Illustrasjon: Simen August Askeland 1034
Jungel for gærne jinter En ny musikkvideo med Katy Perry kan stå som en motvekt til den seksualiseringen av barndommen og den tidlige ungdommen som ellers er utbredt i den kommersielle fjortiskulturen. Peder Kjøs, Psykologspesialist og forfatter : Ungdom, sex og populærkultur Hvem ville du hatt med deg på en øde øy? Spørsmålet inviterer til ønskeoppfyllende fantasier. For en voksen er selvfølgelig det riktige svaret «ektefellen», men hva vil svaret være for en veldig ung ungdom? Katy Perry byr på en slik fjortisfantasi i videoen til sin nye låt Roar. Katy forklarer selv i et intervju på Mirror.co.uk: «I wrote it because I was sick of keeping all these feel ings inside and not speaking up for myself, which caused a lot of resentment [.] Obviously I ve been through a lot of therapy since my last record and that s what this is about». «You re gonna hear me roar!» Resultatet er da som følger: Et litt sånn femti-talls småfly har styrtet i en jungel. Ut av vraket stiger Katy Perry og en ung mann i et slags Indiana Jones-antrekk. Det unge paret har tilsynelatende landet i Paradis. Katy er likevel skremt og på vakt. Den unge mannen er mest opptatt av å ta bilder av seg selv med mobilen. De kommer ikke mange skrittene inn i jungelen før han blir overfalt av en tiger og forsvinner. Katy skriker litt, men fortsetter snart med å utforske de truende omgivelsene. Hun kommer til et vann og vil drikke, men en krokodille glefser etter henne. Svære edderkopper kryper på plissé blusen hennes. Mørket senker seg. Glødende øyne stirrer på henne fra buskene. Da er det at Katy går ned på alle fire, krabber bort til vannet igjen og speiler seg og ser seg selv som tiger. Fra nå av tar det seg opp for Katy. Hun får selskap av en ape som er opptatt av de høyhælte skoene hun har kastet fra seg. En elefant fungerer som dusj og klesstativ. Nydusjet går Katy inn i en hule der levende hulemalerier viser en tiger som med et voldsomt brøl skremmer bort en flokk jegere. Når hun kommer ut, har sannelig det konservative preppygirlantrekket blitt byttet ut med tigerbikini og et strutteskjørt av blader. Nå har Katy overtaket. I en rekke bilder, de fleste i froskeperspektiv, ser vi Katy skue ut over landskapet, slenge seg i lianer, pusse tennene til krokodillen, jakte på banan (!) med et spyd laget av en skohæl, og generelt herske over jungelen. Frukt blir til sminke. Elefanten får neglelakk på tærne. Men det viktigste gjenstår: tigeren må konfronteres. Nå dukker den opp, og Katy er klar. Hun lokker den inn i en felle og står ansikt til ansikt med den. Så brøler hun, og oppfyller dermed tekstens løfte: «you re gonna hear me roar!» Tigeren legger seg flat. Katy har vunnet, og sitter på en trone av bladverk, iført en krone av blomster. Tigeren ligger lydig ved hennes side, med et halsbånd med påskriften «Kitty Purry». Omtrent her forventer man at den unge mannen skal dukke opp igjen, og at han har gjennomgått en modningsprosess og blitt en passende partner for Katy. Men nei, han er ute av historien. I stedet er det nå Katy som fotograferer seg selv med mobilen, sammen med apen. Det drar seg mot slutten, skjønner vi. Katy våkner opp ved flyvinduet. Et øyeblikk tror vi at det hele har vært en drøm, men så ser vi at flyet fortsatt ligger i jungelen og nå fungerer som pikerom. Katy står opp og hilser på sine venner dyrene, og dermed er vi ved The End. Evig lukket pikerom Katy Perrys video gir en ganske streit pubertetsbeskrivelse, men altså med et interessant avvik: vi får ikke beskrevet en personlig ut vik ling som ender med genital forening og dermed oppfyllelsen av en relasjonell og biologisk skjebne. I stedet ender Katy opp i et tilsynelatende evig lukket pikerom. I motsetning til i for eksempel The Blue Lagoon fra 1980, der 14 år gamle Brooke Shields i et veldig likt scenario faktisk ender opp som mor, ender Roar 1035
i en totalt avseksualisert drømmeverden, et Paradis kun for Eva, uten noen Adam. Når natten faller på og vi går inn i drømmetilstanden, og Katy står på alle fire og speiler seg i vannet, ofte et symbol for det underbevisste, ser hun tigeren, dyret i seg selv men dyrets potensielle seksuelle symbolinnhold avvises. Her er tigeren heller et symbol for den typen «selvtillit» og retten til å bruke utestemme som vi er vant til i populærkultur for de yngste forbrukerne. Som det heter i teksten: I used to bite my tongue and hold my breath Scared to rock the boat and make a mess So I sat quietly, agreed politely «Nei til sex» Frigjøringen består da i å slippe løs det selvhevdende brølet, nærmere bestemt et høyt og klart «nei». Nei til ytre krav og forventninger. Nei til konformitetspresset. Og i dette tilfellet, særlig nei til seksualitet. Det slår oss at krokodillen før Katys oppvåkning ligner fælt på en fallos, mens den etterpå blir vasket og stelt som en unge. Mannen fra flyet er erstattet av en ape, altså i høyden et slags kosedyr. Elefanten har riktignok en fallos midt i ansiktet, men er her en dusj og et klesstativ, altså nærmest en slags morsfigur. Den neste reisen inn i det ubevisste i hulen med maleriene styrker protesten mot å bli jaktet på (og penetrert av mennenes spyd, for den som må ha det med teskje). Etter dette ligger hele verden for Katys føtter. Hele verden er blitt et pikerom der alt er under hennes kontroll. Nå kan tigeren bare prøve seg! Den siste prøven består i en ny konfrontasjon med den potensielle voksenseksualiteten i