Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr. 45/2001 ISSN-nummer: 0808 5544 Trykkeri: Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris: 120, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 38 14 22 00 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord I 1991 utarbeidet Agderforskning på oppdrag fra Vest-Agder Fylkeskommune en oversikt over utvalgte sentrale data og foreliggende statistikk som kunne fortelle noe om kvinners situasjon i fylket. Rapporten ble kalt Kvinner i Vest-Agder. En oppdatert utgave av denne rapporten kom i 1993. På oppdrag fra Sørlandet i 100 har rapporten nå blitt oppdatert på nytt, og denne gangen er begge Agderfylkene tatt med. Denne reviderte utgaven skal, gjennom å tilby en samlet oversikt over relevant statistikk, bidra til å synliggjøre og aktualisere kjønns-/likestillingsproblematikken i forskningsprogrammet Verdiskaping 2010 Agder. Oppdraget inngår som et ledd i arbeidet til Verdiskapingsalliansen på Agder. Ellers har denne rapporten stort sett samme kapittelinndeling som de tidligere utgavene, men med en del tilleggstemaer. Hovedvekten ligger fremdeles på forhold relatert til kvinners tilknytning, og potensielle tilknytning, til arbeidslivet og andre deler av den offentlige sfære. Vi har prøvd å følge opp tabellene i de tidligere rapportene, men på grunn av omlegginger av en del av SSBs statistikk, har ikke det alltid latt seg gjøre. En del av tabellene har ulike sammenligningstidspunkt, noe som har bakgrunn i hvilke data som var tilgjengelige. Hovedvekten av statistikken er hentet fra SSBs nettside www.ssb.no. Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Kristiansand juli 2001 i

Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III TABELLOVERSIKT... IV SAMMENDRAG...VII 1 MANDAT... 1 2 OVERSIKT OVER RAPPORTEN... 3 3 SSBS LIKESTILLINGSINDEKS... 5 4 BEFOLKNING, FOLKETALL OG FLYTTINGER... 9 4.1 Utviklingen i folketallet i kommunene... 10 4.2 Kvinneandel... 12 4.3 Flytting... 14 4.4 Fremskrivning av folkemengden... 16 5 FAMILIEFORHOLD OG BARNETILSYNSORDNINGER... 21 5.1 Barnehagedekning... 21 5.2 Kontantstøtte... 23 5.3 Fruktbarhet... 24 5.4 Familietyper... 25 6 ARBEIDSMARKED OG SYSSELSETTING... 27 6.1 Arbeidstakere... 27 6.2 Sysselsatte... 29 6.3 Kvinner i arbeidsstyrken... 30 6.4 Arbeidstid... 31 6.5 Kvinner og arbeidsledighet... 33 6.6 Ulønnet arbeid... 36 7 UTDANNING... 39 7.1 Høyere utdanning... 39 7.2 Elever i videregående skole... 40 8 REPRESENTASJON I POLITISKE ORGAN... 43 9 TRYGD... 47 10 HELSE/BRUK AV HELSETJENESTER... 49 LITTERATURLISTE... 50 FOU-INFORMASJON... 51 iii

Tabelloversikt Tabell 3-1. Kommunene i Vest- og Aust-Agder, rangering på SSBs likestillingsindeks, 2000 (tall fra 1998 og 1999)... 6 Tabell 3-2. Fylkesrangering i forhold til SSBs likestillingsindeks 2000... 7 Tabell 4-1. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall. Vest-Agder... 9 Tabell 4-2. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall. Aust-Agder... 10 Tabell 4-1. Folketallet i kommunene i Vest-Agder 1975-2001... 11 Tabell 4-2 Folketallet i kommunene i Aust-Agder 1975-2001... 12 Tabell 4-1 Kvinneandel i aldersgruppen 20-39 år og andel personer over 67 år. Vest-Agder, 1. januar 2001... 13 Tabell 4-2 Kvinneandel i aldersgruppen 20-39 år og andel personer over 67 år. Aust-Agder. 1. januar 2001... 14 Tabell 4-1. Nettoflytting i Aust-Agder med kommuner 1995 og 1999... 16 Tabell 4-1. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Vest-Agder, 1999-2020... 17 Tabell 4-2. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Aust-Agder, 1999-2020... 18 Tabell 5-1. Barnehagedekning i prosent, totalt og for heldagsplasser, 1989 og 1999... 21 Tabell 5-2. Barnehagedekning i kommunene i Vest-Agder, 1989-1999... 22 Tabell 5-3. Barnehagedekning i kommunene i Aust-Agder, 1989-1999... 23 Tabell 5-1. Barn med kontantstøtte, 2000... 24 Tabell 5-1. Samlet fruktbarhetstall 1971-1999... 24 Tabell 5-1. Familietyper i prosent, 1. januar 2000... 25 Tabell 5-2. Personer, etter familietype, 1. januar 2000... 25 Tabell 6-1. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Vest-Agder, 1998-2000... 27 Tabell 6-2. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Aust-Agder, 1998-2000... 28 Tabell 6-3. Arbeidstakere etter alder og kjønn, 2000. Prosent... 28 Tabell 6-1. Utvikling i antall sysselsatte 1999-2001. Prosent... 29 Tabell 6-1. Kvinner i arbeidsstyrken i landet totalt, 1985-2000... 30 Tabell 6-2. Arbeidsstyrken totalt og etter kjønn i prosent av befolkningen, 2000... 30 Tabell 6-1. Kvinnelige og mannlige arbeidstakere etter arbeidstid, 4. kvartal 2000. Prosent... 31 Tabell 6-2. Arbeidstakere etter arbeidstid 2000, kommuner i Vest-Agder. Prosent... 32 iv

Tabell 6-3. Arbeidstakere etter arbeidstid 2000, kommuner i Aust-Agder. Prosent... 33 Tabell 6-1. Registrerte arbeidsledige 16-66 år i Vest-Agder som andel av arbeidsstyrken, desember 2000... 34 Tabell 6-2. Registrerte arbeidsledige 16-66 år i Aust-Agder som andel av arbeidsstyrken, desember 2000. Prosent... 35 Tabell 6-1. Timer og minutter brukt til ulike aktiviteter, 1971-1991... 36 Tabell 7-1. Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning, Vest-Agder 1999. Prosent... 39 Tabell 7-2. Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning, Aust-Agder 1999. Prosent... 40 Tabell 7-1. Utvikling i antall elever i videregående skole, 1990-2000... 41 Tabell 8-1. Prosentandel kvinnelige representanter ved kommunestyrevalgene i Vest-Agder i 1999... 43 Tabell 8-2. Prosentandel kvinnelige representanter ved kommunestyrevalgene i Aust-Agder i 1999... 44 Tabell 8-3. Utvikling i prosentandel kvinnelige representanter ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene, 1983-1999... 45 Tabell 9-1. Erstattede sykepengedager pr sysselsatt. Arbeidstakere i arbeid, etter kjønn, 1996-2000 (foreløpige tall)... 48 Tabell 10-1. Andel kvinner og menn 16-66 år med ulike helseplager, 1995. Prosent... 49 Tabell 10-2. Andel kvinner og menn som har vært i kontakt med helsetjenesten de siste 12 måneder, 1998. Prosent... 49 v

Sammendrag Rapporten omhandler kvinners kår i Agderfylkene, og forsøker å sammenligne likestillingssituasjonen på Sørlandet med landet som helhet. Statistikken er hovedsakelig hentet fra SSB, og tall som sier noe om kvinners situasjon og muligheter sammenlignes - når det er mulig - med de samme tallene for menn. Det tematiske fokus er på utviklingen av kvinneandelen i befolkningen, på familieforhold og barnetilsynsordninger, og på kvinners situasjon i forhold til arbeidsmarked og utdanning. Kjønnsforskjeller i forhold til politisk representasjon, trygd og helse/bruk av helsetjenester blir også diskutert. vii

1 Mandat Mandatet fra oppdragsgiver for denne rapporten er: å lage en oversiktsrapport over likestillingssituasjonen med tilgjengelig statistikk og eventuell foreliggende forskning, å ta utgangspunkt i de tidligere kvinnestatistikkrapportene fra 1991 og 1993 (Agderforskning rapport nr 84/91 og 132/93), å inkludere begge Agderfylkene, og å sammenligne disse med landet for øvrig, å legge til eventuelt nye områder som belyser kvinners situasjon. 1

