DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm

Like dokumenter
NOU 2018:16 Det viktigste først

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Helseøkonomikonferansen 2019 Kommentar om prioritering

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)

Verdier og helseøkonomi

Høring NOU 2018:16 Det viktigste først - Prioritering innen kommunale helse- og omsorgstjenester og offentlig finansierte tannhelsetjenester

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Prioriteringsmeldingen

Den vanskelige prioriteringen

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Prioriteringsmeldingen

NOTAT ARKIVSAK: 2019/49 STYRESAK: 003/19 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 2

Nye behandlingar, palliasjon og etiske vurderingar Prioritering i praksis. SUS, 30. november 2017 Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF

Mandat for offentlig utvalg om prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Høringssvar fra Den norske tannlegeforening til NOU 2018:16 Det viktigste først

Prioritering i helsetjenesten

Meld. St. 34 ( )

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER

Status for system for nye metoder

NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

NOU. Det viktigste først. Norges offentlige utredninger 201 8: 1 6

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Byrådssak /19 Saksframstilling

Høringssvar NOU 2018: 16 «Det viktigste først»

Høringssvar - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten

Styresak NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten, høring

Offentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum,

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Høringssvar NOU 2014:12 Åpen og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Høringssvar til NOU 2018:16 Det viktigste først

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet

VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

L S: S : H i H sto t ri r kk

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Ordfører- og rådmannskonferansen i Agder

Utviklingsplan for barn og ungdom Møre og Romsdal

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Styremedlemmer. Helse Vest RHF

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

«Én innbygger én journal» 29. januar 2017

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR STRATEGI FOR NASJONAL IKT Forslag til vedtak:

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,

Sammendrag Bakgrunn Kort om utvalget Aktuelle beslutningssituasjoner Hva skal dette notatet brukes til? Bakgrunn...

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Arbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet

HØRING: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. 20. februar 2015

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Opptrappingsplan og tilskuddsordning Habilitering og rehabilitering. Seniorrådgivere Berit Lien og Helle Merethe Graff

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

E-helse muligheter og forutsetninger i det nasjonale perspektivet

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

Ledelse og samfunnsoppdraget

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

Virksomhetsstyring i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 13.

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Nye metoder og rituksimab

Deres ref.: Dato: Vår ref.: Seksjon/saksbehandler: 15/ / Seksjon for legemiddelrefusjon/ Fredrik Holmboe

Transkript:

NOU 2018:16 Det viktigste først DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm

Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering på de ulike beslutningsnivåene Foreslå virkemidler for å understøtte prioriteringsbeslutningene

Noen prioriteringsutfordringer Prioritering mellom de ulike tjenesteområdene forebyggende helsearbeid...langtids pleiepasienter med store sammensatte behov Samhandling spesialisthelsetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ledere og helsepersonell med mangelfull kompetanse og kapasitet for å møte en kompleks virkelighet Manglende forskning og kunnskapsutvikling

Forskjeller mellom den kommunale helse-og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten med betydning for innretning og anvendelse av prioriteringskriterier 1. Kommunen/fylkeskommunens tverrsektorielle ansvar 2. Formålet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten 3. Kunnskap om effekten av tiltak

Kommunens tverrsektorielle ansvar Prioritere på tvers av sektorene Prioritere innad i helse- og omsorgstjenesten

Formålet med tjenesten Fremtredende aspekt ved den faglige målsettingen Bidra til økt mestring Kompensere for mangelfull/manglende mestring Forebyggende og helsefremmende arbeid

Kunnskap om effekt av tiltak Mangelfull forskningsbasert kunnskap om effekter av tiltak Lite kunnskap om hvilke vurderinger som ligger til grunn for tildeling av tjenester

Er dagens kriterier egnet? Dagens kriterier har en lang historikk Mål om koordinerte og sammenhengende tjenester Mestring står sentralt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Tannhelsetjenesten er en del av helsetjenesten

Forslag til hovedkriterier Nytte Ressurs Alvorlighet Kriteriene bør brukes på alle beslutningsnivå Faglig Administrativt Politisk

Forslag til nyttekriterium Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for: overlevelse eller redusert funksjonstap fysisk eller psykisk funksjonsforbedring reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag økt fysisk, psykisk og sosial mestring

Forslag til ressurskriterium Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.

Forslag til alvorlighetskriterium Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: risiko for død eller funksjonstap graden av fysisk eller psykisk funksjonstap smerter, fysisk eller psykisk ubehag graden av fysisk, psykisk og sosial mestring Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.

Kostnadsgrense? Skille mellom tiltak hvor formålet er: behandling og/eller forebygging ivaretakelse av grunnleggende behov

Praktisk anvendelse av kriteriene Faglig nivå Beslutningsstøtte Administrativt og politisk nivå QALYs i den kommunale helse- og omsorgstjenesten? Andre metoder?

Forslag til virkemidler Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Pedagogiske virkemidler Kunnskapsgrunnlag og kompetansemiljø Kunnskap om prioriteringsprinsipper og anvendelse av disse Data til beslutnings- og prioriteringsstøtte