tigerfasong. Katy brøler, det digre dyret faller for hennes føtter og blir påhengt halsbåndet med en barnsliggjort fordreining av Katy Perrys eget navn. Tigeren avvises som symbol for Katys seksualdrift. Katy har ikke noe vilt dyr i seg, bare den myke og føyelige pusekatten Kitty Purry. Endelig kan Katy innta tronen med blomsterkrone, og hengi seg fullstendig til sminke og fotografering av seg selv. Hun er nå en totalt egosentrisk fjortis, fri for alle krav og alt press, også fra impulsen om å utvikle seg til å ta en voksenrolle som seksuelt vesen. Jentene forsyner seg på Lauvåsen En annen pubertetsbeskrivelse, Alf Prøysens Vise for gærne jinter, kan tjene som en tydeliggjørende kontrast. Også i denne er jentene i utgangspunktet alene i Paradiset på Lauvåsen, der det vokser jordbær. Det er bare å forsyne seg av det man liker best i en overdådig verden. Men i motsetning til i Roar blir det allerede i andre vers klart at det også er gutter på Lauvåsen. Fine gutter, lange gutter. Altså passende partnere som man kan ta med hemmat og leve lykkelig med sukker på. Og alt dette skal en gang være kjære minner. Overgangen til voksenlivet, foreningen med en passende partner, er spennende og lystbetont hos Prøysen. På Lauvåsen tar jentene selv aktivt del i overgangen, de finner et strå å træ dom på, heller enn å bare brøle «nei». Hos Prøysen fullføres overgangen til voksenlivet, mens Perry inviterer til en evigvarende latensfase. «Vent, jeg er ikke klar!» Det blir fristende å spekulere om funksjonen til denne avvisningen av seksualiteten som en indre kraft, og av seksuelle relasjoner overhodet, i en video som henvender seg til fjortiser som godt kunne ha felles interesser med Prøysens gærne jinter. Vi er overlatt til spekulasjon, for innholdet i terapien Katy Perry har gjennomgått, er ukjent alt vi har er teksten og videoen. Teksten er temmelig mager, men nevner tross alt innledningsvis: I let you push me past the breaking point I stood for nothing, so I fell for everything Er det slik å forstå at den unge mannen fra åpningsscenen har vært klåfingret? Er flyet som styrtet, et symbol på en seksuell oppdagelsesferd som endte med knall og fall? Er det en henrettelse av en grenseoverskrider vi er vitne til når tigeren tar ham? Mannens forsøk på å ta bilde av seg selv og Katy sammen kan kanskje tolkes som at han forsøkte å trekke henne inn i et fantasibilde av seg selv, uten å ta nødvendig hensyn til henne. Katy Perrys budskap kan meget vel være noe mer enn bare en fullstendig avvisning av alt som har med sex å gjøre. Det høres mer ut som et «vent, jeg er ikke klar!» Sånn sett kan Roar faktisk stå som noe av en motvekt til den seksualiseringen av barndommen og den tidlige ungdommen som ellers er nokså utbredt i den kommersielle fjortiskulturen. Talspersonen Katy Perry Kanskje Katy Perry er akkurat det jentene trenger i en fase der det ellers er nok av stemmer som ut fra egne interesser maser om at det haster. Hun blir talsperson for retten til å bli på pikerommet en stund til til man er klar. Hun taler direkte til de mange jentene som ellers flokker seg rundt figurer som Justin Bieber, men som blir svar skyldig når Lindmo på NRK spør hva de ville ha gjort hvis de faktisk var alene med idolet. De aner ikke. De vil egentlig ingenting. De foretrekker at den unge mannen er et avkjønnet kosedyr, som Katys lille ape. Det blir Marion Ravn (29) som svarer NRK for jentene: «du ville ha klina litt?» Det tror ikke jeg de ville ha gjort. Hvis man spør Katy Perry (i hvert fall personaen hennes i Roar i virkeligheten er hun faktisk 28 og har ifølge Wikipedia et litt ustabilt kjæresteforhold) om hvem hun ville hatt med på en øde øy, ville hun ha svart helt korrekt på vegne av sitt unge publikum: ingen, ellers takk. Det er litt tidlig å begi seg opp på Lauvåsen. l 1036
Sakkyndighet må bygge på oppdatert kunnskap Mange sakkyndige er med på å understøtte det biologiske prinsipp, på tross av kunnskapsstatus. Langt inn i det barnefaglige miljøet dominerer fortsatt en urealistisk tiltro til at det går an å rette opp tidlige skader og forsømmelser. Mette Sund Sjøvold, psykologspesialist Haldor Øvreeide1, psykologspesialist : Barnesakkyndighet Skal oppdatert fagkunnskap komme barn til gode, tidsnok, krever det et langt mer systematisk ut vik lings arbeid rundt bruken av sakkyndighet enn det som skjer i dag. Barnefaglig sakkyndighetsarbeid er tillagt enkeltpersoner uten krav om at de har tilknytning til relevante fagmiljøer. Mange har det trolig ikke. Dette er ikke betryggende. Det er nødvendig med en grundig gjennomgang av om de utredningene som i dag utføres er gode nok og om de utføres tidlig nok og ofte nok, særlig sett i forhold til gjeldende kunnskap om spedbarn og småbarn. Kunnskap om barn Vår innsikt i barns kompetanser og sårbarheter har på mange områder endret seg radikalt i de siste tiårene. Vi har nå solid viten om at sentrale personlige egenskaper fastlegges og utvikles, så vel som begrenses, i 1. Mette Sund Sjøvold er sjefpsykolog ved Aline poliklinikk og medlem av Barnesakkyndig kommisjon. Haldor Øvreeide er privatpraktiserende psykolog, fagbokforfatter og ledet arbeidet med NOU 2006:9: og NOU 1995:23, begge om barnefaglig sakkyndighet. barnets første leveår. Det er dokumentert at det svært tidlig dannes nevroaffektive, følelsesregulerende mønstre i hjernen som i stor grad vil sette rammer for og bestemme individets senere livsmestring. Omsorgsbetingelsene barnet lever under, påvirker