I sum et meget vellykket toppmøte. Nok en gang viste Sarkozy at han har godt grep på å lede toppmøter. Stor tilfredshet med og svært viktig for de internasjonale klimaforhandlingene - at EU-toppmøtet kom frem til politisk enighet om klima- og energipakken. Bred anerkjennelse for at EU har fått dette på plass mindre enn ett år etter at Kommisjonen fremla forslagene til lovgivningspakken. Det franske formannskapet har vært svært aktive for å finne løsninger, og har strukket seg langt for å imøtekomme ønsker fra de østeuropeiske landene og Tyskland. Dette gjorde det mulig å komme til enighet relativt raskt på møtet. Det endelige kompromisset innebærer mer gratistildeling av kvoter, mer inntekter til de nye medlemslandene, og åpning for disse til å tildele gratiskvoter til energisektoren. Det er enighet om at 300 mill. kvoter kan avsettes til CCS-demonstrasjonsprosjekter. Det er videre åpnet for å øke bruken av CDM for å gjennomføre forpliktelsene utenfor kvotesystemet. EU gir med dette også klart uttrykk for at de vil satse på CO2-håndtering gjennom å finansiere demonstrasjonsprosjekter. Dette vil sikre at flere CCS-prosjekter enn Mongstad realiseres. Stats- og regjeringssjefene slutter opp om Kommisjonens forslag til økonomisk stimulansepakke som er forutsatt å utgjøre rundt 1,5 % av EUs samlede BNP. Dette vil likevel i hovedsak være et nasjonalt ansvar for medlemslandene, og hvert land vil måtte tilpasse seg sin økonomiske og budsjettmessige situasjon. DER ber Rådet og Kommisjonen om å ta initiativ til dialog med oljeproduserende land med sikte på varig stabilisering av energipriser. Irene fikk alt de ba om for å et ha et nytt grunnlag for å gjennomføre folkeavstemning om Lisboatraktaten. Irland lovet under toppmøtet å legge opp til ratifikasjon av traktaten innen utløpet av den sittende Kommisjonens mandat, dvs. innen utgangen av oktober 2009. Betingelsen er imidlertid at Rådet innen utløpet av første halvår 2009 skal ha gitt det irske folk juridiske garantier med hensyn til at Lisboatraktaten ikke endrer EUs kompetanse innenfor skattespørsmål; ikke påvirker medlemslandenes sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert Irlands nøytralitet; og heller ikke berører irske bestemmelser om rett til liv, utdanning og familieliv, dvs. abortlovverket. Det ble videre oppnådd enighet om at dersom Lisboatraktaten trer i kraft, vil samtlige medlemsland fortsatt ha egen kommissær. Dette vil være en traktatendring som forutsetter ny ratifikasjonsrunde. For å unngå dette, vil man i stedet effektuere traktatendringen (og evt. rettslige instrumenter som måtte være nødvendige av hensyn til de øvrige garantier til Irland) i forbindelse med ratifiseringen av neste EUutvidelse, dvs. sannsynligvis idet Kroatia blir medlem. Beslutningen om å beholde like mange kommissærer som det er medlemsland i EU, representerer et klart tilbakeskritt for den institusjonelle effektiviseringen som har ført fram til Forfatningstraktaten og deretter Lisboatraktaten. Målsetning om å styrke det strategiske partnerskapet mellom EU og NATO for bedre å kunne håndtere aktuelle behov. Klima- og energipakken
Før toppmøtet var det enighet om fornybardirektivet og store deler av de andre elementene i pakken. Det var likevel uløste punkter, særlig knyttet til det reviderte kvotedirektivet, herunder bl.a. tildeling av kvoter til energisektoren, øremerking av inntekter fra auksjonering, finansiering av CCS-demonstrasjonsprosjekter, samt tiltak for å kompensere utsatt industri (tiltak mot karbonlekkasje ). De nye medlemslandene argumenterte for at strukturen i pakken ikke gir dem anerkjennelse for de store utslippsreduksjonene som skjedde mellom 1990 og 2005, og ønsket lettelser i sine forpliktelser og kostnader. Italia, Polen, men også Tyskland (på spørsmål om karbonlekkasje) var de land som forut for møtet krevde vesentlige endringer i forslaget. Det franske formannskapet var svært aktive for å finne løsninger, og har strukket seg langt for å imøtekomme ønsker fra de østeuropeiske landene og Tyskland. Det endelige kompromisset innebærer mer gratistildeling av kvoter, mer inntekter til de nye medlemslandene, og åpning for disse til å tildele gratiskvoter til energisektoren. Det ble enighet om at 300 mill. kvoter kan avsettes til CCSdemonstrasjonsprosjekter. Det ble åpnet også for å øke bruken av CDM for å gjennomføre forpliktelsene utenfor kvotesystemet (innsatsfordelingsbeslutningen). Fra fransk side ble det lagt vekt på at de overordnede målene ikke er endret, og at endringene var nødvendige for å gjøre dem akseptable for alle. Det endelige kompromisset er bygd opp omkring en rekke elementer. Stats- og regjeringssjefene bekrefter først og fremst målene for klima- og energipakken (Polen og Italia tok tidligere til orde for å justere disse), også EUs forpliktelse om å øke utslippsmål fra 20% til 30% innen 2020, gitt en internasjonal avtale. Det vises til behovet for økte tiltak for energieffektivisering, grønne produkter, miljøvennlige biler, tiltak som ligger inne i stimulansepakken mot finanskrisen. Videre vises det til enighet (nedsatt i et eget dokument) om følgende: prinsippet om full auksjonering av kvoter i 2020 utsettes til 2027, andelen som auksjoneres i 2020 skal være 70%, stigende fra 20% i 2013 sektorer der kostnadene øker med mer en 5% og der eksport/import utgjør mer en 10% av omsetning sies å være vesentlig utsatt for karbonlekkasje. I tillegg vil det gjelde om kostnadene øker med 30% eller eksport/import utgjør 30%. o 100% gratistildeling til sektorer som er vesentlig utsatt for o karbonlekkasje identifisering av sektorer ved utgangen av 2009 (etter klimakonferansen i København) full auksjonering i energisektoren utsettes til 2020 (for fattige medlemsland med kullavhengighet), kan gis opptil 70% gratis ekstra inntekter tilsvarende 2% av kvoter som skal auksjoneres gis til de nye medlemslandene etter bestemt nøkkel (mest til Romania, Polen, Bulgaria) øremerking av 300 millioner kvoter for demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst og lagring (CCS) hvert land kan bruke 3% internasjonale karbonkreditter i gjennomføringen av sine forpliktelser utenfor kvotesystemet (innsatsfordelingsbeslutning). For noen land (12) kan det brukes ytterligere en prosent (omfatter bl.a. de nordiske land, og Sverige har vært pådriver for dette) enighet om øremerking av 50% av auksjonsinntekter til klimatiltak, men på frivillig basis. Ingen egen pott for utviklingsland, men ytterligere tiltak skal diskuteres på vårens toppmøte.
DER ønsker et raskt endelig vedtak på basis av det ovennevnte, og ber Rådet om å bli enige med Parlamentet. Når det gjelder den videre prosessen, skal det etter planen holdes nye trilogmøter og møter i COREPER for å utarbeide endelig forslag til enighet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, basert på kompromissene fra toppmøtet, allerede lørdag 13. desember. Plenumsbehandling i Parlamentet blir 16.-17. desember. Lisboatraktaten Den irske regjeringen lovet under toppmøtet å forsøke å få ratifisert Lisboatraktaten innen utløpet av den sittende Kommisjonens mandat, dvs. innen utgangen av oktober 2009. Det er allment antatt at dette vil skje dersom det avholdes en ny folkeavstemming, sannsynligvis i oktober 2009, men dette nevnes ikke eksplisitt i konklusjonene. Betingelsen er imidlertid at Rådet innen utløpet av første halvår 2009 skal ha gitt det irske folk juridiske garantier med hensyn til at Lisboatraktaten ikke endrer EUs kompetanse innenfor skattespørsmål; ikke påvirker medlemslandenes sikkerhets- og forsvarspolitikk, inkludert Irlands nøytralitet; og heller ikke berører irske bestemmelser om rett til liv, utdanning og familieliv, dvs abortlovverket. Det ble videre oppnådd enighet om at dersom Lisboatraktaten trer i kraft, vil det bli tatt en beslutning om at samtlige medlemsland vil fortsette å være representert med en kommissær i Europakommisjonen. Nice-traktaten legger som kjent opp til en reduksjon av antallet kommissærer innen utgangen av 2009. Lisboatraktaten forutsetter på sin side at Kommisjonens størrelse skal tilsvare 2/3 av antallet medlemsland fra 2014. Dette er en del av den institusjonelle pakken. En enstemmig beslutning om likevel ikke å gjennomføre denne reformen dersom Lisboatraktaten trer i kraft, må imidlertid ratifiseres av alle medlemslandene. For å unngå en ny ratifikasjonsrunde, vil man i stedet inkludere denne beslutningen ifm ratifiseringen av neste EU-utvidelse, dvs. sannsynligvis idet Kroatia blir medlem. Beslutningen om å beholde like mange kommissærer som det er medlemsland i EU, representerer et klart tilbakeskritt for den institusjonelle effektiviseringen som har vært ansett som nødvendig i hele den prosessen som har ført fram til forfatningstraktaten og deretter Lisboatraktaten. Selv