7. Økologisk jordkultur Av Gunnlaug Røthe Livet i jorda Jord bedømmes ofte ut fra kjemiske og fysiske egenskaper. Dette har også betydning, men vel så viktig i økologisk sammenheng er de ulike mikroorganismene som lever i jorda. Det finnes et uttall ulike organismer, sopper, bakterier og andre dyr i jorda. Disse bryter ned organisk materiale fra planter og dyr og bygger opp moldinnholdet. Dessuten gjør de jorda løsere og sørger for sirkulasjon av luft, vann, energi og næringsstoffer. Det organiske materialet er maten for livet i jorda og blir det svikt i tilførsel av organisk materiale blir det sultproblem i jorda. Mange av mikroorganismene vil da gå inn i en hviletilstand. Antall organismer i jorda vil variere, men etter det som er nevnt foran vil det være størst antall og mest aktivitet der det tilføres organisk materiale. Nitrogenfiksering Belgvekster kan samle eller fiksere nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterier. Bakteriene lever i samliv med planten, der bakteriene gir belgvekstplantene nitrogen og får energi tilbake. Nitrogenet som opptas fra lufta må omdannes til ammoniumnitrogen før det blir tilgjengelig for plantene. Det er en energikrevende prosess å binde nitrogen fra lufta. Energi kreves også ved framstilling av nitrogen i mineralgjødsel, der det regnes at det går 1 kg olje for å produsere 1 kg nitrogen i fabrikk. I plantene er det solenergi som utnyttes via fotosyntesen. I første omgang bruker vekstene selv det nitrogenet de samler fra lufta. Etter hvert vil røtter og avlingsrester gi næring for etterfølgende vekster. Det er enkelte mikroorganismer som gjennomfører biologisk nitrogenfiksering, og de mest kjente er bakterier av Rhizobium-slekta. Det finnes også andre organismer som har evne til biologisk nitrogenfiksering, men det regnes ikke med at disse har noen betydning for de vanlige jordbruksvekstene dyrket i Norge. Nivå på nitrogenfikseringa Hvor mye nitrogen som blir fiksert hvert år varierer. I forsøksfelt i Nordland der nitrogenfikseringen i kløvereng ble undersøkt gjennom to år, ble det funnet at det ble fiksert 17 kg nitrogen/daa det ene året og 8 kg /daa andre året. I prosjektet Agronomi og økonomi i økologisk landbruk 13 gårdsstudier ble også nitrogenfikseringen undersøkt. Det ble i gjennomsnitt funnet at det ble fiksert 1 kg N/daa på melkeproduksjonsbruket i indre Troms. På enkelte skifter ble det samlet inntil 2 kg N/daa. Nitrogenfiksering estimert ved differansemetoden (nitrogenopptak i blandingseng gras/kløver nitrogenopptak i rein graseng) ble gjennomført i årene 2000-2003 på forsøksfelt i Tromsø ved Bioforsk Nord Holt. Det ble funnet at det i gjennomsnitt for 4 engår ble fiksert 5,7 kg N/daa/år i rødkløvereng. Der kløverbestanden var bedre ble det i gjennomsnitt fiksert 8.5 kg N/daa/år. I eng med kvitkløver var tilsvarende tall omkring 4 kg N/daa/år. Det finnes flere modeller eller formler for å beregne hvor mye nitrogen som fikseres i ei kløvereng. Formlene er basert på resultater fra forsøk, men de vil i større eller mindre grad være en forenkling av virkeligheten, og må derfor vurderes som litt grove anslag. Metode og eksempel for utregning av nitrogenfiksering finner du her: Her finner du mer om fiksert mengde nitrogen: http://www.agropub.no/id/7521.0
