst blant de vanskeligstilte bør prioriteres, og barnefamilier skal ha spesielt fokus. Vedlagt følger forslag til nye retningslinjer for tildeling av startlån i Oppegård kommune (vedlegg 8.2), eksisterende kommunale retningslinjer (vedlegg 8.3), og Statens forslag til ny forskrift om tildeling av Startlån (Vedlegg 8.4). 4.4.3 Kommunale boliger Oppegård kommune har hatt et jevnt stigende antall kommunalt disponerte utleieboliger siste tiårsperiode, vesentlig fordi antallet flyktningboliger har økt. Oppegård har i hele perioden ligget lavere vedr antall boliger enn sammenligningskommuner, men avstanden har blitt stadig mindre. 30 25 20 15 10 Landet unntatt Oslo 0217 Oppegård 0219 Bærum 0220 Asker 0301 Oslo kommune 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde:Statistikkbanken, SSB, KOSTRA 24

Per 1.1. 2013 disponerte kommunen i alt 357 utleieboliger. Per 1.7. 2013 disponerte kommunen i alt 367 utleieboliger. Boligene er inndelt i kategorier og oversikten på neste side gir nærmere informasjon om antall kommunalt disponerte boliger pr 1.7.2013 25

26

Sykehjem Antall lokalisering plasser Bemanning Høyås 63 Døgn Bjørkås 40 Døgn Greverud 79 Døgn Sum antall sykehjemsplasser 182 Utleieboliger Antall Kategori og lokalisering boliger Bemanning Trygdeboliger 57 Nei * Kornmoveien 16, Toppenhaugen * Holbergsvei 22, Hareveien 7 Omsorgsboliger 86 Døgn * Greverud, Bjørkås, Valhallav. 62 B Psykisk helse boliger 30 8/30 Døgn * Heimenveien 18, Liaveien 17-21 * Nordåskollen, Ødegården Funksjonshemmede (TILFU) 25 Døgn * Blåbærskogen, Bregneveien * Konglestien, Pastor Løkensvei Boliger for rusavhengige, Skiveien 51 6 Dag/kveld Gjennomgangsboliger 48 Nei * Ødegården, Skiveien 127 * Nordre/Søndre Skrenten * Andre spredte boliger Kommunale utleieboliger 24 Nei * Spredt i kommunen * Herav 15 ungdomsboliger, 4 rekrutteringsboliger Flyktningeboliger 91 Nei * Ødegården, Blåbærskogen * Nordre/Søndre Skrenten * Andre spredte boliger (de fleste) Sum alle kategorier utleieboliger 367 27

I tillegg til kommunale boliger, har kommunen et avlastningssenter, Konglestien avlastningssenter, hvor familier med funksjonshemmede medlemmer, kan tilbys avlastning et visst antall døgn pr halvår. Tidvis har det vært situasjoner hvor et barn under 18 år og deres familier har hatt så omfattende behov, at avlastning har vært gitt med mellom 50 % og 100 % av tiden. Tilbudet blir da definert som en barnebolig. Oppegård kommune har ikke etablert en permanent barnebolig, men har bygget opp periodevise tilbud rundt enkeltbrukere under 18 år. Etter fylte 18 år, tildeles bolig med bistand. 4.4.3.1 Depositum NAV Oppegård behandler søknader om garantier eller lån til depositum for brukere som selv ikke har midler til dette ved kontraktsinngåelse. Dette medvirker til at flere kan komme seg inn på det private leiemarkedet. Enkelte utleiere har akseptert kommunal depositumsgaranti, men flere og flere vil kun ha depositumsbeløp innbetalt, og da vurderes det å gi lån til depositum for at brukere skal få en leieavtale. Kommunale garantier for depositum Kommunalt lån til depositum 2009 2010 2011 2012 30 29 2 8 18 0 12 12 4.4.3.2 Kartlegging av forespørsler om kommunale gjennomgangsboliger I forbindelse med utarbeidelse av Boligsosial handlingsplan har NAV gjort en registrering av henvendelser vedrørende forespørsler om kommunal bolig utfra et standardisert kartleggingsskjema fra Husbanken. Registreringen har foregått i to måneder, mai og juni 2012. Resultat: NAV har hatt 40 henvendelser om kommunal bolig: - 6 henvendelser fra familier med barn. 5 av disse av utenlandsk opprinnelse. - 4 henvendelser fra enslige som har samvær med barn. 1 mann og 3 kvinner. En person av utenlandsk opprinnelse. - 1 henvendelse fra en enslig mann med omsorg for ett barn. - 2 henvendelser fra kvinner som er gravide. Begge av utenlandsk opprinnelse. - 27 henvendelser fra enslige, 10 kvinner og 17 menn. 7 av 27 er av utenlandsk opprinnelse. Denne gruppen omfatter blant annet personer med ROP-lidelser og en del ungdom. Av 40 henvendelser var 22 personer 30 år eller yngre. Selv om denne kartleggingen er foretatt kun i to måneder, vurderer NAV dette som relativt representativt for boligetterspørselen gjennom året. 28

