Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 17.11.2014 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Det blir felles orientering om Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018 for alle utvalgene ved økonomisjef Frode Larssen. Det enkelte utvalg fortsetter i eget møte etter orienteringen. Støren, den 11.november 2014 Arnt Egil Aune, sign. nestleder Side1

Side2

Saksliste Utvalgssaksnr PS 34/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker PS 35/14 Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 - Årsbudsjett 2015 2014/1617 Side3

PS34/14Referatsaker Side4

Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2014/1617-13 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 35/14 17.11.2014 Utvalg for helse og omsorg 25/14 17.11.2014 Utvalg for næring, plan og miljø 143/14 17.11.2014 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 9/14 18.11.2014 Eldres råd 9/14 18.11.2014 Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet 62/14 24.11.2014 Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 - Årsbudsjett 2015 Vedlegg: 1 Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018 2 Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. 3 Nøkkeltallsrapport 2014 - pleie og omsorg - kommunene i Sør-Trøndelag 4 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem - kartlegging i Hordaland 2014 5 Eiendomsskatt 6 Særutskrift - Forslag til økonomiplan 2015-2018 med budsjett for 2015 for kontrollutvalget 7 Oversendelse av vedtak om budsjett og renovasjonsgebyr 2015 8 Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen, budsjett 2015 9 Budsjett 2015 - Kirkelig administrasjon 10 Investeringsbehov - økonomiplan 2015 2018 11 Forslag til representantskapet - Budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 12 Ekstraordinær generalforsamling Budal flerbrukshus AL Budsjett 2015 13 Avgifter og gebyrer 2015 Side5

Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Herunder spesielt Handlingsprogram med økonomiplan 2015 18. Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for 2015. Vurdering Statsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel 2014-2030, Handlingsprogram for 2014 2017 og vedtak fattet i kommunestyret i løpet av 2014 danner grunnlaget for Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018. Kommunens økonomiske utfordringer er meget store i 2015 og fremover. Samlet utfordringsbilde er 33 millioner kroner i 2015. Kommunen er derfor tvunget til å gjennomføre endringer i organisasjonen både i forhold til organisering av tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestetilbudet for å oppnå balanse i budsjett og økonomiplan. Investeringer må likens holdes på et minimumsnivå, og kommunen kan heller ikke avsette ønskelig beløp til vedlikehold. Rådmannen forutsetter at rentenivået holder seg lavt de nærmeste årene, men inntektsbortfall knyttet til distriktstilskudd på 2.7 mill kr, reduksjon i skjønnstilskudd i planperioden på 7 mill kr, mindreinntekt fra E - verk, sannsynlig mindre skatteinngang og en økning i lønns og pensjonsutgiftene må kompenseres. Rådmannen finner derfor at det vil være nødvendig med en stabil og forutsigbar inntektskilde utløst av eiendomsskatt de nærmeste årene. Kommunestyret har tidligere anført både prinsipielle og konkrete argumenter som taler for å ikke innføre eiendomsskatt, men rådmannen er falt ned på at det viktigste for å opprettholde bosetting og videre utvikling i hele kommunen er at tjenestetilbud primært knyttet til oppvekst og pleie og omsorg må oppleves som godt. I forhold til eiendomsskatt vises det for øvrig til vedlagte dokumenter. Kommunen må videre opprettholde en understøttende stabsorganisasjon som har kompetanse og mulighet til å initiere utviklingstiltak både på plansiden (areal og kommunedelplaner) og organisasjonsutvikling. Systematisk arbeid fører på sikt både til kvalitetsforbedring og effektivisering. Her nevnes arbeidet med spesialundervisning, «Stein på stein», og kommunedelplan Støren som eksempel. Side6

I arbeidet og prosessen omkring utarbeidelse av Handlingsprogrammet opplever rådmannen at både administrasjonen og folkevalgte har medvirket aktivt og på en god måte. Dialogmøter og strategisamlinger har bidratt til både tidlige avklaringer, målfastsettelser og føringer for rådmannen i arbeidet. Av dette slutter rådmannen at prinsippene som ligger i «Helhetlig styring» omkring brukerundersøkelser, dialogmøter, målfastsettelse og resultatevaluering skal ligge fast og videreutvikles. Kommuneplanens samfunnsdel er behandlet av kommunestyret og er nå på høring. Når planen er vedtatt vil fokusområder og overordnede målsettinger integreres ennå bedre i Handlingsprogrammet/helhetlig styring. Kommunen er og i gang med å utrede muligheter og utfordringer som ligger i kommunestrukturreformen. Arbeidet og prosessen må tillegges stor oppmerksomhet, og en må sikre bred involvering fra innbyggere, næringsliv og ulike lag og organisasjoner. Dette for å få et godt beslutningsgrunnlag for vedtaket som må fattes i saken. Etter rådmannens oppfatning innebærer vedtaket det viktigste strategiske veivalget for kommunen for lang tid fremover. Forslag som ligger i økonomiplan og budsjett vil ha store konsekvenser for driften og kommunen vil måtte redusere antall årsverk. I det etterfølgende kommenteres enkelte forhold kort: Investeringsprogrammet: Det vises innledningsvis til kommentarer knyttet til det enkelte prosjekt i Handlingsprogrammet. Rådmannen har hatt som utgangspunkt å holde investeringene på et minimum og kun medtatt det som anses som absolutt påkrevet. Nybygg for uteseksjonen er diskutert. En kan foreta mindre investeringer, ca 2.5 mill kr, og la uteseksjon forbli i Soknes leir en periode, men rådmannen har valgt å foreslå investering i nybygg slik at Soknes leir kan frigis/selges for boligutbygging og utbygging av barnehage. Rådmannen foreslår videre at kommunen bygger omsorgsleiligheter i stedet for sykehjemsplasser for å spare i investeringsprogrammet. Bygging av omsorgsleiligheter er selvfinansierende. Pleie og omsorg: Enheten pålegges innsparinger på 13.5 mill kroner. Rådmannens forslag om å omgjøre 14 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning er ikke i tråd med planen «Egenmestring- trygghet livskvalitet» 2013 2020. Forslaget vil imidlertid ikke medføre at nasjonal norm for dekningsgrad mht plasser for heldøgns pleie og omsorg brytes. (Sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter) Norm er 25% av innbyggere over 80 år, og kommunen må da ha 85 92 plasser i perioden. Vi vil ha 96. Forslaget innebærer at kommunen sparer investeringsutgifter, samt større reduksjoner på drift. Det vil være utfordrende å få full effekt av forslaget i 2015, men rådmannen har og avsatt et bufferfond til pleie og omsorg. Konsekvenser i forhold til pasientflyt og andre forhold har en ikke oversikt over ennå. Rådmannen har heller ikke budsjettert med dagsenterdrift og det vil medføre opphør av eksisterende aktivitørtjeneste. En må videre kontinuerlig vurdere bl.a opphør av nattevakt i Singsås og Soknedal, og det vil bli utfordrende å følge opp planer i forhold til bl.a demens og kreft. Oppvekst: Innsparingsbeløpet på 3.5 mill kr vil resultere i redusert antall kontaktlærere, halvering av «Korsentilbudet» for mellomtrinn og ungdomstrinn, generelt kutt i driftsmidler og personalressurser til styrking av undervisningen og kutt i 50% stilling PPT som bekostes av R2. Side7

Konsekvensene vil være svekket individuell elevoppfølging, og foreldresatsing. Halvert tilbud til elever med behov for praktisk læringsstil. Svekket/ bortfalt personalstyrking i klasser med stort behov for tilpasset opplæring. Ekstra veilederstilling i PPT bortfaller. For barnehagene vil bemanningen reduseres fra dagens norm på 3.0 til 2.8 og reduksjon i «Styrket barnehagetilbud». Konsekvensene vil kunne bli redusert åpningstid, svekket tilbud til foreldre som arbeider heltid og svekket personalressurs til barnehagegrupper med ekstra behov for tilpasninger. Kultur og voksenopplæring: Enheten arbeider godt og har bidratt til at mange ulike kulturtiltak er blitt gjennomført. Reduksjonen vil medføre at ambisjonsnivået må senkes, og en må påregne færre gode tiltak og understøttelse av det frivillige kulturarbeidet. Næring plan og forvaltning: Konsekvensen av budsjettet vil bl.a innebære at arbeidet med å digitalisere eiendomsarkiv mm ikke vil kunne utføres som ønskelig. Dette er meget uheldig fordi digitalisering ville medført både kvalitetsheving og effektivisering av driften. En må videre nøye vurdere om veiadresseringsprosjektet kan løpe videre i 2015. Familie og helse: Rådmannen har forsøkt å «skjerme» området slik at enhetens viktige forebyggende arbeid for barn og unge kan fortsette. Videre styrke helsesøstertjenesten. Kommunestyret vedtok at legene skulle ha «bakvakt». Koster ca 300.000,- Ordningen evalueres nå. Om det viser seg at behovet ikke er tilstede avvikles ordningen. Forhandlinger pågår med de private fysioterapeutene om flytting til private lokaler. Blir sannsynligvis iverksatt. Medfører en reduksjon i enhetens inntekter på om lag 300.000 da fysioterapeutene ved en flytting beholder hele driftstilskuddet. EKT: Enheten har vært igjennom en stor effektiviseringsprosess. Ytterligere krav til innsparing pålegges, men rådmannen vurderer ressurser til bl.a renhold og vaktmestertjenester som helt marginale. Veibudsjett må og reduseres. Dette vil kunne bety at ordningen med tilskudd til private veier sannsynligvis må reduseres eller opphøre. Rammeområde 1: Reduksjoner må bl.a foretas i bemanningen og konsekvensene er redusert mulighet for kvalitetssikring og systematisk arbeid samt mindre ressurser til understøttelse av enhetene. Varaordførerstilling er budsjettert med 20% i neste valgperiode. Velferdstekniker: Avtale med NAV er inngått ift hjelpemidler. Hjelpemidlene blir mer og mer avanserte, og kompetanse innen IT og teknologi er en forutsetning for å kunne utføre arbeidet. Stillingen vil finansieres via flere rammeområder. Finansportefølge: Rådmannen anbefaler at finansporteføljen ikke anvendes til investeringer. Totalt sett finner rådmannen det mest økonomisk lønnsomt å følge strategiene i finansreglementet;- få utbytte, og kunne anvende overskudd. Risikoen mener rådmannen er akseptabel. Fondsmidler: Rådmannen foreslår å opprette et bufferfond på 3.6 mill kr knyttet primært til pleie og omsorg. For å balansere budsjettet er 2.3 mill kroner av pensjonspremiefondet anvendt for å balansere rammene. Hauka fritid og rekreasjonssenter: Rådmannen har ikke funnet midler til dette prosjektet. Redusert halleie: Et meget godt tiltak men rådmannen har ikke funnet rom til å innarbeide noe beløp. Statsbudsjettet er ennå ikke vedtatt, og det vil kunne bli nødvendig med noen justeringer når vedtak foreligger. Side8