Hvilke faktorer påvirker fiksering av nitrogen? Flere faktorer påvirker nitrogenfikseringen. Generelt vil faktorer som virker positivt på planteveksten også ha samme effekt for den biologiske nitrogenfikseringen. Forhold som sur og vassjuk jord virker negativt for nitrogenfikseringen. Rhizobiumbakteriene vokser best ved ph 6,5-7,0. Tørr og tett jord er også uheldig. Temperaturen spiller en vesentlig rolle, ved lav temperatur reduseres aktiviteten til bakteriene. Her kan du lese mer om ph og nitrogenfiksering og faktorer som påvirker denne prosessen: http://www2.slu.se/forskning/fakta/faktajordbruk/pdf01/jo01-11.pdf Sterk nitrogengjødsling reduserer den biologiske nitrogenfikseringen, fordi dette er en energikrevende prosess. Derfor vil plantene først ta for seg av det lett tilgjenglige nitrogenet, før de setter gang med å samle nitrogen fra lufta. Rhizobiumbakteriene finnes i ulike stammer, og de deles vanligvis i grupper i forhold til den vertsplanten de lever i samliv med. Derfor trenger de ulike vekstene forskjellige rhizobiumbakterier. Rhizobium stamme Rhizobium trifolii Rhizobium leguminosarium Rhizobium meliloti Rhizobium lupini Rhizobium phaseoli Gruppe av belgvekster kvitkløver, rødkløver, alsikekløver erter, vikke, åkerbønne luserne, steinkløver lupin bønner Vanligvis tilføres rhizobiumsmitten til jorda via frøet ved at det lages en oppløsning der bakteriekulturen tynnes ut med vann. Denne oppløsningen tilføres frøene i svært små mengder. Frøene må tørke før såing. Tørkinga må ikke skje i sollys fordi bakteriene tåler ikke UV-stråler. Bakteriekultur til de ulike vekstene selges av frøfirma. Dersom en kjenner til at det er god nitrogenfiksering på et skifte, kan en ta litt jord herfra og spre på det arealet en ønsker å få til en god nitrogenfiksering på. Dette er bare gjennomførbart på små arealer. En regner med at rhizobiumstammer som går på kløver, vikke, erter og åkerbønne som regel er til stede i all dyrka jord. Derfor vil det sjelden være nødvendig å smitte jorda ved dyrking av nevnte vekster. På nydyrka jord kan det imidlertid være nødvendig å tilføre rhizobiumsmitte. Det anbefales også å smitte ved dyrking av luserne, lupin og steinkløver dersom disse vekstene aldri har vært dyrket på arealet eller at det er lenge siden slike vekster er dyrket.
Biologisk nitrogenfiksering ved hjelp av rhizobiumbakterier i samliv med belgvestplanter er av stor betydning for økologisk drift. Rhizobiumknoller på åkerbønneplant. Foto: Gunnlaug Røthe Dersom en vil sjekke om nitrogenfikseringen fungerer kan en ta opp en kløverrot å studere om det er knoller på røttene. Få og store knoller er mer effektive enn mange små. Dersom knollene er hvite, grønne eller brune har nitrogenfikseringen stoppet opp. Røde knoller viser at det er aktivitet. Fiksering av nitrogen er størst i begynnelsen av veksttida og minker ved blomstring. Sopprot Flere av soppene i jorda lever i samliv med planter, der de utveksler næringsstoffer til felles nytte. Dette samlivet kalles mykorrhiza eller sopprot på norsk. Soppen får i hovedsak sukker fra planten som mottar uorganisk næring fra soppen. Belgvekstene er en av de planteartene som danner mest sopprot. Noen planter som korsblomstra arter, danner ikke mykorrhiza. Mykorrhiza er viktig i økologisk landbruk fordi næringsstoffer blir lettere tilgjengelig for plantene. Dette gjelder først og fremst fosfor. Men også næringsstoffer som nitrogen. magnesium, mangan, kalsium, molybden og sink blir mer plantetilgjengelig på grunn av mykorrhiza. Mykorrhiza kan forbedre vannopptaket til plantene, forbedre jordstrukturen (grynstruktur) og kan gi noe beskyttelse mot sykdomsframkallende sopper og nematoder. Monokultur og brakking over lengre tid uten vegetasjon virker negativt på utvikling av mykorrhiza. Bruk av kjemiske soppmidler kan hemme utvikling av nyttesoppene. God dreneringstilstand vil virke positivt for utvikling av mykorrhiza.
Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel er svært verdifull på et økologisk bruk på grunn av at det er rik på næringsstoffer og organisk materiale. Innholdet vil variere fra bruk til bruk, men det ser ut til at variasjonen er liten mellom år på samme bruk. Dessuten vil innholdet være avhengig av dyreart. Det er gjennomført en del analyser av husdyrgjødsel i Nord- Norge de siste årene. Resultatene er satt opp i tabell 1 og 2. Øst-Finnmark Troms Nordland Norm Tidsrom 2004 1996-2005 1991 Antall prøver 10 54 21 Tørrstoff % 5,5 6,8 7,8 7 Total-N, kg 2,6 3,1 3,8 3,1 NH 4 -N, kg 1,3 1,8 2,3 1,5 Fosfor, kg 0,4 0,5 0,6 0,7 Kalium, kg 1,9 2,8 3,5 3,3 Tabell 1. Innhold i storfegjødsel i kg/tonn resultater fra ulike analyser i Nord-Norge Sau Troms Geit Troms Sau Nordland Tidsrom 1996-2005 1996-2005 1994-2000 blautgjødsel blautgjødsel blautgjødsel fast gjødsel vannbl. gj. Antall prøver 54 21 13 11 10 Tørrstoff% 6,8 7,8 12,6 22,2 4,51 Total-N, kg 3,1 3,8 2,91 4,91 0,94 NH 4 -N, kg 1,8 2,3 1,83 1,72 1,35 Fosfor, kg 0,5 0,6 1,15 1,96 0,41 Kalium, kg 2,8 3,5 4,21 6,55 2,38 Tabell 2. Innhold i småfegjødsel i kg/tonn resultater fra ulike analyser i Nord-Norge For å få kjennskap til hva husdyrgjødsla på gården inneholder bør en ta ut prøve for analyse. Innholdet i husdyrgjødsla må en ta vare på best mulig måte, Det mås ta hensyn til dette ved spredning blant annet molde husdyrgjødsla raskt ned, tilsette vann, unngå spredning ved solskinn og spre så tidlig om våren som mulig. De samme reglene gjelder for alle som ønsker å utnytte husdyrgjødsla maksimalt, men på et økobruk er en helt avhengig av å få til en god utnyttelse. I økologisk drift kan en ikke rette opp en feilslått husdyrgjødsling med tilføring av lett-tilgjengelig næring. Alternative gjødseltyper Granulert hønsegjødsel Det finnes flere produkter basert på granulert hønsegjødsel som er godkjent brukt i økologisk drift. Utfordringen er å få disse gjødseltypene nordover uten at fraktprisen blir høyere enn prisen på produktet. Forsøk har vist at slik gjødsel kan gi positiv effekt på avlinga. Bruk av f.eks. 4 kg totalnitrogen/daa i form av granulert hønsegjødsel vil gi effekt på avling både i gjødslingsåret og det påfølgende år (fig. 1). Det viser forsøk i Tromsø der det ble tilført 4 og 8 kg nitrogen /daa til eng i form av Binadan 5-2-4 (ledd A og B) og Marihøne 4-1-2 (ledd E og F). I tillegg var det med et ledd uten næringstilførsel (ledd G). I disse forsøkene fant en best utnyttelse av nitrogen ved tilføring av ca. 4 kg N/daa. (FK Agri selger Binadan i 2010).
Granulert fjørfegjødsel kan være et alternativ enkelte år på økobruk med begrenset tilgang til husdyrgjødsel. Foto: Gunnlaug Røthe Tilførsel av inntil 4 kg nitrogen/daa i form av granulert hønsegjødsel f.eks. Binadan 5-2-4 (selges av FK) tilsvarer det 80 kg /daa og vil koste kr 300 + frakt. I forsøkene i Tromsø 2005-2007 ble det oppnådd 80-100 FEm i meravling/daa i gjødslingsåret og 50-70 FEm/daa i ettervirkningsåret i forhold til ugjødsla. Dersom det er mulig å oppnå omkring 100 FEm i meravling i gjødslingsåret og omkring det halve året etter vil prisen bli kr 2 /FEm i gjødselutgifter (+ frakt). Granulert hønsegjødsel kan spres med mineralgjødselspreder.