4.4.3.3 Kapasitet i kommunale utleieboliger Befolkningsprognosene viser økningen i de eldre aldersgruppene. Dette medfører behov for en regelmessig utbygging av sykehjem og omsorgsboliger for eldre. Når det gjelder gjennomgangsboliger (spredte, ubemannede boliger) for økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte / personer med rusavhengighet / personer med psykiske lidelser / ungdomsleiligheter og flyktningboliger, er det som referert i kap 3.2.2, fattet vedtak for perioden 2013 2016 med henholdsvis 9 mill kr (ungdom/vanskeligstilte) og 20 mill kr (flyktninger) pr år til innkjøp av leiligheter. Det vurderes at vanskeligstilte og flyktninger vil være ivaretatt dersom investeringstakten videreføres på samme nivå i resten av planperioden fram til 2023. Når det gjelder Ungdomsboliger henvises det til neste kapittel. Når det gjelder behovet for bemannede boenheter i forhold til funksjonshemmede, personer med rusavhengighet, personer med psykiske lidelser, og ROP-brukere, er dette vurdert i den enkelte fagvirksomhet, og forslagene til utbyggingsplan presenteres i kap. 5.3. I de enkelte vurderingene, er det lagt vekt på: Omsorgsboliger for eldre: Befolkningsprognoser og økt press på sykehjemmene i forbindelse med samhandlingsreformen Boliger for funksjonshemmede: Mottatte søknader og kunnskap om kjente, hjemmeboende funksjonshemmede i kommunen i aldersgruppen 0-20 år. Boliger for personer med rusavhengighet, psykiske lidelser eller ROP-lidelser: o Kunnskap om nåværende behov i befolkningen o Nåværende kjøp av plasser utenbygds for personer med omfattende behov o Kunnskapen om endringer/reduksjoner i institusjonstilbudene fra spesialisthelsetjenesten i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen også for disse gruppene. o Nåværende bruk av døgnovernattingstilbud i kommunen samt på hospits i Oslo 4.4.3.4 Ungdomsboliger I handlingsprogrammet 2012-2015 vedtok kommunestyret følgende verbalforslag, punkt 35: «For å følge opp kommuneplanens boligpolitikk vedrørende ungdomsboliger, bes rådmannen synliggjøre metoder for å hjelpe førstegangsetablerere inn på boligmarkedet, herunder også hvordan kommunen kan bidra til at det bygges flere utleieboliger til ungdom. Saken belyses i boligsosial handlingsplan.» Det har vært relativt stor etterspørsel etter ungdomsboliger. De siste årene har kommunen anskaffet en ny ungdomsbolig hvert år og har nå 15 utleieboliger. Det skal anskaffes en ny bolig i løpet av 2013. Ved siste tildeling av 2 ledige boliger i juni 2013 var det 26 søkere på venteliste. Leieperioden er normalt 3 år og målgruppen er ungdom i alderen 18-30 år. Når det gjelder ungdom i alderen 18-23 år med særskilte behov for oppfølging, vil det fra høsten 2013 bli etablert et eget prosjekt med samlokalisering av 3-4 ungdommer med lettere funksjonshemmede i en nyanskaffet bolig. Målet er at disse ungdommene skal kunne etablere seg i egne boliger etter hvert. Det er gitt statlig tilskudd til prosjektleder i ett år for å gjennomføre prosjektet. Med bakgrunn i stor etterspørsel etter ungdomsboliger, foreslås at det anskaffes 2 utleieboliger hvert år fra 2014. Innenfor søkergruppen vil en søke å prioritere vanskeligstilte. 29

