1
REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. LK06 har definert regning som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Å kunne regne er nødvendig for å kunne reflektere og ta stilling til samfunnsspørsmål, forstå sammenhenger og kritisk vurdere fakta. Det er en viktig forutsetning for å kunne ta hensiktsmessige avgjørelser på en rekke livsområder. Alle elever har rett til å få opplæring som er tilpasset deres forutsetninger, slik at de kan nå målene for opplæringen i fagene. Å lære grunnleggende ferdigheter er viktig fordi: - de er nødvendig for læring i alle fag - de fremmer god kommunikasjon - de er grunnfjellet i allmenndannelsen Tilpasset opplæring Regneopplæring på Landås skole skal ha tilpasset opplæring som et hovedprinsipp. Alle elever skal møtes på sitt eget ståsted. På Landås skole har vi et læringssyn som sier at barn og unge stimuleres til å konstruere sin egen læring gjennom samhandling og refleksjon. Læringsarbeidet i regning preges av nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og mestring. Gjennom å styrke elevenes nysgjerrighet for regning, etableres gode læringssituasjoner. Oppbygging av regneplanen Landås skoles regneplan er delt inn i tre digitale deler. Generell del, kompetansemål og kompetansetrapp. Den generelle delen forteller om hvordan vi tenker om matematikkfaget, skolens elev- og læringssyn, arbeidsmetoder, kartlegging og vurdering. Den generelle delen er forpliktende for alle, uansett fag og trinn. Planen er laget til digital bruk og inneholder klikkbare elementer til faglig fordypning. Kompetansemålene er laget etter K-06. Hovedmålene er fordelt på trinn og brutt ned til delmål. Målene inneholder lenker slik at man kan få eksempler på hvordan man kan nå kompetansemålene i andre fag. Planen er dynamisk og skolen skal utarbeide flere eksempler som viser flere elementer av regning i alle fag. Kompetansetrappen er laget ut fra Nylund-modellen. Alle emner har strukturerte ferdighetsmål som går fra bruk i konkrete situasjoner, til selv å anvende hensiktsmessige metoder. Denne delen inneholder lenker til emner og ulike nettsider. Kompetansetrappen er ment og henges synlig i klasserommet, alt etter hvilket emne det arbeides med. Elevene kan da selv følge med på hvilket delmål de har nådd. 2
Kompetanseområder Elevenes regnekompetanse utvikles i læringssituasjoner hvor elevene møter hverdagslige, praktiske og konkrete problemstillinger gjennom blant annet målinger og tellinger. Variert bruk av samtaler rundt tekster, illustrasjoner og figurer i ulik form, står sentralt. Vi deler den matematiske kompetansen inn i åtte ulike kompetanseområder (Niss, 2003). På den måten vurderer vi om eleven har oppnådd en helhetlig matematisk kompetanse. De åtte matematiske kompetanseområdene: Tankegangskompetanse Problembehandlingskompetanse Modelleringskompetanse Resonnementskompetanse Representasjonskompetanse Kompetanse i symbolbruk og formalisme Kommunikasjonskompetanse Hjelpemiddelkompetanse Kompetanseområdene er brutt ned til følgende begreper: gjenkjenne og beskrive, bruke og bearbeide, kommunisere, reflektere og vurdere. Regneutviklingen går fra: Bruk i konkrete situasjoner til mer sammensatte situasjoner. Å gjenkjenne konkrete regnesituasjoner til å analysere større problemstillinger. Å ta i bruk nye begreper, teknikker og strategier til selv å velge hensiktsmessige metoder. 3
På Landås skole bruker vi. Det er et verktøy for planlegging og utvikling av elevenes regneferdigheter i alle fag og på alle trinn. Å gjenkjenne og beskrive innebærer å kunne identifisere situasjoner som involverer tall, størrelser og former i hverdagen og i faglige situasjoner. Å finne og formulere relevante problemstillinger og analysere de på en hensiktsmessig måte. Å bruke og bearbeide innebærer å hente og bearbeide informasjon, resonnere logisk, velge strategier for å løse problemer og utføre beregninger. Å kommunisere innebærer å kunne argumentere for valg, beskrive prosesser og presentere resultater på ulike måter. Å reflektere og vurdere innebærer å tolke resultater, reflektere over konklusjoner og vurdere gyldighet. 4