Handlingsprogrammet med økonomiplan vil bli gjenstand for politisk behandling frem til vedtak i kommunestyret 8 desember. Etter formannskapets behandling 24 november så legges det ut til alminnelig ettersyn. Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett er i balanse. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan 2014 2017 med følgende punkt: 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 at det skal utskrives eiendomsskatt i Midtre Gauldal Kommune. Utskriving skal gjelde: a. Støren og Soknedal. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 3b vedtar Kommunestyret å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, b. Verker og bruk. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 3c vedtar Kommunestyret å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen. 2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 11 første ledd at skatteøret for eiendomsskatt fastsettes til 7 promille av formuesgrunnlaget for 2013. 3. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 11 annet ledd at det ikke skal være bunnfradrag. 4. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 25 første ledd blir betalingsterminene fastsatt til henholdsvis 01.06 og 01.12. Rådmannen gis fullmakt til å endre antall terminer og forfallstidspunkt. 5. Kommunestyret gir Formannskapet fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om fritak etter Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 7c. 6. Kommunestyret vedtar iverksetting av taksering av alle boliger, fritidsboliger, våningshus samt verker og bruk i 2015, slik at grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen kan gjennomføres i 2016. 7. Kommunestyret foretar valg til sakkyndig nemd samt sakkyndig ankenemd i januar 2015. 8. Hovedtall for drift: Side9

(Alle tall i Kr. 1.000) BUDSJETT 1A Driftsbudsjett 2014 2015 2016 2017 2018 1 Skatt på inntekt og formue -116 285-121 442-123 870-130 064-136 567 2 Ordinært rammetilskudd -211 808-211 511-208 392-205 678-205 634 3 Skatt på eiendom -1 700-14 797-21 865-21 865-21 865 4 Andre direkte eller indirekte skatter -2 537-2 373-2 373-2 373-2 373 5 Andre generelle statstilskudd - - - - - 6 Sum frie disponible inntekter -332 330-350 123-356 500-359 980-366 439 7 Renteinntekter og utbytte -3 249-3 855-3 855-3 855-3 855 8 Gevinst finansielle instrumenter -2 773-2 980-3 162-3 320-3 486 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 13 172 14 572 14 874 14 966 14 978 10 Tap på finansielle instrumenter - - - - - 11 Avdrag på lån 13 203 15 232 16 077 16 728 17 215 12 Netto finansinntekter/-utgifter 20 352 22 969 23 935 24 520 24 852 13 Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger - 3 600 2 861 - - 15 Avsetning til Bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger -6 456-2 379 - -1 204-2 175 18 Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger -6 456 1 221 2 861-1 204-2 175 20 Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift -318 434-325 933-329 704-336 664-343 762 22 Sum fordelt til drift 318 434 325 933 329 705 336 664 343 763 23 Merforbruk/mindreforbruk 0-0 0-0 0 9. Netto driftsrammer (Alle tall i Kr. 1.000) 1B Rammer 2014 2015 Budsjett 2016 2017 2018 R1 Folkevalgte/stab 29 013 29 124 29 852 30 450 31 059 R2 Oppvekst 107 233 106 950 109 624 111 816 114 053 R3 Kultur, fritid & voksenopplæring 11 333 11 223 11 503 11 733 11 968 R4 Pleie og omsorg 105 656 105 496 108 133 110 296 112 502 R5 NAV/Helse og familie 35 834 37 279 38 211 38 975 39 755 R6 Næring, plan og forvaltning 7 888 7 825 8 020 8 181 8 344 R7 Eiendom og kommunalteknikk 33 358 33 209 33 731 34 406 35 094 R8 Spesielle tiltak og tjenester 8 426 11 379 8 896 9 073 9 255 Totale utgifter 338 741 342 484 347 971 354 930 362 029 Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft -2 100-1 900-1 900-1 900-1 900 Kalkulatoriske renter og avskrivninger -8 866-8 866-8 866-8 866-8 866 Premieavvik -9 341-5 785-7 500-7 500-7 500 Netto rammefordelt 318 434 325 933 329 705 336 664 343 763 Side10

10. Investeringer (Alle tall i Kr. 1.000) Investeringer 2015 2016 2017 2018 Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg 10000 20000 2000 5000 5000 5000 Kommunale veier og sikkerhet 7000 2500 2500 2500 IKT Felles 3000 2800 2800 2800 Egenkapitalinnskudd KLP 1170 1000 1000 1000 Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren 1200 2700 0 12000 13000 Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd 0 10000 640 300 300 Kjøretøyer 800 300 300 300 Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater 12000 1200 Sum investeringsprosjekter 78210 23900 24900 11600 Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter 0 0 0 4000 Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert 20000 til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer 0 10000 7000 1500 1000 Sum selvfinansierende prosjekter 43500 0 0 0 Totale investeringer 121710 23900 24900 11600 Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia Barnehage -4000-3300 -2500-12000 -2000-4000 Sum ekstraordinære poster -27800 0 0 0 TOTALT 93910 23900 24900 11600 Side11

11.Finansiering Budsjett vedtak: Skattesatser: (Alle tall i Kr. 1.000) BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett 2015 2016 2017 2018 1 Investering i anleggsmidler 121710 23900 24900 11600 2 Utlån og forskutteringer 3 Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov 121710 23900 24900 11600 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler 31632 19120 19920 9280 10 Inntekt fra salg av anleggsmidler 27800 0 0 0 11 Tilskudd til investeringer 21400 0 0 0 12 Kompensasjon for merverdiavgift 24108 4780 4980 2320 13 Mottatte avdrag på utlån 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering 104940 23900 24900 11600 16 Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger 16770 0 0 0 19 Sum finansiering 121710 23900 24900 11600 20 Udekket/udisponert 0 0 0 0 a. Kommunalt skatteøre for 2015 11,25% b. Eiendomsskatt for verker og bruk i 2015 0,7% (Jfr for øvrig pkt 1 i innstillingen) Driftsrammer Driftsrammer vedtas lik år 1, 2015 Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanens kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og kan korrigeres av respektive utvalg der endring i lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtas som investeringsbudsjett 2015. Side12

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag pr. 13.11.2014 Side13

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Innhold: 1 Innledning...3 1.1 Om kommunens plan- og styringssystem...3 1.2 Årshjulet...4 1.3 Prosessen...4 2 Kommuneplanens handlingsdel...6 2.1 Visjoner og mål i kommuneplanen...6 2.2 Fokusområde samfunn...6 2.3 Fokusområde brukere...8 2.4 Fokusområde medarbeidere...9 2.5 Fokusområde økonomi...10 3 Styringskort... 11 3.1 Overordnet styringskort Midtre Gauldal kommune...11 3.2 Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab...12 3.3 Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene...13 3.4 Styringskort for rammeområde 2 Skolene...14 3.5 Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring...15 3.6 Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg...16 3.7 Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie...17 3.8 Styringskort for rammeområde 5 NAV...18 3.9 Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning...20 3.10 Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk...21 4 Økonomiplan 2015-2018...22 4.1 Innledning...22 4.2 Utfordringer i handlingsplanperioden...22 4.3 Hovedgrep i 2015...23 4.4 Økonomisk grunnlag og forutsetninger...23 4.5 Kommunebidraget...24 5 Rammer...27 6 Investeringer i perioden 2015-2018...28 6.1 Investeringsplan...28 6.2 Investeringer i 2015...29 6.3 Kommentarer til investeringsbudsjettet...30 6.4 Finansiering av investeringene...32 2 Side14

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 1 Innledning 1.1 Om kommunens plan- og styringssystem Kommunens plan- og styringssystem bygger på prinsippene for helhetlig styring der tre grunnleggende forhold er sentrale: Resultatledelse: Dialog: Kvalitetsforbedring: Helhetlig oversikt og felles visjon og mål for organisasjonen som grunnlag for fokus på kjerneoppgaver og styring på flere dimensjoner enn økonomi. Styringsdialog mellom politisk ledelse og administrasjon, mellom ledelse og medarbeidere, og mellom innbyggere og kommunen. Økt læringsfokus ved systematisk refleksjon over egen praksis. Gjennom plan- og styringssystemet skal kommuneplanens samfunnsdel realiseres. Med utgangspunkt i vedtatt visjon, mål og strategier utarbeides et fireårig handlingsprogram med konkrete tiltak/handlinger. I Midtre Gauldal rettes oppmerksomheten mot de fire områdene samfunn, brukere (tjenestekvaliteten), medarbeidere (organisasjonen) og økonomi. Handlingsprogrammet inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. Kommuneplanens handlingsdel skal i følge plan- og bygningsloven gi «grunnlaget for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer». For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølgingen rapporteres det på status for gjennomføring i halvårsrapport og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. Forslag til ny samfunnsdel er etter vedtak i kommunestyret 13.10.14, sak 61/14 lagt ut til høring og offentlig ettersyn. I Handlingsprogram med økonomiplan 2015 2018 er det tatt utgangspunkt i denne nye planen. 3 Side15

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 1.2 Årshjulet Årshjulet i Midtre i Midtre Gauldal viser hvordan det helhetlige styringssystemet er organisert i kommunen: 1.3 Prosessen Helhetlig styring som arbeidsform baserer seg på en kontinuerlig dialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal oppnås, hvordan disse skal nås, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. For å ivareta denne dialogen er det gjennomført dialogmøter i alle hovedutvalgene og formannskapet. Dialogmøtene ble gjennomført i perioden 10. - 16.06.14. På bakgrunn av framlagt styringsinformasjon ble utvalgene utfordret til å diskutere forbedrings- /utviklingstiltak og prioriteringer. Resultatet fra dialogmøtene ble så lagt fram for Kommunestyret på en egen strategikonferanse den 04.09.14. I tillegg ble det gitt informasjon om de store økonomiske utfordringene kommunen står foran som følge av svikt i inntektene, samt fortsatt kostnadsvekst i form av bl.a. lønnsvekst og økte pensjonskostnader. Hovedtema som ble diskutert på strategisamlingen var: 1. Hvilke grep vil strategikonferansen ta for å utvikle kommunens økonomi til å bli bærekraftig? 2. Hvordan vil strategikonferansen at kommunens arbeid innrettes for å bidra til et aktivt næringsliv sett ut fra at verdiskapningen i næringslivet er fundamentet i utviklingen av gode velferdstilbud? 3. Hvilke grep vil strategikonferansen at skal tas for å håndtere de økonomiske, skolefaglige og samfunnsmessige utfordringene knyttet til den foreløpige elevtallsnedgangen i 2014-18? 4 Side16