4.4.4 Husleiefastsettelse Kommunestyret har i handlingsprogrammet for 2013-2016 vedtatt følgende vedrørende husleienivået i kommunale boliger (punkt 20): a) Husleien for alle utleieboliger/utleieobjekter justeres tilsvarende konsumprisindeksen med mindre annet er kontraktsfestet. b) Etter tre års leietid i utleieboliger justeres leien opp til tilnærmet markedsleie. c) Husleien for alle nye leietakere, unntatt ungdomsboligene, heves til tilnærmet markedsleie. Dette vedtaket følges opp løpende, men det vil ta tid før alle leieforhold som skal justeres opp har fått tilnærmet markedsleie. 4.4.5 Informasjon Prosjektet har gjennomgått og drøftet behovet for informasjon innenfor boligområdet. God informasjon om boliger, kommunale tiltak og rutiner og internettlenker til ekstern informasjon, for eksempel Husbanken, er viktig for mange. Publikum forventer å finne informasjon og søknadsskjemaer tilgjengelig på nett, og dette kan også effektivisere de ansattes kommunikasjon med publikum. Det er i løpet av siste år arbeidet med å oppdatere kommunens hjemmesider når det gjelder informasjon om boliger, Startlån, bostøtte etc. I tillegg til god informasjon, arbeides det med mulighetene for elektroniske søknader. Enkelte boligtyper i Oppegård har tidligere utarbeidet egne informasjonsbrosjyrer. Dette arbeidet bør videreutvikles og også omfatte de virksomheter som ikke har slikt materiell. Arbeidet må utføres i samarbeid mellom fagvirksomheten, Eiendom og Kommunikasjon og Service. 4.4.6 Tjenester/ bemanning i kommunale boliger Kommunale tjenester til beboere i kommunale boliger gis i to ulike former: Ambulante tjenester som gis til beboeren i sitt hjem, uavhengig om det er en kommunal bolig eller en annen bolig. Slike hjemmetjenester og miljøarbeidertjenester gis fra Hjemmetjenesten, TILFU, Psykisk helsetjeneste og NAV Tjenester fra bemannede baser plassert i den enkelte boenhet med ulik bemanningsfaktor avhengig av beboergruppens tjenestebehov. Stedbundne miljøarbeidertjenester gis fra virksomhetene Omsorgboliger (Greverud, Bjørkås, Valhallaveien), Tilfu (Pastor Løkens vei, Bregneveien, Blåbærskogen), Psykisk helsetjeneste (Heimenveien), NAV (Skiveien 51) og Barneverntjenesten (Bolig for enslige mindreårige flyktninger). Det finnes også kombinasjoner av disse to formene, både at bemanningen i boenhetene går ut til beboere utenfor, og at ansatte fra de ambulante tiltakene kommer inn og gir tjenester i de bemannede boligene. For å utnytte resursene best mulig, vil det i fremtiden være aktuelt å 30

vurdere ulike former for samarbeid mellom personalbaser og ambulante tjenester til ulike brukergrupper. I tillegg kan det ytes tjenester i boligene fra instanser på spesialisthelsetjenestenivå, som ACT-teamet, som er et samarbeid mellom Follo DPS og Follo-kommunene. Tjenestene i boligene ytes ut fra en individuell vurdering, og i forhold til vedtak. I vurderingen legges det vekt på bokompetanse, personlig behov for stell og omsorg, medisinske forhold og legemidler, ernæring og sosiale behov. De bemannede boligene i Oppegård defineres som boliger med tiltak i hjemmet, og ikke som institusjoner, som sykehjemmene. Graden av funksjonsnivå, tilsier om tjenesten kun omfatter enkeltstående, klart definerte oppdrag, eller om tjenesteytingen er mer omfattende, som også bistår eller samarbeider med andre fritids- og aktivitetstilbud. Bemanningsgraden varierer vesentlig, i forhold til beboernes behov. Boenhetens størrelses influerer også på bemanningsgraden. Det er sentrale politiske føringer, tilbake til innføring av HVPU-reformen i 1992, på å ha et vesentlig lavere antall boliger pr enhet i boliger for funksjonshemmede, f. eks i forhold til omsorgsboliger for eldre. Virksomhetene som tildeler boliger ser et økende behov for oppfølgingstjenester i boliger. Mange som får tildelt kommunale boliger viser seg å ha vanskeligheter med å betale boutgifter, holde orden i boligen, forholde seg til husordensregler etc. I tillegg ser vi at enkelte sliter med psykososiale problemer og ensomhet. I forhold til enkeltstående leiligheter, som gjennomgangsboligene, anses det at en ambulerende oppfølgingstjeneste vil kunne bidra til at flere kan mestre å bo på en verdig måte uavhengig av hvorfor de trenger tjenesten. Kommunen vil i årene som kommer, kunne ha nytte av å differensiere boligtilbudet sitt ytterligere. Innenfor omsorgsboligene kan det for eksempel vurderes mindre enheter tilpasset velfungerende demente, eller et "nytt trappetrinn" i omsorgskjeden for beboere som kan fungere hjemme med et noe utvidet tilbud enn det eksisterende, for eksempel felles måltider og aktiviteter. Det sosiale liv i boligen betyr mye for trivselen, som igjen har innvirkning på helsetilstanden. Det er derfor viktig at de ulike boenheter har en bemanning som gjør dem i stand til, i tillegg til å ivareta de primære behov, også å kunne bidra til et tilfredsstillende sosialt liv i boligene. Nært knyttet til tjenestene som utføres i boligene, er de sysselsettings- og aktivitetstilbud den enkelte beboer kan få tilbud om. Her er det blant annet viktig at kapasiteten innenfor dagsentra for funksjonshemmede utvides i henhold til det behovet som allerede er til stede. 31