disse reguleringsmønstrene på avgjørende måter. Dagens praksis i barnevern og rettsapparat har ikke fullt ut tatt inn over seg denne kunnskapen. På stadig svakere faglig grunnlag blir fortsatt det biologiske «eiendomsprinsippet» fremmet som «barnets beste». Relasjonsrettighet veier tyngre enn relasjonskvalitet, også i mange sakkyndige rapporter vi har sett. Det er grunn til å tro at mange som opptrer som sakkyndige, er med på å understøtte det biologiske prinsipp, på tross av kunnskapsstatus. En tilsvarende urealistisk tiltro til at det går an å rette opp tidlige skader og forsømmelser, synes fortsatt å være dominerende, også langt inn i det barnefaglige miljøet. Reparasjon, heller enn å forhindre, blir ofte anbefalingen. Det gjør at barn ofte må leve under sviktende betingelser i sine tidlige, så kritiske, ut vik lings faser. De som skal gi sakkyndige råd, som går imot sterke vokseninteresser som er til stede i beslutningsprosessen, trenger solide fagmiljøer som bakstøtte. De minste er mest utsatt Sviktende faglige vurderinger i barnesaker når sjelden overskriftene, og i hvert fall ikke fra barnets perspektiv. De minste barna, som selv ikke har en stemme, vil ofte være den mest utfordrende gruppen å utrede med tanke på aktuell og framtidig ut vik ling og helse. Hovedtyngden av barnemishandling og vold i familier rammer barn under fem år, da de er mest sårbare. Det gjør at det alltid haster med kvalifisert utredning av de minste barna som lever i risiko. NOU 2012:5 er et viktig offentlig dokument som viser til forsk ning om at barnets ut vik ling og helse i avgjørende grad er avhengig av at det møtes med intuitiv omsorg og ut vik lings støttende samspill. Det argumenteres solid for tidlig utredning og intervensjon ved mistanke om risikofylte oppvekstbetingelser. Videre foreslås økt bruk av sakkyndige, særlig der det er usikkerhet om foreldrenes omsorgskompetanse over tid. Da må de sakkyndige også være på høyde med faget og sin profesjonelle integritet. Sentralt i det sakkyndige arbeidet er å utrede barns fungering og hva som skal til for å sikre barnet en god ut vik ling og helse i det videre ut vik lings forløp. Dette krever 1037
Eiendom: Fremdeles blir det biologiske «eiendomsprinsippet» fremmet som «barnets beste», på stadig svakere faglig grunnlag, skriver Mette Sund Sjøvold og Haldor Øvreeide. Illustrasjonsfoto: YAY Micro god barnefaglig kompetanse og tilgang til relevante metoder. Spesialkompetanse om alder og ut vik ling etterlyses i liten grad. Sakkyndig utredning av en utagerende ungdom på 15 år krever annen kompetanse og andre metoder enn utredning av et lite spedbarn. Utredning av de minste krever spesifikk kunnskap om spedbarns og småbarns utvikling, spesifikke metoder, både for vurdering av barnets ut vik ling og av helse, samt av tilknytnings- og relasjonskvalitet. Ut fra dette må man kunne gjøre prognostiske vurderinger av foreldres omsorgsevne. Når det gjelder de minste barna, må grad av ut vik lings støtte vurderes før barnet viser åpenbare tegn på uopprettelig skade. Den lokale barneverntjenesten besitter nødvendigvis ikke kompetanse til å gjøre slike vurderinger. Spørsmålet er om vi har tilgjengelig sakkyndighet som kan gi kvalifiserte råd. 1038 103720 GRTID Psykologi 1310.indb 1038 Mengdetrening og døgnobservasjon Mengdetrening i et aktivt og sterkt fagmiljø bidrar til økt kompetanse enten målet er å bli en god hjernekirurg eller en god skiløper. Slik må det også være for at kompetanse og kvaliteten på det sakkyndige arbeidet skal kunne utvikles og styrkes. Spesialkompetanse oppnås med gjentatt klinisk erfaring med den aktuelle målgruppen. I saker hvor barnevernet vurderer det som aktuelt med sakkyndig utredning av spedbarns og småbarns omsorgssituasjon, vil det være gunstig at utredning skjer i uavhengige institusjoner der det er tilgang både på døgnobservasjon og ambulant utredning i et fagmiljø. Med den kunnskap vi har om omsorgsmiljøets betydning for spedbarnets utvikling, bør det også oftere være spørsmål om å sikre spedbarnet, samtidig som omsorgssituasjonen utredes. Både det lille spedbarnet og de nye foreldrene er i en sårbar livsfase. Det lille barnet betyr ofte håpet om et nytt og bedre liv for mange som tidligere har strevd med livet sitt. Omsorgsutredning i spedbarns- og småbarnsalder krever derfor både sikring av barnet og støtte og omsorg til foreldre mens utredning pågår. Dette vil kunne ivaretas i et tverrfaglig miljø med kompetanse både på spedbarnsomsorg, miljø- og familieterapi, samt relevante psykologiske teorier og metoder. Forankring i gode fagmiljøer Sakkyndig utredning av små barn er dessuten medmenneskelig svært utfordrende. Det er en stadig balansering hos den sakkyndige mellom sympati med foreldre som strever, og en kvalifisert barnefaglig vurdering av om barnet kan få sine om- 24.09.13 10:39