Figur 1. Relativ meravling i FEm/daa ved bruk av granulert hønsegjødsel tilsvarende 4 og 8 kg totalnitrogen/daa i gjødslingsåret (2006) og ettervirkningsåret (2007) i eldre økologisk drevet eng. Forsøket ble utført ved Bioforsk Nord, Tromsø. http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/31848/bioforsk%20rapport%201707%20rev.pdf Animalske produkter Kjøttbeinmel vil i første rekke være viktig kilde for nitrogen, fosfor og kalsium. Kalium derimot er det lite av. Det er ikke tillatt med kjøttbenmel i rein form i eng eller beite på verken økologisk eller konvensjonell drevet areal. Blandingsprodukter er tillatt såfremt det går 21 dager fra spredning til høsting/beiting. Det er tilsatt noe kjøttbeinmel i flere hønsegjødseltyper, bl.a. Binadan 8-2-5 og Marihøne Pluss 8-4-5. Disse kan brukes i økologisk drift når det er avklart med Debio. Dersom en oppnår samme avlingseffekt ved tilføring av hønsegjødsel med kjøttbeinmel, vil gjødselkostnaden pr FEm bli litt lavere enn ved bruk av granulert hønsegjødsel uten tilsetning av kjøttbeinmel. Mer om kjøttbeinmel her: http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/24542/haraldsen.pdf Marine produkter Det finnes flere typer marint avfall som kan være potensiell gjødselkilde. På 1990-tallet ble det utført en rekke forsøk på Helgeland der ensilert fiskeavfall ble brukt som gjødsel, og disse forsøkene viste god effekt på avlinga. Dette kan brukes kun i åpen åker. Det kan bli lite kalium på enkelte jordarter. Fiskeavfallet som ble utprøvd for 15-20 år siden var spesielt rikt på nitrogen. Driftsreglene kan gi rom for vurdering bruk av fiskeavfall i økologisk produksjon, men det forutsetter at det blir behandlet på godkjent (økologisk) måte. Mattilsynet må godkjenne slik anvendelse. Det pågår forsøk der rekeskall testes som gjødsel. Andre marine produkter er tang som har vært brukt av kystens befolkning i uminnelige tider. Tang inneholder flere næringsstoffer mest kalium. Fosforinnholdet er lavt. Nitrogen er sterkt bundet til organisk materiale, og det tar derfor noe tid før nitrogenet frigjøres og kommer plantene til gode. Innholdet av næring vil avhenge av art, høstetid, lokalitet og om tangen er fersk eller har ligget i fjæra en tid. Bruk av tang vil som regel være arbeidskrevende og kan dessuten være konfliktfylt, med hensyn til utnytting av en sårbar ressurs. Mer om tang som gjødsel finnes her: http://www.agropub.no/asset/1458/2/1458_2.pdf
Aske Treaske fra brenning av ubehandlet trevirke er i utgangspunktet tillatt i økologisk drift, og kan være en viktig kilde for kalium (8%). Aske inneholder dessuten mye kalsium (23%), litt magnesium (3%), fosfor (1%) og svovel (1%), og dessuten mikronæringsstoffer som kobber, sink, mangan, kobolt og molybden. Nitrogen er det derimot lite av for det blir borte under forbrenningsprosessen. Aske har høg ph (10-13) og vil virke positivt på ph i jorda. Kalkspredingsvogner kan brukes til å spre aske med. Det som har vist å være en stor utfordring er innholdet av tungmetaller. Brenning av ubehandlet bjørk fra områder uten miljøbelastning kan gi en aske med for høyt innhold av kadmium. Det er kun aske som tilfredsstiller kvalitetsklasse 0 som kan brukes i økologisk drift. Dersom det er mulig å få en løsning på tungmetallproblematikken, vil bruk av aske kunne brukes som kalkingsmiddel og være viktig kilde for kalium og andre næringsstoffer i økologisk produksjon. Dette viser utprøvinger i potteforsk og forsøk på friland. Bruk av aske fra lokale biobrenselanlegg vil være i tråd med økologiske prinsipper med hensyn til utnytting av lokale ressurser. Les mer og aske og alternativ bruk her: http://www.nobio.no/images/stories/pdf/080304_foredrag_steinar_wormdal.pdf Aske fra biobrenselanlegg gir gjødsel- og kalkeffekt, men innhold av tungmetaller er en utfordring og kan begrense bruken i økologsk landbruk. Foto: Gunnlaug Røthe Middel basert på planter-/mikroorganismer Det finnes flere middel basert på mikroorganismer og planter f.eks. Biosa som kan regnes som jordforbedringsmiddel. Det finnes både i flytende form og som tørka produkt. Biorest Ved utvinning av biogass fra matavfall blir det en biorest. Det pågår nå forsøk og undersøkelser med bruk av denne bioresten som gjødsel. Biorest inneholder mye nitrogen og kalium og noe fosfor og kan bli en framtidig gjødseltype i økologisk landbruk.