Tabell med boenhet, antall beboere og årsverk pr 1.1.2013 Virksomhet Boenhet Antall boliger Antall årsverk Årsverk pr beboer TILFU Blåbærskogen 7 13,4 1,91 Pastor Løkens vei 5 12,9 2,58 Bregneveien 8/10 1 22,5 2,25 Omsorgsboliger Bjørkås 24 9,4 0,39 Greverud 35 12,0 0,34 Valhallaveien 26/27 2 11,5 0,44 Psykisk helsetj. Heimenveien 8 9,1 1,13 NAV Skiveien 51 6 3,6 3 0,60 Barneverntjenesten Enslige mindreårige flyktninger 5 8,1 1,62 1. Det er 8 kommunale boliger i Bregneveien, men personalbasen betjener også beboere i 2 privateide, nærliggende leiligheter. 2. Valhallaveien har 26 ordinære boliger, samt 1 hybelleilighet som fungerer som en beredskapsleilighet 3. Ansatte i Skiveien 51, gir også miljøarbeidertjeneste til beboere i andre gjennomgangsboliger 4.5 Samarbeid med private Det er kommunen som er ansvarlig for drift og bemanning i alle de kommunale boenhetene. Omsorgsboligen i Valhallaveien var i sin tid planlagt drevet av, en privat ideell organisasjon, men dette samarbeidet ble av ulike årsaker avsluttet før oppstart, slik at boligen fra begynnelsen av, er drevet i kommunal regi. Samarbeid med private, profesjonelle eller ideelle organisasjoner og ulike kategorier frivillige, kan være, og er aktuelt på et bredt spekter av områder: Etablering og drift av døgnbemannede boliger Kommunalt kjøp av enkeltplasser i boliger med bemanning til ressurskrevende brukere. Dette skjer i 2013 for enkeltbrukere fra Tilfu, Psykisk helsetjeneste og Bestillerkontoret. (Faller inn under lov om kommunale anskaffelser). Utbyggingsavtaler med private utbyggere vedr innpassing av kommunale tiltak i utbyggingsprosjekter Frivillige organisasjoners innsats i f t aktivitets- og sosiale tilbud til beboere Leie av private leiligheter av kommunen, til videre fremleie for vanskeligstilte eller flyktninger Kommunalt depositum, evt garantier for å sikre innbyggere husleieavtaler og innpass på det private leiemarkedet. Kommunale garantier for privat oppføring av f. eks. seniorboliger, for å stimulere til oppføring av slike bygg. Senest benyttet ved DES-klubbens boligbyggelag for personer over 50 år i Kornmoenga. 4.6 Samhandlingsreformens utfordringer Stortingsmelding nr 47 (2008-2009): «Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid» introduserte planene om en ny rollefordeling mellom kommunen og de statlige helseforetak/spesialisthelsetjenesten. 32