2 Oversikt over rapporten I kapittel 3 presenteres SSBs likestillingsindeks og de ulike kommunenes rangering på denne, mens det i kapittel 4 fokuseres på befolkning, folketall og flyttinger. Vi ser på utviklingen av folketallet i de ulike kommunene, og spesielt på utviklingen av andelen kvinner i befolkningen. SSBs befolkningsfremskrivninger benyttes for å belyse hvordan befolkningen som helhet og kvinneandelen i befolkningen vil være i år 2020. Kapittel 5 omhandler familieforhold og barnetilsynsordninger, med fokus på barnehagedekning, kontantstøtte, fruktbarhet og familietyper. I kapittel 6 belyses kvinners forhold til arbeidsmarked og sysselsetting. Her ser vi nærmere på utviklingen i antall kvinnelige arbeidstakere og sysselsatte, hvordan disse fordeler seg i forhold til alder, hvor stor andel av kvinner som regnes med i arbeidsstyrken, kvinners arbeidstid, og kvinner og arbeidsledighet. Vi har også med en kommentar om kvinners ulønnede arbeid. Kapittel 7 fokuserer på utdanning - både videregående og høyere utdanning. Kapittel 8 ser nærmere på kvinners representasjon i politiske organ, med fokus på kvinnelige kommunestyrerepresentanter og representanter ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene fra 1983 til 1999. I kapittel 9 diskuteres kjønnsforskjeller i forhold til trygd, mens kapittel 10 viser til menns og kvinners ulike helse og bruk av helsetjenester. 3

3 SSBs likestillingsindeks Statistisk sentralbyrå har for andre gang rangert kommuner og fylker i forhold til en likestillingsindeks. I en slik indeks sammenfattes ulike direkte og indirekte mål på likestilling, og den viser til i hvilken grad kvinner og menn deltar - eller gis muligheter til å delta - i politikk, utdanning og yrkesliv. De mål eller indikatorer som inngår i SSBs likestillingsindeks 2000 er: Barnehagedekning 1-5 år (1999) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (1999) Antall kvinner per 100 menn 20-39 år (1999) Kvinners/menns utdanningsnivå (1998) Kvinner/menn i arbeidsstyrken (1999) Kvinners/menns inntekt (1998) Indeksen har en maksimumsverdi på 4 og en minimumsverdi på 1 (4 betyr altså høy grad av likestilling, mens 1 betyr lav grad av likestilling). I tabellen nedenfor er kommunene i Vest- og Aust-Agder satt opp etter hvilken rangering de fikk. Det totale antall kommuner er 435. Som tabellen viser, havner mange av kommunene i Vest- og Aust-Agder på den nedre delen av skalaen. Bykle er et hederlig unntak på sin 6. plass, og denne kommunen har bra barnehagedekning og mange kvinner i aldersgruppen 20-39 år, hvorav mange har høy utdanning. Den har også mange yrkesaktive kvinner, samtidig som disse tjener bra i forhold til mennene i kommunen. Medregnet Bykle, er det imidlertid bare fem av Agderfylkenes til sammen 30 kommuner som befinner seg på den øvre halvdelen av listen (Bykle, Valle, Sirdal, Kristiansand og Åseral). Farsund er på sisteplass av kommunene i sør, og er nummer 424 av totalt 435 kommuner. Totalt sett kommer Aust-Agder på 3. siste plass i SSBs likestillingsrangering, mens Vest-Agder kommer på siste plass, noe vi ser i tabellen under. For Agderfylkenes del henger den dårlige plasseringen sammen med få barnehageplasser, lav andel av kvinner i lokalpolitikken, at mange kvinner er hjemmearbeidende og at de kjønnsmessige lønnsforskjellene er store. 5

Tabell 3-1. Kommunene i Vest- og Aust-Agder, rangering på SSBs likestillingsindeks, 2000 (tall fra 1998 og 1999) Indeks Barn hage dekn Andel kom. st.rep Kvin andel 20-39 Andel m høy utd Andel i arb styrk Inn Tekt Nr. Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 6 Bykle 3,6 4,0 2,0 4,0 3,5 4,0 4,0 101Valle 2,9 3,0 2,0 3,0 3,5 3,0 3,0 101 Sirdal 2,9 4,0 1,0 3,0 3,0 4,0 2,5 179 Kristiansand 2,6 2,0 3,0 4,0 2,5 1,5 2,5 205 Åseral 2,5 4,0 1,0 1,0 3,0 3,5 2,5 248 Arendal 2,3 1,0 2,0 4,0 2,5 2,5 2,0 248 Gjerstad 2,3 3,0 3,0 3,0 2,5 1,0 1,5 248 Bygland 2,3 3,0 1,0 1,0 4,0 1,5 3,5 248 Risør 2,3 2,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,5 248 Søgne 2,3 1,0 4,0 4,0 2,5 1,0 1,5 296 Flekkefjord 2,2 2,0 3,0 2,0 2,5 2,0 1,5 314 Vegårshei 2,1 1,0 1,0 4,0 3,5 1,0 2,0 314 Åmli 2,1 4,0 1,0 1,0 3,0 2,0 1,5 314 Mandal 2,1 2,0 2,0 3,0 3,0 1,0 1,5 336 Evje og Horn. 2,0 1,0 3,0 2,0 2,5 1,5 2,0 336 Audnedal 2,0 1,0 4,0 1,0 3,5 1,5 1,0 354 Grimstad 1,9 1,0 2,0 3,0 3,0 1,0 1,5 354 Froland 1,9 1,0 1,0 4,0 1,5 2,0 2,0 370 Songdalen 1,8 1,0 1,0 3,0 3,0 1,5 1,5 370 Lillesand 1,8 1,0 1,0 3,0 2,5 1,0 2,0 370 Iveland 1,8 4,0 1,0 2,0 1,5 1,0 1,0 370 Lindesnes 1,8 1,0 1,0 4,0 2,5 1,0 1,0 389 Birkenes 1,7 1,0 2,0 2,0 2,5 1,5 1,0 399 Marnardal 1,6 2,0 1,0 1,0 3,5 1,0 1,0 412 Tvedestrand 1,5 1,0 1,0 3,0 2,0 1,0 1,0 412 Vennesla 1,5 1,0 3,0 2,0 1,0 1,0 1,0 412 Lyngdal 1,5 1,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,0 412 Hægebostad 1,5 1,0 2,0 1,0 2,0 2,0 1,0 412 Kvinesdal 1,5 2,0 1,0 2,0 1,5 1,5 1,0 424 Farsund 1,4 1,0 1,0 2,0 2,0 1,0 1,5 Kilde: www.ssb.no/emner/00/02/10/likekom/tab-2000-12-18-02 Aust-Agder kommer dårligst ut når det gjelder andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter og andel kvinner i arbeidsstyrken. Ingen andre fylker har færre kvinner i kommunestyrene sine enn her. I tabell 3.1 kunne vi se hvilke kommuner som i 1999 hadde dårligst kvinneandel i sine kommunestyrer. 6