Steinmjøl Finmalte bergarter og mineraler gir steinmjøl. I forhold til definisjon fra Debio er steinmjøl finmalte silikatmineraler. Steinmjøl kan brukes til flere formål som jordforbedringsmiddel på myrjord og mager sandjord og som næringstilførsel. Effekten av steinmjøl avhenger av mineralsammensetning, finmalingsgrad og ph-nivået i jorda. Steinmjøl brukt som kaliumgjødsling, bør inneholde biotitt, muskovitt eller nefelin, for det blir best virkning av disse bergartene. Det er i forsøkssammenheng prøvd ulike bergarter med tanke på kaliumgjødsling. Det ble blant annet funnet god virkning av bergarter fra Stjernøy i Finnmark. Foreløpig har det vært vanskelig å få tak den forekomsten. Det er ingen fare for overgjødsling med steinmjøl. I norske forsøk er det brukt fra 150 til 400 kg steinmjøl/daa/år. Steinmjøl kan spres ved hjelp av utstyr brukt for kalk eller sammen med husdyrgjødsel. Pressaft Pressaft fra siloer er rik på næringsstoffer spesielt kalium, men innholdet vil variere. Eksempel på hva silopressaft kan inneholde i kg/tonn: Organisk materiale: Nitrogen: Fosfor: Kalium: Svovel: 25 kg 1,6 kg 0,4 0,5 kg 4 5 kg 0,3 kg Den beste utnyttelse av pressafta er å fôre den opp. Når det ikke er aktuelt må den utnyttes som gjødsel. Pressaft bør helst oppbevares i egen beholder og ikke blandes med husdyrgjødsel. Pressaft kan gjerne brukes som enggjødsel, men må da minst halvblandes med vann for å unngå sviskader. Grønngjødsel Grønngjødsel betyr at plantene brukes grønne som gjødsel. Dette brukes for å øke jordas fruktbarhet og å tilføre næring. Bruk av grønngjødsel kan også inngå som en strategi for å regulere ugraset. Grønngjødsling har vært lite brukt i Nord-Norge og en kjenner ikke til at det har vært lagt ned noe særlig arbeid for å undersøke virkning osv. Dette kommer nok av at i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, vil grønngjødsel være mindre aktuelt. Ved dyrking av korn for krossing kan bruk av underkultur av kvitkløver vurderes som aktuell grønngjødslingsvekst. Dette kan gi noe mindre ugras første året og gi næring til etterfølgende vekst. Det har vært gjennomført noen demoforsøk og praktisk utprøving som viser at dette kan fungere i Nord-Norge. En annen form for grønngjødsling er å pløye kløverrik eng. Dette vil gi effekt på avlinga året etter. I Troms og Finnmark er det gjennomført forsøk med matpotet i forhold til ulike forkulturer. Potetavlinga etter ompløying av yngre kløverrik eng gav større avling enn der det hadde vært korn til krossing eller graseng. Mer om dette her: http://nordland.lfr.no/default.asp?wci=displaygroup&wce=1999&dgi=1999 Grønngjødsling kan det også kalles dersom en legger grønt materiale som dekke i f.eks. potetåkeren. Dette er testet i Troms og Finnmark i 2002-2004. Dekking med grønt plantemateriale tilsvarende 5 t/daa ble tilført potetåker. Dette gav generelt et positivt avlingsutslag. Tørrstoffprosenten ble imidlertid redusert noe som kan skyldes at næringstilførselen kommer for seint i vekstsesongen. For å få nok grøntmateriale til dekking i potetåker er det behov for 1,5-3 daa med for hver dekar potet. Bruk av grønt dekkemateriale i potet er arbeidskrevende prosess og er best egnet for mindre arealer.
Gjødselplanlegging i økologisk landbruk krever at en kjenner til ulike biologiske prosesser ikke minst ta hensyn til disse. Tilføring av organisk materiale vil også stå sentralt ved vurdering av næringstilgang og gjødselplanlegging i økologisk drift. Jordvelferd Jord må behandles med varsomhet, den må stelles og pleies på en god måte, en kan kalle det jordvelferd. Da vil jorda bli fruktbar. Flere faktorer kan redusere fruktbarheten. Den største trusselen mot jordas fruktbarhet og velferd er tunge maskiner som gir skade på jorda, jordstruktur og plantedekke. Jordpakking medfører ødelagt jordstruktur, fordi jordaggregatene ødelegges og partiklene pakkes tettere sammen. Resultatet er tettere jord med redusert porevolum. Det er først og fremst andelen store luftførende porer som reduseres. De er de store porene som leder bort vannet og blir det færre av disse blir det dårligere drenering og redusert infiltrasjonsevne for vann Luftveksling mellom atmosfære og jord foregår også i de store porene. Dette gir mindre luft i jorda og sjeldnere skifting av lufta. Resultatet er mangel på oksygen som jordlivet og planterøttene er storforbrukere av. Mangel på oksygen kan føre til at nitrogen tapes i form av lyst- (N 2 O) og nitrogengass (N 2 ). Redusert infiltrasjonsevne øker faren for NH 3 -tap ved spredning av husdyrgjødsel. Belgvekstrøttene trenger oksygen for å få til en effektiv nitrogenfiksering. Omsetningen av organisk materiale hemmes fordi organismene hemmes på grunn av mangel på luft. Plantene vil få redusert rotutvikling i pakka jord. Røttene blir korte og tykke og med få hårrøtter. Resultatet er dårligere opptak av vann og næringsstoffer. Jorda må stelles pent med for å være en god vokseplass for plantene og mikroorganismene i jorda. Foto: Kristin Sørensen Det er noe forskjell mellom jordarter når det gjelder å tåle pakking. Jord som består av grov sand vil kunne tåle kjøring bedre enn leire, silt og finsand. Dette skyldes bedre drenering og at jorda har bedre armering. Organisk materiale i jorda gir god jordstruktur som igjen gjør at jorda tåler mer kjøring.
