Nettverk helse - sosial og omsorg Helsesamarbeid med hovedfokus samhandlingsreformen Om mulighetsrom på kort og lang sikt for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Hvilke beslutninger bør det tilrettelegges for i dag, for å kunne oppnå største felles mulighet for regionens innbyggere om 2-5-10-15 år? Felles formannskapsmøte 16. nov 2011
Agenda Del 1 Informasjon om nettverket Del 2 Utfordringsbildet Del 3 Samhandlingsreformen Del 4 Muligheter og utfordringer i samarbeidet
Deltakere i nettverket; Kristiansand Lars Dahlen Helse- og sosialdirektør /leder for nettverket Vennesla Ragnhild Bendiksen Tjenestesjef Søgne Gustav Skretting Kommunalsjef/helse og omsorg Lillesand Geir Jenssen Assisterende rådmann/sektorsjef helse- og kultur Iveland Lars - Ivar Gjørv Kommunalsjef Songdalen Brede Skaalerud Kommunalsjef Birkenes Anne Stapnes Tjenestesjef Omsorg Tillitsvalgt Unio Ragne Quinteros Tillitsvalgt LO Nancy Gautestad Kristiansand Janne B. Brunborg Rådgiver/sekretær for nettverket
Kommunene i Knutepunkt Sørlandet Innbyggere pr. 01.02.2010 Iveland 1 305 Lillesand 9 713 Birkenes 4 776 Vennesla 13 334 Søgne 10 709 Songdalen 5 999 Kristiansand 82 394 Totalt 128 230
Mål for samarbeidet: Økt kvalitet Sterkere region Forenkling av forvaltningen Økonomisk handlefrihet Bedre arbeidsplasser og større muligheter for ansatte Skal ta hånd om spesielle tjenester med store krav til faglig dyktighet Skal bidra til å ta ut stordriftsfordeler
Nettverk for helse, sosial og omsorg Nettverket er arena for informasjonsutveksling, kunnskapsdeling, tjenesteutvikling, kompetanseheving og felles problemløsning. Målsetting med nettverket: Bedre tjenester til befolkningen i regionen Vi må være opptatt av effekten av samarbeidet, ikke samarbeide for samarbeidets skyld Prosjektene må kunne beskrive effekt i form av 1. Samarbeidet gir bedre kvalitet på tjenestene 2. Driften blir mer kostnadseffektiv Utfordringer for nettverket: Strategier Forankring i egen organisasjon Sikre informasjonsflyt Involvering Nytenkning
Folkehelse Faste nettverk - utvikling; Sosial tjenester/ rusområdet Gjeldsrådgivning Rehabilitering IKT Barnevern Arbeidsutvalg for innsats ifb. med samhandlingsreformen
Nettverk for helse, sosial og omsorg Lokalt samarbeid pr i dag i drift: Felles barnevernsvakt for Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand og Birkenes Kriminalitetsforebyggende tiltak / ungdomskontrakter Legevaktsamarbeid (13 kommuner) Nasjonalt meldingsløft Meldingsutveksling - tilkobling til helsenett FoU (Forskning og utvikling): Praxis Sør /utviklingssentre Gjeldsrådgivning felles stilling + Utvikling av kompetansesenter innen gjeldsrådgivning i Agder regionen Sterkt multifunksjonshemmed barn Lillebølgen (avlastningsplasser) Regionalt asylmottak 195 plasser/ 5 kommuner + Bosetting av flyktninger etter asylperiode
Hvorfor reform?
130 Økt etterspørsel/ forventning Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 Utfordringsbildet Store arbeidskraftutfordringer knyttet til demografiske endringer 120 110 100 Off. konsum per capita Brukertilfredshet 90 80 1992 1996 2000 2004 Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS. Sykdomsbildet endrer segkrever annen innsats og koordinering Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Vi bruker mest penger i verden på helse- og sosialtjenester, men vi har ikke verdens beste helsevesen. Ressursfordeling Tidligere innsats/begrense
Fremtidens utfordringer bærekraft Nasjonale strategier - tre viktige reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal få muligheten til å jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling -fra sykehus til kommune Fra reparasjon til forebygging
Demografi Den store veksten ift. eldre kommer ikke før ca. 2020
Utvikling noen diagnoseområder!