Samhandlingsreformen tar utgangspunkt i at det i det norske samfunn er enighet om at det offentlige har ansvar for at befolkningen skal tilbys gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, økonomi, sosiale og etniske forhold. Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012. I Samhandlingsreformen legges det opp til en styrket kommunerolle når det gjelder oppbygging av eksisterende oppgaver, utvikling av nye tjenestetilbud og sist men ikke minst flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Reformen har to overordnede målsettinger: 1. en sterkere prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid 2. å behandle flere pasienter i kommunehelsetjenesten i stedet for på sykehusene Som oppfølging av reformen ble det i juni 2011 vedtatt nytt lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. og Lov om folkehelsearbeid. Lovendringene innebærer bl.a. betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter samt plikt til kommunal medfinansiering for sykehusbehandling fra 01.01.12. Fra 2016 er det innført kommunal plikt til å opprette øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Ved innføring av Samhandlingsreformen ligger det en forventning om at det skal være lettere for befolkningen å få helsehjelp lokalt, det skal ytes bistand til koordinering av behandling og oppfølging, og det skal være et sterkere fokus på forebygging. Samhandlingsreformen peker på tre hovedutfordringer: Pasientens behov for koordinering av tjenester. Begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet. Sett i lys av samhandlingsreformens fokus på folkehelse, forebygging, livskvalitet og mestring er det sannsynlig at behovet for omsorgsboliger med bemanning vil øke. Tilrettelagte boliger med bemanning for personer med nedsatt funksjonsnivå, vil ivareta beboernes behov for trygghet, sosial kontakt og egenmestring i hverdagen. I tillegg vil et tilrettelagt botilbud med bemanning utsette behovet for institusjonsplass. Når det gjelder økt behov for sykehjemsplasser har kommunen utfordringer med kapasiteten. Dette gjelder både ordinære sykehjemsplasser, plasser for utredning og behandling, plasser for rehabilitering/opptrening og plasser for pasienter som har behov for spesialisert kompetanse. Her er det behov for styrking både når det gjelder kompetanse og plasser. Samhandlingsreformen ble 1.1.2012 primært igangsatt innenfor det somatiske området. Blant virkemidlene som er tatt i bruk for å endre praksis i kommunene er det utgangspunktet benyttet to økonomiske virkemidler: kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter. Både psykisk helse- og rusområdet skal etter hvert inn i det samme reformarbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet skal utrede finansieringsordninger for de to områdene. I St. melding om helhetlig rusmiddelpolitikk varsler regjeringen at den vil gradvis innføre de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen innen rusbehandling og psykisk helsevern. Kommunen merker allerede tendensene med overføring av ansvar til kommunene og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten, blant annet ved betydelige nedskjæringer i langtids døgnplasser innenfor rusbehandling, psykiatri og ROP-behandling i regionen. HOD utreder videre om plikten for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud også skal omfatte rus og psykisk helse. 33

Kommunen står derfor overfor store utfordringer, både med hensyn til antall brukere man forventes å skulle ivareta, og kompleksiteten hos brukerne som nå ikke lenger får tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Dette øker behovet for bemannede boliger innenfor rus-, psykisk helse- og ROP-lidelser. NAV og psykisk helsetjeneste merker en økning av henvendelser fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder bolig og oppfølging. ROP: Man ser at samhandlingsreformens virkning blant annet tilsier at kommunen vil få et større ansvar for behandling og oppfølging av denne brukergruppen. Det fordrer at kommunen legger til rette for å ha tilstrekkelig med spesialiserte boliger og tilegner seg tilstrekkelig med kompetanse på dette feltet. 4.7 Boligutbygging Når det gjelder ordinær boligutbygging skjer dette i privat regi. Boliger for innbyggere med særskilte behov har, når det gjelder enkeltstående leiligheter, skjedd ved at kommunen har kjøpt leiligheter i det ordinære marked. Når det gjelder bemannede boligenheter, har kommunen primært bygget på egne tomter, eller de har inngått samarbeid med private utbyggere om å innpasse en boenhet i ordinær bebyggelse. Kommunens planer for utbygging av boliger for innbyggere med særskilte behov bygger på de prognoser og behov som fagvirksomhetene legger fram, samt utfra befolkningsprognosene når det gjelder omsorgsboligene for eldre. Kommunens behov for nye boliger kan løses ved: Kommunen kan bygge nytt selv Kommunen kan leie fra ulike aktører for videre fremleie Kommunen kan kjøpe brukte boliger OPS-samarbeid (Offentlig Privat Samarbeid) kan ligge til grunn for utvikling av nye boligløsninger Kommunen kan gjennom utbyggingsavtaler med private utbyggere innpasse kommunale boliger Arealer for utbygging kan foregå på Kommunale arealer (Liaveien, Ekornrud, Greverud) Private grunneiere/utbyggeres arealer Den boligsosiale utfordringen er å kombinere behov, utbyggingsmåter og arealer til et ferdig og samfunnstjenlig produkt. 4.7.1 Arealbruk I kommuneplan 2011-2022 er ønsket vekstmål 200 boliger i årlig gjennomsnitt. Kommunens arealstrategi er å fortette i bebygde områder, først og fremst områder der det ligger til rette for kollektive reisemåter. Areal som er avsatt til boliger i tråd med dette prinsippet, er tilstrekkelig til å dekke vekstmålet i planperioden. Avsatte områder som er ubebygd og der regulering ikke er igangsatt, skal først tas i bruk når de prioriterte områdene er benyttet. Ut fra dette, legger kommuneplanen 2011-2022 til rette for bygging av inntil 2 700 boliger i planperioden som et middels alternativ. Disse er anslagsmessig fordelt slik: Kolbotn/Vassbonn 655 34