Tabell 3-2. Fylkesrangering i forhold til SSBs likestillingsindeks 2000 Indeks Barn hage dekn Andel kom. st.rep Kvin andel 20-39 Andel m høy utd Andel i arb styrk Inn tekt Fylke Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Oslo 3,4 3,0 4,0 4,0 2,5 3,5 3,5 Akershus 3,0 1,8 3,3 3,5 2,6 3,5 3,0 Buskerud 2,9 2,8 2,7 3,1 2,5 3,3 2,9 Finnmark 2,9 3,2 2,7 1,8 3,1 2,8 3,8 Sogn og Fjordane 2,8 3,3 2,5 2,1 2,9 3,3 2,8 Hedmark 2,7 2,8 2,4 2,9 2,7 2,6 2,9 Nord-Trøndelag 2,6 2,9 2,7 2,4 2,7 2,7 2,5 Oppland 2,6 2,7 2,3 2,6 2,7 2,6 2,7 Sør-Trøndelag 2,5 2,6 2,2 2,6 2,3 2,7 2,4 Telemark 2,5 2,6 2,2 2,9 2,8 2,4 2,3 Vestfold 2,5 1,5 2,5 3,4 2,6 2,4 2,5 Østfold 2,5 1,7 2,7 3,1 2,7 2,2 2,4 Hordaland 2,4 2,6 2,5 2,4 2,5 2,5 2,0 Nordland 2,3 2,8 2,4 2,1 1,9 2,0 2,7 Rogaland 2,3 2,0 2,1 2,5 2,8 2,7 1,8 Troms 2,3 2,6 2,6 1,7 2,0 2,1 2,9 Aust-Agder 2,2 2,1 1,7 2,7 2,7 1,7 2,0 Møre og Romsdal 2,1 2,3 2,3 2,0 2,1 2,0 2,0 Vest-Agder 1,9 1,7 2,0 2,3 2,5 1,6 1,5 Kilde: www.ssb.no/emner/00/02/10/likekom/tab-2000-12-18-01 Det som drar aller mest ned for Vest-Agder, er de store inntektsforskjellene mellom menn og kvinner. Ikke noe sted i landet tjener kvinner så mye mindre enn menn som i Vest-Agder. Ingen andre fylker har heller så få kvinner i arbeidsstyrken, samtidig som bare ett fylke, Vestfold, har dårligere barnehagedekning. Samlet sett viser SSBs likestillingsindeks at kvinner og menn er lite likestilte på Agder. 7

4 Befolkning, folketall og flyttinger På SSBs nettsider (www.ssb.no) finnes løpende informasjon om utviklingen av folkemengden i fylker og kommuner. Først vil vi se litt på hvordan folketallet er totalt sett i Vest- og Aust-Agder, og også i de enkelte kommunene. Vi vil også se på fordelingen av menn og kvinner i befolkningen. Tabellen viser fødselsoverskudd og nettoinnflyttinger i 1. kvartal 2001, og folkemengde 1. januar og 1. april 2001. Tabell 4-1. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall. Vest-Agder Fylke Kommune Folkemengde 1.1.2001 Endringer i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall Fødte Døde Føds- Inn- Ut- Nettooverskudtingetingeflytflytinnflytt. Folke tilvekst Folkemengde 1.4.2001 Vest-Agder 156 878 516 394 122 848 871-23 99 156 977 Kristiansand 73087 235 148 87 748 644 104 191 73 278 Mandal 13 329 37 39-2 101 133-32 -34 13 295 Farsund 9 625 23 34-11 34 116-82 -93 9 532 Flekkefjord 8 866 21 24-3 61 62-1 -4 8 862 Vennesla 12 220 53 31 22 119 101 18 40 12 260 Songdalen 5 528 27 16 11 83 105-22 -11 5 517 Søgne 9 096 26 15 11 113 111 2 13 9 109 Marnardal 2 194 9 8 1 20 23-3 -2 2 192 Åseral 867 5 7-2 9 8 1-1 866 Audnedal 1 571 6 6-8 4 4 4 1 575 Lindesnes 4 439 15 16-1 55 28 27 26 4 465 Lyngdal 7 129 23 14 9 69 83-14 -5 7 124 Hægebostad 1 643 6 11-5 16 14 2-3 1 640 Kvinesdal 5 547 20 18 2 25 48-23 -21 5 526 Sirdal 1 737 10 7 3 10 14-4 -1 1 736 Kilder: www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2001kl/kvart10 I de første 3 månedene av 2001 hadde Vest-Agder totalt en tilvekst i folketallet på 99 personer. Fraflyttingen til fylket oversteg tilflyttingen med 23 personer, og det var et fødselsoverskudd på 122 personer. I alt 10 av 15 kommuner i Vest-Agder opplevde nedgang i folkemengden 1. kvartal 2001, og Farsund var den kommunen som hadde den største nedgangen. Kristiansand kommune hadde størst oppgang i folketallet. Utkantkommunene hadde samlet sett en nettoinnflytting på -12 personer. Det var altså litt flere som flyttet fra enn til distriktskommunene i Vest-Agder. Situasjonen var den samme i bykommunene: De hadde samlet sett en nettoinnflytting på -11. 9

Tabell 4-2. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall. Aust-Agder Fylke Kommune Folkemengde 1.1.2001 Fødte Døde Føds. overskudd Endringer i 1. kvartal 2001. Foreløpige tall Inn- Ut- Netflyttingetingeflyttoinnflytt. Folketilvekst Folkemengde 1.4.2001 Aust-Agder 102 714 312 282 30 637 703-66 -36 102 678 Risør 7 041 19 17 2 65 79-14 -12 7 029 Grimstad 18 052 58 37 21 226 195 31 52 18 104 Arendal 39 547 116 125-9 344 414-70 -79 39 468 Gjerstad 2 493 3 9-6 37 19 18 12 2 505 Vegårshei 1 838 7 5 2 9 7 2 4 1 842 Tvedestrand 5 935 14 14-80 92-12 -12 5 923 Froland 4 546 18 10 8 50 48 2 10 4 556 Lillesand 8 888 32 24 8 83 95-12 -4 8 884 Birkenes 4 346 21 9 12 44 39 5 17 4 363 Åmli 1 854 9 8 1 26 19 7 8 1 862 Iveland 1 134 2 2-8 13-5 -5 1 129 Evje og Horn. 3 359 6 12-6 22 37-15 -21 3 338 Bygland 1 341 3 2 1 20 24-4 -3 1 338 Valle 1 456 4 3 1 6 7-1 - 1 456 Bykle 884-5 -5 13 11 2-3 881 Kilde: www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2001kl/kvart9 Ser vi på Aust-Agders situasjon de første 3 månedene av 2001, så hadde fylket en total nedgang i folketallet på 36 personer. Fraflyttingen oversteg tilflyttingen med 66 personer, mens fødselsoverskuddet var på 30 personer. 10 av 15 kommuner opplevde også her nedgang eller ingen vekst i folkemengden 1. kvartal 2001, og Arendal hadde den største nedgangen. Grimstad kommune hadde størst befolkningsvekst. Distriktskommunene i Aust-Agder hadde i første kvartal av 2001 en nettoinnflytting på -31, og også her var fraflyttingen større enn tilflyttingen. Det samme gjelder bykommunene: de hadde en nettoinnflytting på -65 personer, og fraflyttingen oversteg tilflyttingen også her. 4.1 Utviklingen i folketallet i kommunene Tabell 3.3 viser utviklingen i folketallet i kommunene i Vest-Agder for årene 1975, 1980, 1985, 1990, 1995, 2000 og 2001. Alle folkeregistreringene gjelder per 1. januar. 10

Tabell 4-3. Folketallet i kommunene i Vest-Agder 1975-2001 Fylke Folketall i kommunene Kommune 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2001 Vest-Agder 130 459 135 696 139 809 144 026 149 500 155 691 156 878 Kristiansand 59 240 60 738 62 197 64 888 68 609 72 395 73087 Mandal 11 515 12 023 12 218 12 165 12 910 13 316 13 329 Farsund 8 834 9 325 9 576 9 349 9 238 9 630 9 625 Flekkefjord 8 722 8 734 8 822 8 785 8 821 8 851 8 866 Vennesla 10 473 10 744 11 092 11 517 11 706 12 141 12 220 Songdalen 3 859 4 190 4 688 5 115 5 237 5 455 5 528 Søgne 5 476 6 341 6 893 7 486 8 091 8 929 9 096 Marnardal 2 109 2 199 2 255 2 207 2 236 2 198 2 194 Åseral 862 833 841 808 834 878 867 Audnedal 1 435 1 546 1 632 1 598 1 537 1 530 1 571 Lindesnes 4 022 4 034 4 132 4 183 4 302 4 395 4 439 Lyngdal 5 314 6 156 6 500 6 692 6 901 7 064 7 129 Hægebostad 1 488 1 552 1 621 1 541 1 578 1 621 1 643 Kvinesdal 5 421 5 609 5 713 5 666 5 768 5 554 5 547 Sirdal 1 689 1 645 1 629 1 726 1 732 1 734 1 737 Kilder: RS 9/92, tabell 1, SÅ 1989, tabell 20, RS 10/91 tabell 2 og RS 10/92 tabell 2. www.ssb.no/ukensstatistikk/utg/9609/1-3t,www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2000kl/kvart10, www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2001kl/kvart10 Vi ser at fylket som helhet har stabil vekst hele denne perioden. Fram mot 1990 hadde distriktskommunene, samt Flekkefjord og Farsund, nedgang i folketallet, mens byene og bynære områder opplevde befolkningsvekst. På 1990-tallet fortsatte denne tendensen for byene, samtidig som distriktskommunenes situasjon forbedret seg. Mot slutten av 1990-tallet har kun noen få distriktskommuner, Marnardal, Åseral og Kvinesdal hatt små nedganger i folketallet. For Aust-Agder sin del ser utviklingen i folketallet fra 1975 til 2001 slik ut: 11

