I hvilken grad bidrar tilskuddsordningen til å nå målet om økt rekruttering?
|
|
- Filip Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tittel: Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. En evaluering. Forfatter: Knut Fossestøl og Ingebjørg Skarpaas År: 2013 Serietittel: AFI-rapport; 2013:8 Språk: Norsk Sammendrag Hensikten med en god kommunehelsetjeneste er å kunne gi personer med psykiske lidelser et selvstendig liv, og evne til å mestre egen hverdag. Rekruttering av psykologer til kommunehelsetjenesten anses som et viktig kriterium for å styrke kompetansen i førstelinjen, samt å nå ut med kvalifisert hjelp i form av et lavterskeltilbud uten henvisning og ventetid. Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) viste at målet om å ansette 184 flere psykologer inn i kommunehelsetjenesten ikke ble nådd. Ved opptrappingsplanens slutt i 2008 rapporterte norske kommuner at statlige øremerkede midler finansierte 121 psykologårsverk på landsbasis 1. Helsedirektoratet etablerte i etterkant en tilskuddsordning hvor kommuner kunne søke om midler til å ansette en psykolog i kommunen. Søknaden måtte utformes ut fra et ønske om å samlokalisere psykologen i henhold til en av fire samlokaliseringsmodeller; samlokalisering med fastleger, enhet for psykisk helse, familiens hus eller helsestasjon/helsetjenesten. De to siste modellene er i hovedsak rettet mot barn og unge. Rapporten belyser hvordan kommunepsykologene har blitt innplassert i henhold til de ulike modellene. Den belyser hva som bidrar til økt rekruttering av psykologer, hva psykologene har bidratt med inn i det kommunale tjenestetilbudet, og hvordan samarbeidet med andre tjenesteområder, deriblant fastlegene, har foregått. Og dessuten bidrar psykologene til bedre tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene? Analysen bygger på tre ulike datainnsamlingsmetoder; 1) To Måloppnåelsesanalyser basert på kommunenes egen rapportering, 2) en Questback-undersøkelse til alle landets psykologer og 3) en casestudie i 8 kommuner, to fra hver organiseringsform. I hvilken grad bidrar tilskuddsordningen til å nå målet om økt rekruttering? Helsedirektoratet var opptatt av om modellforsøket fører til flere psykologer i kommunehelsetjenesten, om det var forskjeller i rekruttering mellom de ulike organisasjonsmodellene, og hva som skal til for at psykologer søker stillingen som kommunepsykolog. 1 Delrapport, SINTEF. 1
2 Studien har vist at tilskuddsordningen har ført til flere ansettelser av kommunepsykologer i kommunene som søkte tilskudd. Rekrutteringen har dessuten gått raskere i 2010 enn den gjorde i Med unntak av Modell 1 har det ingen betydning for rekrutteringen hvilken samlokaliseringsform psykologstillingen har. Heller ikke kommunestørrelse eller geografisk beliggenhet synes å være utslagsgivende for rekruttering. Det som gis betydning er politisk vilje og kommunens økonomi. Psykologene selv oppgir at frihet i stillingen (autonomi), muligheten til å jobbe helhetlig for eksempel mot familier, å inngå i en flatere struktur enn spesialisthelsetjenestens profesjonshierarki, og å kunne bidra til et lavterskeltilbud, er motivasjonen for å søke kommunepsykologstillingen. Når det gjelder å forbli i stillingen, er følgende forhold viktige: at det ansettes flere psykologer slik at man får større fagmiljø. At lønnen blir høyere og mer konkurransedyktig og at det blir mer fokus på folkehelsearbeid. At psykologer får økte muligheter til kurs og utvikling og at det iverksettes tiltak for å synliggjøre psykologenes kompetanse. Samlet sett synes vårt materiale å tyde på at kommunene langt på vei har lykkes med å rekruttere psykologer. Mange av psykologene som er rekruttert synes å ha en høy personlig motivasjon for den jobben de gjør (de ønsker å jobbe som kommunepsykologer). Motivasjonen henger antakeligvis sammen med en utvikling og tenkning rundt det psykiske helsearbeidet i kommunene hvor det er godt samsvar mellom politikk og organisasjonsreformer og viktige faglige utviklingstrekk i psykologfaget. I tillegg er de gitt faste stillinger, god