PSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER I ÅPNE LANDSKAP FRA STATLIGE FØRINGER TIL BEDRE TJENESTER OG KOMMUNER
BIBI.SCHJODT@BERGEN.KOMMUNE.NO Universitetsforlaget, 2012
PLAN FOR 1000 TING PÅ 45 MIN: Forventninger / føringer hva ønsker myndighetene å bruke psykologer til? Tilskudd for psykologer mm Offentlige utredninger og lovverk Hvordan utvikles en praksis/rolle for psykolog i kommunen? Egne erfaringer og utvikling Metoder og kompetanse
FØRINGENE FRA HDIR-TILSKUDDET
Bidra til forsterket rekruttering av psykologer og at kommunene ut fra lokale hensyn benytter kompetansen til: i større grad til mer system- og samfunnsrettet arbeid. Plan- og utviklingsarbeid, veiledning og fagstøtte til øvrig personell/ tjenester inngår i dette arbeidet. i større grad til helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø. til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og grupper, herunder også utredning og diagnostisering til utadrettet arbeid, hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig og/eller flerfaglig samarbeid, eksempelvis gjennom organisering i team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester. DELMÅL KOMMUNE- PSYKOLOGSATSING
MÅLGRUPPER PSYKOLOGENS «KLIENTER» Kommunens ulike virksomheter og dens ansatte, samt arenaer som har betydning for innbyggernes psykiske helse og rusmiddelbruk samt trivsel og mestring. Mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet problemer knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk og/eller vold og traumer. Det gjelder både enkeltindivider, familier, pårørende, grupper og hele befolkningen. Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep/traumer og/eller med behov for oppfølging for bedre gjennomføring av skole og opplæring
Ungdom voksne Livsløpet Voksne Eldre Unge Barn Gamle Folkehelseloven Helse og omsorgsloven HVER PLAGE (OG ALDER) SIN KOMMUNALE TJENESTE OG ARENA.. ------------------------------------- Fastlegeordning------------------------------------------------------------------- -------------------------Frisklivssenter --------------------------------------------- Helsestasjon Oppsøkende avd/ Seniorsenter Alders- og for ungdom utekontakt HVPU Ergo-/fysio sykehjem Helsestasjon, inkl svangerskapsomsorg Gravid fødsel ------------ Folkehelsearbeid------------------------------------------------------------------------- ------------ Fritids-, kultur-, idrettsaktiviteter --------------------------------------------------- Spe små Skolehelsetjeneste Psykisk helsetj B/U Flyktningtjeneste Kommunal psykisk helse og rustjeneste voksne Demensteam Hjemmesykepleietjeneste ------------ Barnevern------------------ PPT - Barnehager grunnskoleteam PPT - Grunnskoler førskoleteam NAV kommune (sosialkontor) og flere Barnevernlov Opplæringslov Sosial og velferdslover Ikke kommune BUP Statlig barnevern/familievern - OT/PPT-fylket NAV-stat Private driftshjemler og stiftelser - Sykehus
DET HELHETLIGE KOMMUNALE OPPDRAGET, - PÅ TVERS AV LOVVERK OG SPESIFIKKE OPPDRAG Source: O'Connell, M. E., Boat, T. B., & Warner, K. E. (2009). Preventing Mental, Emotional, and Behavioral Disorders Among Young People: Progress and Possibilities. Washington D.C: National Research Council and Institute of Medicine of the National Academies. Originally: Mrazec and Haggerty, 1994.
FORTSATT IKKE SÅ TYDELIGE FØRINGER? Alt er «lov» Alt skal gjøres Alle tjenester er aktuelle Kommunene bestemmer mye selv Psykologen har stor handlefrihet?
DET KOMMUNALE PRAKSISFELTET OG SATSINGSOMRÅDER Hva? Hvor? Hvem? Hvordan? Hvorfor? Når?
MEDVIRKENDE TIL ROLLEUTFORMING TRINN 1 Hva er det kommunale utfordringsbildet og utviklingsbehovet? For felles målgrupper, tjenesteområde/r eller livsfaser? Hvor finnes denne kunnskapen hvem har den? Er den samlet og oppsummert? Hva vet du fra ditt eget arbeid/oppsummeringer, hva ser dere? Hvilken rolle får/tar du selv?
MEDVIRKENDE TIL ROLLEUTFORMING - TRINN 2 Hvor beskrives lokale føringer for praksisfeltet? Handlingsplan og tiltak Hvem eier strategiene og har ansvar for at de omsettes til praksis?
EN OVERORDNET OG LANGSIKTIG10 ÅRS STRATEGIPLAN I EN STØRRE KONTEKST : Psykisk helsearbeid mm Helsestasjons- og skolehelsetjenestens basisprogram
BARNE OG FAMILIEPROSJEKT Prosjekt i 2017, to oppdrag, 40 anbefalinger Medvirkning/samarbeid/tilbakemelding fra barn og familier Evaluering og forskning Etablering av avd. for kunnskapsutvikling Etablering 2018: Barne- og familiehjelpen i fire byområder «Tverretatlig OPPVEKSTgruppe» Forebyggende barne- og familietjenester i Bergen anno 2020 2025?
MEDVIRKENDE TIL ROLLEUTFORMING TRINN 3 Hvordan kan psykologisk kompetanse være med å gjøre kommunens arbeid bedre? Når, i forhold til hva? Hvordan, sammen med hvem? Hvor i viften/nivå?
PSYKOLOGFORENINGEN HAR GODE RÅD: HANDLINGSPLAN HOVEDSATSINGSOMRÅDET «FOREBYGGING FOR BARN OG UNGE» www.psykologforeningen.no/politikk
VIDERE UTVIKLINGSARBEID NYTTIG KUNNSKAP TRINN 4 Forståelse for kommunale beslutningsprosesser i din kommune? Ulike nivå- hvem bestemmer hva? Kjennskap til budsjettprosesser årshjul Kjennskap til ulike tilskuddsordninger, søkekompetanse/sette av tid!
REKRUTTERINGSVANSKER - 147 kommuner uten psykolog - 6 av 10 kommuner strever med å få psykolog - De som har, (en/noen), får lettest flere - Hvem kan bistå kommunene? - Fylkesmannens rolle? Visepresident Heidi Tessand, KR, 16.8.18
SAMFUNNSPSYKOLOGISK FORSTÅELSE EN VERKTØYKASSE OG SPRÅK FOR VERDIER OG PERSPEKTIVER Hele personen, person i kontekst (familie/nabolag/lokalsamfunn), tidlig heller enn seint, Tverrfaglig respekt medvirkning fra den/de det gjelder, ressurs- og mestringsorientert PRAKSIS OG INNSATS Blikk på tjenester, tverrfaglighet Dele psykologien/kompetanse System (organisering, innhold og arbeidsmetoder) Helsefremmende og forebyggende innsats utviklingsprosjekter og forbedringsarbeid, aksjonsforskning Plan og strategi
FORMÅLET OG SAMVIRKET/SPJOING* * Åste Herheim ny fagsjef i NPF, tidligere kommunepsykolog og medlem i Fagutvalg samfunns- og allmennpsykologi Samfunns- og allmepsykologiperspektivet er gjensidig utfyllende med samme formål Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet. Samspillet mellom et allmennpsykologisk og samfunnpsykologisk perspektiv styrker psykologens kompetanse til å bidra på tvers av nivå og utføre arbeid som favner både individ- og systemrettede oppgaver.