Tabell 4-4 Folketallet i kommunene i Aust-Agder 1975-2001 Fylke Folketall i kommunene Kommune 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2001 Aust-Agder 85 026 89 733 94 229 96 880 99 615 102 178 102 714 Risør 6 552 6 860 6 967 6 995 7 022 7 000 7 041 Grimstad 12 870 13 663 14 631 15 552 16 662 17 821 18 052 Arendal* 11 594 14 413 12 051 12 305 38 742 39 446 39 547 Gjerstad 2 578 2 708 2 684 2 604 2 549 2 509 2 493 Vegårshei 1 648 1 702 1 835 1 839 1 862 1 838 1 838 Tvedestrand 5 489 5 703 5 813 5 885 5 879 5 967 5 935 Froland 3 411 3 682 3 844 4 060 4 322 4 497 4 546 Lillesand 6 231 6 857 7 446 8 036 8 458 8 816 8 888 Birkenes 3 310 3 805 3 997 4 062 4 104 4 290 4 346 Åmli 2 116 2 178 2 122 1 999 1 912 1 862 1 854 Iveland 756 939 1 159 1 155 1 115 1 128 1 134 Evje og Horn. 3 027 3 215 3 426 3 378 3 355 3 346 3 359 Bygland 1 516 1 553 1 528 1 396 1 364 1 351 1 341 Valle 1 449 1 488 1 498 1 430 1 447 1 439 1 456 Bykle 485 622 654 728 822 868 884 * 1.1.1992 ble 0903 Arendal, 0919 Moland, 0920 Øyestad, 0921 Tromøy og 0922 Hisøy slått sammen til en kommune; 0906 Arendal. Kilder:www.ssb.no/ukens-statistikk/utg/9609/1-3t, www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2000kl/kvart09, www.ssb.no/emner/02/02/folkendrkv/2001kl/kvart09 Også Aust-Agder opplevde vekst i folketallet hele perioden 1975-2001. Flere distriktskommuner opplevde nedgang i folketallet rundt 1985 eller 1990, men har etter dette gått opp igjen. Bare Gjerstad, Åmli og Bygland har totalt sett gått ned i folkemengde fra 1975 til 2001. 4.2 Kvinneandel For å illustrere kvinnenes situasjon i fylkene og kommunene, gjøres det beregninger av kvinneandelen i aldersgruppen 20-39 år. Det er hovedsakelig i denne alderen kvinner og menn etablerer seg med bolig, familie og arbeid. Det trekkes en slutning om at der det er bosatt mange kvinner i denne alderen, der er det godt for kvinner å bo, for eksempel på grunn av bra jobbmuligheter. I tabellene 4-5 og 4-6 er kvinneandelen i aldersgruppen 20-39 år satt opp sammen med andel eldre over 67 år. For kvinnene betyr en høy andel eldre sannsynligvis økte omsorgsoppgaver, både lønnede og ulønnede, siden kvinnene fremdeles gjør mest av slikt arbeid (se for eksempel Langsether og Lømo 1997). 2001-tallene er fra 1. januar 2001. 12

Tabell 4-5 Kvinneandel i aldersgruppen 20-39 år og andel personer over 67 år. Vest-Agder, 1. januar 2001 Fylke Kommune Andel kvinner per 100 menn 20-39 år. Prosent, 2001 Personer over 67 år i prosent av folketallet, 2001 Hele landet 96 13,6 Vest-Agder 95 13,2 Kristiansand 97 12,9 Mandal 92 14,5 Farsund 88 14,2 Flekkefjord 92 16,5 Vennesla 91 11,9 Songdalen 93 9,9 Søgne 98 9,6 Marnardal 91 15,1 Åseral 79 17,9 Audnedal 89 15,1 Lindesnes 96 14,6 Lyngdal 95 12,2 Hægebostad 82 13,6 Kvinesdal 91 14,6 Sirdal 99 17,6 Kilder:www.ssb.no/folkemengde/tab-2001-04-19-14, www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=10 Både i Vest-Agder som helhet og i alle kommunene var det kvinneunderskudd i aldersgruppen 20-39 år første kvartal 2001, og fylket har samlet et større kvinneunderskudd enn resten av landet. Åseral er den kommunen med færrest kvinner i forhold til menn (79 %), mens Sirdal har relativt flest kvinner (99 %). Vest-Agder har som vi ser en litt mindre andel av befolkningen over pensjonsalder enn i landet sett under ett. Åseral har relativt flest eldre med 17,9 %, mens Søgne har færrest med 9,6 %. 13

Tabell 4-6 Kvinneandel i aldersgruppen 20-39 år og andel personer over 67 år. Aust-Agder. 1. januar 2001 Fylke Kommune Andel kvinner per 100 menn 20-39 år. Prosent, 2001 Personer over 67 år i prosent av folketallet, 2001 Hele landet 96 13,6 Aust-Agder 94 13,3 Risør 91 16,8 Grimstad 95 11,1 Arendal 95 13,5 Gjerstad 89 15,2 Vegårshei 94 16,8 Tvedestrand 95 15,4 Froland 95 11,3 Lillesand 94 12,1 Birkenes 90 11,4 Åmli 87 16,8 Iveland 97 11,2 Evje og Hornnes 86 15,0 Bygland 83 16,9 Valle 98 16,8 Bykle 120 9,8 Kilder:www.ssb.no/folkemengde/tab-2001-04-19-13, www.ssb.no/kommuner/region.cgi?nr=9 Kvinneandelen i aldersgruppen 20-39 år er litt lavere i Aust-Agder (94 %) enn i Vest-Agder (95 %), og her er det dermed enda større kvinneunderskudd enn i landet totalt. Bygland er kommunen med relativt færrest kvinner i denne alderen, bare 83 % av de unge voksne er kvinner. På den andre siden har vi Bykle, den eneste kommunen i Agderfylkene som har flere kvinner enn menn i 20- og 30-års alderen. Her er det 120 kvinner per 100 menn! Som vi så tidligere, kom også Bykle veldig godt ut på likestillingsindeksen. Også Aust-Agder har en mindre andel eldre enn landsgjennomsnittet, og her er det Bykle som kommer lavest med 9,8 %. At denne kommunen har så mange kvinner i yrkesaktiv alder, henger altså ikke sammen med mye å gjøre innen eldreomsorgen. Bygland har flest personer over 67 år i befolkningen, her er andelen 16,9 %. 4.3 Flytting Tabellene 4-7 og 4-8 omhandler flytting fra og til fylkene og kommunene i Vest-Agder. Vi har sett på flyttestrømmene i 1995 og 1999, og har konsentrert oss om nettoflytting (tilflytting minus fraflytting). I tillegg til menn og kvinner i alt, har vi også med kvinner 20-39 år fordi vi tidligere har sett på 14

denne gruppen i forhold til kvinneandel. Det er også denne gruppen som er den mest mobile i befolkningen. Tabell 4.7 Nettoflytting i Vest-Agder og kommunene 1995 og 1999. Nettoflytting i Vest-Agder Fylke Menn Kvinner Kvinner 20-39 år Kommune 1995 1999 1995 1999 1995 1999 Vest-Agder 316 518 119 556-16 186 Kristiansand 202 281 115 331 46 186 Mandal 26-13 33-23 -11-25 Farsund -14 84-28 72-29 16 Flekkefjord 11 3-27 32-38 18 Vennesla 1 42 7 24-2 -4 Songdalen -28 51-2 27 4 16 Søgne 29 68 36 74 17 17 Marnardal -20-14 -18-5 -9-5 Åseral 4-3 8-10 1-8 Audnedal -7-6 -4 1-2 -1 Lindesnes 23 25 37 3 20-4 Lyngdal -3-8 4 12 2-6 Hægebostad 13 23-2 25-6 10 Kvinesdal -44-6 -37-8 -8-21 Sirdal 4-9 -3 1-1 -3 Kilde: RS Vest-Agder 8/96, tabell 2 og RS Vest-Agder 8/00, tabell 2.3. For mange av kommunene er tallene lave, noe som kan gjøre det vanskelig å peke på typiske trekk. For Vest-Agder totalt var det i 1995 og 1999 flere som flyttet til fylket enn fra fylket. Det er bare i gruppen kvinner mellom 20 og 39 år at det i 1995 ble 16 personer mindre. Marnardal, Audnedal og Kvinesdal slet med utflytting i 1995, og gjør det fremdeles i 2001. Farsund og Songdalen har snudd fraflytting til tilflytting, mens spesielt Mandal har gått motsatt vei. Under følger tallene for nettoflytting i Aust-Agder: 15