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 4. Hvordan ser strategikonferansen for seg at kommunen skal kunne gi gode nok helse- og omsorgstjenester innenfor trangere økonomiske rammer? Gjennom arbeidet på strategikonferansen ga Kommunestyret rådmannen styringssignaler for det videre arbeid med handlingsprogram med økonomiplan. Rådmannen ga i møte den 15.09.14 en tilbakemelding til Kommunestyret om hvordan oppdraget/styringssignalene var forstått, og ut fra dette er følgende forhold utredet nærmere: Eiendomsforvaltning, herunder salg av kommunal eiendom Organisering/administrasjon Konkurranseutsetting av deler av virksomheten Eiendomsskatt Skolekretsgrenser Organisering av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet og omfang i tjenestetilbudet Alternativ pensjonsløsning Næringsutvikling I kommunestyremøte den 13.10.14 ga rådmannen så en begrunnet anbefaling om hvilke av disse områdene det burde arbeides videre med fram mot sluttbehandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018. Et viktig grunnlag for hele prosessen med å utarbeide Handlingsprogram med økonomiplan er «Utfordringsdokument 2015-2018». Her presenteres relevant styrings-/bakgrunnsinformasjon for den enkelte enhet/tjenesteområde. Dette dokumentet er å betrakte som en formell del av styrings- og rapporteringssystemet i Midtre Gauldal og ligger som et grunnlag for handlingsprogram med økonomiplan. 5 Side17

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 2 Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnete styringsverktøyet i kommunen som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. For alle våre samarbeidspartnere; næringslivet, frivillige organisasjoner og lag og ikke minst hver enkelt som bor i Midtre Gauldal kommune, ønsker vi at samfunnsplanen skal inspirere til kreativitet, samarbeid og utvikling. Midtre Gauldal kommunes visjon er: «Midtre Gauldal kreativ og raus». Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking /innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Samfunnsplanen har fire fokusområder som skal bidra til å realisere visjonen, og som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. De fire fokusområdene er samfunn, brukerne, medarbeiderne og økonomi. I plan- og bygningsloven beskrives det fireårige handlingsprogrammet med økonomiplan som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal angi realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. 2.1 Visjoner og mål i kommuneplanen Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 2.2 Fokusområde samfunn Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en framtid full av muligheter Vi skal (strategi): Handling/hvordan År ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forvalte naturressurser til beste for dagens og framtidens generasjoner sette folkehelse i sentrum i utviklingen av eksisterende og nye boligområder hensynta klima og miljø i all kommunal planlegging og aktivitet Oppdatere den helhetlige ROS-analysen Minst 1 gang pr. valgperiode Revidere krise og beredskapsplanen 2015 Gjennomføre møte i beredskapsrådet Årlig Gjennomføre dialogmøter med NVE om 2015-2018 flomverk Gjennomføre minst en kriseøvelse årlig Årlig Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel 2015-16 Revidere landbruksplanen 2015-16 Registre kulturminner 2015 Utarbeide av hyttestrategi 2016 Ferdigstille og iverksette «Grønnplan» for Støren sentrum Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Kartlegge folkehelsetilstanden i Midtre Gauldal, utvikle og iverksette nødvendige tiltak 2016 2016 2015/årlig 6 Side18

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Folk i Midtre Gauldal trives og er aktive Vi skal (strategi): Handling/hvordan År tilrettelegge nye boområder for et mangfoldig bomiljø som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygging og rehabilitering legge til rette for ulike fritidsaktiviteter, positive helsevalg og en sunn livsstil bidra til å utvikle et godt kollektivtilbud i hele kommunen jobbe for at Støren blir et attraktivt sentrum og at kulturarven brukes som ressurs i all stedsutvikling sørge for at frivillige lag og organisasjoner kan bidra til et aktivt og variert kulturliv Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel 2015-16 Følge opp strategiplan for boligpolitikken 2015 Stimulere til bolyst hos tilflyttere gjennom 2015 inkluderingsprosjektet Revidere strategiplan for bosetting og 2015 integrering av innvandrere Revidere og følge opp energi- og 2016 klimaplanen Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Ferdigstille og iverksette Grønnplan» for Støren sentrum 2016 Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gaudal Vi skal (strategi): Handling/hvordan År stimulere til at det etableres forpliktende samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen jobbe for at all næringsutvikling skjer på en fremtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser bidra til at nye regionale næringsområder skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen sørge for at barn og unge har kunnskap om næringslivet i regionen legge til rette for at kunnskapsbedrifter etableres i tilknytning til kommunesenteret Støren motivere og legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling Iverksette tiltak i Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2013-2016 Rullere Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune 2013-2016 Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv 2015-2016 2016 Årlig Videreutvikle entreprenørskap i skolene Årlig 7 Side19

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 2.3 Fokusområde brukere Alle barn i Midtre Gauldal får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmiljø Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for at barn har innflytelse på barnehagens/skolens praksis og at den enkelte blir sett og tatt på alvor sørge for at barn og unge med vanskelige hjemmeforhold får god oppfølging i barndommen og i overgangen til ungdoms- og voksenliv inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt integrere miljøarbeid i aktivitetene i barnehager og skoler samarbeide med foreldre/foresatte og lokalsamfunnet om barnas utvikling legge til rette for fysisk aktivitet og gjennomføre helsefremmende tiltak Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen, elevsamtaler og elevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfelles i barnehagenes årsplaner Årlig Årlig Lp-arbeidet i skolene avsluttes, men struktur og organisering videreføres inn i utviklingsprosjektet Skolebasert Avsluttes 2015 2015-2017 utviklingsarbeid (SKU) Prosjektet «Stein på stein for utvikling og Årlig læring i barnehagen» videreutvikles i samarbeid med PPT Tidlig iverksetting av tiltak for barn med Årlig spesielle behov Basisferdigheter vektlegges i hele skoleløpet Årlig Samarbeidet mellom oppvekstsektoren og Helse og familie-avdelingen videreutvikles Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Gjennom foreldresamarbeidet tydeliggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas læring og utvikling Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utvikle samarbeidet mellom folkehelsekoordinator og barnehager og skoler Folk i Midtre Gauldal får gode helse og omsorgstjenester Vi skal (strategi): Handling/hvordan År gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk gjennom næromsorg gi barn og unge en rolle i arbeidet med livskvalitet for eldre benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester definere rekreasjonsområder og øke tilgjengeligheten til friluftsområder og naturressurser gjennomføre tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgsarbeidet i kommunen Følge opp K-styrets vedtak om tildelingskriterier (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå) Prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Melhus og Skaun iverksettes og implementeres Årlig 2016-18 Årlig Årlig Årlig Årlig 2015 2015-2016 Utvikling av system for samarbeid med 2015 frivillige lag og organisasjoner Videreutvikling av Livsglede for eldre 2015 Videreføre eksisterende prosjekt og 2015-2016 læringsnettverk innenfor velferdsteknologi Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Følge opp prosjekt heltid/deltid 2015 Sikre rekruttering gjennom egne Årlig studentstillinger Rekruttering gjennom tett samarbeid med Årlig Gauldal videregående skole Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Årlig 8 Side20

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Folk i Midtre Gauldal opplever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd og veinett stimulere til kretsløpsbasert forbruk og bidra til kostnadseffektiv avfallshåndtering drive holdningsskapende arbeid, veiledning og tilrettelegging om sammenhengen mellom klima, miljø og forbruk Følge opp vanndirektivet Årlig Samarbeide med Gauldal e-verk og STFK 2015 om ressurser til nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfall 2015 i 10 dager Vurdere om avløpssystemet er 2015 dimensjonert for ekstrem nedbør Miljøsertifisering av flere barnehager og 2016-18 skoler igangsettes Revidere og følge opp energi- og klimaplanen 2016 2.4 Fokusområde medarbeidere Midtre Gauldal har en vi-kultur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År dele kunnskap, erfaringer og suksesser for å skape ny kunnskap og praksis være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet arbeide effektivt for å skape best mulig resultat ut fra de ressursene vi har skape godt samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere respektere våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Videreutvikle «Medarbeiderskap» Årlig Arrangere «Vi-seminar» Årlig Gjennomføre velferdstiltak Årlig «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Årlig Kommunens medarbeidere trives på jobb Vi skal (strategi): Handling/hvordan År videreutvikle et godt arbeidsmiljø der ansatte gleder seg til å gå på jobb utvikle en organisasjonskultur som motiverer og engasjerer medarbeiderne Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Årlig Videreutvikle og implementere HMS-plan 2015 for hele kommunen Revidere kommunens handlingsplan for 2015 IA-arbeidet Implementere plan for oppfølging av 2015 nytilsatte Utarbeide plan for seniorpolitikk 2015 Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Vi skal (strategi): Handling/hvordan År fastsette klare mål og retninger for arbeidet videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig utvikling videreutvikle oss slik at vi blir i stand til å tilpasse oss rammebetingelsene og endringer i innbyggernes behov Systematisk bruk av Helheltlig styring Gjennomføre lederutviklingsprogram for enhetsledere og avd.ledere Videreutvikle enhetsledermøtet som en arena for læring Utvikle en overordnet kompetanseplan for hele kommunen Årlig Årlig Årlig 2015 9 Side21

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon som bruker og utvikler medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne aktivt ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi Lønnspolitisk plan videreutvikles 2015 Innføre Lean som redskap for 2015 kvalitetsutvikling «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere». Årlig 2.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvaltes på en god måte Vi skal (strategi): Handling/hvordan År forvalte ressursene på en effektiv og kunnskapsbasert måte gjennom helhetlig styring tilpasse utgiftene til inntektene slik at den økonomiske handlefriheten styrkes gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak utføre avgiftsbelagte tjenester slik at de er effektive, selvfinansierende og framtidsrettet Innføring av eiendomsskatt 2015 «Trondheimsmodellen» - aktivitetsstyrt Årlig ramme for hjemmetjenesten «Digitalisering» av flere tjenester jobb Årlig «smartere» Ta i bruk «velferdsteknologi» i større grad Årlig Organisere virksomheten på en mer Årlig effektiv måte slik at mer av kommunens midler kan benyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av alle nyinvesteringer Årlig Fokus på økonomi i hele organisasjonen Årlig 10 Side22

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3 Styringskort Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet «samfunn» komme inn i styringskortene. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparameterne er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Informasjonen i styringskortene angir hvor godt målene blir oppfylt ved å sammenlikne planlagte mål mot faktiske resultater. Hver enhet/tjenesteområde har sitt eget styringskort. Av indikatorene, er noen felles for alle enheter og noen er enhetsspesifikke. Det er også utarbeidet er styringskort på overordnet nivå for kommunen. Indikatorene er valgt på bakgrunn av styringsdialogen og arbeid internt i den enkelte enhet. Årets resultat er satt som neste års mål bortsett fra på noen få indikatorer for hver enhet der målet er satt høyere. På sikt vil man på denne måten jobbe for en heving av kvaliteten på mange områder. Der målet er satt høyere enn årets resultat er disse markert med grønt. 3.1 Overordnet styringskort Midtre Gauldal kommune Oppsummering av statistikk og analyser: Prognosene viser en økning i folketallet på ca. 100 hvert år fram mot 2030. Folketallet har de siste tre årene økt på Støren og i Soknedal, gått noe tilbake i Hauka og stabilt i Budal og Singsås. Andel innvandrere i kommunen har økt jamt de siste årene og utgjør nå ca. 12 % av befolkningen Prognosene for alderssammensetningen viser ingen store variasjoner i fordelingen mellom de ulike aldersgruppene Brutto driftsresultat i % av de samlede driftsinntekter lavere enn landssnittet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter noe høyere landssnittet Medarbeidertilfredshet som landsgjennomsnittet Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet Resultat for bruker x x 5,0 5,0 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 4,5 4,6 helhetsvurdering x x 4,9 4,9 Faglig kvalitet Økning i innbyggertall 6 153 6 266 6 361 6457 Netto befolkningsvekst 2,3% 1,8% 1,5% 1, 5% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,9 x 4,9 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,1 x 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,4 Helhetsvurdering x 4,6 x 4,6 Nærvær Nærvær 91,3% 91,5% 91,8% 95% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 69% 69% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x 100,35% 100% Inntekt i forhold til budsjett x x 100,35% 100% Årsresultat i forhold til budsjett x x 100,00% 100% 11 Side23