Utvikling av noen diagnosegrupper Knutepunkt Sørlandet 16000 14000 12000 10000 8000 6000 2010 2020 2030 4000 2000 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Knutepunkt Sørl. Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 126 268 8 335 4 959 5 204 1 818 1 428 2020 139 896 11 599 6 731 7 879 2 015 2 308 2030 150 255 14 878 7 492 10 419 2 826 3 079 Økning i prosent 19 % 79 % 51 % 100 % 55 % 116 %
Samhandlingsreformen En omfattende reform av helsetjenestene En reform for fagutvikling og kvalitetsforbedring En betydelig økonomisk reform En styrking av innbyggernes rettigheter - og en kommunereform med vesentlige nye oppgaver og ansvarsområder
Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid
Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. Retningsreformen
Utfordringer for partene? Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. Fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater gir nye oppgaver/roller. Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen utfordres i forhold til hvordan tjenestene er organisert, finansiert og dimensjonert, herunder avtaler med sykehus, medfinansiering og interkommunalt samarbeid. Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt pasientgrunnlag og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere - det en må, desentralisere det en kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse 18 25.06.2013
Virkemidler Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske 19 25. juni 2013
Nye lover gjelder fra 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om folkehelse i fylkeskommunen Lov om sosiale tjenester i NAV Helse- og omsorgslov Folkehelselov Harmoniseringen mellom resten av sosialtjenesteloven og kommunehesetjenesteloven innebærer: 20 Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell 25. juni 2013
Økonomiske virkemidler Skal stimulere til samarbeid; Kommunal medfinansiering Spleiselag Skal sikre finansiering; Utskrivingsklare Ø.hjelp døgn Investeringer Årlige bevilgninger i budsjett 21 25.06.2013
Hva er foreslått i statsbudsjettet 2012 av overføring av midler til kommunalt nivå når det gjelder medfinansiering/utskrivningsklare pasienter? Totalsum mill/kr Kristiansand 89,670 Vennesla 14,359 Iveland 1,383 Birkenes 5,014 Søgne 11,183 Songdalen 6,100 Lillesand 10,927 Totalt 138,636 Beregningsgrunnlaget; Kommunal medfinansiering; Estimerte aktivitetstall for 2011 /prisjustert og fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå Utskrivningsklare pasienter; 140 000 liggedøgn nasjonalt x kr. 4 000 /fordelt etter egne kriterier til kommunalt nivå
Samhandlingsreformen vil kreve annen form for ledelse gjennom nettverk og partnerskap Ingen kommuner vil kunne løse sine helseoppgaver uten tett og forpliktende samarbeid med andre. Det stiller andre krav til ledelse enn tradisjonell hierarkisk styring. utstrakt samarbeid mellom kommuner samarbeid og samhandling med helseforetak samarbeid og samhandling med frivillige/brukerorganisasjoner tettere styringsdialog med fastleger og andre avtalespesialister
Pasientsikkerhet Oppgaver må ikke overføres til kommunene før en har fått tilstrekkelig med tid, ressurser og kompetanse til å bygge opp tilbudet, samt sikret organisering og drift. Påvirkes av økonomiske drivere som trigger partene til økonomiske tilpassninger
Avtaleinngåelser Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og 6-2 Samarbeid mellom kommuner og helseforetak Det nye lovverket stiller store krav til avtaleinngåelser mellom kommuner og helseforetak på en rekke områder vi står midt oppi det nå! Avtalene må vedtas i kommunestyret/bystyret
Tidsklemma Ikrafttredelse og forarbeid både når det gjelder lovverk og forskrifter Forskrifter er ikke klare i god tid i forhold til krav om avtaleinngåelser med sykehuset. Omfattende avtalestruktur innenfor en rekke områder. Dette vanskeliggjør mulighetene for å få til gode prosesser Stort press på administrativt nivå
Departementet har besluttet at det innen 31. januar skal foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer Overordnet samarbeid blant annet organisering av samarbeidet Delavtaler Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklarer pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede
Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen 01.07.2012. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, samarbeid om jordmortjenester, samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5
Organisering av prosessen vedrørende avtaler i regionen Setesdal Knutepunkt Sørlandet Lindesnes Regional arbeidsgruppe med repr. fra alle parter + brukerorganisasjoner Østre Agder Lister SSHF
Fremdriftsplan For å rekke HOD frist for politisk behandling av avtalene på kommunalt nivå 31.01.2012 foreslås følgende for politisk behandling; Ny lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner/sshf Prioriterte delavtaler (1,3,5, 11) 1. generasjon i hovedsak avtaleinngåelse basert på dagens praksis. Disse må videreutvikles Øvrige delavtaler innen frist 01.07.2011
Foreslått milepælsplan Hva Status Forhandlinger Frist HOD Politisk behandling Statlige krav Samarbeidsavtale kommune/spesialist Forslag ferdig utformet innen 28. nov Des 2011 31.01.2012 Januar 2012 OK Delavtaler Inn/ut Oppgavefordeling Beredskap/ akutt Mandat utformet Arbeidsgruppe nedsatt Forslag ferdig januar 2012 Januar/februar 2012 31.01.2012 Februar 2012? Avvik? Øvrige avtaler (7) Ikke påbegynt Mai 01.07.2012 Juni 2012 OK
Forslag politisk tilslutning Det gies tilsutning til foreslått fremdrift og nivå for avtaleinngåelser med sykehuset
Samarbeidsområder - samhandlingsreformen Lokalmedisinsk senter: Samarbeid om korttidsplasser /avlastningsplasser Pasientforløp /diagnosegrupper Hjerneslag. Kols Demens Forebygging; Felles modellutvikling for livsstilsendring/aktivitet på grønn resept Etablering av rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige i regionen IKT Tilkobling til Helsenett / samarbeid om implementering Velferdsteknologi Bo trygt og godt hjemme
Samarbeidsområder - samhandlingsreformen Forskning og utvikling (FoU). Systematisk FoU arbeid; samarbeid med målsetting om å øke kunnskap om praksis og effekt av anvendte metoder, tiltak og tjenester som ytes til brukerne. Analyse av helsedata som basis for utvikling av strategiske helseplaner rettet inn mot folkehelse, forebygging og tidligere intervenering. Finansiering / Økonomiske konsekvenser
Utfordringer/muligheter
Utfordringer i samarbeidet Ikke tape av synet overordnet målsetting Presset økonomi hvordan skape felles handlingsrom for fremtidsrettede lure grep - Nytenkning og implementering av beste praksis Forventninger Ulik styringsstruktur/ulik grad av delegasjon fra politisk til administrativt nivå Ulik størrelse på kommunene (kan også være bra!) Kristiansand som trussel (eller mulighet?) Sovepute/engasjement Felles strategi i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Politisk forankring Informasjon Organisering
Mulighetene er uendelige!
Vi må gjøre ting sammen, men vi trenger ikke gjør alt sammen eller samtidig - alle sammen! Ulike nivåer! Den enkelte kommune Knutepunkt kommuner Region/Alle kommuner Vilje og Evne Raushet
Ta grep på felles utfordringer /Regionplan Agder 2020 Knutepunktet som pådriver i regionen? Eksempel; Det gode livet Forebygging gir bedre levekår Tidlig innsats barn /unge
Den store veksten i eldrebefolkningen kommer ikke før ca. 2020 vi må sammen bruke den tiden på fremtidsrettet utforming av tilbudet - som etter all sannsynlighet vil se annerledes ut enn det vi tilbyr i dag! Ny kunnskap og innovative løsninger i samarbeid med mange samfunnsaktører vil bli helt nødvendig Knutepunktet som pådriver for praksisnær forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren? Pådriver for utvikling og implementering av ny velferdsteknologi: Bo godt og trygt hjemme Utsette hjelpebehov Samarbeid med frivillige Samarbeid om kompetanse/rekruttering
Utvikle modeller for felles driftskonsept der det er krav til særskilte tiltak som krever større investering, stor ressursinnsats og spesialisert kompetanse Driftsmodell ift. brukere med utfordrende atferd som krever særskilte tryggingstiltak Rehabilitering Øyeblikkelig hjelp Serviceområder
Slutt!