om hele kompromisset med Irland i store trekk var hamret ut på forhånd, ble det likevel brukt betydelig tid under toppmøtet for å avklare de juridiske konsekvensene av en slik løsning, etter sigende særlig etter krav fra Storbritannia. Enighet oppnådd på DER om overgangsordninger - gitt ikrafttredelse av Lisboatraktaten etter parlamentsvalget i juni 2009 - for gjennomføringen av allerede påbegynt formannskap, sammensetningen av Europaparlamentet samt tidspunkt for utnevnelse av en ny Kommisjon, gjengis i et vedlegg til konklusjonene. Økonomiske og finansielle spørsmål Stats- og regjeringssjefene sluttet seg på toppmøtet til Kommisjonens forslag av 26. november ds. om en fiskal stimulanse til økonomien på omtrent 1,5 pst. av EUs samlede BNP. Flere land var motvillige til å støtte målet om en slik stimulansepakke av denne eksakte størrelsen fordi de fryktet at det vil kunne skape press for å bruke et tilsvarende beløp hjemme. Det ble til slutt likevel bare mindre endringer i den endelige teksten. Som allerede nevnt i delegasjonens forhåndsrapport, er de viktigste forslag til handling på EU-nivå en økning i lånerammen for EIB på 30 mrd. euro som skal komme små- og mellomstore bedrifter og bilindustrien til gode (allerede vedtatt); fremskynding av utbetalinger over strukturfondene og samhøringhetsfondet (foreslått
av Kommisjonen); tiltak for å støtte opp under sysselsettingen i "nøkkelsektorer" uten at spesifiseres nærmere hva disse tiltakene består i; muligheten til å benytte reduserte momssatser for grønne produkter og arbeidsintensiv tjenestesektor; endring i "de minimis"-regelen for statsstøtte (ligger også inne i et utkast til midlertidige endringer i statsstøtteregelverket som er under utarbeidelse i Kommisjonen), samt full utnyttelse av Globaliseringsfondet ved oppsigelser og industriforflytning. I hovedsak ligger det lite nytt i disse forslagene. Det sies at tiltak bør ha en umiddelbar virkning og være midlertidige. Videre sies det at de kan konsentrere seg om enkelte bransjer som bilindustrien og bygg- og anlegg. Det sies videre at medlemslandene bør vurdere å reduseres sosiale avgifter og gi direkte støtte til de mest sårbare husholdningene. Landene bør også kombinere tiltakspakkene med forsterkede strukturreformer i tråd med Lisboa-strategien. Flere land, herunder Tyskland, Sverige og Nederland, fikk imidlertid på toppmøtet gjennomslag for en styrking i omtalen av stabilitets- og vekstpakten, som beskrives som en hjørnestein i EUs budsjettpolitikk. DER bekrefter således at man så snart som mulig vil vende tilbake til de budsjettmål man har hatt på mellomlang sikt, og at de underskudd som stimulansepakkene vil generere, skal være midlertidige. Man ble heller ikke enige om å benytte 5 milliarder euro av ubrukte midler fra EUs inneværende budsjettperiode til å utvide transeuropeiske energiforbindelser og bredbånd. Flere av medlemslandene som er netto bidragsytere til EU-budsjettet motsatte seg den foreslåtte bruken av disse midlene, penger som ellers vil kunne bli tilbakeført til medlemslandene. Kommisjonen vil komme tilbake med et nytt forslag på dette området. I følge den svenske statsministeren vil dette skje innen vårtoppmøtet 2009. DER ber Rådet og Kommisjonen om å ta initiativ til dialog med oljeproduserende land med sikte på varig stabilisering av energipriser. Landbrukspolitikken DER understreker betydningen av sluttføringen av den såkalte helsesjekken for EUs felles landbrukspolitikk (CAP). Et forsøk fra formannskapets side på å også inkludere tekst fra toppmøtet om den nøkkelrolle landbruket må fortsette å spille i alle medlemsland, særlig for å ivareta hensyn i forhold til matvaresikkerhet, distriktspolitikk og miljø, ble imidlertid skutt ned av de samme landene som på landbruksministrenes siste rådsmøte fikk blokkert vedtaket av en erklæring om en fortsatt ambisiøs fellesfinansiert CAP etter 2013. Franskmennene lyktes altså ikke under sitt formannskap med sine ambisjoner om allerede nå å legge sterke føringer for landbrukspolitikken i neste langtidsbudsjettperiode. Utenrikssaker Utenriksministrene drøftet særlig Midtøsten under sin middag. Det ble enighet om en konklusjonstekst der man slår fast at fredsprosessen i Midtøsten forblir en av EUs hovedprioriteringer i 2009. EU gir sin fulle støtte til relanseringen av det arabiske fredsinitiativet gjennom brevet fra de arabiske utenriksministrene til USAs kommende president, Barack Obama, og understreker behovet for fred mellom Israel og hele regionen ( 23 staters-løsningen, som Bildt kalte det). EU støtter også diskusjonene mellom Israel og Syria, og hvis mulig, Libanon. Som et svar på forespørselen fra FNs generalsekretær, hadde Solana også lagt fram for utenriksministrene de ulike opsjonene for en eventuell bridging operation inntil utvidet FN-nærvær i DR Kongo. EUs høyrepresentant vil møte Ban Ki-Moon mandag