Tårnåsen 335 Sofiemyr, herunder Myrvoll/Ekornrud 810 Greverud/Oppegård stasjonsområde 695 Uspesifisert fortetting 150 Sum 2011-2022 2.645 Det er mulig å legge til rette for god geografisk fordeling av tiltak innenfor rammen av den boligsosiale handlingsplanen. 4.7.2 Utbyggingsavtaler / kommunal medvirkning Ordinær boligbygging skjer i privat regi ut fra føringer og bestemmelser i kommuneplanen. Før utbygging blir arealbruken fastlagt gjennom regulering. Som planmyndighet kan kommunen styre hvordan arealet skal fordeles på bebyggelse, grønt, trafikkformål og områder for tjenesteyting. Det kan også stilles krav til forhold som berører helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns behov for lek. Kommunen ønsker god og tidlig dialog med utbygger om mål og føringer i boligpolitikken. Hvis det er hensiktsmessig og hvis begge parter ønsker det, kan det i tillegg til reguleringsplanen inngås utbyggingsavtaler. Formålet er å sikre at reguleringsplanen blir realisert. Gjennom utbyggingsavtalen kan en fastlegge konkret innhold i prosjektet. Det kan avtales hvor mange boliger som skal bygges og hvordan boligstørrelser skal være. Utforming av boligene og krav til kvaliteten kan også fastlegges. Videre kan det avtales om kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. For eksempel kan det avtales innpassing av boliggrupper og enkeltboliger, herunder kjøp og/eller leie. Utbyggingsavtale kan derfor være et tjenlig virkemiddel i gjennomføring av boligsosial handlingsplan. Både utbygger og kommunen vil være tjent med at slike avklaringer skjer tidlig i plan- og forhandlingsprosessene. Kommunen har ulike erfaringer vedr samarbeid om innpassing av kommunale boliger i utbyggingsprosjekter, og ser at kjøp av enkeltstående leiligheter i nye prosjekter lar seg gjøre, men at det kan medføre større utfordringer å innpasse boliggrupper for vanskeligstilte. Dersom kommunen er grunneier for deler av arealet, blir rollene i samarbeidet annerledes. 35