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.2 Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Oppsummering av statistikk og analyser: Bred kompetanse og stabile medarbeidere Driftsutgifter til politisk styring høyere enn landssnittet Driftsutgifter til administrasjon høyere enn landssnittet. Muligheter for ytterligere digitalisering Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, eller på landssnitt Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet interne tjenester (2014) Interne tjenester, IKT x x 5,0 5,0 Interne tjenester, økonomi x x 4,9 4,9 Interne tjenester, regnskap x x 5,2 5,2 Interne tjenester, lønn x x 5,0 5,0 Interne tjenester, personal x x 4,5 4,7 Interne tjenester, arkiv x x 5,4 5,4 Interne tjenester, servicetorg x x 5,1 5,1 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk 24 10 5 5 Antall feilmeldinger helpdesk x x 1191 1000 Kostnad pr. bruker x x 7 843 7 843 «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 2,0% -1,3% 0,0% 0,0% Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 11,2 10,9 9,8 8,5 Nærvær hele kommunen 91,3% 91,5% 91,8% 95% Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter x x x 95% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 4,7 x 4,9 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 94,5 95,5 92,1 92,1 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 93% 93% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98,5 % 98,5 % 101,0 % 100 % Inntekt i forhold til budsjett 115,3 % 108,1 % 115,5 % 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 95,9 % 96,8 % 98,8 % 100 % 12 Side24

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.3 Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall barn i barnehagealder. Prognosene tilser en økning på ca. 100 barn i planperioden som gir behov for nye barnehageplasser, spesielt på Støren. Gode barnehagebygg med store og fine uteområder. Kostnadene pr. barnehageplass er lavere enn landssnittet. Barnehager med lang daglig åpningstid. Økende andel minoritetsspråklige barn, omtrent 25% i Støren barnehage. Resultater på brukerundersøkelsene noe under landsgjennomsnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på alle 4 områder Fokusområder Brukere Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6 resultater fra våren 2014) Resultat for bruker x 4,9 5,0 5,0 Respektfull behandling x 5,0 5,2 5,2 Informasjon x 4,6 4,7 4,9 helhetsvurdering x 4,9 5,0 5,0 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x x 80% 100% Andel skolestartere som mestrer sitt aldersnivå i «Alle med» skjema Registreres fra 2014 75% Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,0 34,9 35,8 35,8 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 54,8 62,3 61,1 61,1 pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,4 x 5,4 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,8 Helhetsvurdering x 5,0 x 5,0 Nærvær Nærvær 90,5 % 90,5 % 90,0 % 90,0 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71% 73% 81% 81% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,6 % 103,6 % 103,9 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 111,1 % 116,8 % 120,1 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 101,9 % 100,9 % 100,9 % 100% Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 13 Side25

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.4 Styringskort for rammeområde 2 Skolene Oppsummering av statistikk og analyser: Midlertidig elevtallsnedgang i perioden 2014-18, deretter en kraftig økning fram mot 2030. Nye/oppgraderte skolebygg Økende antall minoritetsspråklige elever Kostnader pr. elev over landsgjennomsnittet, men dette skyldes høye kostnader til skolebygg og skoleskyss Lav andel elever som mottar spesialundervisning Trivsel hos elevene utviklet positivt på barnetrinnet, mens stabilt på ungdomstrinnet. Resultater på nasjonale prøver noe under landsgjennomsnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 2 områder Fokusområder Brukere Medarbeidere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,4 4,4 Mestring Ikke sammenlignbart, 4,1 4,1 Motivasjon endret undersøkelse 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,1 Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 3,8 Mestring Ikke sammenlignbart, 3,8 3,8 Motivasjon endret undersøkelse 3,6 3,6 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning 3,3 3,6 3,7 3,7 Utviklingssamtalen 3,7 4,0 4,0 4,0 Dialog og medvirkning 3,5 3,9 4,0 4,0 Trivsel, læring og utvikling 3,7 4,0 4,2 4,2 Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 13,1% 12,4% 11,9% Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 11,0% 9,4% 9,2% Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 2,2 1,9 1,8 1,8 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,8 1,8 1,6 1,6 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn - 1,8 1,6 1,6 Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 2,6 2,8 3,1 3,1 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 2,7 2,9 2,8 2,8 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 2,5 2,5 2,5 2,5 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,4 3,4 3,2 3,2 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,4 3,4 3,0 3,0 Grunnskolepoeng, gutter 33,4 35 35,2 35,4 Grunnskolepoeng, jenter 42,7 42,5 44,4 44,4 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,9 x 4,9 Nærvær Nærvær 93,2 % 94,1 % 92,5 % 92,5 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 82% 79% 79% 14 Side26

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Økonomi Målt kvalitet Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,1 % 101,1 % 106,1 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 129,7 % 109,8 % 129,6 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 96,5 % 99,4 % 101,6 % 100% 3.5 Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Oppsummering av statistikk og analyser: Utgifter pr. innbygger til kultursektoren noe under landsgjennomsnittet Flott kulturhus og stort aktivitetsnivå Godt tverrfaglig samarbeid Brukertilfredshet ved biblioteket over landssnitt Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 2 områder Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service x x 5,2 5,2 brukermedvirkning x x 5,3 5,3 Informasjon x x 4,9 4,9 Helhetsvurdering x x 5,6 5,6 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,7 4,7 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 4,0 4,5 Helhetsvurdering x x 4,7 4,7 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? x x 4,5 4,5 Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? x x 4,8 4,8 Faglig kvalitet Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste 83% 63% 62% 62% Kinobesøk pr. år 9 004 7 622 8 574 8 574 Resultat fra obligatorisk norsk og samfunnsfagprøve for flyktninger Obligatorisk prøve innført fra 2014 50% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,8 x 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,7 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,5 x 4,5 Nærvær Nærvær 92,1 % 94,8 % 87,6 % 87,6 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 59% 59% 68% 68% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 105,5 % 105,5 % 104,8 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 154,9 % 105,0 % 109,7 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 85,8 % 105,9 % 100,8 % 100% 15 Side27

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.6 Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall eldre i alderen 67-89 år, små endringer i 90+ Høyere andel mottakere av hjemmetjenester enn landssnittet, men lavere antall tildelte timer enn landssnittet, både for praktisk bistand og hjemmesykepleie Lavere andel brukere med omfattende bistandsbehov enn landssnittet Høyere andel innbyggere 80+ som er beboere i institusjon en landssnittet Lavere andel plasser i skjermet enhet for personer med demens enn landsgjennomsnittet Godt fornøyde beboere ved sykehjemmet Medarbeidere med høy formalkompetanse og medarbeidere med lang ansiennitet Medarbeidertilfredshet noe under landssnittet Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet Institusjon, pårørende (skala 1-6) Resultat for bruker 3,0 x x 3,0 Respektfull behandling 3,6 x x 3,6 Informasjon 3,0 x x 3,0 helhetsvurdering 3,4 x x 3,4 Brukertilfredshet Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for x x 1,9 1,9 De ansatte behandler meg med respekt x x 2,0 2,0 De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem x x 2,0 2,0 Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor x x 2,0 2,0 Faglig kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole x x 91 91 Andel årsverk i brukerrettede tjenester x m/fagutdanning fra høyskole/universitet x 49,17 50 Antall dager betalt for overligging på x sykehus 18 102 102 Antall mottatte klager på tildelte tjenester x 1 1 1 Antall avvik på matprøver MGS, avd. Registrering startet i 2014 kjøkken 0 Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,8 x 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 3,3 x 3,7 Helhetsvurdering x 4,1 x 4,1 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,7 x 4,7 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 3,4 x 3,8 Helhetsvurdering x 4,3 x 4,3 Nærvær Nærvær 88,6 % 88,2 % 90,2 % 90,2 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 60% 53% 55% 55% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 113,6 % 113,6 % 106,1 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 115,1 % 142,4 % 102,1 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 113,1 % 104,6 % 107,4 % 100% 16 Side28

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.7 Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Oppsummering av statistikk og analyser: Høyere andel barn med barnevernstiltak enn landssnittet Legedekning pr. 10 000 innbyggere noe høyere enn landssnittet Lavere andel elever med spesialundervisning enn landssnittet Sterkt fokus på forebygging og systemorientert arbeid Stabil bemanning med bred kompetanse Medarbeidertilfredshet over landssnittet på alle 4 områder. Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet ergo/fysioterapi (skala 1-6) Resultat for bruker 4,7 x x 4,7 Respektfull behandling 5,8 x x 5,8 Informasjon 4,8 x x 4,8 helhetsvurdering 5,6 x x 5,6 Faglig kvalitet Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 68,1 66,1 77,0 100 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb. - 113 (131) 111(131) 100 Gj.snitt for landet i parantes Andel nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst * 60 45 66 100 Gj.ført målretta helseundersøkelser skole Skolestart ** 100 100 100% 100 3.trinn 100 100 100% 100 8.trinn 100 100 100% 100 1.trinn videregående 0 0 0 100 Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) - - 29,9 16 Andel sakkyndigutredninger i PPT som fører til vedtak om spesialundervisning 13,3 8,9 8,5 6 Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 93% 95% 93% 100% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 x 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,9 x 5,0 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 96,8% 94,2% 96,8% 96,8% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79% 73% 79% 79% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 94,5% 94,5% 101,7% 100% Inntekt i forhold til budsjett 95,3% 97,2% 107,7% 100% Årsresultat i forhold til budsjett 94,3% 93,8% 100,0% 100% Kommentarer: *Tallene for 2012-2013 gjelder hjemmebesøk fra helsesøster, jordmor hadde ingen. I følge nye retingslinjer for barselomsorgen skal nyfødte ha hjemmebesøk fra både helsesøster og jordmor innen 14 dager, og fra jordmor innen 3 dager etter hjemskomst. ** Gjennomført målretta helseundersøkelse ved skolestart er en forenkla utgave som avviker fra anbefalingene. 17 Side29