lønn, betydelig autonomi og gode faglige utviklingsmuligheter. Samspill og kvalitet Overordnet ser vi at psykologstillingene har bidratt til å øke både samspill/samarbeid og kvaliteten på tjenestene. Sammenlignet med øvrige psykologansatte i kommunen, samarbeider modellforsøk-psykologene mer med andre aktører. Øvrige psykologer samarbeider imidlertid mer med NAV, kommunens rustjeneste og somatiske sykehusavdelinger enn kommunepsykologene. Modell 1 og 2 samarbeider med litt andre aktører enn modell 3 og 4. Dette skyldes at modell 1 og 2 er rettet mot voksne og modell 3 og 4 er rettet mot barn. Samarbeidet foregår mest mellom psykologen og tjenesten psykologen er integrert i, men svært mange av modellene oppgir helsestasjon/skolehelsetjeneste som en hyppig samarbeidsaktør. I modell 4 samarbeider de mer med barnevern og PPT enn i de andre modellene. At kvaliteten på tjenestene har økt henger sammen med hvordan psykologene har intervenert i det øvrige hjelpeapparat, som terapeuter, veiledere, rådgivere, sparringspartnere, undervisere etc, og på den måten kvalitetssikret arbeidet. De har også selv gått inn i en terapeutisk relasjon til pasienter, og behandlet over tid. Psykologene har bidratt i mange ulike tverrfaglige sammenhenger (inntaktsteam /mottaksteam/tverrfaglige oppfølgingsteam) og på den måten veiledet og speilet medlemmer av gruppen i arbeidet med brukere. Økt kvalitet på tjenestene handler også om rollen psykologene har hatt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, hvor de både har bistått til henvisninger til spesialister. 2
3 Og de har bistått når pasienter har kommet tilbake fra spesialistopphold, og veiledet kommunen i videre behandling/rehabilitering av pasientene. Psykologer vs fastleger Samlokalisering med psykolog og fastlege er den modellen som færrest kommuner valgte. Det er denne modellen som har gitt best uttelling med hensyn til å øke samarbeidet mellom psykolog og leger. Psykologene i de andre modellene rapporterer om lite samarbeid med fastlegene. Det er også den modellen som fremstår som mest krevende å gjennomføre i praksis, da det rapporteres om omlegginger og famling for å finne endelig form. Dette handler om fastlegenes forventning om at psykologene skal benyttes til konsultasjoner og terapi, og ikke bør bruke sin kompetanse i forhold til systemrettet arbeid (kommuneplanlegging) eller veiledning av fagpersoner. Det var også en frustrasjon blant legene, hvis de henviste pasienter til psykolog, men psykologen mener at lidelsene er så lette/moderate at andre tjenester (for eksempel avdeling for psykisk helse) vel så gjerne kan støtte og følge opp brukeren. Tilgjengelighet/lavterskeltilbud Studien har vist at psykologene, med noen unntak, ble oppfattet som tilgjengelige for brukerne/innbyggerne. De aller fleste pasienter/brukere trengte ikke henvisning for å få time, og ventetiden oppgis (også med noen unntak) å være kort. Lett tilgjengelighet og kort ventetid er også forhold som ofte kobles til kvaliteten på tjenesten. Hvor tilgjengelig psykologtjenesten skal være, er en sentral og vanskelig problemstilling. På den ene siden skal psykologhjelpen være lett tilgjengelig for innbyggerne, lett synlig i tjenestetilbudet, og komme tidlig inn i et behandlingsforløp. På den annen side fører en for tilgjengelig tjeneste til at psykologene kan bli sittende med ansvaret for et stort antall pasienter, ventetiden forlenges og det oppstår en uønsket kø til tjenesten. For å motvirke en slik tendens, er det viktig for psykologene å arbeide gjennom andre (veiledning), og at man kjenner godt det kommunale tjenestetilbudet for øvrig, slik at man kan koble inn andre tilbud der det finnes. Svært mange psykologer kunne ønsket å bruke mer tid på lavterskeltilbud og forebygging, men tiden strekker ikke til. Hvor høy terskel det skal være for å komme til psykologen var dermed et sentralt og utfordrende punkt i alle prosjektene. Kommunene ønsket å tilby et lavterskel psykologtilbud, mens så samtidig behovet for siling av henvendelser. Psykologrollen og integrasjon i kommunen Tilskuddordningen har bidratt til å sette psykologstillingen på kartet dvs. den har synliggjort stillingen i kommunene og gjennom media. Den har gjort stillingen spennende og gitt den høyere status enn tidligere. Den har fått politikere og kommuneadministrasjon til å fortsette å fokusere på psykisk helse, også etter at Opptrappingsplanen ble avsluttet. Sammen med de øvrige utviklingstendensene vi ser rundt om i kommunene, har tilskuddsordningen vært med å øke interessen for psykisk helsearbeid og forebygging i kommunene. 3