Tabell 4-7. Nettoflytting i Aust-Agder med kommuner 1995 og 1999 Nettoflytting i Vest-Agder Fylke Menn Kvinner Kvinner 20-39 år Kommune 1995 1999 1995 1999 1995 1999 Aust-Agder 168 259 243 291 1 6 Risør -14 20 10 31-9 10 Grimstad 77 62 38 66 17 32 Arendal 67 59 47 59-30 33 Gjerstad -4-3 -5-13 7-12 Vegårshei -8-3 1 4-5 Tvedestrand 3 28 15 47-5 11 Froland 12-4 27-4 8-5 Lillesand 52 1 72 24 21-12 Birkenes 8 44 28 51 11 19 Åmli -10 6 10-5 5-5 Iveland -11 12-2 17-1 - Evje og Horn. -15-4 -17-7 -18-5 Bygland -7 19-6 22-5 9 Valle 16 14 8 5 7-1 Bykle 2 5 15-3 3 3 Kilde: RS Aust-Agder 8/96, tabell 2 og RS Aust-Agder 8/00, tabell 2.3. Også her er det en del lave tall. Som nabofylket, har også Aust-Agder opplevd nettotilflytting både i 1991 og i 2001. Gjerstad og Evje og Hornnes peker seg ut som kommuner som strever med fraflytting i hele perioden. Ellers har de fleste kommunene så å si ingen utvikling eller en positiv utvikling i folketallet. 4.4 Fremskrivning av folkemengden Når framtidig folkemengde skal beregnes, må man gjøre ulike forutsetninger. SSB utfører flere alternative fremskrivninger alt etter hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det gjøres forutsetninger om fruktbarhet (lav, middels, høy), dødelighet (lav, middels, høy), innenlandske flyttinger (svak, middels og sterk sentralisering) og inn- og utvandring (lav, middels, høy). Vi har valgt å bruke SSBs mellomalternativ, med disse forutsetningene: 1. Fruktbarhet: gjennom hele fremskrivningsperioden holdes fruktbarhetstallene på samme nivå som de siste 5-10 årene, det vil si 1,8 barn per kvinne. 2. Dødelighet: levealderen vil fortsette å stige gradvis under fremskrivningsperioden. Forventet levealder for nyfødte i 2050 vil være mellom 16

77 og 83 år for menn og mellom 81,5 og 87,5 år for kvinner. Forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn reduseres gradvis fra dagens 5,7 år til 4,5 år i 2050. 3. Innenlandske flyttinger: mellomalternativet bygger på et gjennomsnitt av flyttinger i årene 1981-1983, 1988-1989 (lav sentralisering), 1985-86 og 1995-97 (høy sentralisering). 4. Inn- og utvandring: nettoinnvandringen vil bli høyere i 1999 enn i 1998, og deretter avta til 10 000 per år. Med disse forutsetningene vil befolkningsutviklingen i Vest-Agder bli slik: Tabell 4-8. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Vest- Agder, 1999-2020. Fylke Kommune Fremskrivning av folkemengden i Vest-Agder med kommuner (Middels vekst) Fremskrevet % endring i folketall 2020 folketall Folketall 1. januar 1999 Beregnet kvinneandel i aldersgr. 20-39 år i 2020 1999-2020 Vest-Agder 153 998 170 800 10,9 94 Kristiansand 71 498 79 638 11,4 96 Mandal 13 286 14 769 11,2 94 Farsund 9 451 9 762 3,3 92 Flekkefjord 8 826 8 938 1,3 91 Vennesla 11 993 13 258 10,5 97 Songdalen 5 342 6 508 21,8 92 Søgne 8 709 11 234 29,0 92 Marnardal 2 206 2 206 0,0 93 Åseral 888 931 4,8 98 Audnedal 1 527 1 642 7,5 95 Lindesnes 4 364 4 872 11,6 87 Lyngdal 7 031 8 163 16,1 92 Hægebostad 1 577 1 606 1,8 83 Kvinesdal 5 562 5 535-0,5 93 Sirdal 1 738 1 738 0,0 91 Kilde: www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/tab-1999-11-17-0610 Vi ser at kommunene i Vest-Agder, med unntak av Marnardal, Kvinesdal og Sirdal, er beregnet å få vekst frem til 2020. I fylket totalt sett vil befolkningstallet stige med 10,9 %, og spesielt Søgne vil få en voldsom befolkningsvekst - en vekst på hele 29,0 %. Det er utkantkommunene som ifølge disse beregningene vil slite mest med lavere folketall. 17

Når det gjelder andelen kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år, er omtrent halvparten av kommunene i Vest-Agder beregnet å få større kvinneandel i år 2020, mens resten vil få færre kvinner i denne alderen. Samlet sett er kvinneandelen i fylket beregnet å gå ned fra 95 til 94 kvinner per 100 menn. Sammenligner vi tallene over med tallene fra tabell 4-5, ser vi at Åseral, som 1. januar 2001 lå på bunn med kun 79 i kvinneandel, i 2020 er beregnet å ha 98. Her vil vi altså se en sterk økning av andelen kvinner. Blant de kommunene som sannsynligvis vil få færre unge voksne kvinner, får Lindesnes den største nedgangen. Her vil kvinneandelen synke fra 96 til 87 fra 2001 til 2020. Alle kommunene i Vest-Agder beregnes å ha kvinneunderskudd i aldersgruppen 20-39 år i 2020. For kommunene i Aust-Agder er det gjort disse beregningene av folkemengden i år 2020: Tabell 4-9. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Aust- Agder, 1999-2020 Fylke Kommune Folketall 1. januar 1999 Fremskrivning av folkemengden til 2020 (Middels vekst) Fremskrevet folketall 2020 % endring i folketall 1999-2020 Beregnet kvinneandel i aldersgruppen 20-39 år i 2020 Aust-Agder 101 487 115 481 13,8 96 Risør 6 976 7 497 7,5 97 Grimstad 17 608 22 066 25,3 99 Arendal 39 247 44 217 12,7 95 Gjerstad 2 532 2 608 3,0 91 Vegårshei 1 828 1 809-1,0 89 Tvedestrand 5 914 6 186 4,6 113 Froland 4 504 5 448 21,0 99 Lillesand 8 763 10 688 22,0 94 Birkenes 4 191 4 621 10,3 97 Åmli 1 866 1 655-11,3 80 Iveland 1 099 1 235 12,4 97 Evje og Horn. 3 360 3 975 18,3 95 Bygland 1 314 1 144-12,9 85 Valle 1 421 1 400-1,5 89 Bykle 864 932 7,9 101 Kilde: www.ssb.no/emner/02/03/folkfram/tab-1999-11-17-0609 Totalt sett kommer altså folketallet i Aust-Agder til å stige mer enn folketallet i Vest-Agder, i Aust-Agder totalt sett er det beregnet en vekst i befolkningen på 13,8 %. Grimstad vil oppleve den største veksten, og her vil befolkningen øke med 25,3 %. Bygland befinner seg i andre enden av skalaen: 18