5 FORSLAG TIL NYE TILTAK 5.1 Kommunale retningslinjer for boligtildeling Det foreslås følgende tiltak: Det vedtas kommunale retningslinjer vedr tildeling av kommunale boliger. Det henvises til beskrivelser vedr tildeling av kommunale boliger i kap. 4.3.2./4.3.3 Det er mange kommuner som har arbeidet med å utvikle sine retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. Prosjektgruppa har sett på ulike kommuners retningslinjer, og anbefaler å legge Trondheim kommunes retningslinjer til grunn for forslaget for Oppegård. Det foreslås at retningslinjene gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Forslag til slike retningslinjer følger i vedlegg 8.1. 5.2 Justering av kommunens retningslinjer for tildeling av Startlån Det foreslås følgende tiltak: Det vedtas justerte kommunale retningslinjer for tildeling av Startlån. Det foreslås justering av eksisterende retningslinjer for Startlån. Forslaget går i samme retning som det foreslås i Stortingsmelding 17 og forslag til endring av statlig forskrift for Startlån fra Kommunal og regionaldepartementet, for at de med langvarige bolig- og finansieringsproblemer skal prioriteres. Det innebærer muligheter for lengre nedbetalingstid og perioder med avdragsfrihet. Dette vil medvirke til at flere kan få gå over fra leiet bolig til eiet bolig, og medføre stabilitet i boforholdene. Det foreslås at de nye retningslinjene gjøres gjeldende fra 1.1.2014. Forslag til slike retningslinjer følger i vedlegg 8.2. 5.3 Utbyggingsplaner for boliger 2013-2023 Kapittel 3.2.2 refererte hvilke boligprosjekter som allerede er vedtatt: Tiltaks- og investeringsplan HP 2013-2016 Funksjonshemmede Sykehjemsplasser Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte / rusmiddelbrukere / personer med psykiske lidelser Flyktninger Nye tiltak Greverudåsen boliger 9 plasser i gruppebolig med heldøgnsbemanning Utvidelse med ca 48 sykehjemsplasser og dagsenterplasser på Høyås bo- og rehabiliteringssenter 4-5 leiligheter per år, hvorav 1 ungdomsleilighet 8-9 leiligheter per år, inklusiv hybler til enslige mindreårige flyktninger År - Gjennom føring Investering 2013-14 31,5 mill kr 2013-14 170 mill kr 2013-16 9 mill kr pr år 2013-16 20 mill kr pr år 36

På bakgrunn av befolkningsprognoser for eldre, hentet fra HP 2013-2016, og innhentede data om fremtidig behov fra de ulike fagvirksomhetene, fremkommer følgende behov for nye boliger for innbyggere med særskilte behov i perioden 2013-2023, jfr tabellen på neste side. De allerede vedtatte boligene er ikke tatt med i oversikten over fremtidige behov for nye boenheter. Oversikt over foreslåtte boenheter og sykehjem innenfor helse- og omsorgsområdene ELDREOMSORGEN Prognose i HP 2013 ÅR 2013 2014 2015 2016 2018 2020 2022 2024 Eldre 80 + 1089 1116 1129 1147 1251 1357 1459 1636 Dekning 25 % (av 80 +) 272 279 282 287 313 339 365 409 Behov 25 % + 10 samh.pl 282 289 292 297 323 349 375 419 Nåværende inkl utbygging Høyås 251 294 294 294 294 294 294 294 Behov nye plasser -31 5 2-3 -29-55 -81-125 Nye plasser/boliger: Omsorgsboliger 32 32 32 32 32 Påbygg Greverud sykehjem 64 64 64 Sum pl 2018-2025: 0 0 0 32 64 120 120 120 Minus/til overs -34 5 2 29 3 41 15-29 FUNKSJONSHEMMEDE (TILFU ) ÅR 2013 2014 2015 2016 2018 2020 2021 2022 Boliger med heldøgns bemanning, 10 10 10 Boliger med bemanning/tilsyn (lettere bemanning) 4 6 11 SUM boligenheter TILFU 4 8 16 10 11 10 PSYKISK HELSE ÅR 2013 2014 2015 2016 2018 2020 2021 2022 Boliger med døgnbemanning 6 8 Boliger med døgnbemanning ROP-brukere 8 SUM boligenheter psykisk helse 14 8 RUS ÅR 2013 2014 2015 2016 2018 2020 2021 2022 Døgnovernatting 3 3 Rusbrukere, hybler, bemanning dag/kveld 5 5 Voksne rusbrukere, hybler, bemanning dag/kveld 10 10 SUM boligenheter rus 8 10 8 10 UNDOMSBOLIGER, utover tidligere vedtatt ÅR 2013 2014 2015 2016 2018 2020 2021 2022 Ungdomsboliger 1 1 1 1 1 1 1 SUM ungdomsboliger 1 1 1 1 1 1 1 37