Plogen er et godt hjelpemiddel forutsatt riktig innstilling. Foto: Gunnlaug Røthe Næringsbalanse Det er viktig å holde oversikt over næringsstoffsituasjonen for å unngå underskudd eller overskudd av næring. For å få en slik oversikt kan det settes opp et regnskap over næringsstoffene som føres til og bort fra gården, et såkalt næringsstoffregnskap. Et slikt regnskap kan settes opp for hele gården eller et skifte. Dersom en ønsker oversikt over hovedlinjene kan det settes opp et enkelt næringsstoffregnskap. Ulempen med et enkelt næringsstoffregnskap er at det ikke tas hensyn til biologiske og kjemiske prosesser som biologisk nitrogenfiksering, mineralisering(nedbryting) av organisk materiale i jorda og utvasking. I et enkelt næringsstoffregnskap tas det hensyn til det som tilføres gården i form av kjøp av frø, kraftfôr, settepoteter osv., og det som føres bort fra gården i form av produkter for salg som melk, kjøtt, poteter. Det er hovedsaklig nitrogen, fosfor og kalium det regnes på. For å lage et slikt oppsett bruker en gårdsregnskapet og opplysninger fra bonden og tabeller med standardverdier for innhold av nitrogen, fosfor og kalium. Differansen mellom kjøp og salg viser om det er under- eller overskudd av næringsstoffer i systemet. Dette blir ofte uttrykt som kg næringsstoff/daa, f.eks. kg nitrogen/daa. Et næringsstoffregnskap som nevnt foran, er enkelt å sette opp. Det gir en brukbar oversikt over næringsstoffsituasjonen på bruket og kan avdekke under- eller overskudd av næringsstoffer. Det er også mulig å lage et detaljert næringsstoffregnskap der det tas hensyn til f.eks. biologisk nitrogenfiksering, erosjon og utvasking. I et detaljert næringsstoffregnskap tas det hensyn til flest mulig av kjente fysiske og biologiske prosesser som fjerner og tilfører næringsstoffer på gården. Dette settes opp på skiftenivå etter som valg av kultur og jordarbeidingstiltak har stor betydning for næringsstoffregnskapet. Oppsett av detaljert næringsstoffregnskap er en arbeidskrevende prosess. For å vise et eksempel på enkelt næringsstoffregnskap tar en med tall fra et prosjekt som ble gjennomført i 1993-1997 og der det var med et bruk fra Nord-Norge. Prosjektet het Agronomi og økonomi i økologisk landbruk 13 gårdsstudier.
Figur 2. Enkelt næringsstoffregnskap for mjølkeproduksjonsbruk i Troms i 1989-1994. Næringsstoffregnskapet viser balansen for nitrogen, fosfor og kalium fra året 1989 da omlegging til økologisk drift startet og til og med 1994 som var første året at det ikke ble kjøpt mineralgjødsel. Arealene ble gradvis lagt om til økologisk drift. I 1993 ble det kjøpt mye kraftfôr med høyt proteininnhold, og dette vises igjen i næringsstoffregnskapet med større overskudd og nitrogen. Referanser Bjøru, R. 1996. Gjødsel av problemavfall fra fiskeoppdrett. RUBIN-rapport 501/48. 37 s. Ebbesvik. M. 1997. Nøkkeltall fra 13 gårder med økologisk drift. Resultater og kommentarer. Norsk senter for økologisk landbruk (nå: Bioforsk Økologisk). 192 ss. Grønlund, A. 2004. Aske fra biobrensel som gjødsel i landbruket. Jordforsknytt 1/2004. Lunnan, T. 2004. Avling, kvalitet og varigheit i økologisk kløvereng. Grønn kunnskap 8 (2) 2004 s 136-143.