Denne kommunene kan vente seg en nedgang i folketallet på hele 12,9 %. I Aust-Agder totalt er andelen kvinner per 100 menn i alderen 20-39 år forventet å stige fra 94 til 96 mot år 2020. I Aust-Agder er fire kommuner beregnet å få mindre kvinneandel i 2020 enn i 2001, mens de andre kommunene vil stå stille (3) eller øke sin kvinneandel (8). Bykle, som i 2001 hadde størst andel unge voksne kvinner med 120 kvinner per 100 menn, vil gå mest tilbake, til 101. Kommunen vil allikevel ha flere kvinner enn menn i den aktuelle aldersgruppen. Tvedestrand vil ha størst økning av andelen kvinner - fra 95 i 2001 til hele 113 i 2020. Bykle og Tvedestrand er ifølge SSBs fremskrivninger de eneste kommunene i begge Agderfylkene som i 2020 vil ha flere kvinner enn menn i aldersgruppen 20-39 år. De andre kommunene vil ha et underskudd på kvinner. 19

5 Familieforhold og barnetilsynsordninger 5.1 Barnehagedekning Siden kvinner fremdeles tar hovedansvaret for barneomsorgen (se for eksempel Langsether og Lømo 1997), er tilbudet av barnetilsynsordninger viktig for kvinners mulighet til å arbeide og dermed få tilgang til egen inntekt og de velferdsgoder det kvalifiserer til. Dekningsgrad er et tall som viser andel barn i barnehage av alle barn i en aldersgruppe. Slik var barnehagesituasjonen i landet som helhet, i Oslo og i Agderfylkene i 1989 og i 1999: Tabell 5-1. Barnehagedekning i prosent, totalt og for heldagsplasser, 1989 og 1999 Barnehagedekning 0-5 år* Totalt Heldagsplasser** 1989 1999 1989 1999 Norge 34,0 51,4 19,0 32,4 Oslo 47,3 58,8 42,0 52,2 Vest-Agder 23,7 45,5 8,8 18,3 Aust-Agder 23,7 44,5 8,4 21,0 *Tallene fra 1989 er beregnet i aldersgruppen 0-6 år. Pga. 6-årsreformen er 1999-tallene for aldersgruppen 0-5 år. **Med oppholdstid 31 timer eller mer. Kilder: NOS, Barnehager og fritidshjem 1989, tabell 31, SU 26/92, tabell 6, NOS, Barnehager 1999, tabell 6. I 1989 var de regionale forskjellene i total dekningsgrad store, og Oslo hadde nærmere 24 % bedre barnehagedekning enn Agderfylkene. I 1999 ser vi at disse forskjellene har blitt mindre, hovedsakelig fordi Vest- og Aust-Agder har fått bedre dekning. Men ser vi på andel barn som har heldagsplass i barnehage, er de regionale forskjellene fremdeles store i 1999. I Agderfylkene er det vanligst at barn har redusert oppholdstid i barnehage, mens det ellers i landet, og spesielt i Oslo, er vanligst at de har heldagsplass. I tabellen under ser vi barnehagedekningen i de forskjellige kommunene i Vest-Agder i 1989 og så ti år senere, i 1999. Mens det i 1989 ble sett på dekningen fra 0-6 år, er aldersgruppen 1-5 år i 1999. Dette er både på grunn av 6-årsreformen og fordi statistikken nå er lagt om til ikke å inkludere 0- åringene. Tallene fra 1989 og 1999 nedenfor er derfor ikke direkte sammenlignbare. 21

Tabell 5-2. Barnehagedekning i kommunene i Vest-Agder, 1989-1999. Barnehagedekning* 0-6 år Barnehagedekning 1-5 år 1989 1999 Kommune Totalt Andel barn med Totalt Andel barn med heldagsplass** heldagsplass Kristiansand 27,6 11,8 56,1 30,4 Mandal 22,1 11,5 62,7 23,3 Farsund 25,9 9,4 51,1 15,0 Flekkefjord 24,0 6,0 57,2 17,9 Vennesla 17,2 4,1 43,0 12,1 Songdalen 26,8 3,2 48,8 12,2 Søgne 26,7 6,4 44,3 12,2 Marnardal 42,0 3,8 59,5 7,6 Åseral 51,4 5,7 74,1 5,9 Audnedal 33,1 7,0 50,4 1,8 Lindesnes 31,7 5,4 41,5 10,7 Lyngdal 26,7 4,8 50,3 11,9 Hægebostad 34,1-44,8 3,2 Kvinesdal 39,8 6,8 56,6 12,3 Sirdal 53,6 15,0 74,3 15,9 * Plasser for 6-åringene i skolene er inkludert. **Med oppholdstid 31 timer eller mer. Kilder: NOS Barnehager og fritidshjem 1989, tabell 31 (data registrert 15.12.89), NOS, Barnehager 1999, tabell 23. Alle kommunene har større barnehagedekning i 1999 enn ti år tidligere, men noe av økningen i dekningsgrad kan altså ha noe å gjøre med at 0-åringene ikke er tatt med. Når det gjelder heldagsplasser, er det bare Audnedal som i denne perioden har redusert andelen barn med slik plass. Her er det faktisk bare 1,8 % som har heldagsplass i barnehage i 1999, sammenlignet med 52,2 % i Oslo! Sirdal hadde best barnehagedekning på begge tidspunkter, og her gikk så mange som 74,3 % av barna mellom 1 og 5 år i barnehage på hel- eller deltid i 1999. Lindesnes har dårligst dekning, og her hadde 41,5 % av barna barnehageplass for to år siden. I forhold til tabell 5.3 for Aust-Agder nedenfor, må det poengteres at enkelte kommuner i Aust-Agder er større i 1999 enn i 1989 på grunn av sammenslåing av flere kommuner, noe som kan ha påvirket barnehagedekningen. 22

Tabell 5-3. Barnehagedekning i kommunene i Aust-Agder, 1989-1999 Barnehagedekning* 0-6 år Barnehagedekning 1-5 år 1989 1999 Totalt Andel barn Totalt Andel barn Kommune med heldagsplass*plass med heldags- Risør 22,9 8,9 60,2 29,8 Grimstad 17,4 8,3 42,9 23,6 Arendal 35,9 18,2 55,9 31,5 Gjerstad 45,1-69,2 11,3 Vegårshei 22,2 10,6 53,2 24,6 Tvedestrand 16,2 2,9 52,7 29,6 Froland 24,2 8,5 44,7 17,8 Lillesand 23,4 6,5 42,8 16,4 Birkenes 27,7 4,1 43,8 6,4 Åmli 48,9 10,0 84,3 22,0 Iveland 47,2-77,1 9,6 Evje og Hornnes 38,8 3,7 54,2 16,1 Bygland 51,6-69,1 13,6 Valle 61,5 6,7 70,6 19,6 Bykle 75,6 19,2 94,1 54,4 * Plasser for 6-åringene i skolene er inkludert. **Med oppholdstid 31 timer eller mer. Kilder: NOS, Barnehager 1989, NOS, Barnehager 1999. Også i Aust-Agder har alle kommunene fått bedre barnehagedekning fra 1989 til 1999, og vi ser at de kommunene som hadde best dekning i 1989 (Åmli, Iveland, Valle og Bykle), også hadde best dekning i 1999. Bykle er på begge tidspunkter helt på topp når det gjelder barnehagedekning, noe som bidrar til deres gode plassering på likestillingsindeksen. I 1999 hadde hele 94,1 % av barna i Bykle barnehageplass, og her er altså førskolebarn uten barnehageplass en sjeldenhet. Samtidig som andelen med barnehageplass har gått opp, har også andelen barn med oppholdstid på 30 timer eller mer i uka gått opp i alle kommunene. Bykle er også den kommunen som har relativt flest barn med heldagsplass i barnehage. 5.2 Kontantstøtte Etter den forrige rapporten ble utarbeidet, har et nytt familiepolitisk tiltak blitt innført kontantstøtten. Dette er en statlig overføring til familier med barn mellom 1 og 3 år som ikke går, eller som har deltidsplass i barnehage. Redusert oppholdstid i barnehage gir rett til gradert kontantstøtte. 23