De ulike typer boligbehov/prosjekter: Utvidelse Greverud sykehjem: 64 plasser fra 2020 Omsorgsboliger for eldre med heldøgnsbemanning: 32 boliger i 2016 Til sammen 56 leiligheter for funksjonshemmede o Boligenheter med døgnbemanning, 3 boenheter med 10 plasser i henholdsvis 2016, 2020 og 2022 o Boligenheter med tilsyn (ikke bemanning natt), 3 enheter med 4-11 plasser i hhv 2014, 2016 og 2021 Til sammen 22 leiligheter for personer med psykiske lidelser o Boligenheter med døgnbemanning: 2 enheter med 6/8 plasser i hhv 2016 og 2021, som helt eller delvis skal erstatte kjøp av plasser utenbygds o Boligenhet for ROP-brukere med døgnbemanning: 1 enhet med 8 plasser i 2016 Til sammen 36 leiligheter/hybler innenfor rusområdet og døgnovernatting o Kapasiteten for døgnovernatting utvides med hhv 3 plasser i 2014 og 3 plasser i 2018. Sambruk av personellet i NAVs miljøarbeidertjeneste o 2 enheter med hybler for rusbrukere med 5 hybler i 2014 og 5 hybler i 2018, med bemanning dag og kveld o 2 enheter med hybler for voksne rusbrukere med 10 hybler i 2015 og 10 hybler i 2020, med bemanning dag og kveld o Til sammen 10 ungdomsboliger, 1 ekstra pr år. Det foreslås å utvide kapasiteten fra innkjøp av 1 ungdomsbolig pr år, som allerede er vedtatt, til 2 ungdomsboliger pr år. Dette tiltaket vil bedre mulighetene for ungdom til å komme inn på boligmarkedet, jfr verbalforslag 35, HP 2012-2015. 38

6 ØKONOMISKE KONSEKVENSER Prosjektet har utarbeidet en oversikt for å gjøre en grov analyse av de økonomiske konsekvensene av forslagene. Dette gjelder både investeringer og drift for perioden 2013-2023. Analysen er basert på et sett med enhetskostnader både for investering og drift for de ulike boligkategoriene. Enhetskostnadene er basert på erfaringstall og er relativt grove anslag, men sier noe om de økonomiske størrelsene som forslagene vil innebære. Enhetskostnadene refererer seg til nye boenheter som foreslås, jfr figuren under: Beboerkategori Bemann 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Totalt døgn/dag 1) 13-23 Sykehjem, utvidelse Høyås, Greverud Døgn 48 64 112 Omsorgsboliger eldre Døgn 32 32 Funksjonshemmede Døgn 9 10 10 10 39 Funksjonshemmede Dag/kveld 4 6 11 21 Psykisk helse Døgn 6 8 14 ROP- rus og alvorlig psyk. lidelse Døgn 8 8 Døgnovernatting/hospits Miljøarb.tj. 3 3 6 Rusbrukere, hybler Dag/kveld 5 5 10 Voksne rusmisbruker, hybler Dag/kveld 10 10 20 Ungdomsboliger Ingen 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 10 Sum antall boenheter 70 17 57 1 9 1 85 20 11 1 272 1)Allerede vedtatte prosjekter i HP 2013-2016: Utvidelse Høyås med 48 plasser og Bolig for funksjonshemmede, Greverudåsen med 9 plasser 6.1 Investeringer Enhetskostnadene er basert på nivået i dagens byggemarked i Oppegård kommune. Ved nærmere prosjektering vil investeringsutgiftene sannsynligvis fordeles over flere år. Denne oversikten gir likevel et bilde av det totale volumet av investeringsutgifter og inntekter i perioden. Høyden på søylene under viser brutto investeringsutgifter der «netto» er det som kommunen må finansiere når tilskudd fra Husbanken og MVA-kompensasj. er trukket fra: 39

Allerede vedtatte og finansierte tiltak (Utvidelse Høyås og Greverudåsen boliger 2013) er ikke lagt inn i tabellen. Tallene inkluderer ikke en videreføring av nye flyktningboliger, gjennomgangsboliger og ungdomsboliger. Disse vil i hovedsak være selvfinansierende ved at husleienivået legges på gjengs leie for alle (ikke bare ved nye leieforhold), unntatt ungdomsboligene som fortsatt foreslås subsidiert. Ved salg av boliger til beboere, må det også skaffes nye boliger for å opprettholde nivået på utleieboliger. Det er heller ikke tatt høyde for dette i tabellen. 6.2 Driftskostnader Oversikten under inkluderer kostnader for bemanning og andre kostnader ved utbygging av nye sykehjemsplasser og de ulike typer bemannede boliger som er foreslått. Allerede vedtatte og finansierte tiltak (Utvidelse Høyås og Greverudåsen boliger 2013) er ikke lagt inn i tabellen. FDV: Forvaltning, Drift og Vedlikehold 40