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.8 Styringskort for rammeområde 5 NAV NAV har sitt eget styringssystem med egne styringskort. NAV har månedlige rapporteringer på indikatorer både for kommunal og statlig del. Under vises styringskortet for NAV for 2014 som eksempel. Styringskortet for 2015 blir ikke ferdigstilt før i begynnelsen av januar 2015. Brukerperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status B.10 Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre Middels mnd (SP) 92 % 80 % 90 % 91 % 80 % B.11 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd(sp) Middels 79 % 80 % 77 % 85 % 80 % B.14 Andel graderte på 12 ukers tidspunkt Middels 44 % 42 % 19 % 48 % 42 % B.15 Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid(sp) (Månedstall) Middels 69 % 60 % 53 % 54 % 60 % B.16 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid(sp) Middels 67 % 45 % 25 % 48 % 45 % B.20 Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning (SP) Middels 100 % 90 % 100 % 100 % 90 % B.21 Andel stillinger meldt til NAV av den totale stillingstilgangen (markedsandel) (SP) Middels 20 % 40 % 60 % 23 % 40 % B.22 Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV(SP) Middels 25,4 % 20,0 % 21,9 % 27,2 % 20,0 % B.40 Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen Middels 95 % 85 % 92 % 96 % 85 % B.50 Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) Middels 83 % 80 % 100 % 75 % 80 % B.52 Andel ordinære arbeidssøkere med innvandringsbakgrunn med oppfølging siste 3 mnd. Middels 92 % 85 % 91 % 92 % 85 % B.53 Andel arbeidssøkere med jobbmatch Middels 49 % 30 % 41 % 36 % 30 % B.54 Andel ordinære arbeidssøkere mellom 20-24 år med oppfølging siste 3 mnd Middels 89 % 85 % 92 % 95 % 85 % B.151 Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Middels 1 8 1 1 8 BL.151 Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Middels 29 42 30 30 42 Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk BL.152 sosialhjelp som hovedinntekt Middels 4 7 9 7 7 BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Middels 8 8 10 10 8 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med BL.178 forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Middels 13 15 11 12 15 Andel deltakere på introduksjonsprogram med BL.601 overgang til arbeid eller utdanning Middels 67 % 60 % 67 % 59 % 60 % Andel flyktinger i arbeid eller aktivitet etter endt BL.602 introduksjonsprogram Middels 73 % 80 % 60 % 79 % 80 % Antall bosettinger av flyktninger i forhold til plantall i BL.651 kommunestyrevedtak Middels 63 % 100 % 63 % 56 % 100 % Antall flyktninger med sosialstønad som BL.652 hovedinntektskilde Middels 5 3 6 3 3 Andel av flyktningene som til enhver tid er i ordinært BL.653 arbeid etter introduksjonsperioden på 2 år Middels 55 % 70 % 60 % 64 % 70 % ID Navn Prioritet Virkelig Mål M.1 M.2 ML.101 Medarbeiderperspektivet Siste periode Hittil i år Sykefravær for statlig ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) (1 måned på etterskudd)(sp) Andel ansatte med gjennomført medarbeidersamtale dokumentert i kompetanse@nav (akkumulert pr. kalenderår) Sykefravær for kommunalt ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status Middels 0,3 % 6,8 % 2,2 % 5,4 % 6,8 % Middels 100 % 75 % 50 % Middels Ingen måling 6,7 % Ingen måling 3,3 % 6,7 % 18 Side30

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 ID Navn Prioritet Virkelig Mål Ø.20 ØL.103 ØL.801 Økonomiperspektivet Akkumulert avvik mellom tiltaksbudsjett og faktisk forbruk (Tiltaksøkonomi) (SP) Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i henhold til budsjett (kommuneøkonomi) Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidler (kommuneøkonomi) Middels -0,9 % Middels Middels Ingen måling Ingen måling Siste periode Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status -2,5 %- 2,5 % 0,4 % -0,9 % -2,5 %- 2,5 % 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Ingen måling Ingen måling Ingen måling Ingen måling Hittil i år 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Produksjonsperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status P.1 Andel journalføringsoppgaver innen 24 timer Middels 90 % 90 % 93 % 90 % 90 % 19 Side31

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.9 Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Oppsummering av statistikk og analyser: Kompetente medarbeidere med stor faglig bredde God dialog med kunder Godt internt og eksternt samarbeid Resultat på brukerundersøkelse byggesak godt over landssnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 1 områder og under landssnittet på 3 områder Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,9 4,9 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 5,0 5,0 helhetsvurdering x x 5,1 5,1 Faglig kvalitet Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett x x x <3 uker Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring x x x <12 uker Saksbehandlingstid dispensasjon x x x <16 uker Saksbehandlingstid private x x x <36 uker reguleringsplaner Saksbehandlingstid oppmåling x x x <16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk x x x <4 uker Leveranse geodata/kart x x x <3 dgr Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og områdereguleringer x x x <3 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,2 x 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,6 x 4,6 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,2 Helhetsvurdering x 3,6 x 4,6 Nærvær Nærvær 94,7 % 96,5 % 98,1 % 98,1 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 97% 96% 100% 100% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 137,7 % 137,7 % 113,2 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 268,8 % 210,0 % 148,3 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 91,7 % 97,7 % 86,3 % 100% 20 Side32

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 3.10 Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Oppsummering av statistikk og analyser: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omtrent som landssnittet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning langt under landssnittet Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen langt under landssnittet Gode resultater på brukerundersøkelsen for interne tjenester renhold og vaktmester Erfarne og dyktige medarbeidere Prosjekt gjennomføres i henhold til vedtatte planer og økonomiplan Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 1 område og under landssnittet på 1 område Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet (interne undersøkelser 2014) Interne tjenester, renhold x x 4,9 5,0 Interne tjenester, vaktmester x x 4,7 5,0 Faglig kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav x x x 0 Antall avløpsprøver med avvik fra krav x x x 0 Antall hovedledningsbrudd vann x x 0 0 Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger x x 2 0 Antall stenginger kommunal veg x x x 0 Antall utgående fakturaer x x Ca 7 500 Ca 7 500 Antall inngående fakturaer (regninger for behandling) x x Ca 4 500 Ca 4 500 Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) x x 64 64 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 x 5,3 Faglig og personlig utvikling x 4,1 x 4,5 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 88,2 % 89,9% 91,5 91,5 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 80% 79% 81% 81% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 108,3% 108,3% 98,9% 100% Inntekt i forhold til budsjett 100,7% 115,1% 98,0% 100% Årsresultat i forhold til budsjett 120,8% 98,4% 100,4% 100% 21 Side33

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 4 Økonomiplan 2015-2018 4.1 Innledning Økonomiplanens lovgrunnlag er hjemlet i Kommunelovens 44: Nr. 1 Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Nr. 2 Økonomiplanen skal omfatte minst de neste fire årene. Nr. 3 Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Nr. 4 I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jmf. 46 nr. 6. 46 nr. 6 sier at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 4.2 Utfordringer i handlingsplanperioden I handlingsplanperioden er det en rekke utfordringer, både av strategisk karakter, men også operasjonelt. Kommunereformen, som pålegger alle kommunene å gjennomføre utredninger i.h.t. Stortingets vedtak, skal være avsluttet i løpet av 2016. Reformen vil naturlignok påvirke mye av arbeidet i planperioden, og også legge beslag på administrativ utredningskapasitet. Herunder er det vesentlig å følge opp fokusområder og målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Planen er nå på høring og når vedtak er fattet danner den hovedgrunnlaget for utredninger samt mål og resultatoppfølging. Operasjonelt påvirker den stramme kommuneøkonomien i stor grad omfanget av kommunens tjenesteyting. Svikten i skatteinntektene som vi har opplevd igjennom 2014 er svært bekymringsfull. Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk kombinert med bortfall av flere tilskudd som kommunen tidligere har fått, medfører at kommunen nå må forberede seg på vedvarende krevende økonomi. I forhold til kommunens samlede inntekter, er driftsnivået for høyt. Den forventede utviklingen i demografien vil i tillegg være utfordrende for kommunen. Det synes åpenbart at effektiviteten må øke for at kommunen skal kunne yte mer tjeneste per krone og gi innbyggerne de nødvendige tjenester. Nasjonalbudsjettet (St.melding 1) beskriver de fremtidige utfordringene grafisk på en god måte: 22 Side34

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Over tid vil det bli færre yrkesaktive i forhold til antall innbyggere og kravet til offentlig forvaltning vil øke tilsvarende gjennom økt behov for bl.a. tjenester innen pleie og omsorg. Det må m.a.o. jobbes «smartere» ved bruk av ny teknologi og virksomheten må organiseres på en slik måte at mest mulig av ressursene kan brukes på direkte tjenesteyting. 4.3 Hovedgrep i 2015 Kommunens økonomisk utfordringer i 2015 er svært store, og det er Rådmannens oppfatning at kommunen må gjennomføre strukturendringer og endring i tjenestetilbudet for å oppnå en varig forbedring i økonomien. De økonomiske utfordringene har primært vært innen pleie og omsorg, og i 2015 er det foreslått konvertering av sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning, samt at «Trondheimsmodellen» tas i bruk i de hjemmebaserte tjenestene. Denne modellen dimensjonerer midler basert på tjenestebehov. Alle tjenesteområder vil oppleve sterke kutt i de økonomiske rammene. For å øke kommunens inntekter, er det forutsatt innføring av eiendomsskatt på boliger i hele kommunen. Det vil være påkrevet med taksering av et betydelig antall fritidsboliger og våningshus, og midler til dette arbeidet er avsatt. Innføringen av eiendomsskatten er forutsatt å skje trinnvis, d.v.s. i 2015 for eiendommer i områder utbygd på «byvis», med de øvrige eiendommer i 2016. I løpet av de seneste år har kommunen foretatt betydelige investeringer, både innen oppvekst, pleie og omsorg og VAR-området. De foreliggende investeringsplaner for planperioden viser samlede investeringer i 2015 på kr. 120 mill. Det er forutsatt realisasjon av flere av kommunens eiendommer som vil bli brukt som egenkapital i investeringene i 2015. Lånebehovet i 2015 vil bli ca. kr. 32 mill. Ut over i planperioden flater investeringene ut, og den samlede gjelden vil stabilisere seg i underkant av kr. 400 mill. noe som utgjør i størrelsesorden kr. 60.000 pr. innbygger. 4.4 Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunereformen har forskjøvet store deler av den bebudede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem ut i tid. Finansiering av kommunene og derigjennom revisjon av inntektssystemet, er nå planlagt i 2017. I kommunens økonomiplan er dagens inntektssystem lagt til grunn i hele planperioden. I Statsbudsjettet for 2015 er det imidlertid foretatt enkelte endringer som har stor påvirkning på kommunens økonomi. Retningslinjene for Distriktstilskudd Sør-Norge er omarbeidet og kommunen mister dermed kr. 2,7 mill. i inntekter. I tillegg skal skjønnstilskuddet fjernes helt i planperioden med en trappvis nedbygging. Totalt utgjør dette utgjør kr. 7,0 mill. Det skandinaviske kraftmarkedet er preget av overskuddskraft. I Finland forventes landets 5. atomkraftverk å bli faset inn, og dette vil ytterligere øke tilgangen på kraft. Kraftprisene forventes derfor å forbli lave i planperioden. Foruten kommunens salg av konsesjonskraft, medfører dette lavere forventinger til utbytte fra kraftselskaper som kommunen er medeier i. I tillegg har endringene i kapitalstrukturen i TrønderEnergi AS sterkt endret utbyttene. Pensjonsutgiftene er betydelige og en rekke endringer har ført til at disse har økt. Dette skyldes først og fremst endrede amortiseringsregler for pensjonspremieavviket, men også levealdersjusteringene samt kravet om pensjonsordning til alle deltidsansatte, har alle bidratt til kostnadsøkning. 23 Side35