for å orientere ham om EUs syn, men det ligger ikke i kortene at EU vil påta seg et slikt oppdrag. Konklusjonsteksten inneholder også en erklæring om Zimbabwe, der stats- og regjeringssjefene uttrykker dyp bekymring for forverringen av den humanitære situasjonen i Zimbabwe og krever umiddelbar løslatelse av fanger som holdes på hemmelig sted, herunder MR-forkjemperen Jestina Mukoko. Det anmodes om tilgang for humanitær bistand og det understrekes at det mer enn noen gang haster at legitime politiske partier finner en løsning som tar i betraktning resultatene fra valget tidligere i år. Med hensyn til EUs naboskapspolitikk, godkjenner DER gjennom konklusjonene også enigheten fra utenriksministermøtet i Marseille 3.-4. november ds. om det institusjonelle oppsettet for Middelhavsunionen. EU hilser også velkommen Kommisjonens forslag av 3. desember ds. om opprettelsen av et østlig partnerskap som på samme måte skal styrke samarbeidet med EUs østlige naboland (Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina). Dette skal skje innenfor en samarbeidsramme som omfatter både bilaterale og multilaterale initiativer, herunder Svartehavssynergien. Det østlige partnerskapet har til hensikt å styrke partnerlandenes egne reformprosesser og bidra til stabilisering og tilnærming til EU. DER vil etter planen vedta initiativet under vårtoppmøtet i mars 2009, og lansere det gjennom et toppmøte med partnerlandene under tsjekkisk formannskap, tentativt i mai 2009, etter det som ble sagt på pressekonferansene. Som forventet godkjente også Stats- og regjeringssjefene uten diskusjon erklæringen om forsvar og sikkerhet i Europa (vedlagt konklusjonene). Denne igjen viser til den analyse Solana har utarbeidet om gjennomføringen av den europeiske sikkerhetsstrategien (ESS) siden 2003 (eget dokument). Av endringer i det opprinnelige utkastet til erklæring om forsvar og sikkerhet, kan nevnes utvidet omtale av samarbeidet mellom EU og NATO. Stats- og regjeringssjefene gjentar målsetningen om å styrke det strategiske partnerskapet mellom EU og NATO for å kunne håndtere aktuelle behov. Dette vil gjensidig styrke organisasjonene og respekten for deres autonome beslutninger. DER støtter også etableringen av en uformell høynivågruppe mellom EU og NATO for på en pragmatisk måte å bedre samarbeidet mellom de to organisasjonene i felten. Det minnes også om nødvendigheten av å utnytte fullt ut den avtale rammen for ESDP-deltakelse av europeiske allierte som ikke er EU-medlemmer, i samsvar med EUs prosedyrer. Forsvar og sikkerhet var som kjent en av hovedprioriteringene til det franske formannskapet i inneværende halvår. Ikke rent lite er da også oppnådd på kapasitetssiden, selv om dette i liten grad framgår av selve konklusjonsteksten fra dette siste oppsummerende toppmøtet under fransk ledelse. I tillegg til at man fra formannskapets side har vært opptatt av at konklusjonene i første rekke skulle gjenspeile det EU-lederne reelt sett har diskutert på toppmøtet, er nok imidlertid den lave profil som forsvarssakene har fått tross fransk entusiasme, et resultat av den uro eventuelle store EU-ambisjoner på forsvars- og sikkerhetsområdet fortsatt vekker i store deler av irsk opinion. Andre saker En kort omtale av betydningen av idrettens verdier er også kommet med i konklusjonsteksten. DER hilser velkommen avholdelsen det første europeiske idrettsforumet tidligere i høst og ønsker en nærmere dialog med IOC og idrettsrepresentanter, blant annet om hensynet til unge utøvere.
Konklusjonene fra toppmøtet kan leses i sin helhet her: http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/104692.pdf Klimakompromisset: http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/104672.pdf Rapport om implementeringen av den europeiske sikkerhetsstrategien (ESS): http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/reports/104630.pdf Skaara, Viste og Eriksen EU-delegasjonen