Barnesakkyndighet Så godt som ingen har forsket på barnesakkyndiges arbeid. Judith van der Weele kan bli historisk. Endelig bittelitt forskning på sakkyndige Tekst: Øystein Helmikstøl ta initiativ overfor universiteter og rele- barnesakkyndighet ved norske universi- vante forsk ningsinstitusjoner for å styrke e kyndig arbeid. BARNEOMBUDET MENER Et enstemmig utvalg 1 slo alarm om dette i tet, og understreket at forsk ning på dette tidsskrift for norsk psykologforening 2013 50 Alarm. Igjen: Ingen forsker på sakkyndi- psykologers arbeid med barnevernssaker eller på barnesakkyndigrollen generelt. Ingenting skjedde en utredning for Barne- og likestillingsdepartementet i 2006. Utvalget, ledet av psy- feltet er en viktig del av fagutvik lingen og kolog Haldor Øvreeide, var bekymret over at det ikke finnes noen hovedstillinger i 1. Øvreeide-utvalget: NOU 2006: 9 «Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernsaker» kvalitetssikringen. Utvalget foreslo at Barne- og likestillingsdepartementet skulle det akademiske grunnlaget for barnesak- Dagens register over sakkyndige bør Barne-, likesti lings- og inkluderingsdepartementet bør jevnlig arrangere synliggjøre hvilke spesifikke kvalifikasjoner den sakkyndige har. Registeret oppdateringskurs for sakkyndige. Det bør også vise om sakkyndige har fått bør sti les som vilkår at sakkyndige deltar på disse kursene for fortsatt å stå i trening i anerkjent samtalemetodikk som er tilpasset samtaler med barn. sakkyndigregisteret. Det må være mulig å bli fjernet fra Dommeren bør som hovedregel velge en registeret. Registeret må opp dateres jevnlig. sakkyndig som står oppført i sakkyndigregisteret. Hvis man velger en annen sakkyndig, må dette særlig begrunnes. Temasak DISKUTERER SAKKYNDIGHET: Barneminister Inga Marte Thorkildsen inviterte i juni til seminar om sakkyndighet. Foto: E. Johansen, BLD Kilde: Barneombudet.no, rapporten «Barnas stemme stilner i stormen». Ragnar Kværness Spesialist i klinisk psykologi barn og unge ne kommer fra en kultur der øyekontakt DEBATT: BARNESAKKYNDIGHET Judith van der Weele forteller i Psykolog Mener van der Weele at barn med en slik en psykolog. gi og psykologi enn «vi» har? Eller mener vise underdanighet og fryktbasert «re til at van der Weele gjør, at lite øyekondre de voksnes patriarkalske autoritet? tidsskriftets juliutgave at hun vil bruke kulturell bakgrunn har en annen biolo forsk nings midler til å finne ut om barnesakkyndige mestrer noe hun kaller hun at blikkontakt mellom barn og om «krysskulturelt perspektiv». Hun forsøker å illustrere begrepet med et sitat fra en sakkyndigrapport der den sakkyndige være skadelig for barn? for forsk ningen sin: hun vil bekjempe det å slå barn. Mener van der Weele at denne i hun kaller «faglig etnosentrisitet». Det er samspill med småbarn er preget av fysisk kontakt, ikke øyekontakt», ifølge van der var (og er) skadelig? Men skal den være nyttig, må den baseres Weele. på fag, ikke ideologi. l til folkegrupper og kulturer der barn skal rkvaerness@yahoo.com problematiserer at mor og barn har lite øyekontakt. Ifølge van der Weele avslører vedkommende dermed «lite kritisk refleksjon rundt vestlig psykologisk teori». Det finnes nemlig «steder i verden hvor Hva mener hun egentlig? Sikter hun 705 Temasak Magasinet Magasinet Sakkyndigrollen må kvalitetssikres bedre SLÅR ALARM IGJEN: Leder av Barnesakkyndig kommisjon An-Magritt Aanonsen er bekymret over mangelen på forskning om sakkyndigrollen i Norge. Foto: E. Johansen, BLD VIL FORSKE: Psykologspesialist Judith van der Weele er bekymret over psykologers kompetanse minoritetsfamilier. Nå vil hun forske på sakkyndigrapporter. Foto: Privat An-Magritt Aanonsen Så skjedde det ingenting. Jeg håper på penger til et forprosjekt lene er positive. An-Magritt Aanonsen applauderer. Jeg synes det er veldig positivt at hun vil forske på minoritetsfamilier. Hun har at Øvreeide-utvalget la fram sine forslag. Sakkyndighetsarbeidet og de sakkynlederen. Vurderinger rundt oppdragelse og minoriteter er komplekse, mener van der Weele, noe som helst for å få forsk ning på dette Professor Teigen gjør meg en glede ved feltet, sier Aanonsen. En sakkyndig kan for eksempel skri- å vise at han leser mine små språktips i Tidsskriftet, men en altfor stor ære når han vil gi meg rollen som deus ex nings miljøene. machina, guden i det antikke drama som blir firt ned fra loftet for å løse en nings prosjekter hvis du ikke har et forsk - Det kan oppfatte som respektløst og invaderende med øyekontakt. Og hvordan floke som menneskene ikke greier å nings miljø å støtte deg til, sier Aanonsen, løse selv. og framhever metodikk som et viktig område å forske på. Men jeg kan jo slå følge på Teigens egen vei til løsningen: Finn på en unik yrkestittel. Det unike kan være et portene. Ikke minst å se på dem som har forledd: sivilpsykolog, diplompsykolog, klart å gjøre dette på en god måte. Vi sak- masterpsykolog, allmennpsykolog e ler en etterheng tilføyelse: psykolog der Weele. 1. klasse, eventuelt psykolog 2. klasse. Det må da finnes noe brukbart som er ter s. 705). psykologer bryter fagetiske regler på dette feltet ved at de ikke tar hensyn til egne entydig og dertil seriøst? Det stemmer for øvrig ikke at ikke faglige begrensninger og til kulturell kon- hvem som helst kan kalles psykolog, Etter det Psykologtidsskriftet kjenner til, plert med utallige andre, sier Skuterud. e ler ka le seg selv det. Så lenge de er det så godt som ingen forsk ning på bar- refleksjon rundt vestlig psykologisk teori, nings midler. Men fagsjef Anders Skuterud ikke gir seg ut for profesjonelle og mener van der Weele. vil tjene penger på det, er det fritt reeide-utvalget fant i 2006 var en avhandling av Kirsten Sandberg, nå jussprofessor Psykologforeningen kan forsøke å få andre En god del av det vi lærer om livet og under lupen. fram. Enhver tenkelig tittel kan ha et liv utenfor profesjonen. barneverntjenestene faktisk fungerer. l Et par passende sitater: «Det en bunke sakkyndigrapporter da hun fortriske. Vårt bidrag vil være å tydeliggjøre ønskede forsk nings oppgaver og på