4 Våre data viser at ønsket om å få en psykolog er politisk og administrativt forankret, blant annet gjennom ulike former for kommunalt planverk. Stillingen er i hovedsak fast. Stillingen synes imidlertid i mindre grad å være knyttet til en klart beskrevet rolle. Rollen synes i stor grad å måtte utvikles underveis, i et samspill med nærmeste overordnede og samarbeidspartnerne i feltet, og hvor dedikerte kommunale lederressurser synes å være viktig. Samtidig synes enkelte av modellene å ha en høyere grad av formell organisering, gjerne opprettet før psykologen var ansatt, og hvor rollen i noe større grad er gitt. Men selv her fjernes ikke det forhold at rollen i stor grad utformes i forhandlinger med omgivelsene. Det vil også være en motsetning mellom en alt for presis beskrivelse av rollen og den dynamiske kunnskapsog utviklingsorienterte plassen den skal ha. Det synes ikke å være noen nødvendig sammenheng mellom formell integrasjon og praktisk integrasjon, slik at i en av de casene hvor de politiske og administrative visjonene var som sterkest, var også den praktiske integrasjonen av psykologen kommet kortest. Psykologene synes langt på vei å være administrativt integrert i kommunene. Undervisningsog veiledningsvirksomhet står sentralt, mye klinisk virksomhet og mye samarbeid med andre aktører særlig knyttet til enkeltsaker. Fokus på enkeltsaker trenger ikke å være til hinder for mer systemrettet bistand, forstått som at enkeltsaker forårsaker mer grunnleggende diskusjoner om rolle- og ansvarsdelinger. Psykologer i ledende stillinger involveres i de overordende planprosesser og de strategiske avgjørelsene i kommunene, men har sjelden karakter av folkehelsearbeid. Når det gjelder faglig integrasjon synes særlig Norsk Psykologforenings (NPF) fagnettverk og samlinger knyttet til Helsedirektorat og NPF å være sentrale. Flere av psykologene har også fått avsatt midler til videre- og etterutdanning, og til innkjøp av relevant faglitteratur mv. I hovedsak synes imidlertid den faglige relasjonen til profesjoner med andre fagbakgrunner å stå sentralt. Psykologene selv, deres kollegaer, samarbeidspartnere og overordnede rapporterer at psykologkompetansen har skapt lavere terskel for psykologhjelp, og at stillingen på sitt beste har bidratt til et mer kunnskapsbasert og intensivert samarbeid mellom ulike kommunale instanser og fagfolk. Utfordringer som tidligere ble behandlet separat sees nå i sammenheng, og fokuset på forebygging og tidlig intervensjon er blitt styrket. Resultatene fra undersøkelsen viser at kommunestørrelsen har liten betydning for rekruttering til de kommunale psykologstillingene. Samlokaliseringsform har også liten betydning, kun psykologer tilknyttet fastlegekontor (Modell 1) mente organisasjonsmodellen var avgjørende for å søke stillingen. Den viktigste begrunnelsen som oppgis her, er forhold knyttet til stor faglig frihet og autonomi i stillingen. Jo lenger erfaring man har som psykolog, jo mer vektlegges selvstendigheten i arbeidet. Unge, og relativt nyutdannede psykologer ønsker større grad av klare stillingsinstrukser og retningslinjer når de ansettes. På andreplass kommer muligheten for å jobbe med lavterskeltilbud overfor brukerne. Valg av organisasjonsmodell får konsekvenser for hvilke målgrupper i kommunen man når. Modell 1 og 2 når i første omgang voksne, mens modell 3 og 4 er rettet mot barn (og deres foreldre). Et viktig funn når det gjelder kommunepsykologenes arbeid er imidlertid at de kan 4