Som i resten av landet, er det også i Agderfylkene hovedsakelig kvinner som mottar kontantstøtte. I Vest-Agder var 3 482 kontantstøttemottakere kvinner, mens 125 var menn. I Aust-Agder var 2 105 mottakere kvinner, mens 60 var menn. Også andre undersøkelser har vist at det i all hovedsak er kvinnene som er hjemme med barna og dermed mottar kontantstøtte (for eksempel Hellevik 2000). I tabellen under ser vi hvor mange prosent av barn mellom 1-3 år det mottas kontantstøtte for: Tabell 5-4. Barn med kontantstøtte, 2000. Barn med kontantstøtte, 2000 Antall barn med kontantstøtte Prosentandel av antall barn mellom 1-3 år I alt 88 234 74,3 % Vest-Agder 3 761 89,2 % Aust-Agder 2 228 84,8 % Kilde: Folketrygden (2001) Nøkkeltall 2000, tabell 43. Både Vest- og Aust-Agder er det relativt flere barn som det mottas kontantstøtte for enn i landet som helhet. Det kan ikke settes likhetstegn mellom at mange benytter ordningen og at ordningen er populær i disse fylkene, siden den dårlige barnehagedekningen fører til en del ufrivillige kontantstøttemottakere, de som står i barnehagekø. 5.3 Fruktbarhet Fruktbarhetstallet er et uttrykk for hvor mange barn hver kvinne vil føde i løpet av den fødedyktige perioden, som regnes å være fra 15 til 49 år. Tabellen under viser utviklingen i fruktbarheten fra perioden 1971-75 og til 1999. Tabell 5-5. Samlet fruktbarhetstall 1971-1999. Samlet fruktbarhetstall* 1971 1976 1981 1986 1991 1994 1995 1996 1997 1998 1999-75 -80-85 -90-95 Hele landet 2,24 1,77 1,68 1,82 1,88 1,87 1,87 1,89 1,86 1,81 1,85 Vest-Agder 2,52 2,10 1,92 1,98 2,02 1,98 2,00 2,07 1,95 1,89 1,97 Aust-Agder 2,47 2,00 1,86 1,87 1,89 1,81 1,85 1,93 1,92 1,84 1,90 * Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer og at dødsfall ikke forekommer. Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15-49 år. Kilder: www.ssb.no/aarbok/tab/t-020210-077 Tabellen viser at kvinner i Vest- og Aust-Agder med få unntak har født flere barn enn kvinner i landet fra 1971 til 1999. Kvinnene i Vest-Agder ligger hele tiden høyest her, de føder flest barn. I landet som helhet var det en mar- 24

kant nedgang i fruktbarhetstallene fra 1971-75 og til 1981-85, men siden gikk tallene litt opp igjen og har siden vært relativt stabile. I alt er det en nedgang fra 2,24 barn per kvinne og til 1,85 barn per kvinne. Den samme tendensen ser vi i Agderfylkene. 5.4 Familietyper På grunn av de store endringene i familiestrukturene i Norge, har SSB endret familiestatistikken siden den forrige rapporten i 1993. Derfor blir de tabellene som brukes her annerledes enn de tidligere. Tabellen nedenfor viser familier etter familietype i landet som helhet og i Agderfylkene: Tabell 5-6. Familietyper i prosent, 1. januar 2000 Familier, etter familietype. 1. januar 2000, prosent Landet Vest-Agder Aust-Agder Ektepar uten barn 36,6 35,9 35,4 Ektepar med 1-2 barn 40,3 41,5 42,4 Ektepar med 3 barn eller mer 13,0 17,3 15,6 Samboerpar* med 1-2 barn 8,7 4,4 5,5 Samboerpar* med 3 barn eller mer 1,5 0,9 1,1 *Samboerpar med felles barn Kilde: www.ssb.no/emner/02/01/20/familie/tab-2000-11-23-04. Hovedtendensen er at det i Agderfylkene er flere ektepar med mange barn enn i landet totalt. Samtidig er det også tydelig at det i sør er færre familier i kategorien samboere med felles barn. Det er altså mer vanlig å være gift når en har barn i Vest- og Aust-Agder enn i landet ellers. Kategoriene enslige mødre, enslige fedre og enslige har de senere årene blitt samlet i kategorien annen familietype. Disse kategoriene kalles ikke familietyper i SSBs statistikk, og her får vi bare tall på antall personer som bor i slike konstellasjoner. Tabell 5-7. Personer, etter familietype, 1. januar 2000 Personer, etter familietype. 1. januar 2000, prosent Landet Vest-Agder Aust-Agder Ektepar uten hjemmeboende barn 15,2 15,5 15,1 Ektepar med hjemmeboende barn 44,0 51,5 49,7 Samboerpar med felles barn 7,9 4,2 5,3 Annen familietype 32,9 28,8 29,9 SUM 100 100 100 Kilde: www.ssb.no/emner/02/01/20/familie/tab-2000-11-23-04. Også her ser vi at flere personer bor med familier hvor foreldrene er gifte i Agderfylkene enn i resten av landet. Andelen som tilhører familietypen 25

samboerpar med felles barn er mindre her enn i landet totalt sett, og det samme gjelder andelen som tilhører annen familietype, det vil si enslige forsørgere og enslige. 26

6 Arbeidsmarked og sysselsetting 6.1 Arbeidstakere I tabell 6-1 ser vi utviklingen i antall kvinnelige arbeidstakere fra 1998 til 2000, og kolonne 4 viser prosentendringen i antall arbeidstakere i denne perioden: Tabell 6-1. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Vest- Agder, 1998-2000 Antall kvinnelige arbeidstakere* 16-74 år 1998 1999 2000 % endring fra 1998 til 2000 Kristiansand 14 104 14 214 14 460 2,5 Mandal 2 347 2 366 2 443 4,1 Farsund 1 677 1 673 11 610-4,0 Flekkefjord 1 596 1 645 1 650 3,4 Vennesla 2 142 2 166 2 166 1,1 Songdalen 1 037 1 034 1 044 0,7 Søgne 1 635 1 686 1 715 4,9 Marnardal 360 360 351-2,5 Åseral 160 158 163 1,9 Audnedal 261 257 255-2,3 Lindesnes 732 711 745 1,8 Lyngdal 1 235 1 252 1 286 4,1 Hægebostad 270 287 279 3,3 Kvinesdal 992 980 988-0,4 Sirdal 335 335 353 5,4 *Alle som er registrert som ansatte (må ha jobbet minimum 3 timer i uka). Arbeidstakerne i denne tabellen er registrert etter bostedskommune. Kilde: www3.ssb.no/statistikkbanken De fleste kommunene i Vest-Agder har fått flere kvinnelige arbeidstakere fra 1998 til 2000, men fire kommuner (Farsund, Marnardal, Audnedal og Kvinesdal) har opplevd en reduksjon. Farsund har hatt den største reduksjonen i kvinnelige arbeidstakere i denne perioden (-4,0 %), mens Sirdal har hatt den største oppgangen (5,4 %). For Aust-Agder ser det slik ut: 27

Tabell 6-2. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Aust- Agder, 1998-2000 Antall kvinnelige arbeidstakere* 16-74 år 1998 1999 2000 % endring fra 1998 til 2000 Risør 1 302 1 292 1 332 2,3 Grimstad 3 240 3 353 3 415 5,4 Arendal 7 714 7 784 7 914 2,6 Gjerstad 434 441 433-0,2 Vegårshei 320 330 337 5,3 Tvedestrand 1 026 1 031 1 056 2,9 Froland 845 863 876 3,7 Lillesand 1 646 1 629 1 732 5,2 Birkenes 729 752 779 6,9 Åmli 300 295 300 0,0 Iveland 176 179 181 2,8 Evje og Horn. 616 610 629 2,1 Bygland 246 228 239-2,8 Valle 267 285 287 7,5 Bykle 212 216 222 4,7 *Alle som er registrert som ansatte (må ha jobbet minimum 3 timer i uka). Arbeidstakerne i denne tabellen er registrert etter bostedskommune. Kilde: www3.ssb.no/statistikkbanken I Aust-Agder er det bare Gjerstad og Bygland som har fått færre kvinnelige arbeidstakere fra 1998 til 2000. Bygland har hatt den største nedgangen med sine -2,8 %, mens Valle ligger på topp med en økning på hele 7,5 %. Nedenfor følger en tabell som viser arbeidstakere etter alder, kjønn og fylke: Tabell 6-3. Arbeidstakere etter alder og kjønn, 2000. Prosent Arbeidstakere* etter alder, prosent, 2000 16-24 år 25-39 år 40-54 år 55-74 år SUM Kvinner i landet 12,5 36,7 36,5 14,3 100 Kvinner i Vest-Agder 21,8 32,4 30,8 15,0 100 Kvinner i Aust-Agder 13,6 33,9 38,7 13,9 100 Menn i landet 11,8 38,7 35,1 14,4 100 Menn i Vest-Agder 13,3 38,1 34,6 13,9 100 Menn i Aust-Agder 13,2 36,3 36,3 14,2 100 *Alle som er registrert som ansatte (må ha jobbet minimum 3 timer i uka). Arbeidstakerne i denne tabellen er registrert etter bostedskommune. Kilde: www3.ssb.no/statistikkbanken I Vest-Agder er det markant flere kvinner i alderen 16-24 år som er registrert som arbeidstakere (21,8 %) enn i Aust-Agder (13,6 %) og for landet sett un- 28