ulike må- er Viljen, som det gælder» (Ibsen, Van der Weele sier at hun er glad for at Brand, 2. handling), og «Gaaer nevernet i 2003. hen, I Skab halse, og forliger muntre til ut vikling av feltet. Skuterud. LES MER: Sagen» ( Holberg, Den politiske Kandestøber, V, 2). barn og foreldre opplever sakkyndigarbeige anbefalinger og om de sakkyndige tar i litteratur. bruk ny kunnskap på feltet. tidsskrift for norsk psykologforening 2013 50 Det sier An-Magritt Aanonsen, leder i Barnesakkyndig kommisjon (BSK) til diges virksomhet ville styrket seg med ten ikke finnes forsk ning her. Og det er som vil finne ut om barnesakkyndige tivt liten interesse og initiativ fra forsk- som et problem. Men det finnes steder Det er vanskelig å få støtte til forsk- Jeg ønsker å se på hvordan sakkyndige drøfter disse problemstillingene i rap- Marte Thorkildsen nylig etterlyste også barneombud Anne Lindboe forskning om sakkyndighet. Barneombudet fyrte av en bredside med kritikk mot dagens Psykologspesialisten mener norske Disse spørsmålene kunne vært sup- Han understreker at det ikke bare er det sakkyndige arbeidet som bør settes grollen velkommen, og han framhever at Vi vet forbausende lite om hvordan mene i kommisjonen ikke har hatt god nok oversikt over forsk ning i feltet, for det, om rapportene opplyser nemnd og som involverer minoritetsfamilier. Hun eksempel om krysskulturell ut viklings- retten på en god måte, om det gis rikti- har søkt om støtte fra Nasjonal kompe- Psykologtidsskriftet. Kommisjonen hun leder gjennomgår alle sakkyndigrapporter i barnevernssaker, og ble opprettet etter mer og bedre forsk ning på norske forhold. Det er svært bekymringsfullt at det nes- alvorlig at departementet ikke har gjort Hun sier at det så langt har vært rela- På et seminar hos barneminister Inga sakkyndighetsarbeid (se boks med punk- Historisk psykolog-forskning nesakkyndigrollen i Norge. Det eneste Øv- ved Universitetet i Oslo. Hun analyserte sket på oppheving av omsorgsvedtak i bar- kan bli historiens første psykolog som for- Nå ser det ut til at Judith van der Weele sker på barnesakkyndigrollen i Norge. Ideen hennes er å se på 50 sakkyndigrapporter tanseenhet for minoritetshelse (NAKMI). 706 i høst og rapportanalyser i 2014, og signa- vært i kontakt med oss om dette, sier BSK- «Mor og barn har lite øyekontakt» drøfter dette i et krysskulturelt perspektiv. ve at «mor og barn har lite øyekontakt», i verden hvor samspill med små barn er preget av fysisk kontakt, ikke øyekontakt. løses vurderinger av dysfunksjonalitet? kyndige jobber jo lite sammen, sier van tekst. Utdanningen inneholder lite kritisk psykologien er ikke allmenngyldige, uni- Men jeg har merket meg at medlem- verselle fenomener. Vi er faglig etnosen- Barnesakkyndig kommisjon ønsker å opp- psykologi og krysskulturell tilknytnings- spekt» ved å vike blikket? Der barn som ser de voksne inn i øynene, anses å utfor Vil få på plass penger sorgsgiver generelt sett er uvesentlig i utvik lingen av sentrale ferdigheter som tilknytning og sosialt samspill? Utelukker Bør også se på barnevernet van der Weele at kulturell praksis også kan I Norge var det frem til 1972 eksplisitt Psykologforeningen forvalter ingen forsk - tillatt, og for mange sett på som en plikt, høyeste grad kulturbaserte praksisen ikke i foreningen hilser forsk ning på sakkyndi- organisasjoner til å støtte krav om forskning. ter arbeide for at disse blir realisert, sier Fagsjefen ønsker forsk ning om hvordan Når man skal vurdere betydningen av lite øyekontakt mellom foreldre og barn, er det selvfølgelig relevant om foreldre Barneministeren er bekymret over flere sider ved sakkyndighetsfeltet. Forskning er avgjørende for å sikre at sakkyndigarbeid blir gjort på en måte som bes tar hensyn til barna. Vurderingene som gjøres av sakkyndige, skal være kunnskapsbaserte, og derfor må vi styrke utdanningsinstitusjonene på dette feltet. Det sier barneminister Inga Marte Thorkildsen. Psykologtidsskriftet intervjuet henne i etterkant av seminaret hun inviterte til i juni. - Vi ser nå på hvordan vi kan få på plass midler til forskning, sier Thorkildsen. Barneministeren opplyser også at en evaluering av ordningen med Barnesakkyndig kommisjon vil komme i løpet av året. Der vil departementet blant annet se på kommisjonens sammensetning. I dag er det 13 psykologspesialister og to barnepsykiatere som sitter i Barnesakkyndig kommisjon. Det kan for eksempel tenkes at vi bør ha inn jurister og andre faggrupper i Barnesakkyndig kommisjon. over flere sider ved sakkyndighetsfeltet. som ikke legger skjul på at hun er bekymret Departementet vil også se på dagens Målet må være et mer barnevennlig klageordning på sakkyndige psykologer. system, enten det gjelder saker ut fra barneloven eller barnevernloven. Vi må også bryte Det er mulig at vi trenger et offentlig klageorgan for sakkyndige, sier Thorkildsen, ned skottene me lom de to lovene. Tips? Send til oystein@psykologtidsskriftet.no. Les mer om sakkyndighet og forskning på: www.dagsavisen.no/nyemeninger/ ohelmikstol/ FOTO: FLICKR.COM/ARBEIDERPARTIET Skrivetips Svar til Karl Halvor Teigen I juniutgaven ber Karl Halvor Teigen meg svare på ett av vår tids virkelig store og brennende språkspørsmål: Når kan man bruke betegnelsen psykolog? Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap er tabuisert. Men å mene, som det ser ut takt ikke er noe problem, er underlig fra Utelukker Judith van der Weele at kulturell praksis også kan være skadelig for barn? Van der Weele forteller om en ambisjon på tide med forsk ning på sakkyndighet. 