INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar
Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon) I historisk samanheng ulike system for oppmåling og kartlegging av eigedom på landsbygd og i by Skylddeling ved eigedomsdeling på landsbygda, utan nøyaktig oppmåling og kartlegging Nøyaktig oppmåling og eigedomskartlegging ved omsetjing i by (og tettstad) Økonomisk kartlegging (ØK) starta rundt 1960 Bakgrunnen var behov for kart for regional planlegging Ulikt andre land i Europa der eigedomskartlegginga i hovudsak vart gjennomført på 1800-talet med utgangspunkt i skattlegging og sikring av eigedomsrettar, ved oppmåling i marka Økonomisk kartverk basert på fotogrammetrisk kartlegging Mangelfull kvalitetssikring vedrørande eigedomsgrenser, dette medførte til både uriktige grenseforløp i kartet, og manglande grenser Ingen «høringsprosess» der dei kartlagte grensene vart godkjent av grunneigarane 2
Behov for matrikulær reform Skylddelingsutvalet oppnemnt i 1966 og la fram tilråding i 1973. Ei sentral grunngjeving for å starte revisjon av skylddelingslova var etableringa av ØK som var i gang, og behovet for å halde det nye kartverket oppdatert Sjå Skylddelingsutvalets vurderingar med omsyn til behovet for ny ordning med eigedomsdeling, i NOU:1973 : http://www.nb.no/nbsok/nb/9b2512a103a6e3634b5f1c0664b5e819?index=0#17 Undersøkingar skylddelingsutvalget viser til hadde funne at alt i 1968 vart om lag 3 av 4 nye eigedomar etablert ved oppmålingsforretning, og av eit behov på 1000 tekniske funksjonærer, så var 725 av desse var alt på plass i kommunane. Kjelder: http://www.nb.no/nbsok/nb/9b2512a103a6e3634b5f1c0664b5e819?index= 0#23 Dette kan tyde på ei forståing av at kommunane var vel i stand til å ivareta oppgåva med matrikulært arbeid på landsbasis 3
Matrikulære reform frå 1980 Reform av det matrikulære systemet med delingslova av 1978, iverksett frå 1980 Ansvar for å utføre nøyaktig oppmåling og utforme målebrev lagt til kommunane som ei monopoloppgåve Oppmålingsplikt ved deling og etablering av festegrunn for meir enn 10 år, oppmålingsplikta som var gjeldande i by og tettstad ved omsetjing, fall bort Jordskifteretten sin heimel til å utføre grensegangssaker og eigedomsdelingar, vart vidareført Ingen tiltak for å styrke utdanningssystemet eller etablere ein landmålarprofesjon «Bør-krav» til kompetanse og utdanning i delingslova Tidleg på 90-talet klart at det var problem med kvalitet i det matrikulære arbeidet i mange kommunar Matrikkellovutvalet la i 1999 fram forslag til autorisasjon av landmålarar m.m. Bestemmelser om godkjenning av landmålerforetak vedteke i 2005, omgjort i 2007 4
Dagens situasjon Ingen kompetansekrav til landmålar i oppmålingsforretning Også bør-krava i delingslova er borte frå dagens matrikkellov Ingen krav til landmåler skal fastleggje og registrere den korrekte grensa Dette følgjer av matrikkellova 33, landmåler måler og registrerer det som partane påviser, er det 2 påstandar skal landmåler registrere begge Nekter ein part å møte vil det normalt dermed vere den frammøtte parten si grensepåvising som vert registrert Landmålar i ei matrikulær sak har heller ingen undersøkingsplikt, det er partane si plikt å leggje fram dokumentasjon for grenseforløp Ingen plikt for grunneigarar til å registrere grenseendringar Prosedyrer for registrering av endringar, jf. matrikkellova 16, men ingen plikt til å registrere, avtale om ny grense er normalt bindande for partane utan registrering dette i motsetning til nabolanda vår der det er plikt til å registrere avtaler om grenseendringar innen bestemte tidsfristar 5
17.02.2015 Side 12
Avtalte grenser 17.02.2015 Side 14
Status matrikkelkart Kort oppsummert for matrikkelkartet mangelfull kvalitet i grenser som er kartlagt i økonomisk kartlegging, må rekne avvik på 2-4 meter, opptil 10 meter er ikkje uvanleg, dersom det er den korrekte grensa som ein gong vart signalert og kartlagt også grenser som er nøyaktig oppmålt i marka og koordinatfesta kan vise feil grenseforløp, pga feil i oppmåling/målebrev og feil ved transformasjon frå NGO til Euref89 manglande kvalitetssikring for nye grenser som vert registrert, og ingen krav til å registrere grenseendringar medfører usikkerhet om det som vert registrert, og om det som er registrert og ein gong var korrekt, kan ha endra seg store skilnader i kvalitet over kommunegrensene, men også innanfor ein kommune Men utstrakt praksis for å leggje matrikkelkartet og dets koordinater til grunn I planlegging I offentleg forvaltning I spørsmål naboer mellom Ved grensepåvisning 15
16
Grensegang i Asker avslutta i 1982 Utsnitt frå jordskiftekartet: 2014: a) Ny eigar sager uthus i to. b) Gjerdeskjønn konkluderer med at gjerde ikkje kan setjast opp, det er hevda eigedomsrett (Budstikka, 11.12.2014) c) Saka er neppe avslutta 17
Korleis snu utviklinga? Innføre kompetansekrav til landmåler Innføre krav om at det er den korrekte grensa som vert merka og registrert Må få på plass eit system som sikrar at grenseendringar vert handtert på fonuftig vis Kan det innførast krav om registrering av grenseendringar? Innføre det gamle kravet om oppmåling ved omsetjing, og få på plass eit hensiktsmessig system for retting av eigedomsgrenser i kartet 18
Kan vi få til ei slik utvikling? Frå i dag Til i framtida Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning Tvistar Manglande landmålerprofesjon God arealutvikling Landmålerprofesjon Mangelfull kvalitet i eigedomsdokumentasjon og matrikkelkart Eigedomsdokumentasjon og matrikkelkart med god kvalitet
Til slutt Ei utvikling som skissert over må byggje på fokus på tvisteforebygging og «korleis få til at kartet viser den korrekte grensa» Behov for forsking og komparative analyser mot andre land vi samanliknar oss med 20