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Kommunene står overfor krav om styrking av helsetjenesten, fleksible barnehageopptak, økt satsing på eldre samt fornying og opprusting av fylkesveiene. Endringene i befolkningen, med forventinger om en større andel eldre vil dessuten stille kommunen overfor betydelige utfordringer, både med hensyn til økonomi, kompetanse og organisering. Budsjettet for 2015 bygger på budsjettet fra 2014, økt med antatt lønns- og prisstigning (deflatoren). Videre utover i økonomiplanperioden fremskrives forutgående års budsjett med antatt lønns- og prisvekst for året, det vil si at budsjett 2016 bygger på budsjett 2015 fremskrevet med forventet lønns- og prisvekst. I tillegg innarbeides konsekvensjusteringer, det vil si økonomiske endringer som følge av allerede fattede politiske vedtak og økonomiske endringer som følge av endringer som kommunen eller den enkelte enhet ikke kan påvirke. Ut i fra dagens kunnskap, må kommunen forberede seg på en svært krevende periode, hvor effektivisering vil være helt påkrevet for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. 4.5 Kommunebidraget Kommunens frie inntekter består hovedsakelig av skatteinntekter samt rammetilskudd. En oversikt over skatteinntekter og rammetilskudd i planperioden ser slik ut: Alle beløp i Kr. 1.000 B U D S J E T T 2014 2015 2016 2017 2018 Skatt på inntekt og formue -116285-121 442-123 870-130 064-136 567 Eiendomsskatt verker og bruk -1700-1 865-1 865-1 865-1 865 Eiendomsskatt boliger -12 932-20 000-20 000-20 000 Ordinært rammetilskudd -211808-211 511-208 392-205 678-205 634 Investeringskompensasjon Husbanken -2537-2 373-2 373-2 373-2 373 Salg av konsjonskraft, netto -2100-1 900-1 900-1 900-1 900 Kalkulatoriske renter og avskrivninger, selvkost -8866-8 866-8 866-8 866-8 866 Rentekostnader 13 172 14 572 14 874 14 966 14 978 Avdrag på lån 13 203 15 232 16 077 16 728 17 215 Finansinntekter -6 023-6 835-7 017-7 175-7 341 Bruk av disposisjonsfond -6 456-2 379 - -1 204-2 175 Avsetning til disposisjonsfond - 2 861 - - Premieavvik -9 341-5 785-7 500-7 500-7 500 Etablering av handlingsrom 3 600 - - - SUM KOMMUNEBIDRAG -338 741-342 484-347 970-354 930-362 028 24 Side36

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 (Alle tall i Kr. 1.000) BUDSJETT 1A Driftsbudsjett 2014 2015 2016 2017 2018 1 Skatt på inntekt og formue -116 285-121 442-123 870-130 064-136 567 2 Ordinært rammetilskudd -211 808-211 511-208 392-205 678-205 634 3 Skatt på eiendom -1 700-14 797-21 865-21 865-21 865 4 Andre direkte eller indirekte skatter -2 537-2 373-2 373-2 373-2 373 5 Andre generelle statstilskudd - - - - - 6 Sum frie disponible inntekter -332 330-350 123-356 500-359 980-366 439 7 Renteinntekter og utbytte -3 249-3 855-3 855-3 855-3 855 8 Gevinst finansielle instrumenter -2 773-2 980-3 162-3 320-3 486 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 13 172 14 572 14 874 14 966 14 978 10 Tap på finansielle instrumenter - - - - - 11 Avdrag på lån 13 203 15 232 16 077 16 728 17 215 12 Netto finansinntekter/-utgifter 20 352 22 969 23 935 24 520 24 852 13 Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger - 3 600 2 861 - - 15 Avsetning til Bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger -6 456-2 379 - -1 204-2 175 18 Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger -6 456 1 221 2 861-1 204-2 175 20 Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift -318 434-325 933-329 704-336 664-343 762 22 Sum fordelt til drift 318 434 325 933 329 705 336 664 343 763 23 Merforbruk/mindreforbruk 0-0 0-0 0 For 2015 kan kommunen forvente å få kr. 333 mill. i skatteinntekter og rammetilskudd. Eiendomsskatt på verker og bruk vil i tillegg gi i underkant av kr. 2 mill. Eiendomsskatt på boligeiendommer er forventet å gi kr. 13 mill. I budsjettene for 2015 er det foretatt en avsetning til etablering av handlingsrom for Trondheimsmodellen med i underkant av kr. 4 mill. For å balansere budsjettene vil det i 2015 være nødvendig å bruke i underkant av kr. 3 mill. av ubundne driftsfond. Salg av konsesjonskraft Kommunen disponerer ca. 12 mill. kwt fra kraftverkene Sokna, Håen og Sama. Denne kraftens selges igjennom Gauldal Energi. Deler av kraften økes sikret med faste priser. Stor kraftproduksjon i det skandinaviske kraftmarkedet gjør at det forventes lave kraftpriser fremover. For 2015 er netto kraftinntekter forventet å gi i underkant av kr. 2 mill.. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Kommunen driver en rekke prosjekter som skal være selvfinansierende, bl. a. vann og avløp. På investeringene for de selvfinansierte tjenesten beregnes kalkulatoriske renter og avskrivninger som skal danne grunnlag for fakturering til brukerne av disse tjenestene. Motposten er å finne i utgiftsrammene til Eiendom og Kommunalteknikk. For 2015 utgjør denne posten kr. 8 mill. Finansposter Renteutgifter: 25 Side37

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Renteutgiftenen er bergnet ut fra gjeldende låneavtaler med tillegg av forventede låneopptak. (Ref. Finansiering av investeringene). Nye låneopptak er forutsatt opptatt som ordinære lån med løpetid på 30 år med rentesats 2,25% p.a. Lånene er forutsatt opptatt i midten av året. Avdrag: Avdrag er beregnet ut fra løpende låneavtaler. I tillegg er det foretatt en årlig nedregulering av sertifikatlånene med kr. 2,5 mill. for å oppfylle kravene om minimumsavdrag. Finansinntektene: Finansinntektene består av 3 elementer; aksjeutbytte, avkastning på finansplasseringer samt renteinntekter. For 2015 er utbytte (inkl. rente på ansvalig lån i TrønderEnergi) forventet å gi i underkant av Kr. 4 mill. mens finansavkastningen er budsjettert med kr. 3 mill. 26 Side38

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 5 Rammer (Alle tall i Kr. 1.000) 1B Rammer 2014 2015 Budsjett 2016 2017 2018 R1 Folkevalgte/stab 29 013 29 124 29 852 30 450 31 059 R2 Oppvekst 107 233 106 950 109 624 111 816 114 053 R3 Kultur, fritid & voksenopplæring 11 333 11 223 11 503 11 733 11 968 R4 Pleie og omsorg 105 656 105 496 108 133 110 296 112 502 R5 NAV/Helse og familie 35 834 37 279 38 211 38 975 39 755 R6 Næring, plan og forvaltning 7 888 7 825 8 020 8 181 8 344 R7 Eiendom og kommunalteknikk 33 358 33 209 33 731 34 406 35 094 R8 Spesielle tiltak og tjenester 8 426 11 379 8 896 9 073 9 255 Totale utgifter 338 741 342 484 347 971 354 930 362 029 Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft -2 100-1 900-1 900-1 900-1 900 Kalkulatoriske renter og avskrivninger -8 866-8 866-8 866-8 866-8 866 Premieavvik -9 341-5 785-7 500-7 500-7 500 Netto rammefordelt 318 434 325 933 329 705 336 664 343 763 Ramme Konsekvens- Pris- og Nye Rådmannens Ramme Område Tekst 2014 justeringer lønnsvekst tiltak tiltak 2015 R1 Folkevalgte/stab 29 013 185 876 0-950 29 124 R2 Oppvekst 107 233 0 3 217 0-3500 106 950 R3 Kultur, fritid & voksenopplæring 11 333 0 340 0-450 11 223 R4 Pleie og omsorg 105 656 7200 3 386 2700-13446 105 496 R5 NAV/Helse og familie 35 834 0 1 075 0 370 37 279 R6 Næring, plan og forvaltning 7 888 0 237 700-1000 7 825 R7 Eiendom og kommunalteknikk 33 358 0 1 001 0-1150 33 209 R8 Spesielle tiltak og tjenester 8 426 0 253 2700 0 11 379 TOTALT DRIFTSBUDSJETT 338 741 7 385 10 384 6 100-20 126 342 484 Forklaringer: - Reduksjon i rammen + Økning i rammen 27 Side39

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 6 Investeringer i perioden 2015-2018 I tillegg til driftsdelen, må også økonomiplanen inneholde en plan for kommunens investeringer og finansiering av disse. Disse investeringene må ha varig verdi og ha en økonomisk levetid på minst 3 år og ha en anskaffelsesverdi på minst Kr. 100.000. Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringene. Enkelte investeringer kan ikke lånefinansieres som for eksempel egenkapitalinnskuddet i KLP. Drifts- og investeringsdelen henger nøye sammen ettersom lånefinansiering av investeringene påvirker rente- og avdragsutgiftene som må dekkes av de løpende driftsinntektene. 6.1 Investeringsplan (Alle tall i Kr. 1.000) Investeringer 2015 2016 2017 2018 Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg 10000 20000 2000 5000 5000 5000 Kommunale veier og sikkerhet 7000 2500 2500 2500 IKT Felles 3000 2800 2800 2800 Egenkapitalinnskudd KLP 1170 1000 1000 1000 Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren 1200 2700 0 12000 13000 Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd 0 10000 640 300 300 Kjøretøyer 800 300 300 300 Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater 12000 1200 Sum investeringsprosjekter 78210 23900 24900 11600 Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter 0 0 0 4000 Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert 20000 til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer 0 10000 7000 1500 1000 Sum selvfinansierende prosjekter 43500 0 0 0 Totale investeringer 121710 23900 24900 11600 Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia Barnehage -4000-3300 -2500-12000 -2000-4000 Sum ekstraordinære poster -27800 0 0 0 TOTALT 93910 23900 24900 11600 28 Side40