707 863 Hovedtyngden av barnemishandling og vold i familier rammer barn under fem år, samtidig som de da er mest sårbare sorgsbehov dekket hos disse foreldrene. Dette er en krevende, men nødvendig balansegang som både er faglig og følelsesmessig utfordrende. I en institusjonell ramme med tilgang på faglig og kollegial støtte vil slike dilemmaer lettere bli både utfordret og ivaretatt enn når private sakkyndige jobber alene. Gevinsten ved å sikre gode omsorgsbetingelser for barn så tidlig som mulig er stor både for det enkelte barns psykiske og fysiske helse på kort og lang sikt, og for samfunnet som helhet. Det vanskelige er å vite hva som er rett å gjøre, tidlig nok, for det enkelte barn. Til det trengs kvalifiserte sakkyndige som har faglige, metodiske og kollegiale rammer for å utføre arbeidet. Robuste utrednings- og fagut viklings miljøer må bygges opp, og de få som allerede finnes, må styrkes. De rettslige sakkyndighetsfunksjonene bør knyttes til slike miljøer som kan yte både ambulante og institusjonsbaserte utredninger med betryggende sakkyndig kvalitet. Dessverre skjer det motsatte. Muligheten for institusjonell utredning av og støtte til spedbarns- og småbarnsfamilier er blitt redusert gjennom nedskjæring i bruk, og ved nedleggelse av institusjoner. De sakkyndige spørsmålene rettes til fagpersoner uten institusjonell tilknytning. Det blir da vanskelig å få sikret kompetent faglig innsyn i de livsbetingelsene noen spedbarn lever under. Dette sannsynliggjør at spedbarnsfamilier i risiko ikke får den hjelpen de har behov for, og at stadig flere småbarn lever for lenge under skadelige miljøbetingelser. Det er behov for et snarlig videre utviklingsarbeid med sakkyndighetsrollen, hvor en ser både på den sakkyndiges spesifikke kompetanse og på institusjonelle og organisatoriske rammer for å kunne utføre sakkyndige oppdrag. Slik kan flere små barn få sine utviklingsbehov og rettigheter oppfylt på et faglig betryggende grunnlag. l Samer, muslimer og sånn Judith van der Weele må få hjelp med presisjonsnivået når hun skal forske på sakkyndiges kultursensitivitet. Ragnar Kværness, Psykologspesialist : Barnesakkyndighet I oktoberutgaven av Psykologtidsskriftet skriver Judith van der Weele at hennes «ståsted i dag er en ikke-relativ holdning til overgrep med vekt på barnets opplevelse heller enn omsorgsgivers intensjon». Det lille ordet «i dag» innebærer formodentlig at hun går vekk fra en tidligere relativistisk posisjon. En relativisme hun nå advarer mot fordi «Frykten for å være rasistisk ( ) kan føre til handlingslammelse hos en utreder». Kulturvern kan være godt barnevern Vi trenger ikke etnosentriske eller kulturrelativistiske ideologer, men fagfolk som er trygge på komplekse vurderinger. Judith van der Weele, psykologspesialist klinisk voksen DEBATT: BARNESAKKYNDIGHET om barnesakkyndighet og forskning, og Ragnar Kværness skrev i augustutgaven et debattinnlegg der han reagerer på noen av Det er overraskende at Kværness, en spesialist i barne- og ungdomspsykologi, reagerer på viktigheten av å sette psyko- tekst for å forstå dem, ettersom dette er noe som vektlegges verden over i forvalt- «Kulturelle formuleringer» cally shaped, including the DSM disor- DSM V har med dette bakteppet videreført «kulturelle formuleringer» som fulgte med DSM IV. Intervjuguiden skal bistå klinikere i vurderinger av komplekse (kulturelle) problemstillinger. Intervjuet inneholder en seksjon hvor klinikeren blant annet skal vurdere maktforholdet mellom klient og behandler. Våre egne etiske retningslinjer, som psykologer, sier også en del om varsomhet knyttet til kul- barnevern. Mange som har utviklet en bevissthet knyttet til kultur, vegrer seg for å satt for, har for mange medført både lavt forutsetninger. krenke den andres «kultur». Frykten for å turelle, klassemessige og kjønnsmessige 956 «Etnosentrisitet» Ett mål må være at kulturelle forhold ikke misforstås som omsorgssvikt, og at omsorgssvikt ikke misforstås som kultur. Her Jeg ble intervjuet av Psykologtidsskriftet er det utfordringer på mange plan, for ekdre en fagperson i å gjøre nødvendige vur- uttalelsene mine. er et samfunnsfaglig begrep og ikke mitt vern» slett ikke barnevern. påfunn. Det beskriver hvordan våre egne ring av overgrep mot barn. Man vil kunne logiske fenomener inn i en kulturell kon- en kultur som har vært heterofilt privilegert, nå er dette endret takket være en ty- kan medføre «falskt positiver»: overidentining, helsepraksis og diagnose. fisering av overgrep. Her vil intervensjoner rofil dominans. DSM V sier: «All forms of distress are lo- dens nettverk. Mitt ståsted i dag er en ikkeders» (APA, 2013, s 758). sempel knyttet til håndtering av kulturelt relative og kulturelt absolutte perspektiver på oppdragerpraksis. «Etnosentrisitet» perspektiver ses på som allmenngyldige. Et eksempel på norsk oppgjør med etnosentrisme er ut vik ling av en kjønnet forståelse av virkeligheten. Vi har også hatt deliggjøring av etnosentrisiteten av hete- Ragnar Kværness mener tilsynelatende at samme handlinger eller atferd betyr det samme i alle kulturer, og at det alltid må forstås likt «Kulturvern» Kulturvern kan være alt annet enn godt være rasistisk i holdning eller diskriminerende i praksis kan føre til handlingslammelse hos en utreder. Vekt på kulturelle tradisjoner (for eksempel norske foreldres drikkevaner når barn er til