5 jobbe med relasjonen barn-foreldre samtidig, i mye større grad enn Pedagogisk-psylogogisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Distriktspsykiatriske sentre (DPS). Den helhetlige og tverrfaglige tilnærmingen får man i større grad ved samlokalisering på helsestasjon og Familiens hus, enn samlokalisert med enhet for psykisk helse og fastlegekontor. De aller fleste virker fornøyde med modellforsøket. Den største misnøyen er knyttet til at kommunepsykologen er en knapp ressurs, og at flere fra kommunens hjelpeapparat kan tenke seg en større del av psykologens ressurser. Dette viser ikke overraskende til et behov for flere kommunepsykologer enn det som er tilfelle i dag. Psykisk helsearbeid som kunnskaps- og praksisfelt synes å være i vekst i kommunene og til dels være en integrert del forankret på politisk nivå, i kommunens ledelse og blant fagfolk i kommunen. Dette synes ikke minst å henge sammen med nasjonal politikk: Statlige tilskudd har over lengre tid vært knyttet til denne tenkningen; samhandlingsreformen synes å forsterke den, kommunens lovpålagte ansvar og plikter knyttet til folkehelsearbeid, samt krav om et nytt integrert planverk, er alle statlige signaler og reformer som peker i retning av en slik satsing. Dette er også bakgrunnen for at kommunene søker tilskudd til psykologstillinger, og at de fleste av våre casekommuner synes å ha en klar overordnet ide eller retning for hva en slik stilling skal brukes til (selv om den nærmere utformingen av stillingen ikke alltid er like klart utarbeidet). Slik sett er psykologens individuelle opplevelse av å være en speider i ukjent terreng rammet inn av statlig infrastruktur som gir retning til og dels finansierer arbeidet, og fremsynte kommunale politikere og byråkrater. Samlet sett er det grunn til å tro at dette utgjør en sterk og relativt entydig endringskraft som vil bidra til å styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene. For statlige myndigheter, som ser behovet for psykisk helsearbeid og styrket forebyggingsinnsats, er psykologene er attraktive. Evalueringen viser at deler av psykologprofesjonen makter å samarbeide på tvers, er kritisk til reparerende og diagnoserelaterte arbeidsformer som forutsetter utstrakt bruk av spesialisthelsetjenesten og er faglig overbevist om at det beste er å løse problemer lokalt. Mange av psykologene har i tillegg bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten og forteller om en økende byråkratisering og spesialisering av arbeidet der, som er vanskelig forenlig med ønsket om å jobbe forebyggingsorientert. Dette skulle tilsi et fortsatt tilsig av psykologer til kommunehelsetjenesten i fremtiden. Om denne arbeidsformen vil fortsette etter at de har virket i stillingene en stund, og kommunepsykolog er blitt en etablert rolle, gjenstår å se. 5
Modellutprøving av psykologer i kommunhelsetjenesten
AFI-rapport 8/2013 Knut Fossestøl og Ingebjørg Skarpaas Modellutprøving av psykologer i kommunhelsetjenesten En evaluering Arbeidsforskningsinstituttet, r2012:10 1 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE
DetaljerPsykisk helsehjelp kontinuerlig krise?
Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? NSHs Nasjonale konferanse om psykisk helse. 11. Oktober 2017 Anders Skuterud Seniorrådgiver i Norsk psykologforening. «Brist i alle ledd» Stortingsmelding 25: «Åpenhet
DetaljerVirksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017
Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende
DetaljerOpptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle
DetaljerNorsk Psykologforenings hovedsatsingsområde Lederkonferansen 5. november 2009
Norsk Psykologforenings hovedsatsingsområde 2007-2010 Lederkonferansen 5. november 2009 Å lykkes med en hovedsatsing timing og fokus Hovedsatsing for Norsk Psykologforening 2004-2007: Rekruttering av psykologer
DetaljerTilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017
Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017 Hvem kan søke? Kommuner Beløp: 155 mill. kroner/ 400.000,-kr. pr. 100% psykologstilling Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerFra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?
Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING
DetaljerTilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.
Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse
DetaljerVelkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder
Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS
Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerHøringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013
DetaljerFylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune
Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerMULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.
MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:
DetaljerTenk system. Vi må sikre riktig bruk av psykologressursene i kommunene. Eline Røed-Bottenvann
Tenk system Vi må sikre riktig bruk av psykologressursene i kommunene. TEKST Eline Røed-Bottenvann PUBLISERT 2. november 2016 HELSEDIREKTORATETS KRITERIER for måloppnåelse i tilskuddsordningen for rekruttering
DetaljerPSYKOLOG I KOMMUNEN. Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Naphas nettverkssamling
PSYKOLOG I KOMMUNEN Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Naphas nettverkssamling 14.11.2018 Psykolog i kommunen Min bakgrunn: Utdanning: Utdannet spesialist i klinisk barne-
DetaljerBehandling et begrep til besvær(?)
Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig
DetaljerBruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring
Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring Prosjektsamling Oppfølgingsprosjektet Voksenkollen 1. april 2014 Gun-Mette B. Røsand Bakgrunn Psykologer i de kommunale
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerRapport. Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunen
SINTEF A23869 - Åpen Rapport Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunen Forfattere Marian Ådnanes Silje L. Kaspersen Tonje L. Husum Solveig Osborg Ose SINTEF
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerPSYKOLOG I KOMMUNEN. Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund
PSYKOLOG I KOMMUNEN Kommunepsykolog i Kongsberg kommune Ellen Marie Janse van Vuuren Langesund 20.11.2017 Psykolog i kommunen Min bakgrunn: Utdanning: Utdannet spesialist i klinisk barne- og ungdomsspsykologi
DetaljerSignaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.
DetaljerHvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15
Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog
DetaljerKommunale psykologer. - Hvordan kan små kommuner løse kompetanseutfordringen? Helse- og omsorgskonferansen 2016 Kjetil Orrem
Kommunale psykologer - Hvordan kan små kommuner løse kompetanseutfordringen? Helse- og omsorgskonferansen 2016 Kjetil Orrem Psykologenes 4H Historien (om satsingen på psykologer i kommunene) Hvorfor (ansette
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerPsykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover
Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven
DetaljerTil Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen,
Til Bergen kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 18.09.16 Høringssvar : Bergens barn byens fremtid. Plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid for barn og unge og
DetaljerVårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn
Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset
DetaljerDe viktigste resultatene for tilbud til barn og unge
De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge Forsker Sonja Heyerdahl Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen 17.06.09 1 Tjenestene til barn og unge var sterkt fokusert i Opptrappingsplanen
DetaljerVil gi kommunene ansvar for DPS
Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerIntern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?
Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende
DetaljerVeien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?
Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var
DetaljerPSYKOLOG I KOMMUNEN KVIFOR OG KORLEIS?
PSYKOLOG I KOMMUNEN KVIFOR OG KORLEIS? 2014: oppfølginga av nettverksarbeidet overført frå Norsk Psykologforening til NAPHA 2014-2016: 5 regionale og 1 nasjonal årlig samling 2016: Landet sine Fylkesmenn
DetaljerArbeidsgruppe 2. DPS -sykehus
Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal
DetaljerTeknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014
1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune
DetaljerSAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen.
SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.04.2010 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: politisksekretariat@alta.kommune.no
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerPerspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen
Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerPsykisk helsevern for barn og unge BUP
Psykisk helsevern for barn og unge BUP Presentasjon Styret HNT 3.okt 2017 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter (hittil i år) Styringsmål 2017 SOM maks. 57 dager VOP maks. 45 dager BUP maks. 40
DetaljerKap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1. kap 4.5.1 tiltak nr 32) og 33) Skolevegring... 2
Utvalg for helse- og sosialtjenester 04.05.11 sak 10/11 vedlegg 6 Plan for psykisk helsearbeid 2011-2019. Sandnes kommune. Vedlegg 6 Kap 4.4.3. (tiltak nr 30) Gruppetilbud og Mestringskurs... 1 kap 4.5.1
DetaljerSATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerEndringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20
Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF
DetaljerFamilieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering
Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere
DetaljerFørst noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:
Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading 191015 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Harstad, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerNasjonal konferanse NSH okt 2010
Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk
DetaljerSamarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.
Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerOMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE
Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerVidere utfordringer i psykisk helsevern
Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerBrukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?
Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder
DetaljerSKJEMA FOR STATUSRAPPORT
SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir
DetaljerNasjonalt DPS-lederseminar 2011
Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen
DetaljerPårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.
Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk
DetaljerS M I L Mo i Rana Gruppetilbud for barn med psykisk syke og / eller rusmiddelavhengige foreldre
Dato. 09.12.08 Side 1 av 11 Innhold 1 INNLEDNING.... 2 2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 2 2.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 2 2.3. SAMARBEIDSPARTENE I PROSJEKTET:... 3 2.4. SAMARBEIDSPARTNER S M I L / MANDAT:...
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerTromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.
NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med
DetaljerHøringsuttalelse delplaner
SYKEHUSET INNLANDET postmottak@sykehuset-innlandet.no Gjøvik, 23. juni 2013 Vår ref.: Gro Fodstad Eng Deres ref.: 2011/02711-201/022/Nyfløt Høringsuttalelse delplaner Norsk Psykologforening (NPF), Oppland
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
DetaljerAvdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse
Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerTalenter for framtida
Talenter for framtida Hovedmål Kommunene i Grenland skal gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og økt samarbeid, bidra til at flere blir kvalifisert for arbeidslivet. For å
DetaljerK.S. Kr. S 09.09.14. 3 Forutsetninger : 1. Ikke 5 % 2. Ikke et gode i seg selv med abup
ABUP Roy Madsen K.S. Kr. S 09.09.14 3 Forutsetninger : 1. Ikke 5 % 2. Ikke et gode i seg selv med abup 3. O Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen: B (Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse
Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerFra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet
Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Rapportering på tilskudd Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (16/40503)
Side 1 av 5 Fra: Monika Høyer Haugland[monika.hoyer.haugland@kvinnherad.kommune.no] Sendt: 08.03.2017 14:44:39 Til: Post[post@kvinnherad.kommune.no] Tittel: VS: Questback kvittering -> Rapportering på
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerSaksframlegg til styret
Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst
DetaljerTelemark. Møte med kommunene om tilskudd
Telemark Møte med kommunene om tilskudd - 2017 Kompetansehevende tiltak for styrking av rusfeltet Kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak innen rus- og psykisk helse Tilskudd til kommunalt rusarbeid Psykisk
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
DetaljerVELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord
VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe
DetaljerSamarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene
Oslo kommune Samarbeid mellom DPS, fastlege og psykisk helsevern i Bydel Sagene Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene, Oslo kommune Personlighetspsykiatri-konferansen 15.11.2012 Disposisjon 1) Om
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
DetaljerPRIMÆRHELSEMELDINGEN OG ROGALAND HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin
PRIMÆRHELSEMELDINGEN OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I ROGALAND 25.02.2016 Pål Iden, spesialist i samfunnsmedisin 1 Primærhelsemeldingen Meld. St. 26 (2014 2015) Melding til Stortinget Fremtidens primærhelsetjeneste
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerOppsummering fra møter med DPSene Våren 2009
Oppsummering fra møter med DPSene Våren 2009 DPS konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Aina Irene Olsen Helse Nord RHF Noen bor i en bokstav, mens andre bor i en by Årets dialogmøter har hatt psykisk
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
DetaljerPSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER
PSYKOLOGEN I TVERRFAGLIG UTVIKLINGSARBEID - SKULDER VED SKULDER I ÅPNE LANDSKAP FRA STATLIGE FØRINGER TIL BEDRE TJENESTER OG KOMMUNER BIBI.SCHJODT@BERGEN.KOMMUNE.NO Universitetsforlaget, 2012 PLAN FOR
DetaljerMette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune
Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan
Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE
DetaljerPsykologer i kommunene noen betraktninger rundt satsingen til nå og framover. Trond Hatling Leder NAPHA
Psykologer i kommunene noen betraktninger rundt satsingen til nå og framover Trond Hatling Leder NAPHA Om mikro og makro Beslutninger som tas på makronivå (departementsnivå) har (noen ganger) direkte konsekvenser
Detaljer