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 6.2 Investeringer i 2015 Alle beløp i Kr. 1.000 KOSTNAD FINANSIERING Total- Finansiert Kostnad Salgs- Bruk på Moms- Eksterne budsjett 2014 2015 inntekter fond Tilskudd komp lån Anm. Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage 30700 20700 10000 8000 2000 0 1 Lysgården - nybygg 20000 20000 4000 16000 2 Utbedring kommunale bygg 2000 2000 400 1600 3 Kommunale veier og sikkerhet 7000 7000 3600 1400 2000 4 IKT Felles 3000 3000 600 2400 5 Egenkapitalinnskudd KLP 1170 1170 1170 0 0 6 Traktor med klippeaggregat 1200 1200 240 960 7 Riving av Korsen 2700 2700 540 2160 8 Ny barnehage Støren 4000 4000 0 0 0 0 9 Støren Ungdomsskole - verksted 0 0 0 Støren Barneskole - utvidelse 0 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 6500 1300 5200 10 Parkeringsgarasje Rådhuset 0 0 0 11 Sykehjemmet - kjøkken 11000 1000 10000 4000 2000 4000 12 Støren Kirkelige fellesråd 640 640 128 512 13 Kjøretøyer 800 800 160 640 14 Nybygg Uteseksjonen Soknes 12000 12000 2400 9600 15 Beredskap strømbrudd - aggregater 1200 1200 240 960 16 Sum investeringsprosjekter 103910 25700 78210 12770 4000 15408 46032 i % 16 % 5 % 20 % 59 % Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede 12000 12000 0 0 0 0 Budal Renseanlegg 0 0 0 0 Omsorgsboliger 0 0 0 0 0 17 Brakkeløsning omsorgsleiligheter 4000 4000 1600 800 1600 17 Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert 20000 til omsorgsboliger 20000 8000 4000 8000 18 Vannmålere 0 0 0 0 0 19 Flyktningeboliger 10000 10000 4000 4000 2000 0 20 Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering 7000 7000 2800 1400 2800 21 Støren Vannverk drikkevannsledninger 1500 1500 600 300 600 22 Avløpsledninger og kummer 1000 1000 400 200 400 23 Sum selvfinansierende prosjekter 55500 12000 43500 0 4000 17400 8700 13400 i % 9 % 40 % 20 % 31 % Totale investeringer 159410 121710 0 16770 21400 24108 59432 i % 14 % 13 % 15 % 37 % Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir -4000-4000 -4000-4000 15 Salg av grunn Moøya -3300-3300 -3300-3300 Salg av Engan leir -2500-2500 -2500-2500 Salg av Korsen -12000-12000 -12000-12000 Salg av Presteigen 1-2000 -2000-2000 -2000 Salg av Fagerlia Barnehage -4000-4000 -4000-4000 Sum ekstraordinære poster -27800-27800 -27800 0 0 0-27800 TOTALT 131610 37700 93910-27800 16770 21400 24108 31632 29 Side41

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 6.3 Kommentarer til investeringsbudsjettet Investeringer som skal finansieres over kommunens drift: 1. Soknedal Barnehage. 4 avdelingsbarnehage på 690 m2. Total kostnad er Kr. 30,7 mill. Av dette er Kr. 14,3 mill. finansiert i 2012 mens Kr. 20,7 mill. ble finansiert i 2014. Oppstart 2014. 2. Lysgården. Eksisterende bygg er forutsatt revet og nytt bygg reist på samme tomt. Bygget vil inneholde 500 m2 fullt innredet bygg og 400 m2 garasje/produksjonshall. I byggetiden (ca. 1,5 år) vil det være behov for midlertidige lokaler til aktivteten i Lysgården. 3. Utbedring kommunale bygg. Beløpet Kr. 2 mill. gjelder ferdigstilling av utbedringer i Størenhallen, bl.a. nytt luftanlegg. 4. Kommunale veier og sikkerhet. For 2015 er det avsatt Kr. 7 mill. hvor Kr. 4,5 mill. vedrører oppgradering av broer, mens det resterende beløpet Kr. 2,5 mill. er forutsatt brukt til rekkeverk, økt bære-evne og fast veidekke. 5. IKT Felles. I forhold til tidligere vedtatte planer, er budsjettene nå redusert med Kr. 0,5 mill. årlig som en følge av lavere kostnader. 6. Egenkapitalinnskudd KLP I.h.t. til beregning fra KLP. 7. Traktor med klippeaggregat. Kommunen har i dag en 13 år gammel traktor hvor vedlikeholdskostnadene etter hvert er blitt betydelige med lange driftsavbrudd og det er både nødvendig og økonomisk å anskaffe en ny maskin. Den gamle maskinen mangler dessuten klimaanlegg og vende-gir. 8. Riving av Korsen. Korsen er planlagt solgt (ref. ekstraordinære poster), og riving av eksisterende bygg er nødvendig for å gjennomføre salget ev eiendommen. Beløpet er i.h.t. anbud. 9. Ny barnehage Støren. Investering i ny barnehage er planlagt i 2016/17. Frem til 2016 er det forutsatt at driften skal foregå i de eksisterende brakker, og disse er forutsatt kjøpt. Anskaffelseskost er estimert til kr.4mill. 10. Ny brannstasjon Støren. Brannstasjonen på Soknes er nå etter makeskifte flyttet til Moøya. FIG (Sivilforsvarets Fredsinnsatsgruppe) er også forutsatt å ha tilhold her. Nødvendige investeringer er beregnet til Kr. 6,5 mill. Investeringene foretas av kommunen, og kostnadene vil bli reflektert i driftskostnadene som fordeles med 2/3 på Melhus Kommune og 1/3 på Midtre Gauldal Kommune. 11. Parkeringsgarasje Rådhuset. Den tidligere planlagte garasjen for Hjemmetjenestens biler er stilt i bero inntil endelig organisering av Hjemmetjenesten er bestemt. 12. Kjøkken Midtre Gauldal Sykehjem. Kostnaden er et foreløpig estimat. Byggingen er forutsatt gjennomført på Statoil-tomta som kommunen har ervervet. 30 Side42

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 13. Støren Kirkelige Fellesråd. I.h.t budsjett fra Fellesrådet. Gjelder bl.a. restaurering av orgel samt isolering i Singsås samt ombygging i Soknedal. 14. Utskifting av kjøretøyer. P.g.a svært stor kjørelengde må 4 av kommunens biler nå skiftes ut. I de påfølgende år er utskiftingstakten 2 biler årlig. 15. I budsjettene er deler av Soknes Leir forutsatt solgt (ref. ekstraordinære poster). Salget utløser et behov for nybygg for Uteseksjonen. Bygget (1.000 m2) er forutsatt å koste Kr. 12 mill. 16. Nødstrømsaggregater. Nødvendige aggregater i en eventuell krise-situasjon. GSK mangler nødstrøm, Soknedal, Singsås og Budal har gamle anlegg som bl.a. mangler autostart. Selvfinansierende prosjekter som finansieres gjennom brukerbetaling: 17. Omsorgsboliger. Ref. budsjetter for 2014-2017. Her var det forutsatt bygging av nye omsorgsboliger i forbindelse med ombygging av avdeling Rød ved sykehjemmet. Endring i planene for sykehjemmet medfører at det nå vil bli behov for en midlertidig brakkeløsning som er anslått å koste Kr. 4 mill. 18. Sykehjemmet konvertering av 14 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Kostnadene er anslått til Kr. 20 mill. 19. Vannmålere. Ref. budsjetter for 2014-2017. Investeringen på Kr. 1 mill. er forskjøvet til 2016. 20. Flykningeboliger. Ref. budsjetter for 2014-2017. Det er tidligere bevilget h.h.v. Kr. 1,5 mill. og Kr. 9,2 mill. til denne investeringer. Endelig plassering er ennå ikke foretatt. 21. Oppgradering av boligene i Støren Bo- og Dagsenter (tidl. Fredheim). Boligene trenger oppgradering til bedre standard. Kostnad pr. leilighet er anslått til Kr. 0,5 mill. 22. Drikkevannsledninger Støren Vannverk Gjelder sanering av drikkevannsledninger. 23. Nye kummer og avløpsledninger. Gjelder Støren. 31 Side43

Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 6.4 Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr. 1.000) BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett 2015 2016 2017 2018 1 Investering i anleggsmidler 121710 23900 24900 11600 2 Utlån og forskutteringer 3 Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov 121710 23900 24900 11600 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler 31632 19120 19920 9280 10 Inntekt fra salg av anleggsmidler 27800 0 0 0 11 Tilskudd til investeringer 21400 0 0 0 12 Kompensasjon for merverdiavgift 24108 4780 4980 2320 13 Mottatte avdrag på utlån 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering 104940 23900 24900 11600 16 Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger 16770 0 0 0 19 Sum finansiering 121710 23900 24900 11600 20 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Finansiering av investeringene i 2015 grafisk framstilt: 32 Side44

VS: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens... Side45 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/160308.html Side 1 av 2 11.11.2014 Hei! Kommer noen forholdet i innspurten av HP med ø.plan, mappe 14/1617 Kan du se om du får importert denne mail i ephorte og knyttet det til saksframlegget? PS: Kommer et par vedlegg til ganske raskt. -----Opprinnelig melding----- Fra: Solberg Knut Arne Sendt: 7. november 2014 15:04 Til: Dukane Knut Emne: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. Hei! Knut Her kommer vår uttalelse med vårt ønske om videreføring av antallet langtidsplasser på sykehjemmet.fikk ikke lagt det med som vedlegg. God helg! Knut A.Solberg Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. Nasjonal norm for institusjonsplasser er 25% av de over 80 år. I Midtre Gauldal kommune vil dette antallet tilsvare 93 plasser med dagens aldersfordeling. Det foreligger et kommunestyrevedtak på 66 plasser. Rådmannen vil i årets budsjettforslag legge inn en ytterligere reduksjon av 14 langtidsplasser. Rød Avdeling vil ved gjennomslag for et slikt forslag gå over fra å være sykehjem til omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Som mangeårige tilsynsleger i kommunen oppleves forslaget dramatisk og bekymringsfullt. Åpenbare konsekvenser: Økt trykk mot kommunens hjemmetjeneste, som allerede i dag er under stort press. Endret pasientflyt med opphopning av pasienter med behov for langtidsplass i sykehjemmets korttid/rehab. avdeling. Dette medfører mindre kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Manglende tilbud til pårørende med behov for avlastning. Lite mulighet for å gi korttidsplass, utredning- og rehabiliteringstilbud til kommunens innbyggere. Status pr.dato: 8 korttidsplasser er belagt med 4 pasienter som venter på tilbud om langtidsplass. Lite mulighet for å oppfylle Samhandlingsreformens intensjoner. Nedleggelse av 14 langtidsplasser begrenser muligheten til forebyggende arbeid og tilbud til befolkningen lokalt. Momenter av like stor betydning: Tap av fagkompetanse. Nedleggelse av Rød Avdeling som sykehjemsavdeling vil medføre tap av mange års opparbeidet kompetanse og arbeidsmiljø. Avdelingen gir i dag god omsorg til sine pasienter og har en høy etisk standard på det arbeidet de utfører. En slik opparbeidet kompetanse tar det år å oppnå, den er vanskelig å dokumentere, men lett å ødelegge. Nedbemanning i Helse-omsorg som et slikt forslag vil innebære, vil medføre tap av viktige fagfolk som kommunen trenger i årene fremover. I en omorganiserende prosess der langtidsplasser erstattes med omsorgsboliger, er en robust hjemmetjeneste en forutsetning for å lykkes. Kommunens hjemmetjeneste har i dag dyktige fagpersoner, men er sårbar bemanningsmessig. En ser ikke at dagens hjemmetjeneste er i stand til å ta seg av de utfordringene som et slikt vedtak vil kunne medføre. Økt antall eldre som har en demensdiagnose. Det er en målsetting at denne pasientgruppen skal klare seg hjemme eller i en omsorgsbolig lengst mulig, men realiteten er at disse pasientene tidlig har behov for langtidsplass på