stede, eller vold som intendert god oppdragelse) kan hin- deringer av barnets beste. Da er «kultur- Faren med relativisme er undervurde- betegne (skadelig) kulturell praksis som naturlig, og man vil dermed kunne bagatellisere overgrep og vi får følgelig «falskt negativer». Absolutte verdier hos en utreder også skade det unike barnet, familien og relativ holdning til overgrep med vekt på barnets opplevelse heller enn omsorgsgiverens intensjon. Samtidig anvender man en relativistisk tilnærming i vurdering av hjelpetiltak, med vekt på endringsteorier, på familiens dilemmaer, og på oppbygging av en sterk allianse med klientene. Og ja, «kulturvern» kan være svært godt barnevern. Bare spør samiske historikere om norsk praksis i nær fortid. Assimileringspraksisen som samiske barn ble ut- selvbilde, marginalisering og skam knyttet til biologisk opphav. Er vi varsomme Fantasifullt Så fint. Da er vi enige. Og hadde van der Weele bare brukt litt av den «avanserte analysekompetansen» hun skriver psykologer har, ville hun nok oppdaget det. Da ville hun forstått at det jeg skrev i septemberutgaven, slett ikke var noen protest mot «viktigheten av å sette psykologiske fenomener inn i en kulturell kontekst for å forstå dem». Og at jeg heller ikke mener at «samme handlinger eller atferd betyr det samme i alle kulturer og at det alltid må forstås likt», slik hun fantasifullt nok påstår jeg gjør. Tvert imot ville hun antagelig fått med seg at jeg skriver det som er selvfølgelig for de fleste: kunnskap (også) om en persons kulturbakgrunn for eksempel om tabuer mot øyekontakt har betydning for å forstå en person og handlingene hennes. Hvilke «krefter»? Dessverre utfordres van der Weeles nye mellomposisjon idet hun forsøker å bli konkret. Hun velger å sammenligne norske myndigheters overgrep mot samiske barn i fornorskingens navn i tidligere tider med hva barn av muslimske foreldre utsettes for i dag. For, i henhold til den fremtidige forskeren van der Weele, finnes det kanskje «krefter» som utsetter muslimske barn for skader tilsvarende det de samiske barna ble utsatt for. Vet van der Weele noe vi andre ikke vet? Finnes det «krefter» med planer og makt til å frata de muslimske barna omsorgspersonene utelukkende på grunn av foreldrenes kultur og religion? Jeg ønsker bevilgende myndigheter og Judith van der Weele lykke til med forsk ningen på sakkyndiges kultursensitivitet. Men jeg håper van der Weele får hjelp med presisjonsnivået. l nok i møte med sårbare grupper? Mon tro om muslimske barn i dag utsettes for samme krefter som samiske barn har blitt møtt med før? Og kan vi, ved kartlegging av barnas kulturelle leveverden, oppdage Finnes det her kilder til resiliens? ressurser som ellers ville ha forblitt skjult? Mon tro om muslimske barn i dag utsettes for samme krefter som samiske barn har blitt møtt med før? HISTORISK FORSKNING: Psykologspesialist Judith van der Weele sa i juli at hun er bekymret over psykologers kompetanse om minoritetsfamilier. Hun kan bli første psykolog som forsker på barnesakkyndige i Norge. Kulturvern eller barnevern? Forsk ning på sakkyndighet må baseres på fag. Ikke ideologi. REAGERTE PÅ INTERVJU: Psykologspesialist Judith van der Weele kan bli første psykolog som forsker på barnesakkyndige i Norge, og ble intervjuet om dette i juli. Ragnar Kværness reagerte i etterkant på uttalelser van der Weele kom med i intervjuet. meg i juliutgaven var kun en illustrasjon på noe som kan mistolkes i kultu- ikke forsknings messig belegg for å hev- Vi trenger fagfolk som er trygge på sjoner i vurderinger sikrer vi både den trykk for dårlige omsorgsevner. Mindre komplekse vurderinger, ikke etnosentriske eller kulturrelativistiske ideologer. enkeltes menneskerettigheter og frem- øyekontakt kan bety, men trenger ikke å mer grunnlag for trygg oppvekst. Det er Jeg ønsker gode systematiske drøftinger samspill. Kværness mener tilsynelatende samme i alle kulturer, og at det alltid må ne. Jeg vil ha beskrivelser på hva som er universelle og kontekstuelle faktorer for annet enn ideologi. l standpunkt. av dysfunksjonalitet, som er etterprøvbare for dem som skal ta beslutninge- problemer. Forskning på sakkyndighet, forstås likt. Det er uttrykk for nettopp Det er ikke et faglig, men et ideologisk utdanningen en avansert analysekompetanse. Ved å trekke inn flere dimen- god utvikling. Psykologer har i kraft av en del av vår kjernekompetanse og hindrer oss i overforenkling av komplekse kultur og etnisitet knyttet til omsorg er i sentrum av psykologisk teori og er alt KULTURVERN ELLER BARNEVERN? Psykologspesialist Judith van der Weele sa i et intervju med Psykologtidsskriftet i juni at hun er bekymret over psykologers kompetanse om minoritetsfamilier. Intervjuet har ført til debatt om barnesakkyndighet. Øyekontakt Øyekontakt-eksemplet i intervjuet med rell kontekst. Så vidt meg bekjent er det de at manglende øyekontakt alltid er ut- bety, verken underdanighet eller et skadet at samme handlinger eller atferd betyr det den faglige etnosentrisitet jeg kritiserer. 957 1039