der ett (12,5 %). Det kan tyde på at færre er i utdanning her, men kan også bety at flere har jobb ved siden av skolen. Også blant mennene i Agderfylkene er flere i den yngste aldersgruppen registrert som arbeidstakere enn i landet totalt. 6.2 Sysselsatte Her har vi data fra Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). I tabell 6-4 ser vi utviklingen i antall sysselsatte i landet og i Vest- og Aust-Agder, fra 1999 og til 1. kvartal 2001. Sysselsatte betyr alle som er i arbeid, også selvstendig næringsdrivende. Som sysselsatte i inntektsgivende arbeid regnes alle som arbeidet minst en time i den uka data ble innsamlet for. Det betyr at personer som arbeider ned til en time i uka registreres som sysselsatte, og at antallet kvinnelige sysselsatte kan ses som kunstig høyt. Tabell 6-4. Utvikling i antall sysselsatte 1999-2001. Prosent Sysselsatte* 16-74 år, 1000 (avrundede tall) og i prosent av alle personer i hver gruppe 1999 2000 1. kvartal 2001 % endring 1999-2001 I hele landet 2 259 000 2 269 000 2 262 000 0,1 Menn i landet 1 209 000 1 212 000 1 208 000-0,1 Kvinner i landet 1 051 000 1 057 000 1 054 000 0,3 Totalt i Vest-Agder 74 000 74 000 71 000-4,1 Menn i Vest-Agder 40 000 40 000 38 000-5,0 Kvinner i Vest-Agder 34 000 35 000 33 000-2,9 Total i Aust-Agder 49 000 48 000 48 000-2,0 Menn i Aust-Agder 26 000 26 000 26 000 0,0 Kvinner i Aust-Agder 23 000 22 000 22 000-4,3 *Alle som er i arbeid (minst 1 time arbeid i en tilfeldig spurt uke) Kilde: www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2001-05-03-19. Som vi ser går disse tallene litt i forskjellige retninger. I landet som helhet er forandringene fra 1999 til 1. kvartal 2001 minimale. I Vest-Agder er hovedtendensen at det har blitt færre sysselsatte i denne perioden, og da spesielt færre mannlige sysselsatte. I Aust-Agder er situasjonen en annen: Her har det i denne perioden vært en nedgang i kvinnelige sysselsatte på 4,3 %, mens mennene har stått stille. 29

6.3 Kvinner i arbeidsstyrken Også her har vi data fra Arbeidskraftundersøkelsene. Tabell 6-5 under viser hvor mange kvinner som er i arbeidsstyrken, dvs hvor mange kvinner som på det tidspunkt de ble spurt var i arbeid eller som oppgav å være arbeidssøkende. Hvor representative de spurte personene er for landet som helhet, vil selvsagt variere fra et tidspunkt til et annet, så tallene er noe usikre. I denne rapporten har vi imidlertid brukt gjennomsnittstall, noe som antakeligvis gir en større sikkerhet. Antall arbeidsledige i landet beregnes i forhold til arbeidsstyrken slik den er beregnet her. AKU har tall som viser arbeidsstyrken totalt i landet og utviklingen av denne fra 1985 til 2000: Tabell 6-5. Kvinner i arbeidsstyrken i landet totalt, 1985-2000 Kvinner i arbeidsstyrken* 1985-2000 totalt 1985 1990 2000 % endring 1985-2000 Arbeidsstyrken totalt 2 067 000 2 142 000 2 350 000 13,7 Kvinner i arbeidsstyrken 893 000 961 000 1 092 000 22,3 Kvinner utenfor arbeidsstyrken 607 000 576 000 517 000-14,8 *Kvinner 16-74 år som er i arbeid (minst 1 time arbeid i en tilfeldig spurt uke) eller som søker arbeid. Kilder: Arbeidsmarkedsstatistikk 1991, tabell 8. www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2001-05-03-03. Mens arbeidsstyrken totalt har økt med 13,7 %, har kvinner i arbeidsstyrken økt med hele 22,3 % siden 1985. I 1985 utgjorde kvinnene 43,2 % av arbeidsstyrken. Dette har økt jevnt siden, og i 2000 var 46,5 % av arbeidsstyrken kvinner. Andelen kvinner utenfor arbeidsstyrken ble samtidig redusert med 14,8 % fra 1985 til 2000. For at kvinner skal regnes som en del av arbeidsstyrken, må de altså søke arbeid. Begrepet skjult arbeidsledighet er aktuelt i denne sammenhengen. Begrepet omfatter de personene som ikke er registrert ledige, men som likevel ønsker lønnet arbeid. Kvinners og menns prosentandel av arbeidsstyrken i landet som helhet og i Vest- og Aust-Agder i 2000, vises i tabellen under: Tabell 6-6. Arbeidsstyrken totalt og etter kjønn i prosent av befolkningen, 2000 Arbeidsstyrken totalt og etter kjønn i prosent av befolkningen, 2000 I alt Menn Kvinner Hele landet 73,4 77,9 68,8 Vest-Agder 70,7 75,3 65,9 Aust-Agder 69,8 74,7 64,8 Kilde: www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2001-05-03-18. 30

En større del av befolkningen er regnet med i arbeidsstyrken i landet som helhet enn i Agderfylkene, og arbeidsstyrken i Aust-Agder ligger lavest med 3,6 % under tallet for landet totalt. Ellers ser vi at kvinner både nasjonalt og i Agderfylkene utgjør en mindre andel av arbeidsstyrken enn menn. Kjønnsforskjellen i sysselsetting er litt større i Vest-Agder (9,4 %) og Aust-Agder (9,9 %) enn i landet sett under ett (9,1%). 6.4 Arbeidstid Arbeidstakerstatistikken viser antall kvinnelige ansatte fordelt etter ukentlig arbeidstid. Her er tallene gjort om til prosentandeler: Tabell 6-7. Kvinnelige og mannlige arbeidstakere etter arbeidstid, 4. kvartal 2000. Prosent Arbeidstakere 16-74 år etter avtalt ukentlig arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, prosent, 4. Kvartal 2000 4-19 t 20-29 t 30 t eller mer SUM Kvinner i hele landet 23,6 18,2 58,2 100 Menn i hele landet 8,4 3,5 88,2 100 Kvinner i Vest-Agder 31,3 23,4 45,2 100 Menn i Vest-Agder 8,4 3,8 87,7 100 Kvinner i Aust-Agder 30,1 22,7 47,2 100 Menn i Aust-Agder 8,6 3,5 87,9 100 Kilde: www.ssb.no/emner/06/01/arbtbo/tab-2001-05-21-07 Av denne tabellen ser vi at kvinner i Agderfylkene i større grad enn ellers i landet arbeider deltid. Spesielt er det relativt flere som jobber kort deltid, eller 4-19 timer i uka. I Vest-Agder er det faktisk 13 % færre kvinner som jobber heltid/lang deltid (30 timer eller mer i uka) enn i landet sett under ett. Menn på sin side er relativt likt fordelt på landsbasis som i Vest- og Aust- Agder. Som vi også ser av tabellen, er forskjellene mellom kjønnene i forhold til arbeidstid fremdeles store. Under følger en tabell som viser arbeidstakere etter avtalt arbeidstid i de ulike kommunene: 31