Jegersberg Gård: Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige: Innovasjonsarbeid på rusfeltet forankret i samarbeidet mellom: KnpS kommunene, Sørlandet Sykehus HF, Kirkens Bymisjon, brukerorganisasjonen A- LARM, privat næringsliv og andre aktører i lokalsamfunnet Senteret er et medikamentfritt rehabiliteringstilbud til narkotikaavhengige fra 18 år og oppover. Senteret tar i bruk kostnadseffektive og virkningsfulle metoder som benytter brukerkompetanse og fagkompetanse samtidig Senteret er for personer som trenger langsiktig rehabilitering, tre år eller lengre tid ved behov. Senteret skal tilby kvalifiserende løp som setter den enkelte i stand til å forsørge seg selv og sin familie. BAKGRUNN: Manglende tilbud til målgruppen, behov for bedre resultater, større sammenheng og økt kvalitet på samhandlingen
Eks: Lokalmedisinsk senter Skal tilby helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på sammenhengende pasientforløp. Etablering av "lokalmedisinske sentra" må sees uavhengig av fysisk lokalisering i kommunen/regionen for de funksjoner som inngår i tiltaket Skal ha en tverrfaglig tilnærming Legger vekt på Egenmestring og tidlig intervenering Rehabiliteringstjenester Lærings- og mestringstilbud 44
Eks: Lokalmedisinske senter, Knutepunkt Sørlandet Sammenhengende tjeneste fra hjem til hjem. Interkommunalt samarbeid om nødvendig kompetanse Utvikle felles overordnet systemarbeid (*har mye) Økt samarbeid interkommunalt og med spesialisthelsetjenesten Økt pasientsikkerhet og unngå unødig forflytning av pasienter. Bedre utnyttelse av den totale ressursen helse og omsorgstjenester Forbedre kvaliteten til behandling/ rehabilitering av pasienter på korttidsplasser Samarbeide skal gi en effektivisering med bedre utnyttelsesgrad av korttidsplasser I 2012 : fokus på pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med Frivillighetens hus og andre aktuelle brukerorganisasjoner.
Utvikling av noen diagnosegrupper Lillesand 1200 1000 800 600 2010 2020 2030 400 200 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Lillesand Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 9 465 625 369 393 136 107 2020 10 173 844 452 573 147 168 2030 10 544 1 048 508 740 199 216 Økning i prosent 11 % 68 % 38 % 88 % 46 % 102 %
Utvikling av noen diagnosegrupper Birkenes 1200 1000 800 600 2010 2020 2030 400 200 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Birkenes Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 4 689 309 182 193 68 53 2020 5 462 453 243 308 78 90 2030 6 107 605 294 427 115 126 Økning i prosent 30 % 96 % 62 % 121 % 69 % 138 %
Utvikling av noen diagnosegrupper Iveland 500 450 400 350 300 250 200 2010 2020 2030 150 100 50 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Iveland Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 1 254 83 49 51 18 14 2020 1 458 121 65 82 21 24 2030 1 620 160 99 113 30 33 Økning i prosent 29 % 93 % 102 % 122 % 67 % 136 %
Utvikling av noen diagnosegrupper Songdalen 1200 1000 800 600 2010 2020 2030 400 200 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Songdalen Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 5 940 392 232 245 86 67 2020 6 587 547 319 371 95 109 2030 7 105 703 355 489 133 146 Økning i prosent 20 % 79 % 53 % 100 % 55 % 118 %
Utvikling av noen diagnosegrupper Søgne 1400 1200 1000 800 600 2010 2020 2030 400 200 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Søgne Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 10 509 694 410 432 151 119 2020 11 971 982 580 674 172 197 2030 13 121 1 298 654 906 247 269 Økning i prosent 25 % 87 % 60 % 110 % 64 % 126 %
Utvikling av noen diagnosegrupper Vennesla 1400 1200 1000 800 600 2010 2020 2030 400 200 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Vennesla Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 13 116 867 517 540 189 148 2020 14 119 1 172 689 796 204 233 2030 14 921 1 477 746 1 039 281 305 Økning i prosent 14 % 70 % 44 % 92 % 49 % 106 %
Utvikling av noen diagnosegrupper Kristiansand 12000 10000 8000 6000 2010 2020 2030 4000 2000 0 Diabetes Kreft Kols Demens Slag Kristiansand Folketall Diabetes Kreft Kols Demens Slag 2010 81 295 5 365 3 200 3 350 1 170 920 2020 90 126 7 480 4 383 5 075 1 298 1 487 2030 96 807 9 587 4 836 6 705 1 821 1 984 Økning i prosent 19 % 79 % 51 % 100 % 56 % 116 %