Kronikk ert 948 Karine Skaret, denne månedens kronikkforfatter, er profesjonsstudent i psykologi ved Universitetet i Oslo, og sentralstyrevara i Fremskrittpartiets ungdom (FpU). Sammen med Svein Øverland, Arnulf Kolstad, Else-Marie Molund, Ole Jacob Madsen og Siri Erika Gullestad er hun invitert av Psykologtidsskriftet som fast kronikør. Neste måned: Svein Øverland. Har hjernen din allerede bestemt hva du skal stemme? Hvor mye har egentlig politikernes innsats i valgkampen å si for hvem du stemmer på? Er våre politiske sympatier mer styrt av strukturer i hjernen enn av rasjonelle vurderinger? Stemmer du Arbeiderpartiet fordi besteforeldrene dine gjorde det, og fordi din mor og far gjorde det? Eller stemmer du Høyre fordi alle naboene og vennene dine gjør det? Eller er det aktiviteten i amygdala og mengde grå materie i «anterior cingulate cortex» (ACC) som velger for deg? Som politiker i et valgår burde jeg vel egentlig bruke denne gode spalteplassen til å fortelle deg hvorfor du skal stemme Fremskrittspartiet 9. september. Men jeg regner med at du allerede vet at Frp har den beste helsepolitikken, som vil gjøre livet lettere for deg som psykolog og for dine pasienter. Nok politisk snikksnakk. Det jeg vil bruke denne kronikken til, er å reflektere rundt en del ny forsk ning om sammenhengen mellom hjernestruktur, kognitiv prosesseringsstil og politisk orientering. Dette er det så vidt meg bekjent ikke gjort noe forskning på i Norge. Likevel er det noen studier fra utlandet som har interessante implikasjoner. Amodio et al. var i 2007 de første som utførte en studie der de så på sammenhengen mellom individuelle forskjeller i politisk orientering og grunnleggende nevrokognitive mekanismer. De fant at personer med en konservativ politisk orientering har en strukturert, fastlagt og mindre fleksibel kognitiv prosesseringsstil enn personer med liberal politisk orientering. Liberale responderer mer på ny, kompleks og tvetydig informasjon. I 2011 gjennomførte Kanai et al. en studie hvor de så på sammenhengen mellom konkrete hjernestrukturer og politisk orientering. Det at liberale er mer sensitive for ny og kompleks stimuli, kan reflekteres i forhøyet nevrokognitiv aktivitet i anterior cingulate cortex(acc). Ved bruk av MR fant forskerne at personer med en liberal politisk orientering, i motsetning til konservative, har større volum av grå materie i ACC. Tidligere studier har vist at konservative responderer på truende situasjoner med mer aggresjon enn liberale, og at de er mer sensitive for truende ansiktsuttrykk. Denne forhøyede sensitiviteten for emosjonelle uttrykk antyder at individer med en konservativ politisk orientering har større aktivitet i for eksempel amygdala enn personer med en liberal politisk orientering. Kanai et al. fant at økt volum av grå materie i amygdala var signifikant korrelert med konservativ politisk orientering. Fra funnene i disse studiene kan man derfor trekke noen interessante slutninger. Det er tenkelig at personer med mer grå materie i ACC har større kapasitet til å tolerere usikkerhet og kognitive konflik Valganalyse Psykisk helse har fått for liten plass i årets valgkamp. Maria Serafia Fjellstad, kommunestyrerepresentant for Venstre i Harstad, i Harstad tidende 16. september Helsesøstre Bruk mest mulig til å øke antallet helsesøsterstillinger [ ] I stedet for hva? For eksempel stillinger for psykologer eller andre som vil inn i tjenesten. Signalene fra barn og unge er at de først og fremst vil ha flere helsesøstre. Astrid Grydeland Ersvik, leder i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe for helsesøstre, kommenterer statsbudsjettlekasjen om 180 millioner kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Sykepleien.no 6. september FØR VALGET: Bestemmer hjernen hva du stemmer? spurte en av Psykologtidsskriftets kronikører, Karine Skaret, i septemberutgaven. Kronikk på laveste nivå Redaksjonen i Psykolog tidsskriftet må snarest beklage at propaganda for Fremskritts partiet kom på trykk. Fredrik Gustafsson, Psykolog : Psykologtidsskriftet Jeg er psykolog på Haugesund sjukehus og fikk sjokk da jeg begynte å lese septemberutgaven av Psykologtidsskriftet. I kronikken, skrevet av psykologistudent og FrPtopp Karine Skaret, står det noen rare setninger. Tydeligere direktereklame for et parti har jeg sjelden sett i en vanlig avis, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få se noe lignende i mitt eget fagtidsskrift! Jeg antar at leserne og redaksjonen allerede er bevisst på hva det står, men hvis ikke er det bare å lese: «jeg regner med at du allerede vet at FrP har den beste helsepolitikken». Og i siste setning står det: «Stem FrP den 9. september!». Jeg regner med at redaksjonen tar tydelig og offentlig avstand fra dette! I tillegg ønsker jeg at redaksjonen vurderer om Skaret er uegnet som fast kronikør. l Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få se noe lignende i mitt eget fagtidsskrift! Alkohol Frp bør ikke få gjennomslag for én ting, sier Kari Lossius ved Bergensklinikkene, om alkoholpolitikken i en ny regjeringserklæring. To dager før valget lanserte de fire ikke-sosialistiske partiene et løft for rusomsorg og psykisk helse. Samtidig har flere av dem en liberal holdning til alkohol. Det er et paradoks. Det er alkohol som er den største helsepolitiske utfordringen i dag, sier klinikkdirektør Kari Lossius ved Bergensklinikkene. Dagen 16. september Løfter Mental Helse har laget en liste med løfter som ett eller flere av de borgerlige partiene har kommet med i valgkampen. Blant annet har partiene sagt at de vil inkludere psykisk helse i finansieringsordningen for samhandlingsreformen, innføre en ny opptrappingsplan for psykisk helse og opprettholde tilbudet i spesialhelsetjenesten i en overgangsperiode, samtidig som kommunene sikres ressurser til å bygge gode tilbud lokalt. Mentalhelse.no 13. September 1040