Arbeidsmetoder På Landås skole møter elevene stasjonsundervisning i regneopplæringen på alle trinn. Stasjonsundervisningen foregår minst én gang per uke. Det vil variere fra trinn til trinn hvordan det vil bli organisert, og hvilke matematiske utfordringer elevene møter. Hensikten med stasjonsundervisning er å skape tid og rom til variert og tilpasset opplæring. Fra 3.-7. trinn arbeider vi etter Nylund-modellen. Det vil si at vi skanner elevene før oppstart av nytt emne, for å få kunnskaper om hvilke førkunnskaper elevene har. Slik kan vi tilrettelegge for at hver enkelt elev får opplæring på sitt nivå. Det åpner også muligheter til å gi elever med lite forkunnskaper et forsprang før oppstart av det nye emne. På Landås skole har vi en bevisst holdning til at alle lærere er regnelærere. Det vil si at alle pedagogene bruker regning der det er naturlig, uavhengig av hvilke fag man underviser i. Vi bruker Regnebymodellen som planleggingsverktøy. Vurdering Formativ og summativ (Les brosjyren «Nå gjelder det!» ) På Landås skole bruker vi formativ og summativ vurdering. Formativ vurdering er vurdering i prosess. Det vil si underveisvurdering og veiledning. Hensikten er å fremme elevenes læring og utvikle deres kompetanse. Summativ vurdering er vurdering av resultat. Den beskriver elevenes nåværende kompetansenivå ut fra prestasjoner og oppgaver. Hensikten er å fremme elevenes læring og gir grunnlag for tilpasset opplæring. Hvordan går det? Hvordan gikk det? Vurdering i prosess - Underveisvurdering. - Veiledning. - Fremme læring. - Utvikle kompetanse. Vurdering av resultat - Beskrivelse av kompetansenivå. - Vurdering av prestasjoner og oppgaver. - Fremme læring. - Gir grunnlag for tilpasset opplæring. Udirs definisjon av vurdering for læring. Elevene vurderes ut fra følgende ferdighetsområder i hvert emne: Gjenkjenne og beskrive Bruke og bearbeide Kommunisere Reflektere og vurdere 5
6
I Læreplanverket for Kunnskapsløftet beskrives regning som en grunnleggende ferdighet. Tilbake Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. MUNTLIGE FERDIGHETER Muntlige ferdigheter i matematikk innebærer å skape mening gjennom å lytte, snakke og samtale om matematikk. Det innebærer å gjøre seg opp en mening, stille spørsmål og argumentere både med og uten å bruke fagspråk. SKRIFTLIGE FERDIGHETER Skriftlige ferdigheter i matematikk innebærer å kunne beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. Videre å kunne bruke matematiske symboler og det formelle matematiske språket til å løse problemer og presentere løsninger, i bl.a. tegninger, grafer, figurer, tabeller og diagram. DIGITALE FERDIGHETER Digitale ferdigheter i matematikk innebærer å bruke digitale verktøy til læring gjennom spill, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handler også om å kjenne til, bruke og vurdere digitale verktøy til beregninger, problemløsning, simulering og modellering. Det er også viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med formålstjenlige verktøy, og å være kritisk til kilder, analyser og resultater. 7
LESEFERDIGHETER Leseferdigheter i matematikk innebærer å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer i matematikk til å hente ut informasjon fra, tolke, vurdere og dra nytte av tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer. REGNEFERDIGHETER Å kunne regne som grunnleggende ferdighet innebærer å kunne bruke matematiske begreper, fremgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og utforsking som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og matematiske problemer. Tilbake 8
TILPASSET OPPLÆRING Tilbake Retten til tilpasset opplæring er forankret i lovverk og læreplanverket: "Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven og lærlingen." Opplæringslova 1998 1-2 Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal få læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå. Det er derfor viktig at læreren kartlegger hvilket faglig nivå elevene er på. En systematisk og vellykket tilpasset opplæring krever at læreren har god innsikt i elevenes faglige og sosiale forutsetninger. Pedagogisk kartlegging, dyktige lærere, samarbeid med eleven og foreldrene er nødvendige forutsetninger når en skal realisere tilpasset opplæring. Målet for tilpasset opplæring er at elevene - opplever mestring - utvikler seg og setter realistiske mål - deltar aktivt og tar medansvar - bidrar aktivt til fellesskapet Tilbake 9