VS: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens... Side46 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/160308.html Side 2 av 2 11.11.2014 sykehjem. Antallet krefttilfeller øker. Om noen år vil antallet som dør av en kreftsykdom dominere helsebildet. Flere vil måtte avslutte livet på sykehjem og ha behov for sykehjemsplass. Det er vår klare faglige anbefaling at kommunens vedtak om 66 langtidsplasser på sykehjemmet står ved lag. Med rehabiliterte sykehjemsavdelinger og full drift av nyoppførte omsorgsboliger vil en ha mulighet til å klare de utfordringer som venter oss i årene som kommer. Med hilsen Eric Takyi Steinar M.Brækken Knut Arne Solberg

Side47

Side48

Side49

Side50

Side51

Side52

Side53

Side54

Side55

Side56

Side57

Side58

Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem kartlegging i Hordaland 2014 Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland 1. Bakgrunn 1.1 Behov for sykehjemsplasser Det var i 2013 registrert over 41.000 personer på kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner i Norge (1). Trenden de siste årene er at andelen av eldre som bor i institusjon går nedover. Antall institusjonsplasser er redusert, særlig plasser på aldershjem (2). Antall plasser i sykehjem er noenlunde stabilt, mens det er blitt flere omsorgsboliger. Gjennomsnittlig varighet av både korttids- og langtidsopphold på sykehjem har gått ned de siste årene. Tallene støtter inntrykket av at terskelen for å få fast sykehjemsplass kan ha blitt høyere, og at pasienter som får langtidsopphold er sykere og mer hjelpetrengende enn før. Behov for sykehjemsplasser er dels et spørsmål om kvantitet, ved at dekningen mange steder er knapp fra før, antallet eldre øker og det har i liten grad blitt opprettet nye plasser de siste årene. I tillegg er det et spørsmål om hva som er innholdet i tilbudet. Kvalitetsmessige krav til behandling og oppfølging på sykehjem øker, og forutsetter nok personale med riktig fagkompetanse. Som en indikator på sykehjemsdekning brukes ofte antall sykehjemsplasser som prosent av antall innbyggere 80 over år. Tidligere handlingsplaner har hatt som mål at sykehjemsdekningen bør være minst 25 % (3,4). Regner man med omsorgsboliger som kan gi heldøgns omsorg har målet vært 28 %. Minst 20 % bør være korttidsplasser. Sykehjemsplasser må sees i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og lokale forhold. En godt utbygget hjemmetjeneste vil i noen grad kunne redusere behovet for sykehjemsplasser, og vice versa. Hva som skal regnes som en «plass», og hvordan det skal registreres, er ikke uten videre opplagt. Det går en gradient fra sykehjem til aldershjem, omsorgsbolig og vanlig bolig med varierende grad av innsats fra hjelpeapparatet. Begrepet omsorgsbolig er ikke entydig definert, og har blitt brukt om alt fra tilrettelagt seniorbolig med lavt nivå av tilleggstjenester til institusjonslignende boenhet med full døgnbemanning tilsvarende sykehjem. Offisielle statistikker skiller ikke alltid mellom disse størrelsene, og kan gi et skjevt bilde av det reelle tilbudet. 1.2 Behov for legetjenester i sykehjem Sykehjemmene må ta seg av pasienter som er sykere enn før, og oppgaver som før hørte hjemme i spesialisthelsetjenesten overføres i økende grad til kommunen. Dette er en politisk villet utvikling, blant annet uttrykt i samhandlingsreformen. Pasienter som før ble værende på sykehus, skrives ut med pågående aktive og til dels avanserte behandlingstiltak. Det forventes at sykehjemmene skal beherske intravenøs behandling, ernæringssonde, smertepumpe, ventilasjonsstøtte, palliativ behandling med videre. I motsetning til det tradisjonelle bildet av sykehjem som bolig for stabile langtidsbeboere, ser vi en utvikling mot kortere opphold og hyppig behov for medisinsk vurdering. Legen er bare en av mange faktorer på sykehjem som er viktige for at pasientene skal få god og forsvarlig oppfølging. Likevel er tilgjengelighet av legetjenester ofte en 1 Side59

knapphetsfaktor og flaskehals. Legedekning kan betraktes som en indikator på hvilken kapasitet sykehjemmet har til å følge opp pasientenes medisinske problemstillinger. En tradisjonell sykehjemsmodell har lagt vekt på god pleie og omsorg, men har ikke vært så godt tilpasset ustabile pasienter med behov for jevnlige medisinske vurderinger. Den klassiske tilsynslegen på sykehjem har gjerne hatt en slags konsulentrolle med tilstedeværelse noen timer i uka og begrenset involvering i sykehjemmets daglige drift. Legen må da fokusere på det som haster, og i stor grad basere seg på andre faggruppers observasjoner og innspill. Det kan bli knapp tid til grundigere utredninger eller jevnlig oppfølging av pasienter. Med stor spennvidde i problemstillingene, dårligere pasienter og større turnover av pasienter øker behovet for legetjenester i sykehjem. En nasjonal standard for legetjenester i sykehjem har vært foreslått (5), men per i dag er det er opp til kommunene å selv definere sine behov. Sykehjemsmedisin er ingen egen legespesialitet i Norge, og arbeid på sykehjem har ikke gitt meritterende tjeneste for andre spesialiteter. De senere årene har mange kommuner valgt å ansatt leger i større stillingsprosent, noe som gir mulighet for større tilstedeværelse og kontinuitet. Større stillinger gjør det også lettere å bygge opp et fagmiljø. For små kommuner kan likevel den tradisjonelle modellen med små stillinger være det som er realistisk og hensiktsmessig. Legeforeningen utarbeidet i 2007 forslag til nasjonal bemanningsnorm for leger i sykehjem (6). Normen differensierer mellom ulike typer plasser. Behovet for legetimer er størst for palliativ omsorg, utredning og rehabilitering. Korttidsplasser utløser mer legearbeid enn langtidsplasser. Med en rimelig fordeling av ulike typer sykehjemsplasser vil anbefalt legedekning ut fra denne normen ligge i området 0,5 1,0 uketime per pasient. For sammenligning kan det være naturlig å se til Nederland, som over mange år har hatt egen legespesialitet for alders- og sykehjemsmedisin og leger ansatt på heltid i sykehjem. Legedekningen i dette systemet ligger grovt regnet i størrelsesorden 0,8 timer per pasient per uke (7). 2. Fylkesmannens kartlegging 2014 2.1 Metode Vi sendte e-post til alle kommuneoverleger i Hordaland i februar 2014, med lenke til et nettbasert spørreskjema. Alle 33 kommuner svarte. Svarene ble kvalitetssikret ut fra annen informasjon fylkesmannen har om den enkelte kommune, og ved uklarhet fulgte vi opp dette via e-post. Resultatene ble sammenholdt med informasjon fra statistisk sentralbyrå (SSB) om folketall og antall innbyggere over 80 år, samt data fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) om sykehjemsplasser og legetimer på sykehjem. SSBs befolkningsdata var oppdatert i 2014, mens tallene fra KOSTRA var fra 2012 eller 2013. Sykehjemsdekning ble beregnet som prosentandel antall plasser for heldøgns omsorg og pleie utgjør i forhold til antall innbyggere 80 år eller eldre. Legedekning er angitt som legetimer per uke per beboer. 2.2 Resultat sykehjemsplasser Antall plasser for Hordaland fylke som helhet tilsvarte 19,4 % av antall innbyggere 80 år eller eldre. Denne verdien ligger litt over landsgjennomsnittet som i følge SSB var 18,9 % i 2013, men lavere enn anbefalingen på 25 %. 17 av 33 kommuner hadde lavere enn 20 % dekning, mens 9 kommuner lå i området 20-24 %. Se figur 1. For fylket som helhet oppga kommunene at 15,9 % av plassene var beregnet for korttidsopphold, et tall som er klart lavere enn anbefalingen på minst 20 %. Figur 1: Sykehjemsdekning i Hordaland 2 Side60

Vi fant betydelig variasjon mellom de enkelte kommuner, med antall sykehjemsplasser fra 9,7 % av innbyggere over 80 år i Os kommune, til 100 % i Modalen. Det lave tallet i Os har delvis sammenheng med at kommunen har mange sykehjemslignende omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Modalen har god kapasitet i forhold til innbyggertallet, og selger noen av sine plasser til nabokommuner. For flere kommuner var det noe forskjell mellom KOSTRA-data og vår kartlegging. I enkelte tilfelle skyldes det at sykehjemsplasser hadde blitt opprettet eller lagt ned det siste året, men som regel var forskjellen ikke reell. Registreringen ble i en del tilfelle annerledes i KOSTRA fordi det var uklart hvordan man skal telle omsorgsboliger. Et eksempel på at KOSTRA-tallene kan være villedende er Sund kommune, som i følge SSB har en tilsynelatende svært god dekning av sykehjemsplasser på 39,4 %. Statistikken har imidlertid ikke fanget opp at kommunen har et privat sykehjem med 36 plasser som leies ut til Bergen kommune. Den reelle dekningen for kommunens egne innbyggere er dermed på den mer nøkterne verdien 22,4 %. Figur 2: Tilfredshet med sykehjemsdekning 2.3 Resultat legedekning For Hordaland som helhet var tallet på legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,55. Dette er noe bedre enn landsgjennomsnittet som i følge SSB var 0,46 i 2013, men fortsatt lavere enn de anbefalte 0,8-1,0 timer per beboer per uke. Også her er det svært stor spredning mellom kommunene, med verdier fra 0,18 i Fedje til 0,86 i Fjell. Se figur 3. Vi ba kommunene selv gi en uforpliktende vurdering til oss om antallet sykehjemsplasser i kommunen ble opplevd som tilstrekkelig eller ikke. Omtrent to tredjedeler (21 av 33 kommuner) følte at antallet plasser var tilstrekkelig, mens en tredjedel (12 av 33 kommuner) opplevde at det var mangel på plasser. Det var en viss spredning i begge gruppene, slik at sammenhengen mellom antall plasser og opplevelse av tilfredsstillende dekning ikke var absolutt. Det avtegnet seg likevel en relativt tydelig tendens i retning av at kommuner måtte ha over 20 % dekning av sykehjemsplasser for å oppleve at behovet var noenlunde dekket. Se figur 2. De fornøyde kommunene hadde i gjennomsnitt 24,5 % dekning, med spredning fra 16,9 % til 42,9 %. De misfornøyde kommunene hadde i gjennomsnitt en dekning på 18,1 %, med spredning 12,2 % - 21,5 %. Figur 3: Legedekning på sykehjem i Hordaland For flertallet av kommunene oppga KOSTRA noe høyere tall for legedekningen enn det vi fant i vår kartlegging. Vi kjenner ikke til årsaken til dette. En mulig forklaring kan være at legestillinger er blitt redusert det siste året, men vi mistenker at hovedårsaken er ulik registrering av legestillinger i KOSTRA. 3 Side61